Om statistikken

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Verdipapirforetak

1.2. Emnegruppe

10.13.20 - Andre finansielle foretak

1.3. Hyppighet og aktualitet

Årlig

1.4. Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå

1.5. Ansvarlig seksjon

940 - Seksjon for finansmarkedsstatistikk

1.6. Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-2

1.7. EU-rettsakt

Ikke relevant

1.8. Internasjonal rapportering

Ikke relevant

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Formålet er å bidra med tall til nasjonalregnskapet, finansielle sektorbalanser og finanstellingen. Første gang publisert i 2000 med tall tilbake til 1997.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Inngår i nasjonalregnskapet, finansielle sektorbalanser og finanstellingen.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Populasjonen er alle verdipapirforetak som er egne juridiske personer og konsesjonspliktige. Statistikken omfatter derfor ikke verdipapirforetak som er bank.

3.2. Datakilder

Statistisk sentralbyrå mottar regneark på e-post fra hvert foretak som blir lagt inn i egen database.

3.3. Utvalg

Ikke relevant.

3.4. Datainnsamling

Det blir samlet inn resultat- og balansetall, samt sektorfordelte tall for obligasjoner, aksjer, verdipapirfondsandeler, grunnfondsbevis og utlån.

3.5. Kontroll og revisjon

Skjemaene blir manuelt kontrollert, og det er lagt inn kontrollrutiner ved innlegging i databasen. Hvis uoverensstemmelser oppdages, kontaktes oppgavegiver over telefon/e-post.

3.6. Beregninger

Ikke relevant

3.7. Konfidensialitet

Ikke relevant

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Verdipapirforetak (gikk tidligere under betegnelsen fonds- og aksjemeglere) er foretak som yter investeringstjenester, jf. Lov om verdipapirhandel . De viktigste inntektene skriver seg fra kurtasjehandel, emisjons- og rådgivningsvirksomhet og aktiv forvaltning.

Balanseregnskapet: Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret.

Resultatregnskapet: Viser inntekter og utgifter i løpet av kalenderåret.

Utlån: Omfatter utlån fra finansinstitusjoner til publikumssektoren, definert som husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuner, samt utlån finansinstitusjonene imellom.

Obligasjoner: Fritt omsettelige rentebærende verdipapirer med opprinnelig løpetid over ett år som utstedes i forbindelse med låneopptak

Aksjer: Andeler i aksjeselskap.

Verdipapirfondsandeler: Eierrettighet til en andel i en verdipapirportefølje som blir administrert av profesjonelle forvaltere.

Grunnfondsbevis: Verdipapir sparebankene kan utstede for å utvide sin egenkapital. Kapital innhentet gjennom grunnfondsbevis er evigvarende ansvarlig lånekapital.

Kurtasje: Den godtgjørelsen verdipapirforetak beregner seg for sitt arbeide med omsetning av verdipapirer. Kurtasje betales både av kjøper og selger.

4.2. Standard klassifikasjoner

Finansobjekter: For å kunne stille opp sammenlignbare finansielle balanser, er ensartede fordrings- og gjeldsposter slått sammen til et begrenset antall objektsgrupper.

Institusjonell sektorgruppering: Dette er en statistisk standard basert på anbefalinger for nasjonalregnskapsoppstilling gitt av FN (SNA 93). Ved statistikkbearbeiding grupperes aktører i institusjonelle sektorer, i første rekke etter samfunnsøkonomisk funksjon, men også etter organisasjonsform og eierskap. Den institusjonelle sektorgrupperingens hovedformål er å skille mellom aktører som har spesielle oppgaver eller spiller en sentral rolle i samfunnet, slik som offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak og husholdninger.

Næringsgruppering: For å kunne sammenligne og analysere statistiske opplysninger benyttes ofte en standard for næringsgrupperinger. En nærmere oversikt over næringsgrupperingene fins i Bank- og kredittheftet, "Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedsstatistikken".

Inntekts- og utgiftstarter: Resultatregnskapet er delt inn i inntekts- og utgiftstarter, for å lettere kunne sammenstille tallene.

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder: Feil ved overføring av data fra institusjonens primærregnskap til mottakene media Ulike bokføringstidspunkt * Mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportørene

5.2. Frafallsfeil

Svarprosent lik 100 prosent. Skjevhet: Ikke tall på.

5.3. Utvalgsfeil

Ikke relevant siden tallene er basert på totaltelling. Varians: Ikke tall på

5.4. Andre feil

Ikke relevant

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Tallene f.o.m. 1999 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere tall grunnet overgang til ny regnskapslov 01.01.1999.

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Tall for verdipapirforetak blir benyttet i nasjonalregnskapet, samt i utarbeidelsen av finansielle sektorbalanser og finanstellingen

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

årlig statistikk publiseres på ssb.no.

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Ikke relevant.


2008 © Statistisk sentralbyrå