Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, 1996:

25 000 kroner mer til småbarnsfamiliene

---

Par med småbarn (0-6 år) hadde en økning i inntekt etter skatt på vel 25 000 kroner fra 1995 til 1996. Den sterke økningen skyldes først og fremst økte yrkesinntekter (lønns- og næringsinntekter). I gjennomsnitt hadde småbarnsfamiliene en inntekt etter skatt på 346300 kroner i 1996.

---

Dersom en tar hensyn til ulikheter i husholdningsstørrelsen, er det imidlertid middelaldrende par uten barn som har hatt best inntektsutvikling. (Dette er mer omtalt i Sosialt utsyn 1998.)

Blant de grupper som har hatt en svakere inntektsvekst finner en først og fremst yngre enslige (under 45 år). Denne gruppen hadde inntekter i 1996 om lag på samme nivå som det yngre enslige hadde i 1986. Også enslige forsørgere har hatt en svakere inntektsvekst enn de fleste andre grupper, med en realvekst på kun 4prosent.

Gjelden øker ...
I gjennomsnitt hadde husholdningene en gjeld på 316 000 kroner i 1996. Dette var 35 000 kroner mer enn i 1994. Det er barnefamiliene som har den høyeste gjelden. Par med barn under 7 år hadde i 1996 en gjennomsnittlig gjeld på 629 000 kroner, mens par der yngste barn var mellom 7 og 17 år hadde en gjeld på 624 000 kroner.

... men tynger mindre
Økte inntekter og lavt rentenivå har likevel gjort at det har blitt stadig lettere å betjene gjelden. I 1996 utgjorde gjeldsrentene (inklusive boligselskapsutgift) kun 6 prosent av den samlede husholdningsinntekten for alle husholdninger. Går en tilbake til 1988 utgjorde rentene 14 prosent av husholdningsinntekten.

Det er småbarnsfamiliene som har de største renteutgiftene, men også for denne gruppen utgjør renteutgiftene en klart mindre del av husholdningsinntekten. I 1996 utgjorde rentene kun 9 prosent av den samlede husholdningsinntekten, mens tilsvarende tall for toppåret 1988 var 22 prosent. I gjennomsnitt hadde småbarnsfamiliene 41 100 kroner i renteutgifter i 1996.

Finansformuen stadig skjevere fordelt
Husholdningenes finansformue består av bankinnskudd, aksjer og ulike verdipapirer. I 1996 var gjennomsnittlig finansformue 217 000 kroner for alle husholdninger. Fordelingen av denne formuen er imidlertid svært skjev, og den har blitt mer ulik de siste årene. I 1996 tilfalt hele 62 prosent av finansformuen de 10 prosent av husholdningene med høyest finansformue. Går vi ti år tilbake var tilsvarende andel 51 prosent. Den økte ulikheten på 1990-tallet skyldes blant annet en sterk økning i verdien på aksjer, og denne formueskomponenten er svært ulikt fordelt blant husholdningene.

Tabeller