![[Forrige artikkel]](/www-open/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/www-open/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/www-open/gifs/next.gif)
|
|
|
Av Hilde Rudlang
Det har vært en nedgang i boklesingen de siste 20 årene, særlig blant unge gutter. Jenter leser nå langt mer bøker enn gutter,og unge jenter leser mest av alle. Kjønnsforskjellen i boklesing oppstod på 1980-tallet, og er særlig stor blant de yngste. Forskjellen mellom jenters og gutters leseaktivitet øker, ikke fordi jentene leser mer, men fordi guttene leser mindre. Disse tendensene finner vi i alle de nordiske landene. Utviklingen har gitt opphavet til mange dommedagsprofetier. Men hvor dramatiske er egentlig konsekvensene av nedgangen?
Mediebruksundersøkelsen 1997 viser at 21 prosent av kvinnene og 14 prosent av mennene leser bok en gjennomsnittsdag. Levekårsundersøkelsen 1997 viser at mens 81 prosent av kvinnene hadde lest en eller flere bøker siste 12 måneder, gjelder det samme for 67 prosent av mennene. Kjønnsforskjellen er særlig stor blant barn og unge. I Mediebruksundersøkelsen 1997 finner vi den største andelen boklesere blant jenter 9-15 år - en tredel av dem leser bok en gjennomsnittsdag. Dette er dobbelt så stor andel som blant gutter i samme alder. Det samme mønsteret finner vi også blant 16-24-åringene. Levekårsundersøkelsen 1997 viser også at unge kvinner leser bøker i langt større grad enn unge menn.
Både levekårs- og mediebruksundersøkelsene viser at unge mennesker leser bøker i noe større grad enn eldre. Det ser imidlertid ut som denne tendensen svekkes på 1990-tallet, noe som skyldes at nedgangen i andel lesere er større blant de yngste enn blant de eldste de siste årene. Blant kvinner er andelen boklesere størst blant unge og minst blant de eldste. Mønsteret er motsatt for menn; andel boklesere øker med stigende alder. I den eldste aldersgruppen er det dermed flere menn enn kvinner som leser bøker.
Tidligere undersøkelser har vist at det er en sammenheng mellom utdanning og leseaktivitet. Imidlertid ser det ut som sammenhengene er noe redusert på 1990-tallet. Mediebruksundersøkelsene viser at forskjellen mellom høyeste og laveste utdanning er mindre i 1997 enn i 1991. Andel lesere blant dem med høyest utdanning er redusert, mens leseaktiviteten var forholdsvis stabil blant dem med lavest utdanning. Tilsvarende er det en sammenheng mellom barnas leseaktivitet og foreldres utdanningsnivå. Barn som har foreldre med den høyeste utdanningen, leser noe mer enn andre. Når det er tendenser til en slik sammenheng, er det sannsynligvis fordi foreldrenes utdanning avspeiler leseaktiviteten i hjemmet. Forskning viser at foreldrenes holdninger og atferd i forhold til lesing har stor betydning:
Kjønnsforskjellene i lesing oppstod i løpet av 20-årsperioden fra 1970 til 1990. Levekårsundersøkelsene viser at kjønnsforskjellene i boklesing begynner å gjøre seg gjeldende fra 1987. Tidligere på 1980-tallet var det like mange kvinner og menn som leste bøker. I løpet av 1980-tallet ser vi også i denne undersøkelsen en nedgang blant unge menn, dvs. at stadig flere av dem ikke hadde lest bok siste 12 måneder. Blant kvinner er det imidlertid en viss økning i boklesingen. På 1990-tallet ser vi at nedgangen i boklesing blant unge menn akselererer. Dette går fram av både levekårs- og mediebruksundersøkelsene i dette tiåret. Blant jenter i alderen 9-15 år er det store variasjoner fra år til år, men hovedinntrykket er at det har vært en viss nedgang på 1990-tallet. Likevel er jentene i denne alderen fortsatt de ivrigste bokleserne.
Når vi sammenlikner leseaktiviteten blant skoleelever på 9 og 14 år i de nordiske landene, viser det seg at de svenske barna leser bøker oftest. De norske 9-åringene plasserer seg midt på treet, mens de norske 14-åringene kommer dårligst ut i Norden. Særlig for 9-åringene er det imidlertid bare ganske små variasjoner i hyppigheten av boklesing mellom de nordiske landene. For all fritidslesing sett under ett, dvs. både bøker, tegneserier, ukeblader og aviser, er det finske barn som leser oftest. Dette gjelder imidlertid ikke bøker. De finske 9-åringene leser tvert imot sjeldnest bøker i Norden, mens det blant 14-åringene bare er de norske som sjeldnere leser bøker enn de finske.
De finske skolebarna har de beste leseferdighetene. For 9-åringene var både Sverige, Norge og Island med blant de ti beste. Sverige og Island gjorde det bra også blant 14-åringene, mens Norge falt langt ned. Danskene havnet lenger ned på lista for begge klassetrinn. Finske barn leser altså både hyppigst og best i Norden. De finske resultatene kan peke i retning av at å lese bøker ikke nødvendigvis er utslagsgivende, men at det viktigste er å lese, dvs. å bruke leseferdigheten sin for å videreutvikle den. De norske resultatene viser bare en svak sammenheng mellom leseaktivitet og leseferdighet for 9-åringene, mens det blant 14-åringene ikke er noen sammenheng i det hele tatt.
Ser vi på den voksne befolkningen mellom 16 og 74 år, er islendingene det mestlesende folket i Norden, mens bøker leses i minst grad i Norge. Ser vi på fordelingen blant unge i Norden, forsvinner en del av forskjellene mellom landene. Norge og Island, som utgjorde motpolene, har samme andel som leser seks bøker eller mer årlig, både blant 16-19-åringer og blant 20-24-åringer, hhv. 32 og 41 prosent. Dette henger sammen med at mønsteret for boklesing er forskjellig i de to landene. I Norge reduseres andelen boklesere med økende alder, mens de eldste islendingene derimot, leser mer enn de yngste. I alle de nordiske landene leser kvinner bøker i langt større grad enn menn. Den samme effekten av utdanning på boklesing som vi har konstatert for Norges vedkommende, finner vi klart igjen i alle de nordiske landene. Endringsmønstre i leseaktiviteten viser de samme hovedtrekkene i de andre nordiske landene som i Norge.
Mange tegn tyder altså på at lesing av bøker er på vikende front som fritidsaktivitet - i hvert fall blant unge gutter. Men hva vet vi om årsakene til denne nedgangen? Det er gjort mye forskning omkring mulige sammenhenger mellom boklesing og fjernsynsseing, men forskningsresultatene er sprikende. Konklusjonen er at vi rett og slett ikke kjenner de underliggende årsakene til at færre leser bøker. Årsakssammenhengene er komplekse og vanskelige å fange opp i empiriske, statistiske undersøkelser. Statistikken viser ingen fritidssysler som utpeker seg som «syndebukk» for nedgangen i boklesing. Vi kan ikke slå fast at det er fjernsynet eller PC-en som er årsaken til nedgangen, men vi kan heller ikke slå fast at det ikke er slik. Forskningsresultatene spriker, og det er ikke entydig påvist mer boklesing blant dem som ser lite på fjernsyn eller bruker data lite, enn blant dem som er flittige brukere av disse mediene. Det er heller ikke mindre boklesing blant dem som ser mye på fjernsyn eller bruker data mye. Det er ikke én, men mange forskjellige forklaringer på nedgangen i boklesing.
Unges mediebruk handler kanskje f.eks. om å signalisere livsstil, markere holdninger og finne kulturelle fellesskap. Om unge mennesker velger å lese bøker eller ikke, kan i dette perspektivet ha sammenheng med moter og trender i forskjellige ungdomsmiljøer. Som tidligere nevnt, er særlig foreldrenes holdninger og atferd i forhold til lesing vesentlig for utviklingen av barnets lesevaner. Både skole og vennemiljø er dessuten viktige påvirkningsfaktorer. Kanskje kan mulige endringer i slike sosialiseringsprosesser bidra til å forklare nedgangen i boklesingen blant barn de siste 20 årene?
Men hva innebærer egentlig nedgangen i boklesing? Det at unge leser mindre, kan være et uttrykk for at de i en periode av livet f.eks. ønsker å frigjøre seg fra foreldrene, og at de derfor søker aktiviteter som ligger utenfor hjemmet. På den annen side kan det være at de lesevanene som innarbeides i ung alder, varer livet ut. I så fall kan vi stå i fare for å få en generasjon av menn som leser bøker i svært liten grad.
De store - og økende forskjellene mellom jenters og gutters boklesing, kan tolkes som begynnelsen på et nytt kjønnsskille, der jentene orienterer seg i litterær retning. Men jentenes og kvinnenes dominans som boklesere, skyldes ikke at jentene leser stadig mer, men heller at guttene leser mindre. De store kjønnsforskjellene kan også være et overgangsfenomen - enten ved at jentene om noen år følger etter i guttenes spor - og leser mindre. Eller det kan være at guttene tar opp boklesingen igjen. Det er ikke sikkert at nedgangen vi ser, er en varig tendens. Det kan være at nedgangen i boklesing stopper opp når de «nye» mediene ikke lenger har nyhetens interesse.
Det ser ikke ut som lesing av bøker er utslagsgivende for leseferdighetene. Den oppvoksende generasjon står derfor ikke nødvendigvis i fare for å bli dårlige til å lese, selv om vi ser en tydelig nedgang i boklesing - særlig blant gutter. Dessuten er fortsatt unge jenter de ivrigste bokleserne av alle. Det er kanskje heller et spørsmål om hva som egentlig gir best «uttelling» for dagens unge mennesker: Er det boklesing eller lek med informasjonsteknologi? På den annen side har bøkene en egenverdi som kilde til refleksjon og innsikt i oss selv og omverdenen. Bøkenes verden er verdt et besøk selv om det ikke er utslagsgivende for leseferdighetene.
* Tabell 3-2: Andel som ikke leste bøker siste 12 måneder, etter kjønn og alder. Prosent
* Tabell 3-3: Boklesing i Norden, etter kjønn og alder. Prosent
Figur 8: Andel som har lest bok en gjennomsnittsdag, etter utdanning. Prosent![[Figur 8]](3-1-thumb.gif)
Figur 9: Lesing av bøker blant 9- og 14-åringer: Hyppighet![[Figur 9]](3-2-thumb.gif)
Hilde Rudlang
( hilde.rudlang@ssb.no) er planlegger i Statistisk
sentralbyrå, Seksjon for intervjuundersøkelser.