Fra og med januarindeksen 2011 (publiseres 10. februar 2011) vil konsumprisindeksen få et nytt vektgrunnlag basert på nasjonalregnskapets tall for konsum i husholdningen. Les mer i artikkel om nye vekter i KPI.
Se notat om Ny metode for flyreiser i KPI (Notater 2007/40)
Se også artikkelen Prisutvikling på flyreiser i KPI publisert i SSBmagasinet juni 2008.
Fra og med juliindeksen, publisert 10. august 2006, er det foretatt endringer som berører husleiekomponenten i konsumprisindeksen. Det er etablert ny utvalgsplan med nytt trekkgrunnlag og det er foretatt en justering av metoden for å estimere månedlig prisendring for betalt og beregnet husleie.
Ny utvalgsplan - nytt trekkgrunnlag
En av utfordringene ved å etablere husleiestatistikk er at det ikke eksisterer komplette registre over verken leietakere eller leide/utleide boliger. Utvalget av leieboliger/leietakere som har inngått i KPI i perioden 2003 til 2006, har blitt trukket årlig blant leietakere registrert i SSBs Folke- og boligtelling fra 2001. Fra og med juliindeksen 2006 er utvalget trukket fra Det Sentrale Personregisteret. For å etablere en trekkpopulasjon med størst mulig andel leietakere er enhetene koblet mot eieropplysninger i registeret over grunneiendommer, adresser og bygninger (GAB), og i tillegg koblet opp mot registerdata fra større boligbyggelag.
Opplysninger fra utvalget utgjør datagrunnlaget for leiemarkedsundersøkelsen (LMU) 2006 og for månedlig estimering av prisutviklingen for betalt husleie (leietaker) og beregnet husleie (selveier) i KPI.
Utvalgsstørrelsen i LMU er ca. 5 100 leietakere. Beregningene av den månedlige prisutviklingen bygger f.o.m. juliindeksen på et rullerende utvalg med ca. 1 700 leietakere i hvert delutvalg. Delutvalgene stratifiseres etter geografiske soner og størrelser på boligen, målt ved antall rom. Utvalget endres med ny årlig LMU.
Justering i beregningsmetode for betalt og beregnet husleie
Fra og med juliindeksen er også beregningsmetoden for husleiekomponenten noe endret. I KPI grupperes bokostnadene i betalt og beregnet husleie, se SSBmagasinet for mer om metode. Både betalt husleie og beregnet husleie bygger på faktiske observerte husleier fra leiemarkedet. Siden leiemarkedet og selveiermarkedet er vesentlig forskjellig mht. karakteristika ved boligene, foretar vi f.o.m. juliindeksen flere korreksjoner for forskjellene i de to markedene. Det innføres vektandeler i estimeringen for både geografiske soner og boligstørrelse for i best mulig grad gjenspeile leie - og selveiermarkedets karakteristika.
Det vil ikke bli noe brudd i de offisielle seriene for betalt og beregnet husleie som har blitt publisert tidligere, på mer detaljert nivå blir det imidlertid endringer som en konsekvens av ny stratifisering.
Nytt vektgrunnlag i beregnet husleie
I august hvert år oppdateres vektandelene i KPI med opplysninger fra den sist tilgjengelige forbruksundersøkelsen. Fra august 2006 til og med juli 2007 er det Forbruksundersøkelsene for 2003, 2004 og 2005 som danner grunnlaget for beregning av vektandeler. Fra og med augustindeksen hvor nye vektandeler inngår, som publiseres 11 september 2006, er det opplysningene fra LMU 2005 som danner grunnlaget for estimering av beregnet husleie i Forbruksundersøkelsen 2005 og derav vektandelene i KPI.
Om husleier skal gi en god tilnærming på selveiernes boligkonsum er det ønskelig å ta utgangspunkt i leieforhold som i minst mulig grad avviker fra normale avtalevilkår, dvs. husleier som ikke inneholder noen form for regulering og subsidier. Den beste løsningen vil da være å ekskludere husleier basert på slekts - og vennskapsforhold og andre subsidierte leieforhold i estimeringen av beregnet husleie. Datamaterialet vil dermed kun dekke det private, uregulerte markedet dvs. leieforhold inngått med profesjonelle utleiere. Denne avgrensningen gir et datagrunnlag som er best egnet til formålet - å måle selveiernes boligkonsum.
Konsumprisindeksen (KPI) per 15. august 2005 inneholder en forbedret delindeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer som utelukkende baserer seg på strekkodedata. Metodevalg og beregningsopplegg for den endrede delindeksen blir grundig dokumentert i Økonomiske Analyser nr 4/2005.
Formålet med omleggingen av delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer er å benytte tilgjengelig informasjon for å skape en bedre og mer robust indeks. Det vil ikke bli noe brudd i seriene som har blitt publisert tidligere og de offisielle grupperingene, coicop-nivå 4, 3 og 2, er helt identiske som før. På mer detaljert nivå blir det imidlertid endringer, den største er at representantvarene innen delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer forsvinner helt.
Representantvarene forsvinner - tabell 4 utgår
Delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer besto tidligere av omkring 250 representantvarer, og en rekke av disse varene ble publisert i tabell 4 med månedlig indekstall og en snittpris for basisåret 1998. En konsekvens av omleggingen av delindeksen er at vi ikke lengre benytter representantvarer. Beregninger av indekser basert på de om lag 250 representantvarene blir fra og med augustindeksen erstattet med et beregningsopplegg som omfatter nærmest samtlige varer innen segmentet matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Tilgangen på skannerdata gjør at vi hver måned fremover vil beregne en indeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer basert på omkring 300 000 prisobservasjoner for ca 14 000 varer. Vi får med dette en bredere og mer robust indeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer.
En konsekvens av omleggingen er at indeksene på laveste nivå, mikroindeksene, ikke lengre blir beregnet på representantvarenivå, men til et mer aggregert nivå - COICOP-6 nivå. Som følge av dette må tabell 4 utgå, men en alternativ tabell vurderes. En eventuell alternativ tabell som erstatning til tabell 4 ikke vil bli oppdatert månedlig, men med regelmessig større tidsintervall.
Prisindeksen for detaljhandel har for enkelte næringer siden august 1999 hatt en systematisk annen utvikling enn prisveksten i delvis sammenlignbare delindekser i konsumprisindeksen. Dette har skapt usikkerhet i tolkningen av volumutviklingen i detaljomsetningen som mål for produksjonsutviklingen i handelsleddet og som indikator for varekonsumutviklingen i husholdningene.
Statistisk sentralbyrå har lagt om metoden for beregning av prisindeksene for detaljhandel. Den nye metoden bygger på prisutviklingen for varegrupper fra konsumprisindeksen og varesammensetningen i de ulike næringer. Varesammensetningen er hentet fra Avanseundersøkelsen 1996 og vil bli oppdatert så snart resultatene fra tilsvarende undersøkelse for 2002 foreligger. Den reviderte metoden for beregning av prisindeks for detaljhandel er basert på de samme prinsipper som ligger til grunn for beregning av deflatoren for detaljhandelskomponenten i varekonsumindeksen.
Prisindeks for detaljhandel ble fra januar 2003 foreløpig suspendert grunnet utredning av ny metode. Som en konsekvens av omleggingen til ny beregningsmetode vil Statistisk sentralbyrå fra og med 10. april 2003 publisere prisindeks for detaljhandel, både som totalindeks og brutt ned på enkeltnæringer eller grupper av næringer sammen med publiseringen av konsumprisindeksen. Prisindeks for detaljhandel vil inngå i tabell 3 og 6 i Dagens statistikk under KPI.
Prisindeks for detaljhandel er nå beregnet med tilbakegående tall tilbake til august 1999 i henhold til den nye metoden.
I KPI bygger man som en hovedregel på kjøpsprinsippet. Dette innebærer at de enkelte varer og tjenester som inngår, regnes som konsumert av husholdningene i det de anskaffes. Fra dette prinsippet er det imidlertid gjort et viktig unntak for boliger, som i KPI ikke regnes som en vare. Kjøp av bolig betraktes derimot som en investering i boligkapital, som igjen yter husholdningen en strøm av boligtjenester over boligens levetid. Husleie utgjør prisen på boligtjenesten som ytes husholdningen.
Husleier i KPI grupperes i betalt og beregnet husleie. Betalt husleie, både ved beregning av vektandel og ved den månedlige prisutviklingen, har til og med juliindeksen bygget på faktiske husleieobservasjoner i leiemarkedet og for andelsboliger. Beregnet husleie skal uttrykke verdien på tjenestene som selveiere mottar av boligen sin. Verdien på disse tjenestene antas å følge utviklingen i tilsvarende boliger i leiemarkedet (leieekvivalensprinsippet). Både for beregning av vektandel og ved den månedlige prisutviklingen for beregnet husleie følges dette leieekvivalensprinsippet. Fra og med augustindeksen (publisert10. september) er utviklingen i husleier for andelsboliger uttrykt på samme måte som for reine selveiere, det vil si basert på utviklingen for tilsvarende boliger i leiemarkedet. Husleier for andelsboliger er dermed gruppert under beregnet husleie. Betalt husleie består fra og med augustindeksen bare av husleie fra leietakere.
Bakgrunnen for denne omleggingen er først og fremst å oppnå definisjonsmessig likebehandling av ulike statistikker i Statistisk sentralbyrå - herunder Nasjonalregnskapet.
Les om justering av komsumprisindeksen i artikkelen Konsumprisindeksen justert for avgifter og energipriser (Økonomiske analyser 6/2001)