Om Barn og unge. Aktuell statistikk

Statistikken i Barn og unge. Aktuell statistikk er hentet fra ulike publikasjoner og seksjoner i Statistisk sentralbyrå. Ti emneområder dekkes, se Innhold. Statistikken produseres ved hjelp av forskjellige registeropplysninger og utvalgsundersøkelser, og til ulike tidspunkt. Det ligger dermed ulike muligheter og begrensninger i statistikken.

Nedenfor følger en del definisjoner og begrepsavklaringer av kjennemerker i tabellene.

Barn er definert som personer under 18 år. Statistikken dekker også lengre eller kortere aldersspenn, avhengig av hva som er hensiktsmessig og/eller tilgjengelig.

1. Barn og unge i befolkningen

Bostedsstrøk

Begrepene tettbygd/spredtbygd strøk er gitt av SSBs definisjon av tettsted. Et tettsted er i hovedregelen en hussamling hvor det bor minimum 200 personer og er mindre enn 50 meter mellom husene.

Personer fordeles etter bostedsstrøk, dvs. om de bor i tettbygd eller spredtbygd strøk. Tettbygde strøk er de områdene som omfattes av tettsteder, og spredtbygde strøk er alle områder utenfor.

Framskriving av folkemengden

Befolkningsframskriving er en beregning av en framtidig befolkningsstørrelse og sammensetning med hensyn til kjønn og alder. Dette gjøres vanligvis ved å ta hensyn til dødsfall, inn- og utvandringer i de enkelte aldersgrupper, samt fødsler blant kvinner 15-49 år. SSB framskriver befolkningen fra 1. januar ett år til 1. januar året etter.

Her er tre årstall plukket ut for å vise den antatte utviklingen for barn og unges vedkommende. Tallene, og dermed antagelsene om utviklingen, blir mer usikre jo lenger fram i tid man går. Endringer i forutsetningene vil skape avvik mellom framskriving og faktisk utvikling.

Alternativ MMMM er brukt i denne befolkningsframskrivingen. Alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) kombinerer middels fruktbarhet med middels levealder, middels sentralisering og middels innvandring.

Fruktbarhet

Samlet fruktbarhetstall (SFT) beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer.

Fødte og fødsler

Tallet på fødte inkluderer levende- og dødfødte. Tallet på fødsler vil være lavere enn antall fødte, da det kan fødes både ett, to, tre eller flere barn ved hver fødsel.

Flyttinger

Statistikken over flyttinger omfatter alle flyttinger registrert i løpet av året mellom norske kommuner og mellom en norsk kommune og utlandet. En person som flytter flere ganger i kalenderåret, regnes med tilsvarende antall ganger. Flyttinger innen kommunene er ikke med i statistikken.

Statistikken over innenlandske flyttinger og flyttinger til og fra utlandet bygger på oppgaver fra folkeregistrene, basert på meldeplikt til folkeregisteret i innflyttingskommunen, og til fraflyttingskommunen ved flytting til utlandet.

Tallene i flyttetabellene viser situasjonen for ett år og er ikke nødvendigvis representative for andre år eller perioder.

Innvandrere

SSBs definisjon av innvandrere omfatter personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge.

Følgende inndelinger blir benyttet for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn:

- Født i Norge med to norskfødte foreldre

- Innvandrere

- Norskfødte med innvandrerforeldre

- Utenlandsfødte med én norskfødt forelder

- Norskfødte med én utenlandsfødt forelder

- Utenlandsfødte med to norskfødte foreldre (inkluderer utenlandsadopterte)

Overgang til norsk statsborgerskap

Etter ny lov om statsborgerskap som gjelder fra 1. september 2006 kan man bli norsk borger automatisk, ved melding, eller etter søknad. Hovedregelen om erverv etter søknad er at enhver har rett til å bli norsk statsborger dersom vedkommende på vedtakstidspunktet fyller følgende krav, og hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn ikke taler mot:

For enkelte grupper av søkere er det gunstigere ervervsvilkår. Dette er blant annet:

Barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger. Dør faren før barnet er født, er det tilstrekkelig at faren var norsk statsborger da han døde.

Barn som adopteres av en norsk statsborger, blir norsk statsborger ved adopsjonen dersom

Nordiske borgere kan også få norsk statsborgerskap ved melding. Kravet er blant annet at de har vært bosatt i riket siste 7 år. Dersom vedkommende tidligere har vært norsk borger, er det ikke noe krav til oppholdstid. Vedkommende blir norsk straks ved meldingen, dersom vedkommende er bosatt i Norge.

Adopsjoner

Adopsjon: Begrepet kommer av det latinske ordet adoptare, å anta som sitt eget. Adoptanten får i henhold til norsk lov foreldremyndighet over barnet, blir dets verge og har forsørgerplikt.

Adoptivbarnet får samme rettsstilling som adoptivforeldrenes biologiske barn.

Adopsjonstype: Det skilles mellom stebarnsadopsjoner, utenlandsadopsjoner, fosterbarnsadopsjoner og anonyme adopsjoner.

Ved stebarnsadopsjoner er den som adopterer barnet ektefelle eller registrert partner til barnets biologisk far eller mor.

2. Barn og unges familier

Familier og familiestatistikk

Familie- og husholdningsstatistikken skal beskrive hvordan familier og husholdninger i Norge er sammensatt per en gitt dato (1. januar), det vil si at den skal gi et situasjonsbilde av familie- og husholdningsmønsteret. Fra 1975 er det på grunnlag av data fra Det sentrale folkeregister (tidligere Det sentrale personregister) blitt laget familiestatistikk, i starten tilsvarende den fra folketellingene i 1960 og 1970. De største endringene i statistikken er som følger:

Samboerpar med (minst ett) felles barn ble første gang tatt inn i familiestatistikken per 1. januar 1993. Tilbakegående tall til 1987, 1989 og 1991 ble produsert samtidig.

Fra 1. januar 1989 er aldersgrensen for barn 18 år mot tidligere 20 år. For 1. januar 1989 er det også beregnet tall der aldersgrensen for barn er 20 år.

Fra 1. januar 1995 er registrerte partnerskap tatt med i statistikken. Registrerte partnerskap telles opp med sammen med ektepar (henholdsvis uten og med barn).

Etter en kvalitetsvurdering i 1999 publiseres familiestatistikken f.o.m. 1. januar 1999 mindre detaljert enn tidligere. Antall familietyper ble redusert fra fem til tre: ektepar uten barn, ektepar med barn, samboerpar med felles barn og annen familietype. Registrerte partnerskap uten/med barn er med i tallene på ektepar uten/med barn.

Per 1. januar 2001 ble det innført en endret avgrensning av samboerpar med felles barn, noe som førte til noe lavere tall for samboerparene.

Familiestatistikken ble publisert annethvert år inntil 1. januar 1999. Siden da frigis statistikken årlig.

Per 1. januar 2005 ble det gjennomført relativt store omlegginger i den løpende familiestatistikken. Innføringen av et bolignummer i adressen til bosatte i flerbolighus gjorde det mulig å lage statistikk også over samboere uten felles barn. Videre ble det mulig å lage registerbasert statistikk over bohusholdninger etter formell adresse, det vil si statistikk der alle personer som er registrert bosatt i samme bolig regnes å tilhøre samme husholdning.

Barn og barnestatistikk

Barnestatistikken viser hvem barn bor sammen med, det vil si at familieforholdene beskrives ut fra barnets synsvinkel.

Barnestatistikken ble første gang publisert i 1989. Før 1989 ble barna hovedsakelig viet statistisk oppmerksomhet via de voksne, og i overveiende grad via mor. Gjennom barnestatistikken ble barn en egen analyseenhet.

Fra og med 2005 baserer barnestatistikken seg på samme datagrunnlag som SSBs nye registerbaserte familie- og husholdningsstatistikk. Det betyr at barnestatistikken fra og med denne årgangen er basert på et utvidet datagrunnlag og nye bearbeidingsmetoder.

Barn i barnestatistikken er definert som personer i alderen 0-17 år som er registrert bosatt sammen med minst én av sine foreldre. Personer i aldersgruppen 0-17 år som er registrert flyttet hjemmefra, omfattes altså ikke av denne statistikken. Personer som har giftet seg eller fått egne barn før fylte 18 år, er heller ikke inkludert.

Barna som telles i barnestatistikken er fra 0 til og med 17 år gamle. Søsknene deres kan være i en hvilken som helst alder. Den eneste begrensningen for å bli regnet med som et søsken, er at personen er enslig og bor på samme adresse som barnet det gis informasjon om. Søsken som har flyttet hjemmefra for å studere og som ikke har meldt flytting, vil være registrert på samme adresse som barnet og dermed telle med som hjemmeboende søsken.

Med «barn uten søsken» menes barn (under 18 år) som er registrert bosatt alene sammen med sine foreldre. Det kan være enebarn i vanlig forstand eller barnet kan ha søsken som har flyttet ut av familien. «Søsken» bor på samme adresse og i samme familie som barnet selv. Begrepet kan omfatte både hel-, halv- og stesøsken, uansett alder.

Helsøsken er definert som barn med samme far og samme mor, halvsøsken som barn med samme mor, men ikke samme far - eller omvendt, mens stesøsken er barn med verken samme mor eller far.

3. Barn og unges helse

Somatiske sykehus

er "vanlige" sykehus som gir behandling for fysisk skade og sykdom (ekskl. psykisk helsevern).

Liggedager

Betegner det antall døgn en pasient er innlagt. Beregnes som utskrivningsdato minus innskrivningsdato. Da statistikken utarbeides per kalenderår, brukes 01.01. og 31.12. som hhv. innskrivningsdato og utskrivningsdato for pasienter som er inneliggende ved årsskiftet.

Sykdommene er klassifisert i samsvar med Klassifikasjon av sykdommer, skader og dødsårsaker - Norsk utgave av ICD-10.

Spedbarnsdødelighet
Spedbarnsdødelighet = døde under ett år pr. 1 000 levendefødte.

Barn og statistikk over veitrafikkulykker

Statistikken over veitrafikkulykker omfatter bare ulykker med personskade som er meldt til politiet. Ulykkene må ha skjedd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk. Dette medfører en viss underrapportering siden ikke alle ulykker skjer på disse stedene. Også de mindre alvorlige ulykkene/skadene er underrepresentert i skadetallene. Sykkelulykker er sterkt underrapporterte

Skadegrad: Omfatter gruppene drept, meget alvorlig skadd, alvorlig skadd og lettere skadd.

Drept: En person som dør med en gang eller innen 30 dager som et resultat av en veitrafikkulykke.

Meget alvorlig skadd: Alle skader som en tid truer pasientens liv eller som fører til varig mén.

Hode: Åpne hodeskader med blottet hjernemasse. Brudd på hodeskallen med betennelse. Skade på hjernenerver.

Rygg: Brudd med permanent eller langvarig lammelse.

Bryst: Alvorlig lungeskade som trenger operasjon eller behandling med respirator(maskin for kunstig åndedrett). Skader av hjertet eller store blodårer. Brystveggskader som trenger behandling med respirator eller operasjon.

Mage: Åpne sår inn til bukhulen. Innvendig blødning som fører til operasjon. Store nyre- eller urinveisskader som fører til varig mén.

Armer og bein: Større knusningsskader med tap av vesentlige deler av arm/bein. Skader med meget stor blødning.

Andre skader: Andre skader som i seg selv eller på grunn av komplikasjoner gjør respiratorbehandling nødvendig.

Alvorlig skadd:

Hode: Kraftig hjernerystelse som fører til permanente eller langvarige følgesymptomer. Kraniebrudd (med eller uten blødninger gjennom øre, nese eller munn).

Ansiktsbrudd: Større bløtdelsskader i ansiktet med følger av kosmetisk art.

Ryggrad: Brudd uten lammelser, men så betydelige at de krever lengre tids behandling i sykehus.

Bryst: Lungeskader med luft- eller blodlekkasje til brysthulen og som kan behandles med drenasje uten ytterligere kirurgisk inngrep.

Mage: Mindre blødninger. Mindre skader av nyrer. Mindre skader av tarm eller blære.

Armer eller bein: Større brudd som må settes på plass og gipses eller må behandles med strekk eller operasjon. Skader av større ledd (ikke fingre eller tær).

Lettere skadd:

Hode: Lettere hjernerystelse. Mindre sårskader som ikke antas å få vesentlige kosmetiske følger.

Ryggrad: Små brudd som ikke trenger innleggelse i sykehus.

Rygg og bryst for øvrig: Mindre muskelblødninger og overrivninger. Mindre hudsår som behandles uten innleggelse i sykehus. Enkle ribbeinsbrudd med stabil brystvegg.

Armer eller bein: Brudd som kan behandles uten innleggelse i sykehus. Mindre leddbånds- og leddkapselskade som ikke trenger operasjon. Huds-, underhuds- og mindre muskelsår som ikke trenger innleggelse i sykehus. Mindre sene- og muskelskader.

Svangerskapsavbrudd

Fra 1979 foreligger det statistiske oppgaver over antall begjæringer, antall innvilgede begjæringer og antall utførte svangerskapsavbrudd. SSB har hatt ansvaret for den offisielle abortstatistikken til og med 2005.

Fra og med året 2006 har Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) vært databehandlingsansvarlig for Registeret over svangerskapsavbrudd (Abortregisteret).

Grunn- og hjelpestønad

«Grunnstønad og hjelpestønad kan ytes til den som etter å ha gjennomgått hensiktsmessig behandling fortsatt har varig sykdom, skade eller lyte. Lidelsen anses som varig dersom den antas å vare i to-tre år. ... Grunnstønad ytes når lidelsen medfører varige ekstrautgifter av betydning. Hjelpestønad ytes når lidelsen fører til et varig pleiebehov som innebærer behov for lønnet hjelp eller hjelp fra familien.»(Ot. prp. nr. 29, 1995-96) Se ellers folketrygdloven (lov av 28. februar 1997 nr. 19) som trådte i kraft 1. mai 1997.

4. Barn og unges lovbrudd

Straffereaksjoner og straffede

Straffereaksjon: Den enkelte straffereaksjon er telleenheten i statistikken. Med straffereaksjon menes forelegg (inkludert forenklede forelegg), betinget påtaleunnlatelse og endelig dom på samfunnsstraff, ubetinget eller betinget fengsel og/eller bot, samt dom på straffeutsettelse, forvaring, tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Siden den enkelte reaksjon regnes som enhet, vil en person som er gitt reaksjon flere ganger i løpet av året, inngå i statistikken like mange ganger som personen har fått en reaksjon.

Straffede
: Personer med flere reaksjoner inngår bare en gang, representert ved reaksjonen som gjelder det groveste lovbruddet.

Statistikken omfatter alle rettskraftige straffereaksjoner uten ankemulighet av typen betingede påtaleunnlatelser, forelegg (inkludert forenklede forelegg for trafikk- og tollforseelser) og dommer, registrert i løpet av statistikkåret. Statistikken gir opplysninger om reaksjonens art og utmåling, type lovbrudd, gjerningssted og type instans - samt personopplysninger som alder, kjønn, bosted og statsborgerskap

Materialet hentes fra Det sentrale straffe og politiopplysningsregister (SSP) og Det sentrale bøteregister (BOT) og fra et register for innkreving av bl.a. straffekrav (SIRI) under Statens innkrevingssentral. I bearbeidingen av statistikken brukes også opplysninger fra Det sentrale folkeregisteret for personopplysninger, befolkningsstatistikk og tidligere årganger av statistikk over straffereaksjoner.

5. Barn og unges fritid

Datagrunnlag

Der annet ikke er angitt, er tallene hentet fra Norsk mediebarometer..

Norsk mediebarometer er en intervjuundersøkelse om folks massemediebruk gjennomført blant et landsomfattende utvalg på 2585 personer i alderen 9-79 år.

Tallene for medlemskap i Norges idrettsforbund og aktivitetsoversikten er hentet fra årsrapporten til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.

6. Barn i barnehager

Datagrunnlag

Statistikken over barnehager er utarbeidet på grunnlag av årsmeldinger fra den enkelte barnehage. Statistisk sentralbyrå benytter oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. I tillegg til at oppgavene danner grunnlag for statistikk er de også grunnlag for søknad om statsstøtte for den enkelte barnehage. Alle godkjente barnehager er derfor pliktige til å rapportere for å få utbetalt statsstøtte.

Statistikken omfatter alle godkjente barnehager, uansett eierforhold; kommunale-, fylkeskommunale-, statlige- og private barnehager. Det gis opplysninger om antall barn i barnehage per 15. desember, institusjoner, ansatte og årsverk.

Barnehager

Barnehage er i lov om barnehager av 5. mai 1995 definert som en godkjent pedagogisk tilrettelagt virksomhet for barn under opplæringspliktig alder. Kunnskapsdepartementet fastsetter forskrifter og retningslinjer for barnehagene.

En familiebarnehage er en barnehage som organiserer sin virksomhet i private hjem. Forutsetningen er at en førskolelærer er ansatt som pedagogisk veileder. Førskolelæreren skal være tilknyttet enten en vanlig barnehage eller den kommunale administrasjon.

Åpne barnehager har ingen fast gruppe av barn, men tar imot barn sammen med foreldre eller andre voksne til lek og sosialt samvær. Fra og med 1999 er ikke barn i åpen barnehage tatt med i det totale tallet for antall barn i barnehage. Dette gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare med tidligere årganger der barn i åpen barnehage er inkludert.

Et årsverk er arbeid utført av en fulltidsansatt (37,5 timer per uke) i ett år.

Barn i barnehage er antall barn som har plass i barnehage uavhengig av avtalt oppholdstid.

Offentlige barnehager: Barnehager som eies av kommune, fylkeskommune eller stat.

Private barnehager: Barnehager som eies av private hvor kommunen gir tilskudd eller private barnehager uten kommunalt tilskudd.

Oppholdstid og dekningsgrad

Et barns oppholdstid referer seg til den avtalte oppholdstiden per uke, og ikke til faktisk oppholdstid. Et barn med heltidsplass er barn med avtalt oppholdstid på 33 timer eller mer per uke, mens barn med 32 timer eller mindre per uke defineres å ha deltidsplass.

Barn i åpen barnehage tar utgangspunkt i det antallet barn som kan være til stede samtidig i barnehagen. Barn i åpen barnehage oppgis etter tilbudets åpningstid, enten "6-15 timer per uke" eller "16 timer eller mer per uke".

Dekningsgrad er andel barn i barnehage i prosent folkemengden i tilsvarende aldersgruppe.

Alder

Barnas alder oppgis i fylte år ved utgangen av året.

Minoritetsspråklige barn

Minoritetsspråklige barn er alle barn som snakker et annet språk enn norsk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål.

Foreldrebetaling for barnehageplass

Foreldrebetalingsundersøkelsen omhandler fulltidsopphold for barn over 3 år i kommunale og private barnehager. Undersøkelsen er halvårig, og gjennomføres i januar og august hvert år. Den er basert på en totaltelling av alle kommunene i landet. Data fra kommunene blir hentet inn elektronisk gjennom det nasjonale informasjonssystemet KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering). Opplysninger fra de private barnehagene blir fremdeles hentet inn postalt fra et representativt utvalg barnehager og omfatter i stor grad de samme spørsmålene som til kommunene.

Kommunene rapporterer følgende opplysninger:

Betalingssatser fra de private barnehagene blir hentet inn fra et utvalg på om lag 220 private barnehager som er trukket fra de fem regionene Østlandet, Agder og Rogaland, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

7. Barn og unge i skolen

Datagrunnlag for grunnskolestatistikk

Statistikken er utarbeidet på grunnlag av summariske oppgaver om den enkelte skole. Tellingstidspunktet er 1.oktober. Grunnskolestatistikken er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Formålet med GSI er å gi all nødvendig informasjon om tilstanden i grunnskolen, som man trenger for å utarbeide statistikk og å dekke styringsbehov på høyere nivå. All informasjon om opplæring av barn i grunnskolealder og grunnskoleopplæring for voksne i samsvar med opplæringsloven, skal dekkes av GSI.

Hele populasjonen av institusjoner som driver grunnskoleopplæring for barn i grunnskolealder etter opplæringsloven, og for voksne på grunnskolens område, er med i datainnsamlingen.

Grunnskoleopplæring

Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til offentlig grunnskoleopplæring. Etter opplæringsloven § 13-1 er kommunen ansvarlig for at barn og ungdom opp til 16 år i kommunen får grunnskoleopplæring. For barn i fylkeskommunale sosiale og medisinske institusjoner er fylkeskommunen ansvarlig for opplæringa. Staten og fylkeskommunen kan ta over ansvaret til kommunen. Grunnskoleopplæringen skal vanligvis ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år og avsluttes etter at eleven har fullført det tiende skoleåret.

Grunnskoleopplæring omfatter også opplæring på området for grunnskolen av personer over grunnskolealder. Kommunene har ansvar for grunnskoleopplæring for voksne.

Grunnskoler

Grunnskoler er kommunale, fylkeskommunale eller statlige skoler for grunnskoleopplæring etter opplæringslovens § 13-1 eller frittstående grunnskoler godkjent etter § 2-12 i opplæringsloven eller etter friskoleloven.

Elev i grunnskole

Barn og unge som i følge opplæringslovens § 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring og som får denne ved en grunnskole. Det gjelder for det meste barn og unge i alderen 6 til 15 år. Videre gjelder det også personer ”over grunnskolealder” som får undervisning på området for grunnskolen.

Skoleåret

Den årlige undervisningstiden (minstetimetallet) skal fordeles på minst 38 uker à 5 dager (eller færre for småskolesteget) innenfor en ramme på 45 sammenhengende uker, jf opplæringslovens § 2-2. Denne rammen kalles skoleåret og starter vanligvis 1. august hvert år.


Årstrinn

Årstrinnet i grunnskolen er fra 1 - 10. Alle elever flyttes opp et årstrinn hvert år. Læreplanen blir endret for hvert årstrinn.

Barnesteg/ungdomssteg

Barnesteget omfatter 1.-7. årstrinn og ungdomssteget 8.-10. årstrinn.

Målform

Den opplæringsmålform (bokmål, nynorsk eller samisk) som kommunen har vedtatt for skolen.

Språklige minoriteter

Personer som har andre morsmål (førstespråk) enn norsk og samisk. Med morsmål mener en her språk som brukes i daglig tale i foreldrehjemmet. (Totaltall over språklige minoriteter samles ikke inn etter 2001).

Morsmålsopplæring

Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet til elever fra språklige minoriteter. Opplæringsloven gir i § 2-8 hjemmel til å gi forskrifter om plikt for kommunene til å gi særskilt opplæring i morsmål for elever frå språklige minoriteter, jf kapittel 24 i forskrift til opplæringsloven.

Særskilt norskopplæring (for språklige minoriteter)

Særskilt norskopplæring for språklige minoriteter er enten en tilleggsopplæring i norsk eller opplæring i faget norsk for elever fra språklige minoriteter (norsk 2) som er et eget fag i læreplanverket, eller en kombinasjon av disse.

Datagrunnlag for statistikk om videregående opplæring

Statistikken omfatter opplysninger om igangværende utdanning per 01.10. og avsluttet utdanning for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring under opplæringsloven.

Datagrunnlaget for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring er registerdata, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO. Hovedfunksjonen til VIGO er å administrere inntak til de ulike kurstrinnene i videregående opplæring og å administrere retten til videregående opplæring for innbyggerne i den enkelte fylkeskommune. Elever ved alle fylkeskommunale skoler er registrert og følges opp i VIGO.

Definisjon av de viktigste begreper

Igangværende utdanning: Elever som er registrert ved en utdanningsinstitusjon eller registrerte lærlinger/lærekandidater.

Reform 94
: Innebærer lovfestet rett til videregående opplæring for all ungdom mellom 16 og 19 år. Denne retten ble fra 2000 utvidet til å gjelde alle.

Kunnskapsløftet
: Ny reform i videregående opplæring høsten 2006. Den nye reformen innebærer endringer i både innhold og struktur i videregående opplæring. Strukturmessig er det blant annet innført nye betegnelser på de ulike trinnene. Videregående trinn 1 (Vg1) erstatter grunnkurs (GK), videregående trinn 2 (Vg2) erstatter videregående kurs I (VKI) og videregående trinn 3 (Vg3) erstatter videregående kurs II (VKII). 15 studieretninger erstattes av 12 utdanningsprogram. Kunnskapsløftet ble innført i 2006 med start for Vg1 høsten 2006, fortsetter med Vg2 i 2007 og vil være gjennomgående for hele videregående opplæring høsten 2008 når Vg3 starter.

Studieretning (Reform 94)/utdanningsprogram (Kunnskapsløftet)
: Fellesbetegnelse for beslektede fag i videregående opplæring. En studieretning består av kurstrinnene GK, VKI og VKII, og et utdanningsprogram består av kurstrinnene Vg1, Vg2 og Vg3.

Allmennfag (Reform 94):
Allmennfag inkluderer følgende studieretninger: Allmenne, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag.

Studieforberedende utdanningsprogram (Kunnskapsløftet)
: Studieforberedende utdanningsprogram består av utdanningsprogram for studiespesialisering, for musikk-dans-drama og for idrettsfag.

Yrkesfag (Reform 94):
Yrkesfag inkluderer følgende studieretninger: Byggfag, elektrofag, formgivingsfag, hotell- og næringsmiddelfag, kjemi- og prosessfag, naturbruk, tekniske byggfag, helse- og sosialfag, mekaniske fag, trearbeidsfag, salg- og service og medier- og kommunikasjon. .

Yrkesfaglige utdanningsprogram (Kunnskapsløftet):
Yrkesfaglige utdanningsprogram består av: Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon, for naturbruk, for helse- og sosialfag, for bygg- og anleggsteknikk, for service og samferdsel, for elektrofag, for design og håndverk, for restaurant- og matfag og for medier og kommunikasjon.

Lærekandidater: har inngått en opplæringskontrakt med en lærebedrift med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve.

Studiekompetanse: Elever som har fullført og bestått videregående opplæring på studieforberedende eller allmennfaglige studieretninger får studiekompetanse som kan gi grunnlag for opptak til høyere utdanning på universitet eller høgskole.

Studiekompetanse kan også oppnås på yrkesfaglige studieretninger.

Avsluttet utdanning: Utdanningsaktivitet som er fullført ved en utdanningsinstitusjon i den aktuelle perioden og lærlinger eller lærekandidater som har gått opp til fag- eller svenneprøve eller kompetanseprøve.

Standard klassifikasjoner

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970 og ble sist oppdatert i 2000 (NUS2000).

8. Unge på arbeidsmarkedet

Datagrunnlag

Tallmaterialet i dette kapitlet er hentet fra ulike kilder: de kvartalsvise, representative arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) og register.

AKU dekker alle personer i alderen 15-74 år registrert bosatt i Norge. Før 2006 var aldersgruppa 16-74 år, definert som alder ved utgangen av året. Fra 2006 er alder definert som fylte år på referansetidspunktet for undersøkelsen. Samtidig ble aldersgrensen for å bli med i utvalget senket til 15 år. Observasjonsenhet er person.

Bosatte i alle landets kommuner inngår i trekkegrunnlaget. På grunnlag av adresseregisteret trekkes det tilfeldig ut et antall familieenheter bestående av til sammen 24 000 personer (per kvartal) i den aktuelle aldersgruppa. Hvert familiemedlem i denne alderen intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet i en nærmere spesifisert referanseuke.

Definisjon av de viktigste begreper i AKU

I valg av sentrale begreper og definisjoner har Statistisk sentralbyrå (SSB) lagt vekt på å følge de anbefalingene som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har gitt for utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk. Dessuten deltar Norge i EUs statistikksamarbeid, og er forpliktet til å oppfylle de krav som Eurostat (EUs statistikkbyrå) setter til innholdet i AKU. Ifølge de internasjonale anbefalingene skal personer over en viss alder klassifiseres etter sin tilknytning til arbeidsmarkedet i løpet av en spesifisert, kort periode, enten en uke eller en dag. For den norske AKU har SSB valgt tidsperioden en uke (referanseuka) som referanse for opplysninger om de personene som inngår i utvalget.

Sysselsatte er personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l.

Yrkesstatus grupperer de sysselsatte etter om de er ansatte/lønnstakere, selvstendig næringsdrivende eller familiemedlemmer uten fast avtalt lønn.

Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid som forsøkte å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av referanseuka eller de to påfølgende ukene (for 1996-2005 ble de to påfølgende ukene regnet fra intervjutidspunktet, mens man før 1996 måtte være tilgjengelig for arbeid i selve referanseuka). Arbeidsledigheten regnes i prosent av arbeidsstyrken.

Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, dvs. personer med tilknytning til arbeidsmarkedet (omtales ofte som de yrkesaktive). Arbeidsstyrkeprosenten (yrkesfrekvensen) beregnes i forhold til befolkningen i den aktuelle aldersgruppa.

Personer utenfor arbeidsstyrken er personer som verken var sysselsatte eller arbeidsledige i referanseuka.

Utførte timeverk/faktisk arbeidstid omfatter alle timeverk utført i inntektsgivende arbeid, inklusive overtid eller ekstraarbeid og eksklusive fravær pga. ferie, sykdom, permisjon, arbeidskonflikt m.v.

Avtalt arbeidstid er det antall arbeidstimer pr. uke som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. Eventuelt fravær fra arbeidet pga. sykdom, ferie e.l. skal ikke trekkes fra i avtalt arbeidstid, og overtid skal ikke medregnes hvis denne ikke er fast avtalt. For ansatte med avtale om arbeidstid hvor det avtalte timetallet varierer fra uke til uke, f.eks. som en følge av skift- eller turnusordning, oppgis både den arbeidstida som gjaldt for selve referanseuka og gjennomsnittet av den avtalte arbeidstida pr. uke (i tabeller over avtalt arbeidstid er det normalt gjennomsnittstallene som brukes). For ansatte som ikke har noen arbeidstidsavtale, samt for selvstendige og familiearbeidere, får vi oppgitt deres vanlige (gjennomsnittlige) arbeidstid pr. uke (normalt for de siste 4 ukene).

Heltid/deltid beregnes av avtalt/vanlig arbeidstid. Arbeidstid på 37 timer og over er heltid, samt arbeidstid på 30-36 timer hvor intervjuobjektet bekrefter at dette utgjør heltid i vedkommendes yrke. Deltid er dermed avtalt arbeidstid under 30 timer, samt arbeidstid på 30-36 timer hvor dette ikke er heltid. For sysselsatte med flere arbeidsforhold (jobber) summeres arbeidstida for hoved- og biarbeidsforhold.

Kort deltid = 1-19 timer pr. uke. Lang deltid = 20-36 timer pr. uke med unnatak av personer med arbeidstid 30-36 timer som oppgir at dette utgjør heltid. Heltid = 37 timer og over, samt tilfeller nevnt ovenfor.

Registerbasert sysselsettingsstatistikk

Data for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er basert på flere ulike registre. De viktigste er NAVs Arbeidsgiver-/ arbeidstakerregister, lønns- og trekkoppgaveregisteret og selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige og sivilarbeidere fra henholdsvis Vernepliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen, og Enhetsregisteret/ Bedrifts- og foretaksregisteret.

Definisjon av de viktigste begreper

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte.

Registrerte helt arbeidsledige og personer på tiltak

Statistikken omfatter alle personer som står registrert i Aetats arbeidssøkerregister enten som helt arbeidsledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak (vanlige arbeidssøkere i ordinære tiltak og yrkeshemmede i tiltak).

Arbeidsledighets- og tiltaksstatistikken bygger på data fra Aetats arbeidssøkerregister, ARENA (tidligere SOFA-søker). Registeret omfatter alle registrerte arbeidssøkere i Norge, dvs. helt arbeidsledige, personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak, yrkeshemmede i tiltak og i kartleggings- og ventefase, samt delvis sysselsatte.

Definisjon av de viktigste begreper

Helt ledige er arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved Aetat og ellers er disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene.

Ordinære tiltaksdeltakere er helt ledige som ved opptellingstidspunktet deltar på ordinære tiltak. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene omfatter følgende tiltakstyper: Lønnstilskudd, Arbeidspraksis, Opplæring (AMO-kurs), Midlertidige sysselsettingstiltak, samt Forsøks- og andre tiltak.

9. Barn og økonomi

Datagrunnlag

Kilden til denne statistikken er Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger. Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger var en representativ utvalgsundersøkelse som ble gjennomført årlig fra 1986 til 2004. Fra 2005 har vi også etablert husholdninger ved hjelp av registeropplysninger. Dette innebærer at vi nå kan presentere en heldekkende inntektsstatistikk også på husholdningsnivå.

Definisjon av de viktigste begreper

Yrkesinntekter er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av kalenderåret.

Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.

Skattepliktige overføringer omfatter pensjoner fra folketrygden, tjenestepensjon, dagpenger ved arbeidsledighet og mottatte bidrag.

Skattefrie overføringer omfatter barnetrygd, bostøtte, studiestipend, sosialhjelp, grunn- og hjelpestønad med flere.

Husholdning

Som husholdning er regnet alle personer som er fast bosatt i boligen. Statistikken omfatter bare personer i privathusholdninger.

Sosialhjelpstatistikken

Formålet med sosialhjelpsstatistikken er å gi informasjon om antall mottakere av sosialhjelp, det totale utbetalte stønadsbeløpet for økonomisk sosialhjelp og gjennomsnittlig stønad per mottaker. Fra og med 2001 skjer all rapportering gjennom KOSTRA som er basert på elektronisk innrapportering fra kommunene til Statistisk sentralbyrå.

Sosialhjelpsstatistikken bygger for det meste på opplysninger om hver enkel mottaker av økonomisk hjelp i kommunene. Statistikken omfatter alle som mottar sosialhjelp i det aktuelle året. Den inneholder opplysninger om mottakerens kjønn, alder, ekteskapelig status og selvrapporterte tall på hvor mange barn de har forsørgeransvar for. Statistikken inneholder også selvrapporterte opplysninger om mottakernes hovedinntektskilder.

I statistikken skilles det mellom sosialhjelpstilfelle og sosialhjelpsmottakere. Tallet på sosialhjelpstilfelle vil være høyere enn tallet på mottakere fordi en og same person kan ha tatt imot hjelp i flere kommuner

Hovedinntektskilde: Den inntektskilden som er størst den siste måneden mottakeren tok imot sosialhjelp, blir definert som klientens viktigste kilde til livsopphold.

Utgifter i husholdninger med barn

Kilden til denne statistikken er Forbruksundersøkelsen som gjennomføres årlig siden 1974. Hovedformålet med undersøkelsen er å gi en detaljert oversikt over private husholdningers forbruk som grunnlag for en eventuell ajourføring av vektgrunnlaget i konsumprisindeksen. Det tas videre sikte på å kartlegge forbruket i forskjellige grupper av husholdninger

Undersøkelsens rapporteringsenhet er personer i private husholdninger, som igjen er observasjonsenhet. Analyseenhet er forbruksstatistikk, statistikk over private husholdningers forbruk av varer og tjenester.

10. Barn og unge i barnevernet

Formålet med barnevernsstatistikken er å lage en statistikk som viser bruk av barnevernstiltak og undersøkelser i Norge. Vi vil si noe om hvor mange barn som får hjelp fra barnevernet, hvilken type hjelp barna får, og vi vil sammenligne over tid for å se utviklinger på området.

Datainnsamling

Dataene kommer fra den kommunale barneverntjenesten. Når det gjelder opplysninger om økonomi framgår disse bare av kommuneregnskapet.

KOSTRA- skjema 15 Barnevern, og en filforklaring ligger til grunn for dataregistreringen.

Definisjon av de viktigste begreper

Vi bruker to sett tall, - barn med tiltak i løpet av året, og barn med tiltak per 31.12. (utgangen av året).

I løpet av et år kan et barn ha hatt både hjelpetiltak og omsorgstiltak, og ha fått hjelp både i og utenfor opprinnelig familie. Per telledato, 31.12, har barnet enten hjelpetiltak eller omsorgstiltak, og får enten hjelp i familien eller utenfor opprennelig familie - dersom barnet er plassert. Et barn kan ha hatt flere plasseringstiltak i løpet av et år, men kan bare ha et plasseringstiltak per 31.12. Dette medfører at vi kan vite hvor mange barn som er plassert på slutten av året.

Undersøkelser: Barneverntjenesten har rett og plikt til å starte en undersøkelse når det er rimelig grunn til å anta at barn lever under slike forhold at det kan bli aktuelt med tiltak etter lov om barneverntjenester. Dersom barneverntjenesten foretar flere undersøkelser om samme barn, er det den undersøkelsen som førte til vedtak om tiltak som skal registreres.

Statistisk sentralbyrå får ikke opplysninger om meldinger som kommer til barnevernstjenesten og som ikke fører til undersøkelse.

Hjelpetiltak er etter lov om barneverntjenester hjemlet i § 4-4. Hjelpetiltak kan være økonomisk stønad, barnehage, støttekontakt, tilsyn, besøkshjem/avlastningshjem, hjemkonsulent, avlastningsinstitusjon, foreldre-/barneplasser (mødrehjem), poliklinisk behandling i barne- og ungdomspsykiatrisk institusjon, hjelp til bosted o.a. Den nye barnevernloven som kom i 1993, åpnet for at barn kan plasseres bort fra hjemmet – for eksempel i fosterhjem - uten at det må treffes vedtak om å ta omsorgen. En slik plassering etter § 4-4 femte ledd, vil da bli et hjelpetiltak.

Omsorgstiltak er etter lov om barneverntjenester grunngitt i § 4-12. Alle vedtak om å ta omsorgen for barnet og plassere det til oppfostring bort fra hjemmet skal avgjøres i fylkesnemnda. Omsorgstiltak er tiltak som beredskapshjem, fosterhjem, barne-/ungdomshjem, bo-/arbeidskollektiv, rusmiddelinstitusjon, barne- og ungdomspsykiatrisk institusjon, psykiatrisk institusjon eller andre omsorgstiltak bort fra hjemmet. Når barnet er under omsorg, registreres alle tiltakene som omsorgstiltak.

Nye barn i barnevernet: alle barn med tiltak fra barnevernet i statistikkåret som vi ikke finner igjen i barnevernsstatistikken året før, blir definert som "nye barn" med tiltak. Det vil si at selv om barnet blir registrert som nytt barn i barnevernsstatistikken, kan det hende at barnet har mottatt hjelp tidligere. Fullt fødselsnummer er her nøkkelen til å skille ut hvem som er nye barn i barnevernet.

Personell i den kommunale barneverntjenesten

Statistikk over personell i sosialkontortjenesten, som er en summarisk statistikk, ble første gang salet inn i 1984. Fra og med 1992 er barnevernet skilt ut som en egen tjeneste. Det registreres stillinger etter utdanning omregnet til hele stillinger, og i tillegg tallet på ledige stillinger per 31.12. Dataene kommer fra den kommunale barneverntjenesten.

Utdanning: Statistikken har følgende utdanningskategorier: sosionomer, barnevernspedagoger, annen høyskole-/universitetsutdanning, kontor-/merkantilutdanning, annen utdanning/ufaglært.

Ledige stillinger: En stilling blir definert som ledig dersom den har stått ledig fire måneder eller lengre.