Energiregnskap og energibalanse, 1995 og 1996 Tabell 2. Energibalanse1 for Norge 1995. Enhet: Petajoule = 1015 Joule ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Petro- Natur- Ved, Rå- leums- gass og Vann- Elekt- Fjern- Total Kull Koks avlut, olje pro- annen falls- risi- varme avfall dukter gass energi(2) tet ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 1. Produksjon av primære energibærere..... 7845 8 . 47 5729 239 1303 519 - . 2.Import.................................. 257 26 29 0 60 133 - 8 - 3.Eksport................................. 6968 5 4 0 5240 533 1154 32 - 4.Bunkers................................. 30 - - - - 30 - - - 5.Lagerendringer (+ nedgang, - økning).... -3 -1 0 0 -10 7 . . . ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 7.Netto innenlands tilgang (1.1+2-3-4+5)3. 1101 29 25 47 540 -183 149 519 -24 - 8.Omvandling til andre energibærere....... 1120 1 1 5 551 41 0 519 1 - 1.Produksjon av sekundære 1053 . 6 - . 559 40 - 443 6 energibærere 9.Forbruk i energisektorene............... 185 - - - - 6 169 - 10 - 10. Energibærere forbrukt som råstoff..... 38 . . . - 38 - - - - 11. Svinn................................. 28 .. .. .. .. .. 0 - 26 2 12. Statistiske feil (7-8+1.2-9-10-11-13). 38 1 -1 0 -11 33 8 - 8 0 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 13. Netto innenlands sluttforbruk(4)...... 746 27 30 42 - 257 12 - 374 4 13.1. Industri og bergverk.............. 287 26 30 17 - 31 11 - 170 1 13.2. Transport......................... 179 - - - - 176 - - 2 - 13.3. Andre sektorer.................... 280 0 0 25 - 50 1 - 201 3 14. Forbruk som nyttiggjort energi(5)..... 569 21 24 27 - 108 10 - 374 4 14.1. Industri og bergverk.............. 264 21 24 11 - 26 10 - 170 1 14.2. Transport......................... 48 - - - - 46 - - 2 - 14.3. Andre sektorer.................... 256 0 0 16 - 36 1 - 201 3 15. Energitap hos forbruker(13-14)........ 176 5 6 15 - 150 1 - - - 15.1. Industri og bergverk.............. 22 5 6 6 - 4 1 - - - 15.2. Transport......................... 130 - - - - 130 - - - - 15.3. Andre sektorer.................... 23 0 0 9 - 15 0 - - - ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- (1) Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne.(2) Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elek- trisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 1995 ble det produsert 122 487 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 441 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 441 PJ*100/85 = 519 PJ. (3) Linje 7 er kalt "Netto innenlands tilgang " for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. "Produksjon av sekundære energibærer" ikke tatt med i linje 7. 4) Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretske energiinnholdet i de forskjellige energibærene. (5) Linje 14 "Forbruk som nyttigjort energi" tar hensyn til at ikke all energi blir nyttigjort i praksis. Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for hhv. industri og bergverk, transport og "andre forbrukergrupper" for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirknings- gradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag.