![]() Årsvekst på 0,8 prosent i KPI Oppgangen i konsumprisindeksen (KPI) var 0,8 prosent fra 2011 til 2012. Dermed videreføres den lave veksten i konsumprisene fra året før. Elektrisitetsprisene var hovedårsaken til den lave veksten i KPI 2012. (24.01)
|
||||
![]() 50 års landbrukshistorie i tekst og tall Publikasjonen Landbruket i Norge 2011 gir en samlet oversikt over offisiell jordbruks-, skogbruks- og jaktstatistikk utarbeidet av Statistisk sentralbyrå og andre institusjoner. Det kommer blant annet frem at andelen gårdbrukere som leier jord, er femdoblet siden 1959. (18.01)
|
![]() Noe redusert våpenhandel i 2012 Verdien av norsk eksport av militærutstyr gikk ned med over 100 millioner kroner fra 2011 til 2012. Samlet utgjorde denne eksporten i 2012 2,5 milliarder kroner. Det er fortsatt stor nedgang i eksporten til USA. (17.01)
|
|||
![]() Harde pakker til jul? Relativt høy import av meierismør allerede fra august skulle tilsi at det ikke er noen fare for julebaksten. Rekordimport av mobiltelefoner og juletrebelysning kan indikere harde pakker under godt opplyste trær i år. Vi tar nedenfor en nærmere kikk på årets juleimport. (21.12)
|
![]() Langvarig vekst i norsk økonomi I historiske analyser av økonomisk utvikling er volumveksten i bruttonasjonalproduktet (BNP) og BNP per innbygger viktige indikatorer. Fra 1865 til 2010 har de to i gjennomsnitt vokst med respektive 2,9 og 2,3 prosent per år, målt i faste priser. Det viser SSBs historiske nasjonalregnskapsstatistikk. (21.12.2012) (20.12)
|
|||
![]() Handler for over 10 000 kroner før jul I desember vil detaljhandelsbutikkene i Norge samlet sett antakelig omsette for rundt 10 200 kroner per innbygger. I hele ti av landets fylker vil hver enkelt innbygger i gjennomsnitt handle for over 10 000 kroner i løpet av julemåneden. (20.12)
|
![]() Gjødsel: ressurs – men miljøproblem Gjødsel er en nødvendig ressurs for å få gode avlinger. På den annen side er gjødsel et potensielt miljøproblem for både luft og vann. (17.12)
|
|||
![]() Fleire besøker kino, museum og teater I 2011 hadde kinoane 11,7 millionar besøk, musea hadde 10,6 millionar og institusjonsteatra hadde 1,8 millionar tilskodarar på framsyningane. Rekna frå året før var det ein auke i publikumstala på desse kulturarenaene. Også talet på konsertpublikum auka. (17.12.2012) (17.12)
|
![]() Mange jobber ved siden av studiene Studentene hadde høyere boutgifter i 2010 enn i 2005. I denne femårsperioden har støtten fra Lånekassen gått noe ned. Men fordi de har høyere lønnsinntekter, har studentene likevel mer penger til disposisjon. Stadig færre studenter rapporter om økonomiske problemer. (14.12)
|
|||
![]() Flest med lang utdanning blant innvandrerne 10 prosent av innvandrerne har studert i mer enn 4 år, mot 8 prosent i den øvrige befolkningen. Innvandrerne har også en høyere andel med doktorgrad. Samtidig er minst 8 600 innvandrere over 16 år uten skolegang. To tredjedeler av disse er kvinner. (13.12.2012) (13.12)
|
![]() Mange barnevernsfamiliar har dårleg råd Nærare 60 prosent av barna som har hjelpetiltak frå barnevernet heime, bur med berre ein av foreldra. Familiar med hjelpetiltak og berre ein forelder har mykje lågare inntekt enn andre barnefamiliar, men få av dei tek imot økonomisk hjelp frå barnevernet. (12.12)
|
|||
![]() Halvparten av husholdningene har over en million i nettoformue Ny formuesstatistikk hvor alle landets boligeiendommer har fått beregnet en markedsverdi, viser at nesten halvparten av landets 2,1 millioner husholdninger hadde en nettoformue på over en million kroner i 2009. Legges boligenes ligningsverdier til grunn var det bare hver sjette husholdning som hadde en så høy nettoformue. (12.12)
|
![]() Juletid med arbeid og fest Før jul arbeider vi mer i huset og bruker mer enn dobbelt så mye tid i butikker som resten av året. 96 prosent av oss feirer jul sammen med andre. Dobbelt så mange som ellers i året er sammen med familien i julehelgen. Siden 1980 har tiden brukt ved spisebordet høytidsdagene økt merkbart. (11.12)
|
|||
![]() Nytt nummer av Samfunnsspeilet I årets siste nummer kan du blant annet lese mer om innvandreres utdanning og hvordan de stemte under kommunevalget i 2011. Du finner også stoff om familier med hjelpetiltak fra barnevernet, overvekt blant barn og unge samt om miljøfarlige kjemikalier. (11.12)
|
![]() Utdanningsnivå betyr mer enn innvandrerbakgrunn Utdanningsnivået har mer å si enn selve innvandrerbakgrunnen når vi ser på deltakelse i arbeid og utdanning blant ungdom med innvandrerbakgrunn. Dette er ett av flere likhetstrekk mellom de skandinaviske landene. (28.11)
|
|||
![]() Mindre eksport til Kina, men mer laks Hittil i 2012 har eksporten til Kina gått ned sammenlignet med i fjor. Likevel ligger eksporten på et høyere nivå enn før utdelingen av Nobels fredspris i oktober 2010. Fallet skyldes hovedsakelig negative globale utviklingstrekk for enkeltvaregrupper. (19.11)
|
![]() Halvparten av innvandrerne til fastlege Innvandrere brukte fastlegen mindre enn andre i 2010. Drøyt halvparten av innvandrerne hadde dette året én eller flere konsultasjoner, mens i befolkningen for øvrig gikk to av tre til legen. Størst var forskjellen blant de yngste barna. (24.10)
|
|||
![]() Mer fredagsfri Stadig flere arbeider kort dag eller tar helt fri på en fredag. Dette gjelder særlig høyt utdannede, ledere og småbarnsforeldre. Den ekstra fredagsfritiden bruker vi blant annet foran TV-skjermen eller på hyttetur. (11.10)
|
![]() Skolearbeid heller enn lønnsarbeid Barn og ungdommer i alderen 9-15 år bruker mer tid til utdanning i dag enn de gjorde ved årtusenskiftet. Samtidig er det blitt mindre vanlig med lønnet arbeid. Jenter har mindre tid enn gutter til fritidsaktiviteter, og de eldste guttene bruker mye mer tid til dataspill enn i år 2000. (10.10)
|
|||
![]() SSB bruker ikke begrepet ”helnorsk” selv om en person har to foreldre og fire besteforeldre som er født i Norge. Blant annet har vi ikke informasjon om hvilke land tidligere forfedre kommer fra. Det er heller ikke opplagt hvordan ”helnorsk” skal defineres. (05.10)
|
Konsumprisindeksen (KPI) Husleier i Konsumprisindeksen I en artikkel i Finansavisen 17. september påstås det at SSB delvis innrømmer å ha feilregnet utviklingen i husleieprisene i Konsumprisindeksen (KPI) over tid. Dette stemmer ikke. SSB står inne for de valgene vi har gjort for å måle prisutviklingen. Her følger en orientering om hvordan husleier måles i KPI. (21.09)
|
|||
Konsumprisindeksen (KPI) Ingen regnefeil i Konsumprisindeksen (KPI) Ifølge Finansavisen 17. september innrømmer SSB delvis å ha feilregnet utviklingen i husleieprisene over tid. Dette stemmer ikke. SSB står fast ved metodene vi bruker for å måle prisvekst. (18.09)
|
![]() Landbruket eier tre fjerdedeler av Norge Landbrukseiendommene forvalter store arealressurser. Hele 77 prosent av Fastlands-Norge tilhører landbrukseiendommer. Jordbruksarealet på eiendommene utgjør 10 772 km2, mens produktivt skogareal utgjør 70 570 km2. (13.9)
|
|||
Handel med EU Nedgang i norsk eksport til kriserammede euroland Norsk utenrikshandel går godt, og samhandelen med de fleste EU-land er stabil. Likevel er det tydelige tegn til at eksporten til de kriserammede eurolandene faller. (08.08)
|
![]() Bærekraftig utvikling - store utfordringer Indikatorene viser en positiv eller stabil utvikling i Norge, med unntak av enkelte problemområder. Verdenssamfunnet står imidlertid ovenfor store utfordringer med tanke på ressursbruk, energi- og vannforsyning, matproduksjon, miljøpåvirkninger, økonomi og samfunnsutvikling. (12.7)
|
|||
![]() En av ti delingssøknader avslås Kommunene behandlet 4 500 søknader om deling av landbrukseiendom og til sammen 3 000 konsesjonssøknader i 2011. Kun 9 prosent av delingssøknadene ble avslått. (05.07)
|
![]() Bransjevise forskjeller i industrien Norsk industriproduksjon har fra år 2000 og frem til i dag vært sterkt preget av konjunktursvingninger. I kjølvannet av dette har ulike industrinæringer hatt store bransjevise forskjeller. Denne artikkelen gir en kort oppsummering av norsk industriproduksjon gjennom det siste tiåret. (03.07)
|
|||
![]() Færre foretak – mer fisk Utviklingen i havbruksnæringen går i retning av stadig færre enheter med større produksjon. Mens beholdningen av laks og regnbueørret stadig blir større, minker antall foretak. Over halvparten av totalbeholdningen var lokalisert hos elleve foretak ved utgangen av 2011. (25.6)
|
![]() Verdien av ulønnet husholdsarbeid I 2010 utgjorde verdiskapingen i ulønnet husholdsarbeid 645,8 milliarder kroner. Kvinner utførte fortsatt en større del av husarbeidet enn menn, men mennene bidrog i større grad enn tidligere. Menns andel av ulønnet husholdsarbeid var på 44 prosent og økte med 5 prosentpoeng fra 2000 til 2010. (22.06)
|
|||
![]() Undersøkelse om utdanning Norge har over en halv million innvandrere. Utdanningen til fire av ti innvandrere var ukjent høsten 2011. Statistisk sentralbyrå har derfor gjennomført en spørreundersøkelse for å finne utdanningsnivået blant innvandrere. (19.06)
|
![]() Stabilt elvefiske trass lågare innsig I fjor overlista sportsfiskarane 173 000 laks, sjøaure og sjørøye i dei norske elvane. Trass i at færre laks går opp i vassdraga, har fangstane vore stabile dei siste åra. Dette heng saman med at sjøfisket er gått tilbake. (14.06)
|
|||
![]() Andelen førskolelærere uendret på ti år Antallet førskolelærere økte fra snaut 16 500 i år 2000 til over 27 100 i 2010. Fordi det blir stadig flere barnehageplasser, hadde fremdeles bare hver tredje barnehageansatte førskolelærerutdanning i 2010. Dette plasserer Norge langt nede på de europeiske listene. Mangelen på førskolelærere kan påvirke kvaliteten i barnehagene. (13.06)
|
Befolkningsframskrivninger og Breivik-rettssaken SSB og Breivik-rettssaken SSB har fått mange mediehenvendelser etter at våre befolkningsframskrivninger ble omtalt i rettsaken mot Anders Behring Breivik tirsdag 5. juni 2012. På denne bakgrunn ønsker SSB å bidra til å oppklare enkelte sider ved framskrivningene. (05.06)
|
|||
![]() Kraftig nedgang i vedforbruket Vedforbruket i husholdningene var nesten 20 prosent lavere i 2011 enn i 2010, dette viser foreløpige tall. Nedgangen kan forklares med at det var rekordvarme i 2011, mens det var svært kaldt året før. (05.06)
|
![]() Økte utslipp i 2010 Utslippene av helse- og miljøfarlige stoffer økte betydelig fra 2009 til 2010. Den absolutte økningen var størst for stoffene med miljøfarlige egenskaper. Estimert utslipp av miljøfarlige stoffer i 2010 er det største siden begynnelsen av tidsserien, 34 prosent høyere enn i referanseåret 2002. (05.06)
|
|||
![]() Kva var dei offentlege utgiftene til kultur frå 2006-2010? SSBs kulturstatistikk er blitt omtalt i media i samband med debatten om offentlege utgifter til kultur - kva viser tala? (14.05)
|
K2 Marstall for innenlandsk kredittvekst publiseres 8. juni 8. juni publiserer Statistisk sentralbyrå (SSB) marstallene for innenlandsk kredittvekst (K2). (14.05)
|
|||
![]() Sparing av klimakvoter fortsetter I 2011 var utslippene av klimagasser fra kvotepliktige bedrifter på 19,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter, mot 19,3 millioner tonn i 2010. 44 prosent av klimakvotene var tildelt gratis, mot 41 prosent året før. Som i 2010 ble landbasert industri tildelt klimakvoter for 1 million tonn mer enn denne industrien slapp ut. (08.05)
|
![]() Lite målbar innovasjon i reiselivsnæringen Bare 12 prosent av foretakene innenfor reiseliv rapporterer om produkt- eller prosessinnovasjon i perioden 2008-2010. Dette er klart lavere enn for tjenesteytende virksomhet samlet, der andelen er 30 prosent. (7.5)
|
|||
![]() Mer aktive med tillit til andre I Norge har befolkningen generelt har høy tillit til hverandre. Likevel har noen mennesker høyere tillit til sine medmennesker enn andre. Disse synes i tillegg å være mer aktive i organisasjoner og i politikken, samt å ha gode nettverk av rådgivere og medhjelpere. (7.5)
|
![]() Økonomien øker mer enn utslippene Fra 1990 til 2010 økte utslippene av klimagasser fra norske virksomheter med i overkant av 4 prosent. Den norske økonomien vokste kraftig i samme periode, og utslippsmengden per produsert krone, såkalt utslippsintensitet, gikk dermed som helhet ned. (04.05)
|
|||
![]() Hva forteller OECD-tall for helseutgifter? OECDs tall for helseutgiftsnivået i Norge har nylig vært omtalt i media. Her redegjør SSB for noen aktuelle spørsmål. (30.04)
|
![]() Mindre vanlig med ekteskapsinnvandring til barn av innvandrere Familieinnvandrere er en sammensatt gruppe, fra kona til den polske arbeidsinnvandreren til sønnen til de pakistanske innvandrerne som gifter seg med ei jente bosatt i Pakistan. Denne artikkelen beskriver hvor vanlige – eller uvanlige – de ulike typene familieinnvandring er, og hvor de ulike familieinnvandrerne kommer fra. (13.04)
|
|||
![]() Nær to av tre jobber eller studerer 3 000 enslige mindreårige flyktninger er blitt bosatt i Norge siden 1996. Av disse var 64 prosent i aldersgruppen 18-29 år i arbeid eller under utdanning ved utgangen av 2009. Andelen er lavere enn totalt i befolkningen og i samme aldersgruppe, men på samme nivå som øvrige flyktninger. (27.3)
|
![]() Flere små barn bor i trafikkfarlige strøk Flere små barn bor i trafikkfarlige strøk enn tidligere, likevel er det færre barn og unge som skades eller omkommer i trafikken. Barn i familier med lav inntekt eller utdanning bor oftere i strøk hvor det er mye trafikk. (26.03)
|
|||
Elektronisk innrapportering Altinn er åpnet igjen Innrapporteringskanalen Altinn for bedrifter, foretak og personer er nå åpnet igjen. (23.03)
|
Elektronisk innrapportering Innrapportering til Altinn midlertidig stengt Innrapporteringskanalen Altinn for bedrifter, foretak og personer er midlertidig stengt. (21.03)
|
|||
![]() Nær 50 prosent leser aviser på nettet Stadig flere leser aviser på Internett. Likevel er det få som velger helt bort papirutgavene. Mens 32 prosent leste avisenes nyheter på både papir og nett, leste 16 prosent kun nettaviser i 2011 en gjennomsnittsdag. Andelen som generelt leser aviser, har holdt seg stabil. (20.03)
|
![]() Likere deling av foreldrepermisjonen I takt med utvidelsene av den totale permisjonslengden og fedrekvoten har foreldrenes bruk av foreldrepermisjon økt. Selv om mødrene tar hoveddelen av permisjonen, har fedrene i stor grad justert sitt uttak etter fedrekvotens lengde. (09.03)
|
|||
![]() Flyttemønster endret etter ny ordning I årene etter 2005 har flyktninger flyttet langt mindre enn før. Dette kan ha sammenheng med introduksjonsprogrammet for flyktninger som ble innført i 2004. Likevel er en stor del bosatt i og omkring Oslo. (08.03)
|
![]() Utviklingen frem mot 5 millioner innbyggere 19. mars 2012 runder Norge 5 millioner innbyggere. Les de historiske fakta om befolkningsutviklingen fra 1735 og frem til i dag. (07.03)
|
|||
![]() Helseregnskap og internasjonal sammenlignbarhet Statistisk sentralbyrå rapporterer tall for helseutgifter til OECD som brukes til internasjonal sammenligning. Hvordan kommer SSB frem til tallene, og hva viser de? (06.03)
|
![]() Stadig færre mottakere av kontantstøtte I september 1999 mottok 73 prosent av alle 1- og 2-åringer kontantstøtte. Andelen mottakere har imidlertid sunket betraktelig det siste tiåret, i takt med at andelen 1-2-åringer med barnehageplass har økt. I september 2010 var andelen kontantstøttemottakere 22 prosent. (05.03)
|
|||
![]() Vi blir 5 millioner innbyggere 19. mars Mandag 19. mars runder Norge 5 millioner innbyggere, viser beregninger fra Statistisk sentralbyrå basert på ferske folketall. (15.02)
|
![]() Færre bedrifter uten innvandrere Andelen bedrifter med minst ti ansatte, som er helt uten innvandrere i arbeidsstokken, gikk ned fra 40,8 prosent i 2009 til 38,5 prosent i 2010. (14.02)
|
|||
![]() Kommunal energi og utslippsstatistikk oppdateres ikke i 2012 I 2012 publiserer ikke SSB tall for 2010 for kommunal energibruk og klimagassutslipp. (13.02)
|
![]() Uendret våpeneksport i 2011 Norsk eksport av militærutstyr hadde en verdi på totalt 2,6 milliarder kroner i fjor, omtrent det samme som året før. Det ble eksportert mindre utstyr til USA, mens det ble eksportert mer til Sveits, Tyrkia og Sverige. (01.02)
|
|||
![]() Fleire kroner til Kulturløftet Satsinga på Kulturløftet held fram. Nær 18 milliardar kroner gjekk til kultur over dei statlege, dei fylkeskommunale og dei kommunale budsjetta. Dette er ein auke på 8 prosent frå året før, om lag den same prosentvise auken som dei tre tidlegare åra. (31.01)
|
![]() Snart blir vi 5 millioner innbyggere 15. februar vil Statistisk sentralbyrå offentliggjøre en beregnet dato for når Norge runder 5 millioner innbyggere. (27.01)
|
|||
Alternativt budsjett SSBs beregninger av Fremskrittpartiets økonomiske politikk SSBs beregninger av FrPs alternative statsbudsjett for 2012 har nylig vært omtalt i media. (24.1)
|
![]() Stemmeberettigede ere de norske Borgere Utvidelsen av stemmeretten har vært en viktig side ved demokratiseringen i Norge, og i 2013 feires innføringen av allmenn stemmerett for kvinnene. I en artikkel presenteres den historiske utviklingen av stemmeretten og valgdeltakelsen i perioden 1814-2009. (24.01)
|
|||
![]() Lav vekst i konsumprisene i 2011 Veksten i konsumprisindeksen (KPI) var 1,2 prosent fra 2010 til 2011. Med unntak av 2004 og 2007 er dette den laveste årsveksten siden 1960. Fallende priser på importerte konsumvarer, elektrisitet og matvarer samt lavere prisstigningstakt på tjenester bidro til den lave årsveksten. (23.01)
|
![]() Vi bruker mer tid alene Vi er mer alene per døgn nå enn vi var i 1990 og 2000. Vi bruker en time og tre kvarter mer på å være alene enn hva vi gjorde for 20 år siden. Menn er mer alene enn kvinner, mens barn og unge er minst alene. (18.01)
|
|||
![]() Vel 11 millioner tonn ordinært avfall i 2020 Mengden ordinært avfall i Norge er beregnet å stige til 11,3 millioner tonn i 2020, fra dagens 8,3 millioner tonn. Husholdningene ser ut til å bli den dominerende kilden, med 28 prosent av avfallet, mens industrien vil utgjøre en stadig mindre andel. (13.01)
|
![]() Fortsatt økt pendling fra Sverige Det var 28 000 personer som pendlet fra Sverige til Norge i 2009. Dette er en økning på knapt 2 000 fra året før. Halvparten av de svenske pendlerne er under 30 år, og de fleste jobber innenfor tjenesteyting. (20.12)
|
|||
![]() Økt smørimport til årets julefeiring Det nærmer seg jul, og importstatistikken for klementiner, ribbe og ikke minst smør viser at Norges befolkning er godt forberedt til årets feiring. Det tyder også på at harde pakker er mest populært å plassere under juletreet i år.
(19.12)
|
![]() Handelen lavest i Østfold og Hedmark Østfold og Hedmark er de to fylkene hvor desemberhandelen er lavest per innbygger. Hvis handletrenden fortsetter ut året, vil detaljhandelsbutikkene i disse to fylkene omsette for 8 600 kroner per person. Oslo er en klar ener. Her vil butikkene omsette for 11 050 kroner per innbygger i desember. (16.12)
|
|||
![]() Lavere etterspørsel gir færre ansatte Det er flere foretak som økte antall ansatte i løpet av de to siste årene enn foretak som har redusert antall ansatte. For foretak med nedgang i arbeidsstokken var den viktigste årsaken lavere etterspørsel etter foretakets produkter. (15.12)
|
![]() Frå nordsjøavtale til vassdirektiv Avrenning av næringsstoff som fosfor og nitrogen, og erosjon av partiklar frå jordbruket, er med på å påverke vasskvaliteten i norske vassførekomstar og i nære kystfarvatn. Utsleppa av fosfor og nitrogen til sårbare område i Nordsjøen er blitt sterkt reduserte i perioden 1985-2009. (12.12)
|
|||
![]() Boken holder stand Blant de tradisjonsrike massemediene bøker, aviser og kino er det boken som klarer seg best etter millenniumskiftet. I aldersgruppen 16-24 år taper likevel boken terreng til fordel for nettmediene. (07.12)
|
![]() Raskest i Norden Ikke siden 1972 er det blitt født så mange barn som det kom til verden i Norge i 2009 og 2010. Sammen med en betydelig arbeidsinnvandring gjennom flere år gjør de høye fødselstallene at Norges befolkning vokser raskere enn i noe annet nordisk land. (06.12)
|
|||
Sysselsatte i industrien SSB presiserer tall for sysselsatte i industrien I et innlegg i Finansavisen torsdag 1. desember presiserer fagdirektør Torstein Bye SSBs tall for sysselsatte i industrien. Det gjengis nedenfor. (01.12)
|
![]() Vi brenner stadig mer ved I 2010 var det samlede vedforbruket i husholdningene 12 prosent høyere enn året før, ifølge vedfyringsundersøkelsen. Utslipp av svevestøv fra vedfyring økte med 8 prosent. (15.11)
|
|||
![]() Ulike metoder – sammenliknbare resultater De aller fleste land i verden har folketellinger, men måten tellingene gjennomføres på varierer fra land til land. Likevel er det viktig at resultatene skal kunne sammenliknes. Mesteparten av informasjonen som skal samles inn er derfor den samme, selv om det også her er noen variasjoner. (14.11)
|
![]() Steg for steg mot registerbasert telling Mens folketellingene tidligere ble til ved at alle husholdninger måtte oppgi nødvendig informasjon selv, behøver husholdningene i 2011 ikke å gjøre noe som helst. Alt som trengs hentes fra registre. Dette har dog ikke skjedd over natten; utviklingen har gått gradvis de siste 40 årene. (14.11)
|
|||
![]() Folketelling uten skjema I 2011 er det igjen tid for folketelling i Norge, og tellingsdagen er 19. november. For første gang brukes ikke spørreskjema i tellingen. I stedet skal data som er samlet inn av andre myndigheter gjenbrukes, og dermed spares samfunnet for både tid og penger. (14.11)
|
![]() Flere planlegger lang utdanning Tall fra 2010 viser at seks av ti studenter planlegger å fullføre en høyere utdanning som tar mer enn fire år. 36 prosent sikter mot tre til fire års utdanning, mens kun 1 prosent av studentene har lagt planer for en utdanning på inntil to og et halvt år. (11.11)
|
|||
![]() 7 milliarder mennesker på jorden Jorden passerer i dag 7 milliarder mennesker, ifølge FNs befolkningsfond. (31.10)
|
![]() 3 600 milliarder i boligformue En ny modell i Statistisk sentralbyrå har beregnet norske boliger til å ha en antatt markedsverdi på 3 567 milliarder kroner i 2009. Til sammenligning hadde norske husholdninger en samlet gjeld på drøyt 2 000 milliarder kroner samme år. Om lag halvparten av boligformuen er frittliggende eneboliger. (24.10)
|
|||
![]() Tannlegebruk varierer med regionale og sosiale kjenneteikn Kvar tiande innbyggjar i aldersgruppa over 21 år har ikkje oppsøkt tannlege på over to år. I nord går ein sjeldnare til tannlegen enn i sør. Dei med god tannhelse er oftare å sjå i tannlegestolen. Det same gjeld dei med høg utdanning og inntekt. (05.10)
|
![]() Færre unge omkommer i trafikken De siste tiårene har tallet på barn og unge under 18 år som blir drept i trafikken, gått jevnt tilbake etter målrettet trafikksikkerhetsarbeid. Stadig er en stor andel av dem som omkommer, myke trafikanter. Det er langt flere gutter enn jenter som blir drept i trafikken. (04.10)
|
|||
![]() Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet SSB skal i slutten av november publisere tall fra en hovedrevisjon av nasjonalregnskapet. De reviderte tallene vil bli tilpasset ny statistikk og den nye næringsstandarden SN2007. Vi skal i denne artikkelen si litt om den pågående revisjonen og dessuten gi noen tilbakeblikk på to av de tidligere revisjonene. (27.09)
|
![]() Redusert energiintensitet Norge bruker stadig mindre energi i produksjonen av varer og tjenester. Energien som benyttes for å utføre utvalgte aktiviteter synker, selv om den samlede energibruken øker. Nedgangen skyldes blant annet strukturelle endringer og ny teknologi. (26.09)
|
|||
![]() Feil om SSB i nytt historieverk I historieverket Norvegr, utgitt av Aschehoug forlag i 2011, hevdes det at Statistisk sentralbyrå under krigen registrerte norske jøder og overleverte adressene deres til okkupasjonsmyndighetene. Dette medfører ikke riktighet. (22.09)
|
![]() Kjenner ikke utdanningen til 4 av 10 innvandrere Norge har over en halv million innvandrere. Utdanningen til fire av ti innvandrere er imidlertid ukjent. Nå vil Statistisk sentralbyrå tette kunnskapshullet med en spørreundersøkelse, og det er viktig at innvandrerne deltar. (19.09.2011) (19.9)
|
|||
![]() Hvordan lærer voksne? Hvordan lærer voksne gjennom utdanning og arbeidsliv? Hvilke ferdigheter og kompetanse kreves for å at et lands økonomi skal gå godt? Denne høsten skal undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå bidra til svar. (15.09)
|
![]() Vanskelig å sammenlikne kjøpekraft Hva er kjøpekraften av en norsk gjennomsnittslønn sammenliknet med andre land? SSB får ofte dette tilsynelatende enkle spørsmålet, som i praksis har vist seg vanskelig å besvare. Mye avhenger av hvilke lønnsbegreper som brukes i beregningene, og resultatene nedenfor må derfor tolkes med varsomhet. (12.09)
|
|||
![]() Ingen Nobel-effekt foreløpig Norsk handel med Kina har økt i første halvår 2011. Ser man bort fra fisk, er det få norske eksportvarer som til nå har vist en klar nedgang etter fjorårets nobelpristildeling. (06.09)
|
![]() Muslimsk flertall i Norge i fremtiden? Antallet muslimer i Norge ligger på mellom 100 000 og 185 000 personer, tilsvarende 2 til 4 prosent av befolkningen. Hvor stor er sannsynligheten for at muslimer kommer i flertall i Norge i fremtiden? (29.08)
|
|||
![]() Nasjonalformuen øker Nasjonalformuen er en av flere indikatorer på bærekraftig utvikling, som klimagassutslipp, levealder, energibruk, viktige fiskebestander og bistand. Nasjonalformuen per innbygger øker, og dette er en viktig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for bærekraftig utvikling. (16.08.2011) (16.8)
|
![]() Mest mat i handlekurven Vi handlet for 10,5 milliarder kroner i forbindelse med dagsturer til utlandet i fjor. Halvparten av dette, eller nesten 5 milliarder kroner, brukte vi på mat. (12.07)
|
|||
![]() Nedgang for reiselivsnæringen i 2009 Driftsresultatet for reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester endte på 585 millioner kroner i 2009. Dette er en nedgang på 20 prosent sammenlignet med året før. Verdiskapning målt i bearbeidingsverdi sank med 7 prosent. (07.07)
|
![]() Uten kaffe stopper Norge Årlig importerer vi rundt 40 000 tonn kaffe til Norge, nesten 9,5 kilo per innbygger. Det gir oss en solid andreplass på lista over de mest kaffetørste nasjonene. Sverige forsyner oss med størst mengde brent kaffe, mens Brasil er det største importlandet for den ubrente varianten. (06.07)
|
|||
![]() Laveste utslipp av helseskadelige stoffer Utslippene av helseskadelige stoffer var i 2009 lavere enn i noen av de foregående årene statistikken dekker. Utslippene av stoffer med spesifikt miljøfarlige egenskaper var derimot noe høyere i 2009 enn i referanseåret 2002. (04.07)
|
![]() Oslo og Akershus de største reiselivsfylkene Turister bruker over 110 milliarder kroner i Norge. Nærmere 3 av 10 kroner legges igjen i Oslo og Akershus. (27.06)
|
|||
![]() Færre listekandidatar til valet i haust Til det komande kommunestyrevalet stiller det 3 300 færre listekandidatar samanlikna med valet for fire år sidan. Det er ingen endring i kjønnsfordelinga mellom listekandidatane i høvet til 2007. Det er framleis flest menn som står på vallistene, og nær tre av fire listetoppar er menn. (23.06)
|
![]() Økt inntektsrapportering gir mer åpenhet Siden 2005 har politiske partier rapportert sine inntekter til Statistisk sentralbyrå. Andelen partilag som sender inn tall, har i perioden 2005-2009 økt fra 78 til 97 prosent. Inntektskildene varierer fra parti til parti. Nå ser det ut til at partiene i fremtiden også skal gjøre rede for sine utgifter. (22.06)
|
|||
![]() Samboere har sjeldnere felles konto Samboere har langt sjeldnere felles økonomi enn gifte par. Spesielt gjelder dette samboere uten felles barn. Men selv når samboerskapene er lange og med felles barn, er det forskjeller i forhold til de gifte. (21.06)
|
![]() Vi brente over 300 kg ved hver Foreløpige tall viser at vedforbruket i husholdninger økte med 15 prosent fra 2009 til 2010. Nesten to tredeler av svevestøvutslippet i Norge kommer fra vedfyring. (17.06)
|
|||
![]() Industrien sparer klimakvoter I perioden 2008-2010 hadde norske bedrifter kvotepliktige utslipp av klimagasser på 57,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Klimakvoter for 23,5 millioner tonn var tildelt vederlagsfritt. Den landbaserte industrien fikk tildelt klimakvoter for 18,2 millioner tonn, mens utslippene deres var på 16,0 millioner tonn. 2,2 millioner tonn av industriens vederlagsfrie klimakvoter ble dermed ikke benyttet. (01.06)
|
Husholdningenes økonomi Avvik i husholdningenes netto finansinvesteringer SSB har iverksatt flere tiltak for å finne forklaringer på avviket i husholdningenes netto finansinvesteringer mellom inntekts- og finansregnskapet. (19.05)
|
|||
![]() Befolkningsframskrivningene og kritikk i media SSBs befolkningsframskrivninger har i den siste tiden vært kritisert i media, blant annet i Finansavisen. Et svar på kritikken ble publisert i Finansavisen 7. mai 2011, og er gjengitt nedenfor. (13.05)
|
![]() Sterk prisvekst på petroleumsprodukter Petroleums- og kullvareindustrien var kjennetegnet av kortsiktige, store prisbevegelser og gjennomgående sterk prisoppgang i perioden 2000-2010. Sterkest prisstigning var det fra januar 2007 til juli 2008, grunnet kraftig vekst i verdensøkonomien. (9.5)
|
|||
![]() Nyskaping også i offentlig sektor Fire av fem offentlige etater hadde introdusert en eller annen form for nyutvikling i 2008 eller 2009. Det var likevel bare en tredjedel av etatene som var først til å introdusere noen av innovasjonene, mens 82 prosent rapporterte at innovasjonene først hadde vært introdusert av andre. (06.05)
|
![]() Kosmetisk kirurgi frem i lyset Etter en sped begynnelse på 50-tallet er kosmetisk kirurgi og lettere kosmetiske behandlinger i ferd med å bli langt vanligere. Antallet private klinikker som tilbyr slike tjenester, har økt kraftig, samtidig som mediene lar oss få fullt innblikk i hva som skjer. Likevel vet vi lite om hvor mange som velger å bruke penger på kosmetisk behandling. (04.05)
|
|||
![]() Leger jobber mindre I 2010 jobbet en lege gjennomsnittlig 42 timer per uke. Arbeidsuken er dermed blitt 2 timer kortere enn i 1997. I samme periode har kjønnsfordelingen blant legene praktisk talt jevnet seg ut. Utjevningen kan være med på å forklare nedgangen i arbeidstid. Blant sykepleiere og helsefagarbeidere er det vanlig å jobbe deltid. (03.05)
|
![]() Importen – forteller den om norske påsketradisjoner? Butikkene sørger for å skaffe til veie og tilby de varene de mener vi forbrukere etterspør til ulike sesonger og høytider. Mange av varene vi kjøper, er norskproduserte, mens andre varer, som appelsiner, solbriller og solkrem, i stor grad importeres fra andre land. (15.04)
|
|||
![]() Heildøgnstilbod i pleie og omsorg for eldre med uendra dekningsgrad Førebelse tal for 2010 tyder på at det kom 400-500 fleire plassar i sjukeheimar, medan det var om lag 200 færre plassar i aldersheimar. Dette kompenserer akkurat auken i innbyggjarar 80 år og over, slik at dekningsgraden i plassar for aldersgruppa er uendra på knapt 19 prosent. (13.04)
|
![]() Pionerer i SSB Da Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte sitt første nasjonalregnskap, var det få land som hadde etablert noe tilsvarende. Men i dag er slik statistikk vanlig verden over, og SSB har måttet tilpasse seg internasjonale standarder. Nasjonalregnskapets historie blir nå fortalt i en ny publikasjon. (13.04)
|
|||
![]() Industrien har klimakvoter til overs I perioden 2008-2009 hadde norske bedrifter samlede kvotepliktige utslipp av klimagasser på 38,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Klimakvoter for 15,5 millioner tonn var tildelt vederlagsfritt. Landbasert industri fikk tildelt klimakvoter for 12,0 millioner tonn, mens utslippene deres var på 10,7 millioner tonn. 1,3 millioner tonn av industriens vederlagsfrie klimakvoter ble dermed ikke benyttet. (12.04)
|
![]() Stadig flere leser avis på Internett Stadig flere avislesere finner veien til Internett, men det er likevel få som helt velger bort papirutgaven. I 2010 leste 16 prosent kun nettaviser, mens 27 prosent leste nyheter både på papir og Internett. Den samlede andelen avislesere holder seg nokså stabil. (31.03)
|
|||
![]() Dagens husmor – ingen overklassekvinne Husmoren er ikke noe overklassefenomen. Husmødrene i dag er ikke mange, og de har gjerne kort utdanning, nedsatt helse eller flere barn. Partneren har ofte høy inntekt, men familien har mindre å rutte med enn andre. Likevel er de fleste fornøyde med både økonomi og arbeidsfordeling hjemme. (28.2)
|
![]() SSBs modell for beregning av boligformue SSB har til statistisk bruk utviklet en modell som gir anslag på boligers markedsverdi. Samme modell benyttes av Skatteetaten til beregning av nye ligningsverdier for boliger. Boligverdier blir beregnet med utgangspunkt i informasjon om boligtype, boligens areal, beliggenhet og alder. Datagrunnlaget for beregningene er alle boliger omsatt på FINN.no i perioden 2004-2010. (24.02)
|
|||
Endring i konsumprisindeksen Ny vektkilde for konsumprisindeksen SSB tar fra og med 2011 i bruk nasjonalregnskapets tall for konsum i husholdninger som grunnlag for å beregne vekter i konsumprisindeksen og harmonisert konsumprisindeks. De to indeksene vil ha desember som en felles prisreferansemåned, noe som innebærer at vekt- og beregningsperiode følger kalenderåret for begge. (10.02)
|
Oppdragsvirksomhet SSB og undersøkelsen om holdninger til jøder og andre minoriteter Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter skal gjennomføre en undersøkelse som kartlegger holdninger til jøder og andre minoriteter. Statistisk sentralbyrå bidrar med råd til utvikling av spørreskjema og råd til datainnsamlingsopplegg. (03.02)
|
|||
Skattestatistikk for selskaper Retting av skattestatistikk – utbetaling av skatteverdi Publiseringen av skattestatistikk for selskaper 20. desember 2010 er rettet på bakgrunn av to nye ordninger i petroleumsbeskatningen som ble innført fra og med 2005. (25.01)
|
![]() Våpeneksporten nær fordoblet siden 2005 Verdien av norsk eksport av militærutstyr ble doblet dersom man sammenligner 2005 med rekordårene 2008 og 2009, da vi hvert år eksporterte for rundt 3,1 milliarder kroner. 2010 viser en 15 prosents nedgang, til 2,6 milliarder kroner, men våpeneksporten var dette året likevel 70 prosent høyere enn i 2005. (21.01)
|
|||
![]() De fleste har under én times reise til akuttmottak Beregninger viser at nær 90 prosent av oss bor inntil 60 minutters kjøring fra nærmeste sykehus med akuttmottak. I Nord-Norge er denne andelen knapt 60 prosent. Antallet polikliniske konsultasjoner øker, men veksten i kostnadene bremses. (14.01)
|
![]() Liten andel utenlandske biler på norske veier Utenlandske biler sto for rundt 1 prosent av den samlede kjørelengden med personbiler i Norge i 2009. For lastebiler og turbusser var utenlandsandelen rundt 6 prosent. En stor del av kjøringen i Norge foregår på veier utenfor tettbygde strøk. (04.01)
|
|||
![]() Julestjerner og fyrverkeri til himmels Årets juleimport tyder på at vi har mye å glede oss til, både i form av pynt, harde pakker, mat og fyrverkeri. Men vi holder ikke alt for oss selv – julevarer fra Norge blir også eksportert. (20.12)
|
![]() Fleire på konsert, færre i teater Nøkkeltal frå institusjonsorkestra viser 433 000 konsertpublikumarar i 2009, ein auke på 11 prosent. Teater- og danseframsyningar hadde 2,3 millionar besøk i 2009, ein nedgang på nesten 6 prosent. (16.12)
|
|||
![]() Ola og Kari handler for over 9 700 kroner før jul Hvis handletrenden fortsetter ut året, vil detaljomsetningsbutikkene omsette for vel 47 milliarder kroner i desember. Det vil si at hver av oss i gjennomsnitt handler for 9 715 kroner i julemåneden. (15.12)
|
![]() Kjøttproduksjonen økte 165 prosent på 50 år Siden 1959 har produksjonen av kjøtt økt fra 119 000 til 316 000 tonn. Regnet per innbygger er produksjonen så å si fordoblet. Produksjonen av fjørfekjøtt har økt mest, fra under 1 kg per person i 1959 til 17 kg i 2009. (13.12)
|
|||
![]() Nordmenn mest velstående i Norden Tross finanskrisen innebar året 2008 en solid økning både i inntekter og forbruk. Nordmenns kjøpekraft lå dermed 30 prosent høyere enn for svensker, dansker og finner. Stadig flere i Norge har egen bil. Det er særlig de eldste blant oss som har fått bedre råd. (08.12)
|
![]() Stadig flere unge til Oslo-området Halvparten av Norges samlede befolkningsøkning skjer i og omkring hovedstaden. Regionens mange arbeidsplasser tiltrekker seg yngre mennesker fra så vel andre norske kommuner som fra utlandet. Innflytterne får barn som også bidrar til befolkningsveksten. Det er kommunene rundt Gardermoen som har opplevd den største økningen. (07.12)
|
|||
![]() Mer enn en av fire i ordinært arbeid etter programmet Tall fra kvalifiseringsprogrammet i 2009 viser at 26 prosent av dem som fullførte programmet gikk til ordinært arbeid, flest i Aust-Agder. (6.12)
|
![]() Folketellingen fra 1910 vekkes til live I dag gjør Riksarkivet og Registreringssentral for historiske data (RHD) personopplysninger på individnivå fra folketellingen 1910 tilgjengelig for alle for søk på internett. Gunnar Thorvaldsen, professor i historie ved Universitetet i Tromsø og faglig leder av Registreringssentralen for historiske data er intervjuet i sakens anledning. (01.12)
|
|||
![]() Varehandel dominerer transporten Fra norske bedrifter innenfor bergverk, industri, renovasjon og varehandel dominerer varehandelen transporten ut til mottakerne i Norge. For første gang er leveransemønsteret innenfor og mellom ulike regioner i Norge kartlagt. Dataene gir ny kunnskap om næringslivets godstransport. (23.11)
|
![]() Mange faktorar påverkar tannhelsa Den eigenvurderte tannhelsa, tannstatusen, bruken av tannlegetenester og eigenbetaling hos tannlege i den vaksne befolkninga varierer etter fleire sosiale og regionale kjenneteikn. Kven du er, og kor du bur, ser ut til å ha innverknad på tannhelsa så vel som på bruken av tenester blant dei i alderen 21 år og eldre. (11.11)
|
|||
![]() Halvparten av veden brennes i ovn med ny teknologi I 2009 ble det brent nesten like mye ved i ovner med ny teknologi som i ovner med gammel teknologi. Det samlede vedforbruket i fjor var 4 prosent høyere enn i 2008, mens utslipp av svevestøv fra vedfyring er uforandret. Sammenlignet med 2005 ble utslippet av svevestøv fra vedfyring redusert med 19 prosent, mens vedforbruket sank med 4 prosent. (09.11)
|
![]() Auka miljøsatsing i jordbruket Tilskot til miljøtiltak i jordbruket auka med 12 prosent frå 2005 til 2009, frå knappe 3 900 millionar kroner til om lag 4 380 millionar. Miljøsatsinga i jordbruket er knytt til ulike miljøprogram. Det er særleg tiltak innanfor nasjonalt miljøprogram som har auka mest. (08.11)
|
|||
![]() Stadig flere unge svensker pendler til Norge Blant svenske arbeidssøkere er det langt flere som skaffer seg jobb i Norge enn i Danmark. Økningen har vært kraftigst for de yngste. Det er særlig norske vikarbyråer som nyter godt av svenske ungdommers utferdstrang. Dette viser nye tall fra den fellesskandinaviske databasen StatNord. (04.11)
|
![]() De største storbyregionene er best I Oslo ble 96 prosent av all nybygging i 2009 utført innenfor eksisterende tettstedsgrenser. Dette er i tråd med myndighetenes mål om at veksten skal skje innenfor den allerede etablerte tettstedsgrensen. Paradoksalt nok er det byene med størst befolkning og høyest tetthet som best klarer å leve opp til myndighetenes mål om fortetting. (03.11)
|
|||
![]() Hamburgere og statistikk På reise i utlandet sammenlikner vi ofte prisen på ulike varer med prisen i Norge: Er skoene billigere eller dyrere enn hjemme? Etter en rask valutaomregning konkluderer vi muligens med at: Jo, de er noe billigere. Når vi så kommer hjem, stiller vi oss kanskje et mer generelt spørsmål: Hvordan er egentlig prisnivået i – er det dyrt eller billig? Og – alt etter hvor vi har vært – svarer vi noe i retning av at: Klær er jo billig, men matvareprisene er omtrent som her. Bensinen, derimot, er dyr. (15.10)
|
![]() Høye priser på aluminium og nikkel Den norske metallindustrien har opplevd en merkbar oppgang i prisene på sine produkter de siste ti årene. Det er spesielt prisene på ikke-jernholdige metaller, særlig aluminium og nikkel, som har steget kraftig i denne perioden. Prisutviklingen på metaller i Norge er i samsvar med utviklingen på de internasjonale markedene. (11.10)
|
|||
![]() Få med innvandrerbakgrunn i politiet I de fleste politidistriktene i Norge er ikke en eneste politistilling besatt av en person med innvandrerbakgrunn. I 2005 hadde hver femte innbygger i Oslo innvandrerbakgrunn, mens dette gjaldt kun 1 prosent av byens politibetjenter. (06.10)
|
|
|||
|
||||