Energiregnskap og energibalanse, 1995 og 1996 Tabell 4. Energibalanse(1) for Norge 1996. Enhet: Petajoule = 10(15) Joule. Foreløpige tall -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Petro- Natur- Ved, Rå- leums- gass og Vann- Elekt- Fjern- Total Kull Koks avlut, olje pro- annen falls- risi- varme avfall dukter gass energi(2) tet -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 1. Produksjon av primære energibærere.. 8896 7 . 48 6428 271 1702 440 - . 2.Import................................ 288 23 30 0 57 130 - - 48 - 3.Eksport............................... 8067 4 5 0 5882 590 1570 - 15 - 4.Bunkers............................... 32 - - - - 32 - - - - 5.Lagerendringer (+ nedgang, - økning).. -37 0 -2 .. -28 -8 . - . . -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 7.Netto innenlands tilgang (1.1+2-3-4+5) 1048 26 23 48 575 -229 132 440 32 - 8.Omvandling til andre energibærere..... 1106 1 1 5 611 47 0 440 1 - 1.Produksjon av sekundære 1048 . 7 - . 613 46 - 377 6 energibærere 9.Forbruk i energisektorene............. 197 - - - - 6 183 - 8 - 10. Energibærere forbrukt som råstoff... 39 . . . - 39 - - - - 11. Svinn............................... 32 .. .. . .. .. 0 - 30 2 12 .Statistiske feil (7-8+1.2-9-10-11-13) -51 -1 -1 - -36 7 -19 - 0 0 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 13. Netto innenlands sluttforbruk(4).... 772 26 31 43 - 284 13 - 370 5 13.1. Industri og bergverk............ 288 26 31 17 - 40 12 - 161 2 13.2. Transport....................... 187 - - - - 184 - - 2 - 13.3. Andre sektorer.................. 298 0 0 27 - 60 1 - 207 3 14. Forbruk som nyttiggjort energi(5)... 585 21 24 28 - 125 11 - 370 5 14.1. Industri og bergverk............ 263 21 24 11 - 34 11 - 161 2 14.2. Transport....................... 51 - - - - 48 - - 2 - 14.3. Andre sektorer.................. 271 0 0 17 - 43 1 - 207 3 15. Energitap hos forbruker (13-14)..... 187 5 6 15 - 159 1 - - - 15.1. Industri og bergverk............ 24 5 6 6 - 6 1 - - - 15.2. Transport....................... 136 - - - - 136 - - - - 15.3. Andre sektorer.................. 27 0 0 9 - 18 0 - - - ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- (1) Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne. (2) Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisi- teten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 1996 ble det produsert 103 915 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 374 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 374 PJ*100/85 = 440 PJ. (3) Linje 7 er kalt "Netto innenlands tilgang" for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. "Produksjon av sekundære energibærer" ikke tatt med i linje 7. (4) Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretske energiinnholdet i de forskjellige energibærene. (5) Linje 14 "Forbruk som nyttigjort energi" tar hensyn til at ikke all energi blir nyttigjort i praksis. Tallene er fram- kommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for hhv. industri og bergverk, transport og "andre forbrukergrupper" for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag.