Folke- og boligtellingen 2001: Personvern og lovhjemmel

Personvernet står sentralt i både boligadresseprosjektet og folke- og boligtellingen. For å sikre personvernet er det knyttet strenge regler til kobling, oppbevaring, publisering og utlevering av opplysninger. SSB publiserer aldri opplysninger som kan identifisere enkeltpersoner.

I gjennomføringen av folke- og boligtellingen baserer Statistisk sentralbyrå seg på relativt følsomme opplysninger fra ulike registre. Disse opplysningene kobles sammen på individnivå, og det hentes inn boligopplysninger fra hver enkelt husholdning i landet. Personvernet står imidlertid helt sentralt i behandlingen av disse opplysningene.

SSB er underlagt personopplysningsloven og Datatilsynets kontroll med hensyn til forsvarlig behandling av personopplysninger. SSB følger Datatilsynets sikkerhetskrav til behandling av sensitive personopplysninger, og organisasjon og rutiner for å sikre våre data er laget i samråd med Datatilsynet. Alle ansatte i SSB har skrevet under en taushetserklæring. Brudd på erklæringen er straffbart. Datasikkerheten står også sentralt i SSB, og det er flere såkalte brannmurer mellom SSBs datasystem og resten av verden.

SSB lager og offentliggjør statistikk om de fleste deler av det norske samfunnet. I mange tilfeller er denne statistikken basert på opplysninger fra offentlige registre. Men vi offentliggjør aldri opplysninger om enkeltpersoner. Statistikk er data om grupper av personer, ikke om identifiserbare enkeltpersoner.

Til forskning og offentlig planlegging formidler vi enkelte ganger individdata, men da i all hovedsak i helt anonymiserte form - anonymisert vil si at det ikke skal kunne føres tilbake til enkeltperson. Unntaksvis kan det være aktuelt med formidling av identifiserbare individdata til forskning, men da skal forskeren og SSB ha fått godkjent dette av Datatilsynet.

Andre statsinstitusjoner har ingen tilgang til opplysningene om enkeltpersoner som finnes i SSB. SSB behandler brukere av statistikken på samme måte, uansett om de er en offentlig institusjon, næringsliv eller privatpersoner. Det at SSB har informasjon, betyr ikke at Staten vet det samme.

Bruk og kobling av registeropplysninger i SSB skjer for å unngå å plage folk og bedrifter flere ganger med de samme spørsmålene. Dette sparer man også skattepenger på.

De få som har tilgang til personopplysninger i SSB, har bare tilgang til noen registre hver. Dette er med på å sikre oss mot at flere registre kobles uten at det gjelder klart definerte statistikkformål. Denne måten å organisere dataene på, gjør at vi heller ikke har "mapper" eller lister som viser hvilke data vi har om hver enkelt person.

SSB samler også inn opplysninger direkte fra den enkelte ved spørreundersøkelser. I forkant av slike undersøkelser blir det alltid gitt skriftlig orientering om hva undersøkelsen gjelder, hvilke andre opplysninger som blir koblet til og hva opplysningene skal brukes til.

SSB har tilgang på de fleste offentlige registre, og SSB er således annenhåndsbruker av slike opplysninger. Lov om personopplysninger unntar statistikk fra regelen om rett til innsyn om enkeltopplysninger. Borgerne har rett til å finne ut hva for eksempel skattemyndighetene eller trygdeetaten har registrert på dem ved å henvende seg direkte til den enkelte etat. Dersom SSB skulle fortelle enkeltpersoner nøyaktig hvilke opplysninger vi hadde om dem, ville vi måtte organisere dataene i "mapper" eller lister, og dermed pådra oss økt sikkerhetsrisiko. Det gjør vi ikke.

Nødvendig statistikk

Statistikken til SSB har i over hundre år vært sentral for å forstå den norske samfunnet og for å kunne planlegge fremtidens Norge. For å lage god statistikk, er det nødvendig å kunne bruke opplysningene som finnes i offentlige registre. Dette gjelder blant annet befolkningsstatistikken, utdanningsstatistikken og syssesettingsstatistikken. Selv navnestatistikken hadde vært umulig uten tilgang til Folkeregisteret.