Mange kvinner har fremdeles liten selvbestemmelse

De første resultatene fra levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 1996 viser at kvinner fremdeles har et dårligere organisatorisk arbeidsmiljø enn menn. Mange sysselsatte kvinner har liten mulighet for selvbestemmelse og egenstyring i arbeidet. Færre kvinner er tilfredse med mulighetene for kompetanseheving og utviklingsmuligheter i arbeidet sammenlignet med menn.

Tre av fire sysselsatte opplever fleksibilitet og frihet i arbeidet sitt, men fortsatt er det kvinnene som har minst selvbestemmelse i arbeidet. Kvinner kan i mindre grad enn menn bestemme hvilke arbeidsoppgaver de skal få, de har mindre muligheter for å planlegge sine egne arbeidsoppgaver og bestemme hvordan de skal gjøre arbeidet. For mange kvinner gir arbeidssituasjonen heller ikke anledning til selv å bestemme pauser i arbeidet.

Etterutdanning
Tre av ti var misfornøyde med mulighetene for videre- og etterutdanning i jobben. Særlig kvinner var dårlig fornøyd. 40 prosent av kvinnene hadde små muligheter for slik kompetanseøkning, mot 34 prosent av mennene. Over 30 prosent av kvinnene hadde dårlige muligheter for faglig videreutvikling i arbeidet, mot 26 prosent av mennene. Kvinner og menn fikk bedriftsintern utdanning i like stort omfang. I 1996 hadde nærmere 40 prosent fått formell utdanning gjennom bedriften de arbeidet i.

De fleste fornøyd med utviklingsmuligheten
De fleste er tilfredse med utviklingsmulighetene arbeidet gir. Imidlertid har enkelte begrensete muligheter for å utnytte egen kompetanse i arbeidet. 12 prosent menn og 15 prosent kvinner sier de har dårlige muligheter til å utnytte egen utdanning og arbeidserfaring. De aller fleste er fornøyd med opplæringen på arbeidsplassen. 15 prosent hadde ikke fått nødvendig opplæring for å utføre arbeidet forsvarlig, eller veiledning og råd med vanskelige arbeidsoppgaver. Ungdom mellom 16 og 24 år savnet i størst grad oppfølging i arbeidet. De fleste mestrer utfordringene de møter i arbeidet. En av fire mente det ble stilt for store krav til å mestre nye oppgaver.

Godt sosialt miljø
De sosiale forholdene på jobben kan også representere en form for belastning som er av stor betydning, men de fleste ser ut til å trives på jobb. Over 90 prosent er tilfredse med det sosiale miljøet på arbeidsplassen. 2 prosent er utsatt for mobbing på arbeidsplassen og 5 prosent opplever vold eller er utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Det er hovedsakelig kvinner som opplever seksuell trakassering.

Færre utsatt for passiv røyking
For de fleste typer fysiske miljøproblemer i arbeidet har det bare vært små eller ingen endringer i andelen som er utsatt for belastninger. Ergonomiske belastninger var blant de fysiske arbeidsmiljøproblemer som ble hyppigst nevnt. Av alle sysselsatte hadde 38 prosent kvinner og 34 prosent menn et arbeid preget av gjentatte og ensidige bevegelser.

Færre er nå utsatt for tobakksrøyk fra andres røyking i arbeidet. For første gang siden 1989 har andelen som oppgir passiv røyking gått ned. Særlig blant unge menn er andelen betydelig redusert, fra 23 prosent i 1993 til 11 prosent i 1996. Tørr luft var en belastning ved arbeidsmiljøet for mange. Særlig kvinner oppgav tørr luft som et arbeidsmiljøproblem.

Jobbrelaterte helseproblemer
Mange har muskel- og skjelettplager som de mener skyldes deres nåværende arbeidssituasjon. Mest utbredt var smerter i skuldre/armer eller nakke. Ser vi muskel- og skjelettplager under ett, det vil si de som var plaget av nakkesmerter, ryggsmerter, smerter i skuldre eller armer, hender, hofter, ben eller føtter, øker andelen med alderen. Kvinner rapporterte slike plager i noe større grad enn menn. Særlig kvinner mellom 55 og 66 år hadde muskel- og skjelettsmerter som følge av jobben.

Nærmere 30 prosent sa de hadde følt seg nedfor et par ganger i måneden eller oftere som følge av kritikk eller vanskeligheter på jobben. Mer alvorlige plager som angst og depresjon som skyldes nåværende jobb, var betydelig mindre vanlig. 1 prosent var plaget av angst mens 2 prosent var nedtrykte eller deprimerte som følge av arbeidet. Under 5 prosent opplevde arbeidet som en psykisk påkjenning.

Om statistikken
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 1996 er basert på intervju med 3351 personer over 16 år, hvorav 2122 er sysselsatte personer mellom 16 og 66 år. Undersøkelsen inngår i den første runden med datainnsamling i Statistisk sentralbyrås nye opplegg for levkårsrelaterte undersøkelser. Det nye opplegget for datainnsamling skal erstatte de tidligere levekårs-, helse-, arbeidslivs-, tidsnyttings- og boforholdsundersøkelsene. Hver høst framover vil det gjennomføres en tverrsnittsundersøkelse hvor de ovennevnte temaområdene vil variere fra år til år. Over tid får vi dermed informasjon om alle levekårsområder.

Undersøkelsen om arbeidsmiljø er den tredje i sitt slag. Den første ble gjennomført i 1989, den andre i 1993. Undersøkelsen kartlegger ulike sider ved sysselsattes fysiske og organisatoriske arbeidsmiljø, utdanningsmuligheter i arbeidet, lønnsforhold, sykefravær og helse relatert til den enkeltes arbeidssituasjon og fagorganisering. Undersøkelsen er sammenlignbar med de to foregående undersøkelsene. Opplysninger om utdanning og inntekt vil bli påkoblet fra registre.

Figur 3: Andel av sysselsatte menn og kvinner i ulike aldersgrupper med muskel- og skjelettplager(1) som helt eller delvis skyldes nåværende jobb. Prosent

Ny statistikk

Levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø, 1996.
Mer informasjon: Kari-Mette Roalsø, tlf. 21 09 48 75, e-post: kmr@ssb.no eller Arne S. Andersen, tlf. 21 09 46 71, e-post: asa@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 8, 1997