Varehandel, omsetning etter varegruppe
Eurostat krever fordeling av omsetning på varegrupper hvert 5. år for næringene 45 Handel med og reparasjon av motorvogner, 46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner og 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner (SN2007). Dette tilsvarer næring 50, 51 og 52 etter gammel næringsstandard (SN2002).
Næring 50 ble publisert for referanseåret 2005, næring 51 ble publisert for 2003 og æring 52 ble publisert for 2007. Første publisering etter ny næringsstandard (SN2007) blir for næring 46 med referanseår 2008. Næring 45 blir publisert for referanseåret 2010 og næring 47 for referanseåret 2012.
Bare på nasjonalt nivå.
460 - Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk
Statistikkloven §2-2 og 2-3
Rådsforordning nr. 58/97 av 20 desember 1996
Statistikken rapporteres til Eurostat.
Varehandel, omsetning etter varegruppe skal gi en oversikt over salgsinntekter for solgte handelsvarer for ulike næringer og varegrupper. Den skal også gi en oversikt over antall detaljhandelsbutikker (kun for næringene 47.1 t.o.m. 47.7).
Statistikken følger normen til EUs Rådsforordning for strukturstatistikk. Statistikken ble første gang publisert for referanseåret 1985. Dagens form fikk den i 2008.
Statistikken benyttes bl.a. av offentlige etater og private organisasjoner. I Statistisk sentralbyrå brukes den i Nasjonalregnskapet og til annen forskning og analysevirksomhet. Videre brukes den til å lage vekter i Prisindeks for detaljhandel og Varekonsumindeksen.
Strukturstatistikken for næringshovedområde G (varehandel, reparasjon av motorvogner) er inndelt etter standard for næringsgruppering (SN2007) (se punkt 4.2) og omfatter næringene:
45: Handel med og reparasjon av motorvogner.
46: Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner.
47: Detaljhandel, unntatt med motorvogner.
De aller fleste foretakene innenfor disse næringene er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.
Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. Det vil si foretak med sektorkodene 110, 510 eller 550. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for varehandel selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringene nevnt over.
Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkodene 610, 630, 635, 660 og 680, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringene over.
EUs strukturforordning krever statistikk på foretaksnivå.
Data innhentes direkte fra foretak gjennom egen skjemaundersøkelse. I tillegg innhentes omsetning fra den årlige strukturstatistikken for varehandel.
Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriet næring. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Disse foretakene trekkes også til den årlige strukturstatistikken for varehandel. Fra foretakene i utvalget innhentes omsetning og salgsinntekter fordelt på varegrupper. For de andre foretakene innhentes omsetning fra den årlige strukturstatistikken for varehandel. Til sammen danner dette grunnlaget for beregningen av de økonomiske strukturene i næringen.
Skjemaene blir sendt ut i månedsskiftet april/mai etter statistikkårets utløp, med 4 til 5 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.
Det er foretatt kontroller og opprettinger av de utfylte spørreskjemaene. Særlige kritiske kontrollstørrelser er næringskode, omsetning, salgsinntekter, og at sum salgsinntekt for de ulike varegruppene stemmer med den totale salgsinntekt. Omsetning, detaljhandel, engroshandel agenturhandel og annen omsetning kontrolleres mot strukturstatistikk for varehandel, og det sørges for at det er konsistens med denne. Man har også benyttet ulike registra (Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret) som hjelpemiddel under revisjon, og om nødvendig kontaktes oppgavegiver.
For foretakene i utvalget er i hovedsak ingen variabler estimerte. Men noen foretak har ikke greid å fordele salgsinntekten på de ulike varegruppene. For disse foretakene er salgsinntektene for de ulike varegruppene beregnet ut fra de andre foretakene i utvalget med samme næring. For foretak utenfor utvalget er variablene utenom omsetning beregnet ut fra de andre foretakene i utvalget med samme næring.
Dersom ett foretak alene står for over 90 prosent av verdien, eller to foretak står for mer enn 95 prosent av verdien blir ikke tallet offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Denne regelen innebærer også at kronebeløp ikke blir offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell.
Foretak I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjon av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.
Omsetning Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.
Salgsinntekter Som salgsinntekter regnes all omsetning fra salg av handelsvarer. Salgsinntekter føres brutto, dvs. uten fratrekk for varekostnad og fraktkostnader. Offentlige særavgifter er ikke trukket fra, og offentlige tilskudd/subsidier er ikke lagt til. Rabatter og returer er trukket fra.
Handelsvarer Handelsvarer er varer som kjøpes inn og selges videre uten noen form for bearbeiding i foretaket.
Detaljhandel Med detaljhandel menes salg av handelsvarer i eget navn og for egen regning, i hovedsak for kjøpers personlige bruk eller til private husholdninger, fra fast utsalgssted eller fra torgplass mv. Inkludert er salg av motorvogner og motorsykler til personlig bruk og drivstoff til disse. Her grupperes også salg til privatpersoner og private husholdninger vha kommisjonær. Detaljhandel omfatter også handel med kontormaskiner, kontorrekvisita, maling, trelast o.l. når disse varene selges direkte til privat bruk. Provisjoner for formidling av tipping, lotto og andre spill fra Norsk Tipping og ideelle organisasjoner skal ikke tas med. Heller ikke inntekter fra reparasjon og vedlikehold av motorvogner, husholdningsvarer og personlige varer skal tas med.
Engroshandel Med engroshandel menes salg av handelsvarer inkl. salg vha kommisjonær til videreforhandlere og til gårdsbruk, industriforetak, bygge- og anleggsforetak og til andre foretak som benytter varene i sin næringsvirksomhet.
Agenturhandel Agenturhandel omfatter all godtgjørelse fra formidling av salg av handelsvarer ved å oppta ordrer i andre foretaks navn (provisjon av salg i andres navn, men ikke provisjon fra tipping o.l.). Utfaktureres handelsvarer i foretakets navn, regnes det ikke som agenturhandel, men som detalj- eller engroshandel.
Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4.
Varegruppene
Varegruppene som brukes i undersøkelsen er basert på Classification of products by activity (CPA).
Feilkildene består i hovedsak av feil i registrene som brukes til stratifisering og utvalgstrekking, feilutfylling av skjema og feil i innlesing eller registrering av innrapporterte opplysninger.
Returnerte skjemaer leses optisk og sjekkes maskinelt. Et optisk bilde av skjemaet lagres elektronisk, og kontrolleres deretter manuelt for å sikre størst mulig grad av korrekte data. Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil likevel kunne inneholde måle- og bearbeidingsfeil.
Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål o.l. gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1 000 kroner o.l. Bruk av kjente begreper og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.
Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under revisjonen.
I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.
Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.
Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.
Skjevheter i utvalget (f.eks. misvisende stratifisering) kan medføre feil for de variablene hvor det ikke er innhentet opplysninger for alle enhetene i populasjonen. Man antar eksplisitt ved imputeringen at foretak utenfor utvalget har lik varefordeling som foretak i utvalget.
Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med å produsere varehandel, omsetning etter varegruppe. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.
Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.
Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.
Det ble publisert avanseundersøkelser for detaljhandel for 1986 og 1996, og for engroshandel for 1985 og 1998. Disse ble publisert på bedrifts- og ikke foretaksnivå. I tillegg til å fordele omsetning på varegrupper, inneholdt de også fordeling av bruttofortjeneste på varegrupper. Det er mulig å sammenligne undersøkelsen for de enkelte næringer og varegrupper. Men sammenligningen vanskeliggjøres noe av at man i 1985 og 1986 brukte en annen næringsstandard (ISIC). Fra 1995 er NACE innført som næringsstandard. Frem til og med referanseåret 2001 har vi brukt Standard for næringsgruppering fra 1994 (SN94). Fra referanseåret 2002 til referanseåret 2007 har vi bruk Standard for næringsgruppering fra 2002 (SN2002).
Fra og med referanseåret 2008 er Standard for næringsgruppering fra 2007 (SN2007) tatt i bruk. Den viktigste endringen innenfor varehandelen er at bensinstasjonene er blitt en del av detaljhandelen. I tillegg er det foretatt en del oppsplittinger av næringer for å kunne gi bedre bransjestatistikk. For eksempel har sportsbutikker og kiosker blitt skilt ut som egne næringer.
Varekodene kan for enkelte varegrupper også være noe forskjellig.
Varehandel, omsetning etter varegruppe er tilpasset SSBs andre statistikker inklusiv strukturstatistikken for varehandel, terminvis omsetningsstatistikk og detaljomsetningsindeksen hva gjelder definisjoner og næringsinndelinger.
Statistikken blir offentliggjort elektronisk via Dagens statistikk på SSB sin hjemmeside på Internett
I tillegg blir statistikken offentliggjort også elektronisk i SSB sin Statistikkbank på Internett.
Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.
2010 © Statistisk sentralbyrå