Begreper og forklaring
Velgerundersøkelse, stortingsvalget
Hvert fjerde år
Fylke
860 - Seksjon for intervjuundersøkelser
Frivillig
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Valgundersøkelser i forbindelse med stortingsvalg har etter hvert lang tradisjon i Norge. Henry Valen og Stein Rokkan startet i 1957 opp Valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo. En helt sentral del i dette programmet var og er gjennomføringen av valgundersøkelsene. I Norge har vi dermed en unik tidsserie med kunnskap om norsk politikk og norske velgere tilbake til 1957. Fra og med 1977 har valgundersøkelsene i forbindelse med stortingsvalg blitt gjennomført i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning. Statistisk sentralbyrå gjennomførte egne stortingsvalgsundersøkelser i 1969 og 1973. Undersøkelsen er en av de viktigste kildene til kunnskap om norsk politikk og norske velgere, og er en del av de eldste forskningsprogram i norsk samfunnsvitenskap.
Statistikken og analysene blir brukt av forskere og studenter innen en rekke samfunnsfag som statsvitenskap, sosiologi og medier og kommunikasjon. Andre viktige grupper er journalister, de politiske partiene og offentlig forvaltning. Statistikk fra stortingsvalg etterspørres også fra journalister, forskere og studenter i andre land.
Statistikken omfatter ett utvalg av den norske befolkning med stemmerett mellom 18 og 79 år og deres meninger og holdninger til en rekke politiske variabler.
Befolkningsregisteret kombinert med intervjudata fra personer som lar seg intervjue, i tillegg er det innhentet opplysninger fra Kommunenes mantallskontorer om stemme er avgitt for hele utvalget.
Antall trukket ut for intervju i 2005: 3000
Bruttoutvalg 2005: 2965
Nettoutvalg: 2012 (= antall personer det ble oppnådd intervju med)
Utvalget er et såkalt rullerende panel, det vil si at halvparten av de som er trukket ut i 2005 også ble forsøkt intervjuet i 2001, og at den halvparten som ble kontaktet for første gang blir forsøkt kontaktet i 2009.
Utvalget er trukket fra BEBAS (som inneholder alle personer bosatt i Norge) i Statistisk sentralbyrås utvalgsplan. I utvalgsplanen er hele landet inndelt i et sett av utvalgsområder, som igjen er inndelt i 109 strata. Utvalgsområder er kommuner eller grupper av kommuner. Kommuner med lavt innbyggertall er slått sammen med andre kommuner, slik at alle utvalgsområder har minst 7 prosent av samlet innbyggertall i det stratumet området tilhører. I en del tilfeller er mindre omegnskommuner til folkerike kommuner slått sammen med den store kommunen i ett område. Alle kommuner med mer enn 30 000 innbyggere og en del kommuner med mellom 25 000 og 30 000 innbyggere er tatt ut som egne strata.
En times langt personlig intervju. Regelen er at intervjuene skal foregå ved besøk med mindre intervjuobjektet ber om å få ta det på telefon. Datainnsamlingen foregår ved hjelp av pc-er. Intervjuerne leser opp spørsmålene fra dataskjermen og registrerte svarene direkte på maskinen.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Sammenliknes med tidligere valg.
Partiforkortelser:
AP Det Norske Arbeiderparti
SV Sosialistisk Venstreparti
RV Rød Valgallianse
SP Senterpartiet
KRF Kristelig Folkeparti
V Venstre
H Høyre
FRP Fremskrittspartiet
DLF Det Liberale Folkeparti
DPP Det Politiske Parti
FLP Fedrelandspartiet
KSP Kristent Samlingsparti
KYST Kystpartiet
MDG Miljøpartiet De Grønne
NF Norsk Folkeparti
NKP Norges Kommunistisk Parti
NLP Naturlovpartiet
PP Pensjonistpartiet
TVKD Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti
Landsdeler: Landets fylker er fra og med valget i 1997 gruppert i landsdeler på følgende måte:
1. Oslo og Akershus
2. Hedmark og Oppland
3. Sør-Østlandet: Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark
4. Agder/Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland
5. Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
6. Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
7. Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark
Datainnsamlingen i denne undersøkelsen foregikk ved hjelp av pc-er, intervjuerne leste opp spørsmålene fra dataskjermen og registrerte svarene direkte på maskinen.
En fordel med EDB-assistert intervjuing er at en øker mulighetene for å tilpasse spørsmålene i overensstemmelse med respondentens situasjon og svar på tidligere spørsmål, i forhold til det som er mulig ved bruk av papirskjema. Videre gir EDB-assistert intervjuing mulighet for direkte kontroll av svarkonsistens mellom ulike spørsmål. For hvert spørsmål er det lagt inn grenser for gyldige verdier. I tillegg er det bygget inn et omfattende feilmeldingssystem dersom intervjueren taster inn et svar som er inkonsistent i forhold til tidligere svar.
Alle disse sidene ved EDB-assistert intervjuing fører til økt datakvalitet. Innsamlingsfeil som skyldes intervjuerens feilregistreringer, blir langt mindre enn ved bruk av papirskjema. Vi unngår registrering av ugyldige verdier og vi oppnår et redusert frafall på enkeltspørsmål ved at mulighetene for hoppfeil reduseres. EDB-assistert intervjuing hindrer likevel ikke alle feil. Redusert datakvalitet kan for eksempel være et resultat av dårlig formulerte spørsmål, eller at det er dårlig samsvar mellom spørsmål og svaralternativer.
Ikke relevant.
Fordi resultatene bygger på opplysninger om et utvalg av den befolkningen som undersøkelsen dekker, er det knyttet en viss usikkerhet til dem. Denne usikkerheten kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget er trukket etter reglene for tilfeldig trekking, er det mulig å beregne hvor stor utvalgsvariansen kan ventes å bli.
Et hyppig brukt mål på usikkerheten i resultatet for et kjennemerke, er standardavviket til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på dette standardavviket avhenger av tallet på observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og av fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardavviket i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjonene i utvalget.
Ikke relevant.
Statistikken i sin nåværende form ble etablert i 1977 og er siden gjennomført ved hvert stortingsvalg. Disse undersøkelsene er sammenlignbare med dagens undersøkelser. Deler av statistikken følger internasjonale standarder og er sammenliknbar med liknende undersøkelser.
Statistikken kan sees i sammenheng med annen valgstatistikk.
http://www.ssb.no/emner/00/valg/'
Elektronisk (Artikkel, tabeller og figurer) via Dagens statistikk på SSB sin hjemmeside på Internett. Som papirpublikasjon, NOS Stortingsvalget. Rapporter og bøker.
Utvalget langtidslagres. Resultatfilen overføres til NSD.
2010 © Statistisk sentralbyrå