Vi tar i denne artikkelen for oss utviklingen i den registrerte ledigheten gjennom pandemiåret 2020 og ser på de kvartalsvise endringene i forhold til året før blant og befolkningen for øvrig. Hvordan har endringsmønsteret vært, og hvordan har det påvirket forskjellene i ledigheten mellom de to gruppene? Videre ser vi på utbredelsen av langtidsledigheten på slutten av 2020 og går til slutt inn på den kvartalsvise utviklingen i ledigheten i de ulike innvandrergruppene.

Uvanlig sterk økning i ledigheten i 2. kvartal 2020

De omfattende nasjonale smitteverntiltakene som ble iverksatt den 12. mars 2020, ga seg sterke utslag i tallene for i 2. kvartal dette året (figur 1). En del virksomhet - særlig innenfor privat sektor - ble stengt ned, og mange arbeidstakere ble permitterte og meldte seg ledige. Ved utgangen av mai 2020 (som er referansetidspunktet for 2. kvartal) var over 180 000 personer registrert som helt ledige. Til sammenlikning var litt under 60 000 ledige samme kvartal året før. Med andre ord var det en økning på 200 prosent i 2. kvartal 2020. (Se også tabell 1).

Enkelte av de mest omfattende smitteverntiltakene ble etter hvert opphevet, og noen virksomheter åpnet opp igjen og permitterte kunne komme tilbake i jobb. I tredje kvartal er antall ledige noe lavere, på litt over 122 000 og endringen i forhold til samme kvartal i 2019 var på 88 prosent. I fjerde kvartal kan vi konstatere om lag 109 000 registrerte ledige og en økning på 83 prosent fra året før. (Se også tabell 1).

Når det gjelder tallene for første kvartal, er det februar som er referansemåneden. Dermed er 1. kvartal 2020 uberørt av koronakrisen og er å betrakte som et normalt kvartal hva ledighet angår.

Sterkest vekst i befolkningen utenom innvandrerne i 2. og 3. kvartal 2020

Hvordan har økningen i antall ledige artet seg hos innvandrere kontra resten av befolkningen? Figur 2 viser de prosentvise endringene i disse to populasjonene for hvert kvartal fra 2019 til 2020. Vi ser at befolkningen utenom innvandrerne hadde sterkest økning i ledigheten i 2. kvartal, 227 mot 170 prosent blant innvandrere. Dette er også tilfelle i 3. kvartal som viser en svakere vekst i begge grupper, henholdsvis 93,4 mot 79,6 prosent. I 4. kvartal har dette bildet endret seg noe. Da hadde innvandrerne den sterkeste veksten i antall ledige, 87,7 mot 80,3 prosent. (Se også tabell 1).

Når vi går inn på endringene i prosentandel ledige, ser vi som ventet store sprang fra 2. kvartal 2019 til 2. kvartal 2020 (figur 3). Blant innvandrere går den opp med 8,5 prosentpoeng, mens økningen er på 3,4 prosentpoeng i befolkningen ellers.

Selv om økningen i prosentpoeng er størst blant innvandrere, er det likevel befolkningen for øvrig som har sterkest relativ vekst i ledighetsprosenten, i og med at de har en prosentvis økning i ledighetsprosenten på 226,7 mot 163,5 prosent blant innvandrerne (tabell 2). Vi ser også samme tendens i tredje kvartal. Den relative økningen var da henholdsvis 88,2 og 72,7 prosent. Den sterkere relative veksten i majoritetsbefolkningen skyldes bl.a. at ledighetsnivået i utgangspunktet - dvs. i 2019 - er vesentlig lavere der enn blant innvandrere slik at den prosentvise endringen i andelen ledige blir større.

Noe sterkere økning blant innvandrere i 4. kvartal 2020

Når vi kommer på slutten av året 2020 (4. kvartal), ser vi imidlertid en litt sterkere relativ vekst blant innvandrere enn i resten av befolkningen, 84 mot 80 prosent. Endringsmønsteret i ledighetsprosenten er m.a.o. sammenfallende med det vi kunne konstatere i antall registrerte ledige (jmf. fig. 2). Vi ser også et samsvar med tallene for sysselsatte i 4. kvartal 2020 som viste noe sterkere nedgang blant innvandrere enn i resten av befolkningen (SSB 2021). Vi kan også trekke paralleler til analysen av 2019 kohorten (Olsen, 2021). Her gikk det fram at av dem som var sysselsatte i 4. kvartal 2019, var det en større andel uten jobb blant innvandrere enn i resten av befolkningen samme kvartal året etter.

Imidlertid må det tas noen forbehold når vi sammenlikner forskjeller i sysselsetting og i ledighet. I sistnevnte tilfelle dreier det seg om arbeidsledige som registrerer seg hos NAV (slik det har gått fram av definisjonen). Når det gjelder rett til dagpenger, er det bl.a. krav om en viss minimumsinntekt de siste 12 månedene (https://www.nav.no/arbeid/no/arbeidsledig#hvem-har-rett-til-dagpenger). De som ikke oppfyller dette kravet, kan ha mindre motivasjon for å melde seg ledige. Dette vil særlig gjelde personer med kort ansiennitet eller som er nykommere på arbeidsmarkedet som f.eks. nyutdannet ungdom eller innvandrere med kort botid i Norge, herunder flyktninger som nylig har gjennomført introduksjonsprogrammet.

Nivåforskjellen i ledighet er omtrent uendret

I første kvartal 2020 hadde innvandrere en andel helt ledige som var 3,8 prosentpoeng høyere enn i befolkningen ellers. Denne differansen er 0,3 prosentpoeng lavere enn samme kvartal året før (figur 4). I andre kvartal 2020 er dette bildet vesentlig endret. Differansen i ledighet var da på 8,8 prosentpoeng som er mer enn dobbelt så høyt som i tilsvarende kvartal i 2019. Også i de to etterfølgende kvartalene var forskjellen i ledighet mellom innvandrere og resten av befolkningen ganske høy, på litt over 6 prosentpoeng begge kvartaler og dermed atskillig større enn i 2019.

Til tross for markant økte differanser i prosentpoeng, er nivåforskjellen i ledighetsprosenten mellom innvandrere og befolkningen for øvrig ikke vesentlig endret i 2020. I andre kvartal 2019 hadde innvandrere en ledighetsprosent som var 3,5 ganger så stor. Tilsvarende forholdstall i andre kvartal 2020 var 2,8. Med andre ord hadde forskjellen minket noe (tabell 3).

Også i tredje kvartal kan vi se en viss reduksjon i dette forholdstallet, fra 3,2 i 2019 til 3,0 i 2020. Denne tendensen må ses i sammenheng med den sterkere relative veksten i ledighetsprosenten majoritetsbefolkningen hadde i forhold til innvandrerne disse to kvartalene (jmf. tabell 2). I fjerde kvartal 2020 har dette endret seg litt. Innvandrerne hadde da en ledighet som var 3,4 ganger så høy som resten av befolkningen, noe som er en svak økning sammenliknet med tilsvarende forholdstall i fjerde kvartal 2019 på.3,3.

Noe større andel langtidsledige blant innvandrere

For å få status som langtidsledig, må man ha vært registrert ledig sammenhengende i et halvt år eller mer, dvs. minst 26 uker. I tabell 4 ser vi at 36 prosent av de ledige innvandrerne var langtidsledige i 4. kvartal 2020 mot 31 prosent blant de ledige i befolkningen ellers. Av de langtidsledige ble henholdsvis 19,2 og 16,8 prosentpoeng registrert ledige etter at de omfattende smitteverntiltakene ble iverksatt i mars 2020 (i uke 11). Når det gjelder andel langtidsledige i 4. kvartal 2019, var nivået noe lavere, men forskjellen mellom gruppene den samme: 30 prosent (innvandrere) og 25 prosent (befolkningen ellers).

Blant innvandrerne var det de med bakgrunn fra EU-landene i Øst-Europa som hadde størst andel langtidsledige i 4. kvartal 2020, på 41 prosent. (tabell 5). Dernest kom de fra Øst-Europa ellers og Afrika med henholdsvis 37,2 og 36 prosent langtidsledige. Langtidsledighet var minst utbredt blant innvandrere fra Vest-Europa (utenom Norden) som hadde en andel på 28,7 prosent.

Små endringer i kjønnsforskjellene

I 2019 hadde menn i befolkningen utenom innvandrerne litt høyere ledighet enn kvinner. Blant innvandrere forholdt det seg omvendt med høyere ledighetsprosenter hos kvinner, og her var kjønnsforskjellen litt større (tabell 6). I løpet av 2020 har menn hatt noe større økning i ledigheten enn kvinner i begge populasjoner. Dette økte kjønnsforskjellen (i favør av menn) noe i majoritetsbefolkningen – særlig i 2. kvartal - mens kjønnsforskjellen (i favør av kvinner) blant innvandrere ble noe redusert i 2020.

Ledighetsøkningen slår omtrent likt ut i innvandrergruppene

I hovedtrekk ser vi at innvandrere fra EU-land i Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika hadde størst økning registrerte ledige i prosentpoeng i løpet av 2020 (tabell 7). På den annen side hadde de fra Norden, Vest-Europa samt Nord-Amerika og Oseania størst relativ økning i ledighetsprosenten.

Som en følge av dette er forskjellene i ledighetsprosent mellom disse gruppene ikke vesentlig endret (tabell 8). Rangeringen etter ledighetsnivå er den samme i perioden 2. kvartal – 4. kvartal 2020 som før koronapandemien (jmf. 1. kvartal). Det vil si at innvandrere fra Norden, Vest-Europa ellers samt Nord-Amerika og Oseania befinner seg i det laveste sjiktet med ledighetsprosenter et stykke under innvandrersnittet. Deretter finner vi gruppene fra Øst-Europa (både i og utenfor EU), Asia og Latin Amerika i en mellomposisjon med et ledighetsnivå rundt innvandrersnittet, mens den afrikanske gruppen ligger et godt stykke over dette snittet, noe som bl.a. må ses i sammenheng med den store andelen flyktninger i denne gruppen, særlig fra Somalia og Eritrea.

Innvandring: Opplysningene om innvandringsbakgrunn og landbakgrunn er hentet fra Statistisk sentralbyrås Befolkningsstatistikksystem der Det sentrale folkeregister inngår som den viktigste kilden.]

Arbeidsledighet: Bygger på data fra NAVs arbeidssøkerregister, ARENA. Registeret omfatter alle registrerte arbeidssøkere i Norge, dvs. helt arbeidsledige, personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak, yrkeshemmede i tiltak og i kartleggings- og ventefase, samt delvis sysselsatte. Arbeidssøkeropplysningene blir registrert lokalt hos NAVs kontorer rundt om i landet. Fra NAV får SSB hver måned tilsendt et filuttak fra ARENA, som danner tallgrunnlaget for statistikken over registrerte ledige og personer på tiltak. For å beregne ledighetsprosenter benyttes arbeidsstyrketall fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Disse tallene brytes ned på underliggende nivåer ved hjelp av tall fra a-ordningen.

Referanser:

Statistisk sentralbyrå 2021. Nedgang i sysselsettingen blant innvandrere. Hentet fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/nedgang-i-sysselsettingen-blant-innvandrere

Olsen, B (2021). Innvandrere mest rammet av koronatiltakene. Artikkel 27.05. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-mest-rammet-av-koronatiltakene