Energiregnskap og energibalanse, 1996 og 1997 Tabell 4. Energibalanse(1) for Norge 1997. Enhet: Petajoule = 10(15) Joule. Foreløpige tall ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Petro- Natur- Ved, Rå- leums- gass og Vann- Elekt- Fjern- Total Kull Koks avlut, olje pro- annen falls- risi- varme avfall dukter gass energi(2)tet ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 1.1 Produksjon av primære energibære 9086 11 0 46 6329 325 1905 470 - . 2. Import............................ 296 24 27 0 66 148 - - 31 - 3. Eksport........................... 8232 5 3 0 5818 662 1725 - 18 - 4. Bunkers........................... 40 - - - - 40 - - - - 5. Lagerendringer (+ nedgang, - øknin 1 -2 1 0 14 -12 . - . . ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 7. Netto innenlands tilgang (1.1+2-3- 4+5)(3) 1111 28 24 47 590 -242 180 470 14 - 8. Omvandling til andre energibærere. 1133 1 1 5 597 59 0 470 1 - 1.2.Produksjon av sekundære energibærere...................... 1092 . 7 - . 628 49 - 402 6 9. Forbruk i energisektorene......... 207 - - - - 7 187 - 12 - 10. Energibærere forbrukt som råstoff. 49 . . . - 40 9 - - - 11. Svinn............................. 33 .. .. . .. .. 1 - 30 2 12. Statistiske feil (7-8+1.2-9-10-11- 13).............. 11 1 -1 0 -6 4 13 - 0 0 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 13. Netto innenlands sluttforbruk(4).. 770 26 31 42 - 276 18 - 373 5 13.1. Industri og bergverk........ 294 26 31 19 - 34 18 - 165 1 13.2. Transport................... 189 - - - - 187 0 - 2 - 13.3. Andre sektorer.............. 287 0 0 23 - 55 0 - 205 4 14. Forbruk som nyttiggjort energi(5). 584 21 25 27 - 117 18 - 373 5 14.1. Industri og bergverk........ 270 21 25 12 - 29 17 - 165 1 14.2. Transport................... 52 - - - - 49 0 - 2 - 14.3. Andre sektorer.............. 263 0 0 15 - 39 0 - 205 4 15. Energitap hos forbruker (13-14)... 186 5 6 15 - 159 1 - - - 15.1. Industri og bergverk........ 24 5 6 7 - 5 1 - - - 15.2. Transport................... 138 - - - - 138 0 - - - 15.3. Andre sektorer.............. 24 0 0 8 - 16 0 - - - -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- (1) Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne. (2) Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 1997 ble det produsert 110 922 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 399 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 399 PJ*100/85 =470 PJ. (3) Linje 7 er kalt "Netto innenlands tilgang " for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. "Produksjon av sekundære energibærer" ikke tatt med i linje 7. (4) Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energi-varebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne. (5) Linje 14 "Forbruk som nyttigjort energi" tar hensyn til at ikke all energi blir nyttigjort i praksis. Tallene er framkommet ved å multi-plisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for hhv. industri og bergverk, transport og "andre forbrukergrupper" for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk forgjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag.