920_om_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/arbkost/hvert-4-aar
920_om
statistikk
2018-10-26T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn
no
true

Arbeidskraftkostnader2016

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Arbeidskraftkostnader
Emne: Arbeid og lønn

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets strukturer

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Arbeidskraftkostnader omfatter arbeidsgivers samlede kostnader ved å ha ansatte. Inkluderer både direkte og indirekte personalkostnader fratrukket refusjoner fra det offentlige.

Direkte personalkostnader omfatter utbetalt lønn, honorarer og andre kontantytelser som feriepenger, sykepenger, representasjonsgodtgjørelser og opsjoner i arbeidsforhold med mer. Lønn for ikke-arbeidet tid er inkludert.

Lønn for ikke-arbeidet tid er en del av den direkte personalkostnaden og omfatter feriegodtgjørelse, lønn under sykdom dekket av arbeidsgiver, lønn på faste og bevegelige helligdager, lønn i ulike permisjoner, utgifter til ekstra fridager og annen lønn for ikke-arbeidet tid.

Indirekte personalkostnader omfatter naturalytelser, sosiale kostnader, opplæringskostnader, arbeidsgiveravgift og andre kostnader som for eksempel  kostnader knyttet til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak.

Naturalytelser omfatter ytelser og fordeler arbeidstaker mottar i arbeidsforhold i tillegg til kontantlønn.

Sosiale kostnader omfatter arbeidsgivers kostnader til lovfestede og frivillige trygde- og pensjonsordninger og forsikringer. Arbeidsgiveravgift er ikke inkludert.

Opplæringskostnader omfatter arbeidsgivers kostnader for ansattes deltakelse på eksterne kurs, videreutdanning, kostnader ved drift av egen skole og interne kurs, lærlinger og kostnader knyttet til opplæring av nyansatte.

Arbeidsgiveravgift er en avgift som norske arbeidsgivere må betale til landets offentlige trygdeordninger for alle ansatte. Man betaler arbeidsgiveravgift av lønn, feriepenger og eventuelt andre avgiftspliktige godtgjørelser, som for eksempel pensjonsinnskudd.

Andre arbeidskraftkostnader omfatter summen av kostnader til blant annet HMS, bedriftshelsetjeneste, velferd og rekruttering av ansatte.

Antall årsverk beregnes ut fra antall hel- og deltidsansatte og antall timer hel- og deltidsansatte har jobbet i telleåret. Dette omregnes til hele årsverk. Statistikken omfatter for øvrig alle ansatte i foretaket uavhengig av arbeidsoppgaver.

Betalte timer omfatter alle timer arbeidsgiver har betalt for, uavhengig om det har blitt jobbet eller ikke. Inkluderer betaling for overtid og ferie. Ubetalte arbeidstimer er ikke inkludert.

Faktisk arbeidete timer beregnes som betalte timer fratrukket fravær som ferie, sykdom, diverse helligdager og andre dager ansatte har fri. Gjelder også fravær utover det arbeidsgiver betaler for. Ubetalte arbeidstimer er ikke inkludert.

 

Standard klassifikasjoner

Sentralt i statistikken står gruppering etter næring i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN 2007) , som er den norske versjonen av EU sin standard NACE Rev.2.

For telleåret 2008 er statistikken frigitt etter både SN2002 og SN2007.

For telleåret 2004 og tidligere er statistikken frigitt etter SN2002.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres hvert fjerde år, om lag 18 måneder etter tellingsåret.

Internasjonal rapportering

Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Produksjonsfiler med data som har gått gjennom koblings- og estimeringsprogram blir lagret. 

Bakgrunn

Formål og historie

Hovedformålet med statistikken for næringslivets arbeidskraftkostnader er å gi en oversikt over foretakenes totale kostnader ved å sysselsette arbeidskraft. Statistikken ble første gang publiseret i 1998 med tall for året 1996. Oppdragsgiver er Eurostat.

Brukere og bruksområder

Sentrale brukere er Eurostat, Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, media og næringsliv.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Utviklingen i arbeidskraftkostnader kan til en viss grad sees i sammenheng med utviklingen i Nasjonalregnskapet og strukturstatistikken.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) nr. 0530/1999 av 9. mars 1999. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1737/2005 av 21. oktober 2005 Kommisjonsforordning (EF) nr. 698/2006 av 5. mai 2006

Produksjon

Omfang

Populasjonen omfatter alle private og offentlige foretak i Statistisk sentralbyrås Virksomhets- og foretaksregister unntatt foretak i primærnæring og offentlig forvaltning. Foretaket skal ha vært i drift i hele undesøkelsesåret. For undersøkelsesårene 1996, 2000 og 2004 omfattet populasjonen kun private foretak.

 

Til og med 2012 ble statistikken utarbeidet på grunnlag av innrapportering fra et representativt utvalg av foretak. Utvalget bestod av foretak som ble trukket fra populasjonen. Små foretak med mindre enn 10 ansatte ble holdt utenfor denne trekkepopulasjonen. Det endelige utvalget bestod av en totaltellingsdel og en utvalgsdel. I totaltellingsdelen var det fulltelling av alle foretak med antall ansatte over en viss grense, mens utvalgsdelen bestod av et stratifisert utvalg av små og mellomstore foretak. De største foretakene skulle være med, målt etter antall ansatte i hver næringsgruppe. For gruppene som inneholdt foretak med færre ansatte ble det trukket et utvalg som varierte fra ca 5 til 30 prosent. Antall ansatte var et gjennomsnitt av månedlige situasjonsuttrekk fra Virksomhets- og foretaksregisteret. Utvalget omfattet ca. 3500 foretak. Målsettingen med utvalgstrekkingen var først og fremst å finne utvalg som sikret et representativt grunnlag for statistikken, og samtidig ga en redusering av oppgavebyrden for næringslivet.

 

Fra og med 2016 er statistikken utarbeidet på opplysninger fra a-meldingen. A-meldingen er en samordnet rapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå regulert av a-opplysningsloven. Data blir innhentet elektronisk fra Skatteetaten ved Etatenes fellesforvaltning (EFF). Alle arbeidsgivere som har betalt lønn og andre kontantytelser, naturalytelser eller arbeidsgiveravgift må levere a-meldingen. Datamaterialet omfatter dermed alle foretak i populasjonen til statistikken, men små foretak med mindre enn 10 ansatte er holdt utenfor.

Datakilder og utvalg

Til og med 2012 ble det benyttet informasjon om lønnskostnader fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret og Arbeidsgiveravgift ble hentet fra Skatteregnskapet. De andre kostnadene i statistikken ble innhentet via spørreskjema for foretakene som ble omfattet av utvalget, samtidig som de kunne rette dataene hentet fra register, som var preutfylt i skjemaet. Det ble innhentet informasjon om blant annet naturalytelser, helse- miljø og sikkerhet, sosiale kostnader, refusjoner fra det offentlige og opplæringskostnader for hvert enkelt foretak. Det ble i tillegg innhentet informasjon om antall hel -og deltidsansatte, samt arbeidstid, overtid og opplysninger om fravær.

 

Fra og med 2016 er statistikken utarbeidet på opplysninger fra a-meldingen, næringsoppgaver, årsregnskap og andre kilder. Hovedkilden for dataene er a-meldingen som gir opplysninger om blant annet lønn og andre kontantytelser, naturalytelser, årsverk, timer og arbeidsgiveravgift. Næringsoppgaver og årsregnskap har data om blant annet pensjonskostnader. Det blir også benyttet informasjon fra AKU (arbeidskraftundersøkelsen), CVTS (opplæring i bedrifter) og lærlingeordningen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Fram til og med 2012 foregikk datainnsamlingen ved hjelp av spørreskjema. Fra og med 2004 ble det mulig å rapportere via web-portal.

 

Tallmaterialet som ble samlet inn skulle representere det gjennomsnittlige nivået for arbeidskraftkostnader i næringene som inngikk i undersøkelsen, og materialet måtte derfor vektes. Vektingene i statistikken ble basert på invers trekkesannsynlighet og beregnet på en slik måte at antall ansatte innen hvert stratum stemte med populasjonen. Vektene baserte seg på de foretakene som leverte data av tilstrekkelig kvalitet, slik at vektene ble justert for eventuelle skjevheter som følge av frafall.

 

Gjennomsnittkostnader ble beregnet ved at vektet kostnad ble delt på vektet antall årsverk for gruppen/næringen det ble laget gjennomsnittstall for.

 

Fra og med 2016 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra registre. For å sikre god sammenheng med tidligere nivå av arbeidskraftkostnader er innholdet i de ulike kostnadskomponentene det samme.  Kostnadene, timeverkene og årsverkene summeres for året. Gjennomsnittskostnadene beregnes fra sum kostnad og sum årsverk for året.

 

I tabellene for 2012 og 2016 er sum indirekte kostnader lavere enn delkostnadene på grunn av at refusjoner er trukket fra totalsummen.

 

Kontroll og revisjon av statistikken foregår i flere ledd, der operasjonene både er manuelle og maskinelle. Ved mottak av innrapporterte data foretas det kontroller av sentrale variabler. Til og med 2012 var det lagt inn en rekke kontroller slik at det ikke var mulig å sende skjemaet hvis det ikke var et minimum av konsistens mellom postene.

 

Maskinelle kontroller retter opp summeringsfeil og begrenser eller sletter verdier som overstiger gitte minimums-/maksimumsverdier. Det blir også imputert verdier på noen variabler der foretaket mangler verdi, eller verdien er opplagt feil.

 

Det foretas manuelle kontroller/rettinger der det er store avvik mot andre kilder og opplysninger. Til og med 2012 ble foretak med avvikende innrapportering kontaktet og bedt om å sende inn spørreskjemaet på nytt med oppdaterte verdier.

 

Fram til og med 2012 ble variablene opplæringskostnader og naturalytelser hentet via spørreskjemaet. Fra og med 2016 er opplæringskostnader beregnet ved å kombinere flere kilder. For flere typer naturalytelser er det kun skattemessig verdi som er gitt i a-meldingen.  

Sesongjustering

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken ble produsert første gang for året 1996, og er sammenlignbar tilbake til dette året for enkelte næringshovedområder. For årene 1996 til og med 2008 ble statistikken presentert etter gammel næringsstandard (SN2002). Fra og med 2008 ble statistikken frigitt etter ny næringsstandard (SN2007). Fra 2012 er offentlig sektor inkludert i næringshovedområdene. Dette gjør spesielt utslag i undervisning og helse- og sosialtjenester.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil kan i hovedsak oppstå ved at arbeidsgivere mistolker og innrapporter feil. Bearbeidingsfeil er i hovedsak feil som er påført i databehandlingen i Statistisk sentralbyrå. 

 

Registerfeil kan oppstå i kobling mot Virksomhet- og foretaksregisteret. Feil i registeret med hensyn til opplysninger om næring og/eller sektor kan føre til at foretak blir plassert feil. Statistikken kontrolleres mot data fra registre, og ulikheter i registrene kan føre til feil i koblinger/datamateriale.

 

Til og med 2012 varierte enhetsfrafallet for undersøkelsen mellom 3 og 10 prosent. Hovedårsakene til frafallet var at foretak ikke lengre hadde ansatte som følge av at foretaket var opphørt, solgt eller overdratt til ny eier, gått konkurs eller blitt fusjonert i tiden etter trekkingen av utvalget. For partielt frafall var det poster som var vanskelig å tallfeste og foretak valgte å la disse stå ubesvart. Eksempel var spesifisering av sosiale kostnader og fraværstimer.

 

Alle utvalgsundersøkelser vil være beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Usikkerheten er også avhengig av spredning i nivået på postene som inngår i statistikken og dekningsgraden for forskjellige kjennemerker i populasjonen som utvalget er trukket fra. Data som er basert på relativt få observasjoner vil lett bli påvirket av såkalte ekstremobservasjoner, eller observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet i gruppen. For slike ekstremobservasjoner blir det nøye vurdert fra tilfelle til tilfelle om det er korrekt å benytte dem i statistikkgrunnlaget.

 

Fra og med 2016 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra registre. Observasjoner kan også her bli forkastet på grunnlag av manglende opplysninger og/eller feil verdier på variabler.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB