Renter i banker og andre finansforetak
11.01 - Verdipapirer, kredittindikatorer, pengemengde og renter
Kvartalsvis. Publiseres to måneder etter statistikkvartalet.
Kun på nasjonalt nivå
960 - Seksjon for finansielle foretak
Rentestatistikken blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet av kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Rapporter fra statlige låneinstitutter, blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven).
Ikke aktuelt.
Følgende serier rapporteres til Bank for International Settlements (BIS); Banker: renter på kasse, drifts- og brukskreditt, nedbetalingslån med pant i bolig, transaksjonskonti og andre innskudd.
Følgende serier rapporteres til The International Monetary Fund (IMF); renter på kasse,drifts- og brukskreditt, utlån og innskudd i alt, transaksjonskonti og andre innskudd.
Statistikkens formål er å gi en oversikt over utlåns- og innskuddsrentenivået i finansinstitusjonene. Den benyttes bl.a. til analyser av pengepolitikk og finansiell stabilitet og produksjon av nasjonalregnskapet og rapporteres til internasjonale organisasjoner som IMF og BIS. Det er også stor interesse for statistikken fra journalister, advokater og publikum for øvrig.
T.o.m. 31/12 – 2006 hadde Norges Bank ansvaret for rentestatistikken. 1/1 – 2007 overtok SSB ansvaret for produksjon og publisering av rentestatistikken. Overføringen til SSB medførte ikke noen vesentlige endringer i innholdet i statistikken, men publiseringen ble annerledes, bl.a. ved at SSB publiserer ”dagens statistikk” med fokus på nyheter, mens statistikken tidligere ble gitt en kort omtalt i en pressemelding fra Norges Bank sammen med annen finansstatistikk og omtalt i et nøkternt notat. I 2001 og 2002 ble det foretatt en relativt omfattende omlegging av rentestatikken, både når det gjelder innsamlingsmetode, innholdet i statistikken og beregnings- og kontrollrutiner. Det ble utviklet en ny rentebase i datasystemet ”fame”.
Historiske renter Statistikkavdelingen i Norges bank hadde tidligere ansvaret for oppdatering av en renteindikator (beskrevet i Holters artikkel i Penger & Kreditt nr 4/2000). Dette var ikke offisiell statistikk, Denne renteserien er erstattet av en ny serie for obligasjonsrenter som er laget av Jan t. Klovland i forbindelse med Norges Bank- prosjektet ”Historisk monetær statistikk”.
Brukere er bl.a. publikum, finansinstitusjoner, offentlige etater og internasjonale organisasjoner. Den benyttes bl.a. til analyser av pengepolitikk og finansiell stabilitet, produksjon av nasjonalregnskapet, internasjonal rapportering, juridiske og privatøkonomiske forhold.
Statistikken omfatter veide gjennomsnittlige rentesatser inkl. provisjoner på rammelån og tilhørende beløp på utlån til publikum (sektorene 510-890) og veide gjennomsnittlige rentesatser og tilhørende beløp på innskudd i banker fra publikum i norske kroner.
Finansmarkedsstatistikk (ORBOF rapport 11, postene 25 og 26) bortsett fra Statens Pensjonskasse som rapporterer på regneark.
Rentestatistikken er basert på totaltelling.
Dataene til rentestatistikken er basert på data som overføres fra Orbof-systemene hvert kvartal, (se, orbof-statistikken). I tillegg innhentes det data på regneark fra Statens Pensjonskasse.
I ORBOF systemet foretas det automatiske kontroller som lister ut store endringer fra forrige kvartal og det kontrolleres om det er overensstemmelse mellom rapportene 10 og 11. Videre viser kontrollen ekstremverdier for rentesatser. Rutinen sjekker også om det er rapportert både renter og beløp på tilhørende poster. Dette er kontroller som kjøres ved mottak av Orbof-data og som sendes automatisk i retur til rapportøren hvis det er utslag på kontrollene. Rentedata fra rapport 11 overføres til FAME for videre bearbeiding. I FAME lages det oversiktsfiler og filer for hver rapportør som viser hva som er rapportert og beregnede gjennomsnittsrenter og endringstall for alle serier og beholdningstall. Filene overføres til regneark for videre kontroller og eventuelle feil rettes av den enkelte rapportør.
Veide gjennomsnittlige rente- og provisjonssatser er et gjennomsnitt av renter og løpende provisjoner veid med tilhørende utlåns/innskuddsbeløp. Eks: Beregning av gjennomsnittsrenter i banknr. A;
|
Beregning av gjennomsnittsrenter for sum banker;
 |
Provisjonssatser beregnes på tilsvarende måte som rentene. I rentestatistikken publiseres veide gjennomsnittlige rentesatser på utlån inklusive provisjoner.
Alle gjennomsnittlige renter og provisjonssatser er beregnet per utgangen av kvartalet og rapportert som helårige etterskuddsvise satser i prosent pro anno f.o.m. 2. kvartal 1986.
Helårlig etterskuddsrente =[(1 + nominell rente/antall terminer) opphøyd i antall terminer] minus 1.
Rentedata blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen. Unntak: Utlån med pant i bolig fra statlige låneinstitutter omfatter bare 2 enheter . Videre har SSB innhentet tillatelse til å publisere renter for Statens Pensjonkasse separat.
Publikum (sektorene 510-890) omfatter de institusjonelle sektorene kommuneforvaltningen, private og offentlige ikke-finansielle foretak og husholdninger mv. Utlånsrenter: Omfatter finansinstitusjonenes veide gjennomsnittlige rentesatser og provisjoner på utlån til publikum, se også 3.6. Innskuddsrenter: Omfatter finansinstitusjonenes sum av veide gjennomsnittlige rentesatser på innskudd fra publikum. Rentemargin: Rentemarginen i bankene beregnes som differansen mellom gjennomsnittlig rentesats på utlån til, og gjennomsnittlig rentesats på innskudd fra publikum. Rentemarginen på innskudd er differansen mellom 3 måneders effektiv NIBOR-rente ved siste virkedag i kvartalet og gjennomsnittlig rentenivå på innskudd fra publikum. Rentemarginen på utlån er differansen mellom gjennomsnittlig rentesats på utlån til publikum og 3 måneders effektiv NIBOR-rente ved siste virkedag i kvartalet. Provisjoner: omfatter provisjoner knyttet til bevilgede rammelån, utnyttelsesprovisjoner og løpende administrasjonsgebyr. Engangsprovisjoner, etableringsgebyrer og termingebyrer er ikke med i rentestatistikken.
Vi har to typer grupperinger i rentestatistikken; Art og sektor: Utlåns og innskuddsarter: Gjennomsnittlige rente- og provisjonssatser gruppert på utlån og innskudd samt tilhørende beholdningstall. Utlånsartene omfatter følgende: Rammelån Herav rammelån med pant i bolig Herav Kasse-/drifts- og brukskreditt ellers Herav byggelån Nedbetalingslån Herav utlån med pant i bolig Herav andre nedbetalingslån Innskudd på transaksjonskonti Andre innskudd Sektor: Låntaker og långiver klassifiseres grovt etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets standard.
Reviderte data fra Orbof, rapport 11. Feilkildene til rentestatistikken er i hovedsak feil i grunndata som er innrapportert til finansmarkedsstatistikken. Videre kan det forekomme feil i bearbeidingen.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
F.o.m. 4. kv. 2008 er skattetrekkskonti ikke med i "andre innskudd".
F.o.m 2008 benytter noen banker den nye internasjonale regnskapsstandarden (IFRS). Som følge av dette ble det innført noen nye koder. Dette har i liten grad påvirket renteberegningene.
F.o.m. 2. kvartal 2001 ble statistikken for innskuddsrenter lagt om i henhold til nye spesifikasjoner i bankenes månedsbalanse. Innskuddene inndeles heretter i "innskudd på transaksjonskonti" og "andre innskudd" mens inndelingen etter ordinære og spesielle vilkår samt etter anfordring og tid utgikk. "Innskudd på transaksjonskonti" omfatter innskuddskonti som nyttes ved betalingsformidling og inkluderer bl.a. deler av den gamle spesifikasjonen "innskudd på anfordring", mens "andre innskudd" bl.a. omfatter deler av den gamle spesifikasjonen "tidsinnskudd" (se veiledningen for rapport 10). En annen endring var at rentene rapporteres brutto (dvs. inklusive tapsavsetninger). Endringen ble omtalt i informasjonsskriv til bankene 21/3 og 6/7 – 2001
Fra 1. kvartal 1999 omfattet bankinnskudd på anfordring både innskudd på ordinære og spesielle vilkår. Renteseriene for innskudd på anfordring og på tid samt underspesifikasjoner av disse blir ikke lenger oppdatert.
Renter på "kortsiktige utlån" (dvs. med løpetid <= 1 år) og "mellomlange og langsiktige lån" (løpetid > 1 år) ble erstattet 1. kvartal 1996 av serier for renter på "andre nedbetalingslån" og "utlån med pant i bolig". Utlån med pant i bolig utgjorde trolig den største delen av nedbetalingslån med løpetid > 1 år. Utlånsrenter for livsforsikringsselskaper og statlige låneinstitutter er inklusive nullstilte utlån.
Boligsparing for ungdom: T.o.m. 1992 inneholdt serien renter på SMS-innskudd. Premiefond og pensjonssparing: Pensjonssparing kom med fra 1. kvartal 1999.
For perioden 4. kvartal 1979 til 1. kvartal 1986 er satsene for renter inklusive nullstilte lån og renter på innskudd i alt beregnet ved å kombinere opplysningene fra den årlige rentestatistikken, som gir gjennomsnittsrenter ved utgangen av hvert år, med data fra kvartalsrentestatistikken, som gir høyeste og laveste sats på nye utlån. Videre er det forutsatt at bankene rapporterte halvårige etterskuddsvise satser i 4. kvartal 1979 for så å gradvis gå over til å oppgi forskuddsvise satser fram til 3. kvartal 1984 da alle antas å oppgi halvårlige forskuddsvise satser. Overgangen fra etterskuddsvis til forskuddsvis rente hadde sammenheng med rentereguleringen. Rentereguleringen ble avviklet 24. september 1985. Fra 2. kvartal 1986 er kilden Norges Banks kvartalsvise rentestatistikk, unntatt for 4. kvartal 1986 og 1987 da dataene er hentet fra årsrentestatistikken. I veiledningen for den kvartalsvise rentestatistikken ble det presisert at bankene skulle rapportere rentene etterskuddsvis.
Før 1. kvartal 1988 omfatter rentestatistikken for innskudd også innskudd fra stats- og trygdeforvaltningen, Postgiro og Postsparebanken, private kredittforetak og finansieringsselskap, forsikringsselskap og utenlandsk sektor utenom banker.
Nullstilte utlån: Rentesats på utlån i alt skulle uttrykke den relevante rentesatsen når man vurderte bankenes inntjening på utlån til publikum, mens rentesats på utlån eksklusive nullstilte lån skulle vise hva et utlån til de ulike publikums-sektorene i gjennomsnitt koster sett fra låntakers side. Nullstilte utlån var t.o.m. 3. kvartal 2001 kun utlån der beregning og eventuell kapitalisering av renter er stanset, f.eks. som følge av mislighold eller at lånene var tapsutsatte, og kunne i beregningene ha null i rente- og provisjonssats. F.o.m. 4. kvartal 2001 omfattet nullstilte utlån i rentestatistikken også utlån som er gitt med 0 i rentesats. T.o.m. 3. kvartal 2001 var spesifiserte tapsavsetninger trukket fra utlånsbeløpet, mens data f.o.m. 4. kvartal 2001 var før tapsavsetninger (dvs. brutto).Etter opphøret av tapsforskriften f.o.m. 1/1 2006 publiserer Norges Bank ikke lenger renter på utlån eksklusive nullstilte utlån. Etter dette omfatter nullstilte utlån nå kun utlån som er gitt med 0 i rentesats (f.eks. utlån til datterselskap), og det vil derfor være liten forskjell på renter inklusive og eksklusive nullstilte utlån.
Utlåns- og innskuddsbeløp som benyttes som vekter i rentestatistikken skal stemme med tilsvarende poster i månedsbalansen (rapport 10), men kan avvike noe bl.a. p.g.a. forskjellige rapporteringstidspunkter.
Statistikken offentliggjøres på Statistisk sentralbyrås hjemmeside på internett. Deler av statistikken publiseres også i Konjunkturindikatorer for Norge, i Statistisk Årbok og i en nøkkeltallstabell. Statistikken publiseres både på norsk og engelsk.
Før 4. kvartal 2006 ble statistikken publisert på Norges Banks internettsider. Statistikken ble også publisert i Norges Banks tidsskrift ”Penger og Kreditt”/. Før 4. kvartal 2000 ble statistikken publisert i form av ”stripehefter” fra Norges Banks statistikkavdeling.
På Statistisk sentralbyrås hjemmeside finnes også noe historisk rentestatistikk for perioden 1900 - 1993. http://www.ssb.no/histstat/tabeller/24-23 Tabellen er videreført i Statistisk årbok tabell 457.
På http://www.norges-bank.no/Upload/import/publikasjoner/penger_og_kreditt/2000-04/holter.pdf
finnes en renteindikator for perioden 1820 - 1999. Dette er ikke offisiell statistikk. Noe historisk rentestatistikk finnes også på http://www.norges-bank.no/en/price-stability/historical-monetary-statistics/.
Norges Banks diskonto finnes på
http://www.norges-bank.no/no/prisstabilitet/rentestatistikk/diskonto/
og http://www.ssb.no/histstat/tabeller/24-22.html.
Data for styringsrenten og pengemarkedsrenter (NIBOR) finnes på http://www.norges-bank.no/no/prisstabilitet/rentestatistikk/
Informasjon om normrenten, forsinkelsesrenten, renter for restskatt og tilbakebetaling av skatt finnes på http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/renter.html?id=1439
Noen få serier fra rentestatistikken rapporteres til Bank for International Settlements (BIS).
Innsamlede og reviderte data lagres i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).