[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]
Ukens statistikk nr. 48, 1996

Eiendomsskatt en viktig inntektskilde for enkelte kraftkommuner


Eiendomsskattens andel av driftsinntekter er størst i kraftkommuner. For et fåtall kraftkommuner utgjør eiendomsskatten over 20 prosent av kommunens driftsinntekter. I de fleste by- og landkommuner er eiendomsskattens andel av driftsinntekter av liten betydning.

De samlede inntektene fra eiendomsskatten var i 1995 i underkant av 2,9 milliarder kroner, viser tall fra kommuneregnskapene. Dette utgjør kun 2,2 prosent av kommunenes driftsinntekter, og er uendret fra 1994.

Kraftkommuner med eiendomsskatt
Stort sett er det de største bykommunene og kommuner berørt av kraftutbygging som har inntekter fra eiendomsskatt. 205 av 435 kommuner skrev ut eiendomsskatt i 1995. 32 av 42 bykommuner hadde innført eiendomsskatt i 1995. Av de 171 landkommunene som hadde innført eiendomsskatt var det 155 kommuner som var medlemmer av Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LKV). Disse er dermed berørt av kraftutbygging eller har planer om det. Eiendomsskattens betydning varierer betydelig fra fylke til fylke. Blant annet hadde ingen av kommunene i Akershus eiendomsskatt i 1995, mens samtlige kommuner i Telemark hadde inntekter av eiendomsskatt.

Stor betydning i en del kommuner
På toppen av listen over kommuner med en høy andel eiendomsskatt sett i forhold til driftsinntekter står kraftkommunene Eidfjord, Sirdal og Suldal. I Eidfjord kommune i Hordaland utgjorde eiendomsskatten hele 32 prosent av driftsinntektene, mens eiendomsskatten utgjorde henholdsvis 28 og 25 prosent for Sirdal i Vest-Agder og Suldal i Rogaland. For flertallet av by- og landkommuner med eiendomsskatt, lå eiendomsskatten på mellom 1 til 4 prosent av driftsinntektene i 1995.

Eiendomsskatt per innbygger
Fordelt per innbygger betyr eiendomsskatten i kraftkommunene relativt sett mye mer enn i bykommunene. Dette skyldes det lave befolkningstallet i en del av kraftkommunene. I kraftkommunen Bykle i Aust-Agder, med 822 innbyggere, utgjorde eiendomsskatten per innbygger nær 30 000 kroner i 1995. Men med unntak av noen få slike kommuner, varierte eiendomsskatten mellom 1 000 til 2 000 kroner per innbygger for det store flertall av kraftkommuner. For de øvrige av landets by- og landkommuner som skriver ut eiendomsskatt, varierte den mellom 200 til 700 kroner per innbygger i 1995. For de fire største byene, Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, var den gjennomsnittlige eiendomsskatten på 878 kroner per innbygger i 1995.

Om statistikken
Opplysninger bygger på endelige kommuneregnskapstall for 1995 som Statistisk sentralbyrå innhenter fra alle norske kommuner.

Eiendomsskatt er en ren kommunal skatt, og det er opp til den enkelte kommune å organisere utskriving av eiendomsskatt. Eiendomsskatt kan bare skrives ut på fast eiendom i klart avgrensede områder som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang. Utenfor slike områder i kommunen kan eiendomsskatten også skrives ut på «verk og bruk». Kraftanlegg er et eksempel på verk og bruk.

Kraftkommuner omfatter kommuner som er medlem av Landssaman- slutninga av vasskraftkommunar (LKV).

Driftsinntekter i alt omfatter: Salgs- og leieinntekter, skatteinntekter under 1 800, eiendomsskatt under 1 810, statlige rammeoverføringer under 1 840, andre overføringer fra stats- og trygdeforvaltningen til driftsformål, renteinntekter og andre driftsinntekter.

[Figur 8]

Figur 8: Eiendomsskatt i forhold til driftsinntekter i kommunal sektor. 1995


Ny statistikk

Kommuneregnskaper, 1995. Eiendomsskatt.
Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk. Eiendomsskatt samt andre tall fra kommuneøkonomien for 1995, blir gitt i publikasjonen Strukturtall for kommunenes økonomi 1995 som utgis i desember i år. Mer informasjon: Guri Merete Mauritzen, tlf. 21 09 45 84, e-post: gmm@ssb.no eller Tove Brynildsen, tlf. 21 09 47 72, e-post: tbr@ssb.no.

Tabell

Ukens statistikk nr. 48, 1996