Innledning/Om FD-Trygd

FD-trygd. Type prosjekt, organisering, forl°psdata og analysemuligheter (Notater, 99/24)

FD-Trygd inneholder opplysninger som er sentrale for forskning innen flere trygde- og sosialpolitiske områder. FD-Trygd kan ses på som en videreføring av Kirut, og ved hjelp av forløpsdataene i basen er det for eksempel mulig å studere hvordan personer over tid "beveger seg" mellom forskjellige typer trygdestatus, eller fra trygd til arbeid, og vice versa. FD-Trygd dekker hele befolkningen, og opplysningene kan derfor også nyttes til statistiske analyser for små regionale områder eller for små befolkningsgrupper, så langt antallet observasjoner gir god nok statistisk sikkerhet på de estimerte parametrene.

Opplysningene i FD-Trygd er organisert i "tabeller" i databasen (Oracle-database). Det er en tabell for hvert temaområde eller hver ordning; for eksempel en tabell for igangværende utdanning, kapittel 3.2, en tabell for alderspensjon, kapittel 4.1, en tabell for overgangsstønad, kapittel 7.1, etc. Opplysningene i hver tabell gir informasjon om når en person kommer inn i ordningen eller i deler av ordningen (tilgang), og når en person går ut av ordningen eller av deler av ordningen (avgang). I tillegg er det for hver person registrert r det skjer endringer i personens forhold til ordningen. For å ta vare på slike endringer er det innen hver ordning/hver tabell innført variable (også kalt internvariable) for alle forhold som det er registrert endringer for i FD-Trygd. Innenfor ordningen alderspensjon kan for eksempel en endring for en bestemt person bestå i en ø ;kning i alderspensjonsdelen fra 50 prosent til 100 prosent. Dette er da angitt ved endringer i internvariabelen alderspensjonsdel, jf. kapittel 4.1.

Til analyseformål vil det som oftest være ønskelig å hente ut data fra flere tabeller samtidig. I FD-Trygd er dette mulig ved bruk av en felles "nøkkel" (fødselsnummer) som finnes i alle tabellene. Ved hjelp av "nøkkelen" kan vi sette sammen opplysninger fra flere ordninger/tabeller både på samme tidspunkt og over tid. Det er for eksempel mulig å ta ut data for personer som er i gang med en utdanning i perioden fra og med oktober 1992 til og med mai 1993, og for disse samtidig få registrert deres eventuelle bruk av overgangsstønad i den angitte perioden.

Forløpsanalyse går ut på å analysere tidsintervall mellom suksessive tilstandsendringer (hendelser), og med tiden som stokastisk variabel. Både tilgang til ordninger, avgang fra ordninger og endringer i personenes forhold til ordningene er å betrakte som tilstandsendringer for personene. I FD-Trygd er disse tilstandsendringene for alle variable registrert ved hjelp av egne datovariable. Datovariablene har forskjellige verdier. For en del tilstandsendringer inneholder datovariabelen verdien år, måned, dag (YYYYMMDD). For andre tilstandsendringer har datovariabelen verdien år, måned (YYYYMM) eller år (YYYY). Tilstandene er imidlertid ikke bestandig faktisk endret (oppdatert) så hyppig som verdien av datovariabelen (dateringen) gir uttrykk for. For å anskueliggjøre hvordan tilstandsendringer er datert og oppdatert i FD-Trygd har vi nedenfor vist til et par variable fra kapittel 4.1 (Alderspensjon).

Variabelnavn

Kortnavn

Datatype (Lengde)

Datering

Oppdateringskontroll

Koder

Kommentarer

Alderspensjondel

apd

number (3)

YYYYMM

Fortløpende

Andel av alderspensjon som tas ut:

000=Ingen tas ut eller uoppgitt

001-099=1-99% kan tas ut

100=Hele pensjonen tas ut.

Personer på 67-69 år

som ikke har søkt om

alderspensjon, er ikke

registrert som alderspensjonist.

Grunnpensjon-faktor

gpfak

number (7)

YYYYMM

Ved tilgang/

avgang/

årsskifte

Det årlige beløp pensjonisten har krav på, regnet som andel av aktuelt grunnbeløp.

(5 desimaler).