Om statistikken

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Verdipapirfond

1.2. Emnegruppe

10.13.20 - Andre finansielle foretak

1.3. Hyppighet og aktualitet

Årlig

1.4. Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå

1.5. Ansvarlig seksjon

940 - Seksjon for finansmarkedsstatistikk

1.6. Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-2

1.7. EU-rettsakt

Ikke relevant

1.8. Internasjonal rapportering

Ikke relevant

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Formålet er å bidra med regnskapstall til finansmarkedstatistikken og nasjonalregnskapet, samt til tilsyns- og kontrollformål i Kredittilsynet og Norges Bank. Offisielt startet Statistisk sentralbyrå verdipapirfondstatistikk i 1990. Frem til 1994 hadde SSB stått for arbeidet med innhenting, registrering og revisjon av dataene. Etter det har Norges Bank hatt ansvaret for innsamling og revisjon av statistikken for verdipapirfond. Fra 1996 har SSB publisert resultatregnskapstall i tillegg til tidligere publisert årsbalanse med sektorspesifikasjon av enkelte finansobjekter. Fra og med januar 2007 har SSB overtatt ansvaret for statistikken for verdipapirfond.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Inngår i finansmarkedstatistikken og nasjonalregnskapet. Viktige brukere er bransjeorganisasjoner, Finans- og tolldepartementet, Norges Bank og Finanstilsynet samt internasjonale organisasjoner.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Populasjonen er alle verdipapirfond som har konsesjon fra Finanstilsynet. I h.h.t. næringsstandarden omfatter dette deler av næring 64.301.

3.2. Datakilder

SSB samler inn regnskapsdata fra samtlige norskregistrerte verdipapirfond.

3.3. Utvalg

Totaltelling: statistikken inneholder tall for alle norskregistrerte verdipapirfond.

3.4. Datainnsamling

For verdipapirfondene publiserer SSB årlige balansetall etter finansobjekt og fondstype, tall for beholdning av verdipapirer etter debitorsektor og fondstype, og tall for andelskapitalen til pålydende verdi etter kreditorsektor. Fra 1996 er det også publisert resultatregnskapstall.

3.5. Kontroll og revisjon

Regnskapstallene revideres mot trykte årsregnskaper og løpende kilder.

3.6. Beregninger

Ikke relevant

3.7. Konfidensialitet

Ikke relevant

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Verdipapirfond: Verdipapirfondene foretar investeringer i verdipapirmarkedet på vegne av små og store investorer. Fondene grupperes etter hvilke verdipapirer som inngår i porteføljen og dermed etter avkastningsmuligheter, tidshorisont og skattemessige vilkår.

Balanseregnskapet: Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret.

Resultatregnskapet: Viser inntekter og utgifter i løpet av kalenderåret.

Verdipapirer: Brukes ofte som en fellesbetegnelse for de papirer som er gjenstand for omsetning på fondsbørsen. Ved siden av ihendehaverobligasjoner og aksjer regnes også sertifikater, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond.

I finansmarkedstatistikken er det foretatt en inndeling i fire fondstyper; aksjefond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond og kombinasjonsfond.

Aksjefond: AMS-fond, frie aksjefond og internasjonale fond.

Obligasjonsfond: Statsobligasjonsfond, vanlige/regulære obligasjonsfond og internasjonale obligasjonsfond.

Pengemarkedsfond: Statspengemarkedsfond, vanlige/regulære pengemarkedsfond og internasjonale pengemarkedsfond.

Kombinasjonsfond: Statskombinasjonsfond, vanlige/regulære kombinasjonsfond og internasjonale kombinasjonsfond.

4.2. Standard klassifikasjoner

Vi har tre typer klassifikasjoner; objekt, sektor, og art:

Finansobjekter og realobjekter: Gjeld, fordringer og andre eiendeler i verdipapirfondenes balanseregnskap inndeles i hovedgrupper med sikte på å gi ensartede grupper.

Debitor- og kreditorsektor: Ved statistikkbearbeiding grupperes aktørene i sektorer, i første rekke etter samfunnsøkonomisk funksjon, som offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak, husholdninger og utlandet.

Inntekts- og utgiftsarter, herunder bl.a. renter og aksjeutbytte, er basert på nasjonalregnskapets regelverk.

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder: Feil ved overføring av data fra selskapenes primærregnskaper til mottakene media Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper Ulike bokføringstidspunkt Mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportørene

5.2. Frafallsfeil

Svarprosent er lik 100 prosent. Skjevhet: Ikke relevant

5.3. Utvalgsfeil

Varians: Ikke relevant

5.4. Andre feil

Ikke relevant

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Regnskapsstatistikken for verdipapirfondene er så langt det er mulig basert på gjeldende regnskapsregelverk. Brudd kan dermed forekomme i samband med endringer i regnskapslovgivningen.

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 1993 (SNA 1993), "European System of Accounts" fra 1995 (ESA 1995) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics".

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

Årsdata publiseres på ssb.no

Årstall for verdipapirfondene har tidligere vært publisert i Bank- og kreditthefte. Aktuelle tall. Årsstatistikk. Denne fins på ssb.no

NOS Regnskapsstatistikk for finansielle foretak (1990-1997) Temahefte: Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedsstatistikken Bank og kreditthefte 10/99

Notater 95/14. Dokumentasjon av statistikk for verdipapirfond i SSB av Thomas Bettum, Solveig Lyby og Espen Tørum.

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Publiseringsklare data er lagret i en FAME base


2011 © Statistisk sentralbyrå