Notis til familie-hovedsiden:
Stalheim i Voss kommune er kjent bl.a. for slyngveien Stalheimskleivi, J.C. Dahls maleri "Fra Stalheim" og Stalheim Hotel. Vi følger denne gården/stedet gjennom folketellingene i 1801, 1865, 1900 og 2001.
Stalheim i 1801
22 personer på to gårdsbruk
Ved folketellingen 1.2.1801 var Stalheim (den gang skrevet Staleim) delt i to halvparter. Den ene halvparten ble eid av prestefamilien Daae, og leilending i perioden 1788-1811 var Erich Olsen. Han bodde i 1801 på gården som 40 år gammel "Bonde og Gaardbeboer" sammen med sin kone Kari Sjursdatter på 43 år, en pleiedatter på 12, en pleiesønn på 7, fire tjenestefolk, to dagleiere og en føderådsenke som var 62 år. Erich Olsen fikk kjøpt denne gårdparten i 1811. Han døde i 1823, og siden han og Kari var barnløse, solgte hun gårdparten i 1833.
Den andre halvparten ble eid av Peder Larsen. Han overtok gårdparten fra faren Lars Pedersen i 1791, som i sin tur hadde kjøpt den av Gerhard Daae i 1774. Peder Larsen er i 1801 også oppført som "Bonde og Gaardbeboer" (52), og bor sammen med sin kone Sigri Pedersdatter på 24 år, deres sønn Lars (3), Peders mor (73, føderådsenke), hans søster (36, dagleier) og fire tjenestefolk.
På Stalheim er det i 1801 også oppført en "Husmand med jord", Sjur Olsen (38), som bor på plassen sammen med sin kone Brita Joensdatter (52). På hele gården bodde det i 1801 altså 22 personer fordelt på tre husstander. [Se detaljene i Digitalarkivet]
Maleren J.C. Dahl, som senere malte det nasjonalromatiske maleriet "Fra Stalheim" var født i Bergen i 1788, og bodde 1.2.1801 der sammen med faren Claus Dahl (57, fisker), moren Else Johnsdatter (48), en bror på 10 år og en søster på 6. [Se detaljene i Digitalarkivet]
[Kilder: Folketellingen 1.2.1801 i Digitalarkivet, Torstein Hellesnes og Johannes Gjerdåker: Gardssoge for Oppheim sogn (1980), Cappelens leksikon]
(lenker til egne sider:)
Følg Stalheim videre: Fram mot tellingen i 1900
----------------------------------
Med Per Sivle på nabogården i 1865
Året 1842 må i ettertid kunne sies å være et merkeår for Stalheim. Byggingen av veianlegget "Stalheimskleivi" ble påbegynt dette året, og J.C. Dahl malte sitt berømte verk "Fra Stalheim" (t.h.). Vi har ikke noe bilde fra Stalheim fra tiden rundt 1801, men vi må kunne anta at verken natur eller bygninger på gården har forandret seg vesentlig fram til 1842. Maleriet viser Stalheim som en gård med mange små tømmerhus med torvtak innenfor et lite areal på et platå over Nærøydalen, og med en høyløe eller liknende i utmarka til venstre. I bakgrunnen til høyre ses den karakteristiske Jordalsnuten (936 m.o.h.).
Ved folketellingen i 1865 var Stalheim fortsatt delt i to halvparter. På den første bodde Nils Nilsen (55) sammen med kone, to sønner og to døtre. De hadde 2 hester, 12 kyr, 20 sauer og en gris. En husmandsenke bodde i eget husvære. I motsetning til i 1801 er det altså ikke lenger rene tjenere på gården. [Se detaljene i Digitalarkivet]
På den andre bodde Ole Knutsen (57) sammen med kone, seks sønner, en tjenestejente, et legdslem (blind), en føderådsenke og hennes to sønner. De tre siste hadde sin egen husholdning. På gården var det 4 hester, 14 kyr, 24 sauer, 2 geiter og 2 griser, altså en betydelig buskap. [Se detaljene i Digitalarkivet] Ole Knutsen var ingen direkte etterkommer (slektlig sett) av eieren i 1801. Fra 1881 ble denne gårdparten splittet videre opp og etter hvert fullstendig solgt inn i hotelleiendommen.
Under Stalheim er det i 1865 også oppført tre navngitte husmannsplasser, Stalheimshaugen (to husmannsplasser) og Senjen. På disse bodde tre husmannsfamilier på 5, 7 og 5 personer. [Se detaljene i Digitalarkivet] I 1865 bodde det i alt 37 personer på og under Stalheim, altså en økning på 15 fra 1801.
I 1865-tellingen tar vi også en tur innom Stalheims nabogård Brekke. Der finner vi gårdbruker Bottolf Bottolfsen (55), kona Brytheva Rognaldsdatter (41), sønnen Ole (20), fostersønnen Peder Erichsen (9), tre tjenere og et husmannsektepar i eget husvære. her. Per Sivle tok sitt eget liv i 1904. I 1909 reiste norsk ungdom et minnesmerke over ham, den 8 meter høye Sivlesteinen, i nærheten av Stalheim Hotel.
[Kilder: Folketellingen 31.12.1865 i Digitalarkivet, Torstein Hellesnes og Johannes Gjerdåker: Gardssoge for Oppheim sogn (1980), Nettstedet til Det Norske Samlaget]
(lenker til egne sider:)
Følg Stalheim videre: Stalheim Hotel
----------------------------------
Fra skysstasjon til turistmål
Fra 1647 gikk den offisielle postruten mellom Bergen og Christiania via Voss, Stalheim, Gudvangen og Lærdal. Allerede rundt 1750 ble det etablert skysstasjon og gjestgiveri på Stalheim. Den gamle skysstasjonsbygningen er i dag en del av Stalheim Museum.
Det første hotellet på Stalheimshaugen (t.v. øverst) ble bygget av Joh. Andersen og åpnet den 15. mai 1885, etter at han to år tidligere hadde opplevd lite suksess med "Jernbanehotellet" på Vossevangen. Stalheim Hotel ble på grunn av sin beliggenhet raskt populært blant turister fra inn- og utland. Den svenske hotellmannen Albert Patterson kjøpte hotellet i 1888, og utvidet i de neste årene eiendommen betydelig ved oppkjøp av jord. Også hotelldriften gikk godt, og hotellet ble betydelig utvidet på 1890-tallet (t.v. nederst). Stalheim Hotel fikk etter hvert ry som et turistmål i seg selv.
I 1897 ble hotellet solgt til et selskap i Kristiania, og Christian Dinger fra Freiburg i Tyskland ble ansatt som hotelldirektør. I løpet av 11 uker i 1899 hadde hotellet ca. 25.000 besøkende. Den 20. februar 1900 brant imidlertid Stalheim Hotel ned til grunnen, uten at menneskeliv gikk tapt.
[Kilder: Torstein Hellesnes og Johannes Gjerdåker: Gardssoge for Oppheim sogn (1980), Nettstedet til Stalheim Hotel]
(lenker til egne sider:)
Følg Stalheim videre: Folketellingen i 1900