På kjøretøyet skal storfolk kjennes

Hjemme hos familier med høye yrkes- og kapitalinntekter er muligheten stor for å finne en Mercedes eller BMW i garasjen. Hos familier med lave inntekter er sjansen større for at det er en Lada eller Skoda som står parkert. Myten om bilen som et av de viktigste symbolene i samfunnet for å vise andre din velstand, blir langt på vei bekreftet i denne artikkelen.

Mads Ivar Kirkeberg

I 1899 var det kun registrert to motorkjøretøyer i Norge som var i bruk, mens det nå 100 år senere er registrert om lag 1,8 millioner biler. Er det slik at familier med høye inntekter kjører dyre og eksklusive biler, eller sagt med litt andre ord, er det noe sannhet i det gamle ordtaket "På kjøretøyet skal storfolk kjennes"?

Porsche for de få - Volkswagen for de mange

Familier med Porsche må trygt kunne sies å være en relativt eksklusiv gruppe. Bare 29 familier har en slik type bil registrert i perioden 1990-1997. Gjennomsnittlig inntekt etter skatt for disse bileierne var i 1997 drøye 3,7 millioner kroner. Jaguar ser også ut til å være et bilmerke som foretrekkes av folk med høyere inntekt. Litt interessant er det å legge merke til at amerikanske biler er relativt populære i Norge. Ikke i noe annet land i Europa selges det så mange "dollarglis" i forhold til totalmarkedet som i Norge. Nordmenn liker også godt svenske biler.
Volkswagen må sies å bære sitt navn med rette. Dette er folkets bil. I underkant av 69 000 familier har en Volkswagen som sin bil nr. 1 (familiens senest registrerte bil). Gjennomsnittlig inntekt for disse var 367 000 kroner. Tilsvarende inntektstall for de 62 000 familiene med Opel var 324 000 kroner. Gjennomsnittlig inntekt etter skatt for alle familier med bil nr. 1 registrert i perioden 1990-1997 var drøye 350 000 kroner i 1997.

Jaguar for folk med høy inntekt - Lada for lavtlønte

Familier med høye yrkesinntekter kjører dyre og eksklusive biler. Høyest gjennomsnittlig yrkesinntekt finner vi blant eierne av Jaguar med 639 000 kroner. Familier med Porsche, BMW, Land/Range Rover, Alfa Romeo og Saab har også gjennomsnittlige yrkesinntekter på mer enn en halv million kroner. Kapitalinntektene ligger også godt over gjennomsnittet. Familier med Porsche og Jaguar hadde i 1997 henholdsvis 5,3 og 2,0 millioner kroner i gjennomsnittlig kapitalinntekt. Mer enn 60 prosent av familiene med disse to biltypene har en inntekt som plasserer dem blant de 10 prosent rikeste.
Eiere av Lada, Daihatsu og Skoda har lavest inntekt. Gjennomsnittlig yrkesinntekt overstiger her ikke 270 000 kroner. Familier med Lada har også desidert lavest gjennomsnittlig kapitalinntekt med kun 9 200 kroner, eller for eksempel under 5 prosent av kapitalinntektene til familier med BMW.

Opel og nord-trøndere

Er det noen sammenheng mellom hvor familier er bosatt og hvilket bilmerke som velges? Det er interessant å se at det er geografiske forskjeller selv for de store bilmerkene med forhandlere spredt over hele landet. Det er ikke godt å vite hva Opel-forhandlere i Nord-Trøndelag gjør, men hva de enn gjør, så gjør de det godt. Faktum er at blant de 14 527 nord-trønderske familiene, med bil nr. 1 registrert i perioden 1990-1997, hadde mer enn hver femte familie en Opel. I Hordaland er de glade i koreanske KIA, mer enn hver fjerde KIA i landet finnes på veiene i dette vestlandsfylket. Mitsubishi og Toyota utgjør henholdsvis 8 og 16 prosent blant familienes bil nr. 1 i Finnmark. Hedmarkingen liker Volvo, mens familier i Buskerud har den høyeste andelen med Skoda som sin første bil.
For alle biler førstegangsregistrert i perioden 1990-1997 har 30 prosent en kvinnelig eier. Rent antallsmessig ser det ut som om Volkswagen er norske kvinners førstevalg, fulgt av Opel. Fiat og Daihatsu har imidlertid størst andel kvinnelige eiere. Erfaringer gjort i bilbransjen tyder på at kvinner ser ut til å foretrekke litt mindre biler enn det menn gjør.
Lada er det bilmerket som har størst andel eiere blant personer over 66 år. Størst utbredelse i aldersgruppen under 30 år har Volkswagen, Opel og Ford. Hvis vi derimot går inn og ser på andelen eiere innenfor de enkelte bilmerkene, så kan man lese at unge mennesker ikke uventet liker biler med litt sportspreg. I hvert fall har Lancia, Alfa Romeo og BMW et relativt godt grep om denne aldersgruppen. Volkswagen har størst utbredelse i antall blant 30-49 åringer. Blant merker som BMW, Audi, Volvo, Saab, Mercedes og Ford eier denne aldersgruppen omtrent halvparten av bilene.
Saab er den bilen som relativt sett har størst utbredelse blant folk som har tatt utdanning på høgskole og universitet. Halvparten av alle Saab-er registrert i perioden 1990-1997 eies av personer med utdanning på dette nivået. Jaguar, Lancia, Alfa Romeo, Land/Range Rover og Porsche har, i tillegg til Saab, de relativt sett største andelene blant folk med høyere utdanning. Flest antall biler innenfor disse mer eksklusive merkene finner vi likevel blant folk med lavere utdanning. KIA og Lada er de to bilmerkene som har størst andel eiere blant personer uten utdanning på høgskole- eller universitetsnivå.
Merkelojaliteten blant norske bilkjøpere er relativt stor. Særlig for eiere av Ford, Mercedes og Opel er sannsynligheten størst for at bil nr. 2 er av samme merke som familiens bil nr. 1.

Figur 1: Figur 1: Gjennomsnittlig yrkesinntekt, etter noen utvalgte bilmerker. 1997. 1 000 kroner

Figur 2: Figur 2: Gjennomsnittlige overføringer, etter noen utvalgte bilmerker. 1997. 1 000 kroner

Figur 3: Figur 3: Fordeling på eierens kjønn for noen utvalgte bilmerker. 1997. Prosent

Figur 4: Figur 4: Fordeling på eierens alder for noen utvalgte bilmerker. 1997. Prosent

Mads Ivar Kirkeberg
(Mads.Ivar.Kirkeberg@ssb.no) er rådgiver i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk.

Tabeller

Samfunnsspeilet nr. 6, 1999