Justert for sesongvariasjoner, var egen- og legemeldt på henholdsvis 0,72 og 5,15 prosent, viser sykefraværstatistikken. Egenmeldt sykefravær gikk ned med 15,0 prosent, mens det legemeldte gikk marginalt ned med 0,3 prosent. Disse tallene er kun justert for sesongvariasjoner, og ikke for omfanget av influensa- eller koronadiagnoser.

Som tidligere omtalt har det vært større bevegelser i de sesongjusterte tallene for sykefravær etter at koronaen traff Norge. Figur 1 viser hvordan sesongjustering og influensa- og koronajustering påvirker tallene. Den store oppgangen i de sesong- og influensajusterte tallene tidlig i pandemien (fra 2. til 3. kvartal 2020) ble utjevnet av en nesten like stor nedgang mellom 3. og 4. kvartal. Fra 4. kvartal 2020 til 1. kvartal 2021 er sykefraværet tilnærmet uendret. Les om hvordan koronakrisen blir håndtert i sykefraværstatistikken lenger ned i artikkelen.

Endring i statistikken

Ved publiseringen av sykefraværsstatistikken 1. kvartal 2021 ble en ny metode for å beregne arbeidstid implementert. For sykefraværsstatistikken medfører dette en endring i sykefraværsprosenten gjennom sykefraværsdagsverkene (telleren i sykefraværsprosenten) og de avtalte dagsverkene (nevneren), som begge justeres for stillingsprosent. I snitt gir den nye metoden en større nedgang i sykefraværsdagsverkene enn i de avtalte dagsverkene, noe som medfører at sykefraværsprosenten med ny metode har gått noe ned i de fleste kvartaler. Den totale gjennomsnittlige effekten på ujusterte tall hvert kvartal fra 1. kvartal 2015 til 4. kvartal 2020 er på -0.053 prosentpoeng, noe som tilsvarer en nedgang på 0,90 prosent. Tilsvarende endringstall for sesong- og influensajusterte tall er -0,047 prosentpoeng, som tilsvarer en nedgang på 0,81 prosent. For mer informasjon, se boksen med omtale av ny metode for beregning av arbeidstid.

Sykefraværsstatistikken har fra og med frigivingen 3. juni 2021 tatt i bruk en ny metode for beregning av arbeidstid. Denne endringer medfører først og fremst at vi justerer avtalt arbeidstid/stillingsprosent for jobber der vi mangler eller har mangelfull informasjon om den avtalte arbeidstiden som er innrapportert av arbeidsgivere gjennom a-ordningen. En mer detaljert beskrivelse av metodikken er beskrevet i artikkelen det lenkes til over. For sykefraværsstatistikken medfører dette en endring i sykefraværsprosenten gjennom sykefraværsdagsverkene (telleren i sykefraværsprosenten) og de avtalte dagsverkene (nevneren), som begge justeres for stillingsprosent.

I sykefraværsstatistikken benyttes stillingsprosent i beregningen av avtalte dagsverk og i beregningen av legemeldte sykefraværsdagsverk. Antallet egenmeldte sykefraværsdagsverk påvirkes i liten grad ettersom disse dagsverkene estimeres med antall ansatte som forklaringsvariabel, men egenmeldt sykefraværsprosent påvirkes av endringer i nevneren (avtalte dagsverk). Hvis vi sammenligner avtalte dagsverk og sykefraværsdagsverk for legemeldt sykefravær fra 1. kvartal 2018 til og med 4. kvartal 2020 får vi følgende resultater:

1) I gjennomsnitt gikk antall avtalte dagsverk ned med 3,7 millioner noe som tilsvarer 2,6 prosent, hvert kvartal.

2) Sykefraværsdagsverkene gikk ned med 290 000, noe som tilsvarer 4,0 prosent.

Sykefraværsdagsverkene har altså gått mer ned enn de avtalte dagsverkene, noe som medfører at sykefraværsprosenten med ny metode har gått noe ned.

Den nye metoden reduserer sykefraværsprosenten mer i enkelte næringer der menn er overrepresentert. Særlig gjelder dette bygg og anlegg, industri og transport og lagring. Sykefraværet reduseres en del også i enkelte næringer der begge kjønn er godt representert. Særlig gjelder dette overnatting og servering, men også varehandel. Videre ser imputert stillingsprosent ut til å ha minst å si i enkelte næringer som sysselsetter mange kvinner, særlig helse- og sosialtjenester og undervisning. Dette medfører at innføring at imputert stillingsprosent slår forskjellig ut for kvinner og for menn når det gjelder den legemeldte sykefraværsprosenten.

Alle statistikkbanktabeller er oppdatert tilbake til 1. kvartal 2015, og sesongjusterte tall er oppdatert tilbake til 1. kvartal 2000.

Hvordan går det med IA-målsettingen?

En viktig målsetning i er å redusere sykefraværet med 10 prosent fra årsgjennomsnittet i 2018, det vil si fra 5,8 prosent til 5,2 prosent i perioden 2019-2022. Innføringen av ny metode for arbeidstid endrer noe på utgangspunktet for IA-avtalen fra 5,8 til 5,7 prosent. Utviklingen frem til i dag er også endret:

  • Endringstallet fra årsgjennomsnittet i 2018 (på 5,76 prosent) til årsgjennomsnittet i 2020 (på 5,87 prosent) med gammel arbeidstid er på 1,9 prosent.
  • Endringstallet fra årsgjennomsnittet i 2018 (på 5,71 prosent) til 2020 (på 5,84 prosent) med ny arbeidstid er 2,2 prosent.

Koronakrisen påvirker sykefraværsstatistikken på flere måter som er viktig å ta hensyn til når tallene skal tolkes. I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det innebærer at vi inntil videre antar at sesongmønsteret er uendret, og at vi korrigerer for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronakrisen.

For i størst mulig grad å kunne følge den underliggende utviklingen i sykefraværet, har vi i de sesong- og influensajusterte tallene også korrigert for koronadiagnoser. Disse tallene korrigerer derfor for den direkte effekten av legemeldinger med koronadiagnoser. I tolkningen av de sesong-, influensa- og koronajusterte tallene må man ta forbehold om hvordan bruken av ulike diagnoser har blitt praktisert under koronakrisen. Det har vært en stor økning også i andre diagnoser enn influensa/korona, som sannsynligvis henger sammen med koronautbruddet. Dette blir det ikke justert for.

Det finnes ikke diagnoser knyttet til det egenmeldte sykefraværet. I sesong-, influensa- og koronajusteringen av det egenmeldte sykefraværet benyttes derfor legemeldte korona- og influensadiagnoser. I justeringen antas det at andelen influensa- og koronadiagnoser er den samme for egenmeldt som for legemeldt sykefravær, som kanskje ikke treffer så godt i år på grunn av koronaepidemien. De sesong-, influensa- og koronajusterte tallene for det egenmeldte sykefraværet er derfor noe mer usikre enn normalt og kan fange opp litt for mye eller litt for lite egenmeldt sykefravær som følge av korona.

Avtalte dagsverk, dvs. nevneren i sykefraværsprosenten, har i flere næringer gått ned i 1. kvartal 2021. Særlig gjelder dette næringer som er berørt av de nasjonale tiltakene for å redusere spredningen av koronaviruset. Nedgangen i avtalte dagsverk henger sammen med oppsigelser, langvarige permitteringer (permitteringer over 90 dager regnes ikke som sysselsetting), mindre bruk av tilkallingsvikarer og færre nyansettelser. Nedgang i avtalte dagsverk fører isolert sett til en økning i sykefraværsprosenten.