Om statistikken

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Voksnes læring

1.2. Emnegruppe

04.02.50 - Voksenopplæring og annen undervisning

1.3. Hyppighet og aktualitet

Første runde av AES gjennomføres i en rekke land i perioden 2005-2008. AES i Norge ble gjennomført i perioden mai-august 2007. Referanseperioden er de siste 12 måneder før intervjutidspunktet. Lignende undersøkelser er planlagt gjennomført ca. hvert femte år.

1.4. Regionalt nivå

Tall for landsdeler og nasjonalt nivå.

1.5. Ansvarlig seksjon

360 - Seksjon for utdanningsstatistikk

1.6. Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-1 (frivillig).

1.7. EU-rettsakt

Første runden av AES er basert på en såkalt ’Gentlemen’s agreement’, mens fremtidige AES vil være regulert av EU-forordning 452/2008 ”concerning the production and development of statistics on education and lifelong learning”. Det vil også bli utarbeidet en forordning som spesifiserer innholdet i AES mer i detalj.

1.8. Internasjonal rapportering

Mikrodata er oversendt Eurostat tidlig i desember 2007. Eurostat vil publisere internasjonalt sammenlignbare tall for de ulike deltakerlandene i løpet av 2008 og 2009.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Både i Norge og internasjonalt satses det mye på å realisere målsetninger om livslang læring. I EU er mulighetene for livslang læring identifisert som en av nøkkelfaktorene for å nå Lisboa- prosessens målsetning om å gjøre Europa til den mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte og dynamiske økonomien i verden innen 2010. Livslang læring inkluderer i dag et bredere kompetanseperspektiv enn for noen år tilbake. Det legges vekt på realkompetanse både i form av formell utdanning, ulike kurs og seminarer og mer uformell læring på jobb og fritid.

Fokus på livslang læring har også synliggjort behov for sammenlignbar europeisk statistikk om voksnes læring. Fra EU-hold er et integrert europeisk statistisk informasjonssystem for livslang læring under utvikling, hvor AES er en av komponentene. Undersøkelsen gjennomføres i nær alle EU-land (ikke Luxembourg og Irland), samt i Norge, Tyrkia og Kroatia.

Formålet med undersøkelsen er å gi informasjon om blant annet omfanget av ulike læringsformer, nivå og fagområder, motivasjon og hindre for deltagelse i opplæring, jobbrelatert læring, finansiering av opplæring og deltakelsesmønstre i voksnes læringsaktivitet. Sammen med diverse bakgrunnsinformasjon som kjønn, alder, inntekt, høyeste fullførte utdanning, arbeidssituasjon og lignende åpner det muligheter for å belyse mange viktige utdannings- og velferdspolitiske problemstillinger.

I Norge har blant annet Lærevilkårsmonitoren de senere år gitt en viktig kartlegging av lærevilkår og deltakelse i ulike former for læring blant voksne. Lærevilkårsmonitoren er utviklet av forskningsstiftelsen Fafo, og er støttet av Kunnskapsdepartementet. Lærevilkårsmonitoren er gjennomført som tilleggsundersøkelse til Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelser (AKU) én gang hvert år fra 2003-2006. Utvalgsstørrelsen er svært stor med omkring 20 000 respondenter (noe varierende fra år til år). I AES videreføres enkelte indikatorer fra LVM, slik at man kan følge utviklingen over tid på bl.a. i læringskrav og læringsmuligheter i det daglige arbeidet, voksnes deltakelse i formell utdanning, formell videreutdanning og kurs og annen opplæring, tilbydere av jobbrelaterte kurs og annen opplæring. For mer informasjon om Lærevilkårsmonitoren, se www.fafo.no. Se også mer informasjon om arbeidskraftsundersøkelsen.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Ved å gi de relevante myndigheter og andre interesserte informasjon om både etter- og videreutdanning samt voksnes læring i videre forstand er AES med å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utforming av kompetansepolitikk i Norge så vel som på europeisk nivå.

Viktige brukere er Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, internasjonale organisasjoner, fagforeninger, forskere og media.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

AES er en individbasert undersøkelse som i Norge dekker alle personer (med unntak av personer som er bosatt på institusjon) i alderen 22-66 år. Data som rapporteres internasjonalt dekker aldersgruppen 25-64 år. Populasjonen i AES i Norge er noe utvidet med tanke på sammenlignbarheten med resultater fra tidligere og fremtidige Lærevilkårsmonitorer.

3.2. Datakilder

Data er samlet inn gjennom en representativ utvalgsundersøkelse blant enkeltpersoner (se pkt. 3.1.). Besøksintervju og telefonintervju er benyttet.

3.3. Utvalg

Ettersom undersøkelsen ble planlagt som en besøksundersøkelse ble utvalget trukket etter SSBs utvalgsplan for besøksundersøkelser. Utvalgsplanen innebærer en totrinns trekking der 109 faste utvalgsområder er trukket ut. Fra disse utvalgsområdene trekkes så personer til å delta i SSBs besøksundersøkelser.

I Undersøkelse om voksne og læring ble 5 000 personer i alderen 22-66 år trukket ut, mens AES internasjonalt har befolkningen fra 25 til 64 år som populasjon. Aldersspennet ble som nevnt valgt for å følge Lærevilkårsmonitorens aldersspenn, som er 22-66. Utvalget ble trukket stratifisert etter alder i gruppene 22-24 år, 25-34 år, 35-49 år, 50-64 år, 65-66 år. Dette ble primært gjort for å sikre nok observasjoner innen de alderskategorier som nyttes i den internasjonale rapporteringen (25-34 år, 35-49 år, 50-64 år). Tabellen nedenfor viser hvor mange som ble trukket ut i hvert aldersstratum.

SSBs utvalgsplan for besøksundersøkelser er designet slik at den skal være selvveiende, men på grunn av stratifiseringen vil dette ikke helt være tilfellet for denne undersøkelsen. Årsaken til dette er at utvalgsplanen ikke tar hensyn til at alderssammensetningen vil variere fra utvalgsområde til utvalgsområde. Dette er det justert for gjennom beregningen av vekter.

Tabell 1: Utvalgsstørrelse etter aldersgruppe

3.4. Datainnsamling

To ulike innsamlingsinstrument er benyttet i datainnsamlingen:

Besøksintervju med elektronisk skjema, 26,4 prosent av respondentene.

Telefonintervju med elektronisk skjema, 73,6 prosent av respondentene.

Oppgavegiver er den samme som observasjonsenheten. Personer som ikke svarer eller ikke lenger er en del av populasjonen grunnet avgang erstattes ikke med å ta inn nye personer i utvalget.

3.5. Kontroll og revisjon

I de elektroniske skjemaene benyttet ved besøksintervju og telefonintervju er det lagt inn flere automatiske kontroller for å forebygge feil/ ulogiske svar. I noen tilfeller vil det komme opp ”advarsler” ved registrering av svar som ikke samsvarer med tidligere svar. I andre tilfeller er det lagt inn hvilke verdier som regnes som gyldige. En feilmelding kommer opp hvis andre verdier tastes inn. Dataene er videre kontrollert ved hjelp av et spesialverktøy fra Eurostat som tester for valide verdier på enkeltvariabler, logisk konsistens mellom variabler samt særlig lave/høye verdier på ulike andre testindikatorer.

3.6. Beregninger

Beregningen av vektene for estimering av totaler for hele populasjonen av individerer er foretatt i flere trinn.

Det tas utgangspunkt i vekter basert på antall respondenter i nettoutvalget i forhold til antall personer i populasjonen innen hver av de fem alderkategoriene som ble benyttet i utvalgstrekkingen.

Deretter justeres disse vektene gjennom kalibrering mot kjente populasjonstotaler for antall personer i syv landsdeler og i 30 undergrupper av befolkningen (fem alderskategorierkjønntre utdanningsnivå (grunnskole eller ingen fullført utdanning, videregående skoles nivå, universitets- og høgskolenivå)). Dette gjøres slik at de estimerte populasjonstallene for antall personer samsvarer med de kjente totalene i hver av de 7 landsdelene og i de 30 etterstrataene som er benyttet.

3.7. Konfidensialitet

Ikke relevant.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

I valg av sentrale begreper og definisjoner har Statistisk sentralbyrå vært forpliktet til å oppfylle de krav som Eurostat setter til innholdet i AES. Videre er det søkt samsvar med sentrale definisjoner brukt i Lærevilkårsmonitoren for å muliggjøre sammenligninger på utvalgte indikatorer.

I sammenligninger med Lærevilkårsmonitoren benyttes det en definisjon av sysselsatte som er tilnærmet definisjonen som benyttes i AKU.

Sysselsatte

er personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken før intervjutidspunktet, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte.

For resultatene for befolkningen 25-64 år benyttes det en selvdefinert arbeidsmarkedsstatus basert på respondentenes egen vurdering om de hovedsakelig regner seg selv som i arbeid, arbeidsledig, pensjonist, hjemmeværende, ufør, student, vernepliktig og så videre.

Utdanning refererer til formell utdanning som definert nedenfor.

Formell utdanning

omfatter all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. Dette inkluderer grunnskole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på videregående skoles nivå (inkludert lærlingpraksis og praksiskandidatkurs), offentlig godkjent fagskoleutdanning, utdanning som gir studiepoeng ved høgskole eller universitet og godkjent videreutdannings som gir spesialisering for profesjoner (for eksempel spesialisering innen medisin).

Formell videreutdanning

er all formell utdanning tatt av:

*Sysselsatte, arbeidssøkende og studenter i alderen 35-59 år.

*Sysselsatte i alderen 22-35 år som definerer sin hovedaktivitet som arbeid (ikke studier), og som har arbeidet sammenhengende i minst ett år.

*Studenter i alderen 22-35 år som har hatt et opphold i utdanningsløpet i minst to år forut for den pågående utdanningen, og som har vært sysselsatt eller registrert arbeidsledige i denne perioden.

*Arbeidsledige som hovedsakelig har jobbet eller søkt arbeid de siste to årene før de påbegynte utdanningen.

Opplæring I sammenligninger med indikatorer fra Lærevilkårsmonitoren for sysselsatte 22-66 år er opplæring synonymt med definisjonen av kurs og annen opplæring. For øvrige tabeller brukes opplæring synonymt med definisjonen av ikke-formell opplæring.

Kurs og annen opplæring

omfatter kurs, seminarer og konferanser der opplæring er hovedformålet med deltagelse, samt privattimer og forelesninger/foredrag som ikke inngår i en formell utdanning.

I enkelte tilfeller er betegnelsen kurs og annen opplæring også brukt i forhold til befolkningen 25-64 år. Kurs og annen opplæring omfatter da all ikke-formell opplæring, slik dette defineres nedenfor.

Ikke-formell opplæring

ligger tett opp mot definisjonen av kurs og annen opplæring brukt i sammenlikninger med lærevilkårsmonitorer (se over), men inkluderer i tillegg planlagte perioder med organisert veiledning i arbeidssituasjon av en kollega, instruktør eller veileder, på engelsk kalt ’guided on-the-job training’.

Uformell læring

brukes om den kunnskapen man tilegner seg på egen hånd, utenom organiserte utdannings- og opplæringsopplegg. Denne læringen må være planlagt, i så måte at man må ha et bevisst ønske om læring og mål for seg selv når det gjelder innsats og/eller utbytte. Dette skiller uformell læring fra tilfeldig læring, den typen kunnskap vi tilegner oss hver dag, uten kanskje å tenke så mye over det.

Nærmere diskusjon og eksempler på skillet mellom formell, ikke-formell og uformell læring finnes i Eurostats Classification of learning activities- Manual.

Tilbydere av kurs og annen opplæring

er dem som står for selve undervisningen/instruksjonen i opplæringen. Dersom for eksempel en virksomhet arrangerer et kurs på arbeidsplassen der man hyrer inn en ekstern kursleverandør til å stå for selve undervisningen/instruksjonen, er det den eksterne kursleverandøren som regnes som tilbyder.

Læringsmuligheter på arbeidsplassen

bygger på følgende spørsmål:

D1. Alt i alt, hvor gode eller dårlige muligheter har du til å skaffe deg kunnskaper og ferdigheter gjennom det daglige arbeidet?

1. Svært gode muligheter

2. Ganske gode muligheter

3. Verken gode eller dårlige muligheter

4. Ganske dårlige muligheter

5. Svært dårlige muligheter

6. Vet ikke

Respondenter som svarer alternativ 1 eller 2 regnes for å ha gode læringsmuligheter.

Læringskrav på arbeidsplassen

bygger på følgende spørsmål:

D2. I hvilken grad krever jobben din at du stadig må lære deg noe nytt eller sette deg inn i nye ting?

1. I svært stor grad

2. I ganske stor grad

3. Verken stor eller liten grad

4. I ganske liten grad

5. I svært liten grad 6. Vet ikke

Respondenter som svarer alternativ 1 eller 2 regnes for å ha læringskrevende arbeid.

Læringsintensivt arbeid

omfatter dem som både har gode læringsmuligheter og læringskrevende arbeid.

4.2. Standard klassifikasjoner

Næringer er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2002) , som bygger på EU sin standard for næringsgruppering NACE rev.1.1.

Personers høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i norsk utdanningsdatabase NUDB. Det er de "nye nivådefinisjonene av befolkningens utdanningsnivå": http://www.ssb.no/utniv/.

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Generelt vil det kunne oppstå enkelte feil både under intervjuet og i koding av variabler i etterkant. Ved å legge inn diverse automatiske kontroller i de elektroniske skjemaene for besøksintervju og telefonintervjuene har vi redusert risikoen for slike feil. Gjennom datarevisjonen er eventuelle feil blitt identifisert og korrigert i så stor grad som mulig.

5.2. Frafallsfeil

Av et bruttoutvalg på 5000 var det 84 avganger, 1586 som ikke svarte og 3330 respondenter. Dette gir en netto svarprosent i undersøkelsen på 67,7.

Andelen personer vi står igjen med etter at avganger er fjernet kalles bruttoutvalg. Bruttoutvalget er det utvalget vi faktisk forsøker å intervjue. Andelen personer vi oppnådde intervju med kalles nettoutvalget. Den andelen som består av differansen mellom brutto- og nettoutvalget kalles frafall. Frafall kan føre til skjevhet mellom bruttoutvalget og nettoutvalget når fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes blant de som svarte, enn blant de som ble forsøkt intervjuet. Skjevhet innebærer at nettoutvalget ikke er statistisk representativt for målgruppen. Skjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. På den annen side gir godt samsvar mellom fordelingene i nettoutvalget og bruttoutvalget for ett eller flere kjennemerker ingen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker.

Tabell 2: Bruttoutvalget, frafallet og nettoutvalg etter kjønn, alder og landsdel. Prosent

Som vi ser i tabell 2 har kvinner blitt noe underrepresentert i nettoutvalget. Ser vi på alder er det særlig aldersgruppen 25-34 år som er underrepresentert, og gruppen 50-64 år som er overrepresentert. 25-34-aldersgruppen ble oversamplet (noe høyere trekksannsynlighet enn gjennomsnittlig trekksannsynlighet) Stratifiseringen bidro altså til å motvirke den effekten det høye frafallet hadde på antall observasjoner. Også den underrepresenterte 65-66-gruppen ble noe oversamplet.

Ser vi på landsdeler er det Oslo og Akershus som utmerker seg som underrepresentert. Dette er tilfelle også i andre undersøkelser.

Tabell 3: Bruttoutvalget, frafallet og nettoutvalg etter arbeidsmarkedsstatus og utdanningsnivå. Prosent

Som det går fram av tabell 3 er personer som ifølge SSBs registre ikke er sysselsatte underrepresentert i nettoutvalget. Ser vi på utdanningsnivå ifølge register er personer med utdanning på universitets- eller høgskolenivå er mest overrepresentert med 4,3 prosent, mens personer med utdanning på ungdomsskolenivå eller lavere mest underrepresentert med 3,2 prosent. Personer vi ikke kjente utdanningsnivået til er også underrepresentert.

Enhetsfrafallet ble justert gjennom vekting (se pkt. 3.6) der det ble søkt å korrigere for en del av de skjevhetene som er nevnt over. Det var kun svært begrenset partielt frafall (manglende svar på enkeltspørsmål) i undersøkelsen.

5.3. Utvalgsfeil

Utvalgsusikkerhet er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del (et utvalg) av alle personer i populasjonen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for hvor stor utvalgsusikkerheten er. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på, men det er laget en tabell som kan tolkes som gjennomsnittlige standardavvik.

Hvis standardavviket var kjent, kunne en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en estimert størrelse (den verdien en ville ha fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. Kaller en den estimerte verdien M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M ± 2 standardavvik med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien av estimatet.

Tabell 4 viser likevel omtrentlig størrelse på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Av tabellen går det fram at usikkerheten minker når antall observasjoner øker, og at usikkerheten øker når observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50. Estimatene fra AES vil ha større usikkerhet enn tilsvarende indikatorer fra Lærevilkårsmonitoren, ettersom Lærevilkårsmonitoren gjennom å være et frivillig tillegg til AKU har en utvalgsstørrelse på rundt 20 000.

For enkelte næringsgrupper er det nokså stor usikkerhet i tallene fra AES på grunn av få observasjoner. Dette gjelder særlig olje og bergverk og hotell og restaurantnæringen.

Tabell 4. Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser og med bruk av SSBs utvalgsplan

5.4. Andre feil

Ikke relevant.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

AES i Norge gir som nevnt mulighet for å sammenligne enkelte indikatorer med resultater fra Lærevilkårsmonitorene gjennomført i 2003, 2004, 2005 og 2006. Det er gjennom spørsmålsformulering, koding og definisjonsbruk særlig lagt opp til å sikre sammenlignbarhet for hovedindikatorer i Lærevilkårsmonitoren som læringsintensitet i det daglige arbeid, deltagelse i formell utdanning, videreutdanning og kurs og annen opplæring og tilbydere av ikke-formell opplæring. Utvalgte spørsmål fra Arbeidskraftsundersøkelsen er tatt med i AES for å sikre at sysselsatte defineres på samme måte som i Lærevilkårsmonitoren.

Eurostat vil publisere internasjonalt sammenlignbare tall for de ulike deltakerlandene i løpet av 2008. AES i Norge er utformet for å sikre at resultater fra undersøkelsen kan inkluderes i den internasjonale publiseringen.

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Denne statistikken inngår i statistikken over voksenopplæringen og annen undervisning i Norge.

7. Tilgjengelighet

Siste DS-artikkel -se også venstre marg med lenke til statistikkbanken.

7.1. Publikasjoner og andre lenker

Rapporter og analyser fra Lærevilkårsmonitorene i perioden 2003-2006 er tilgjengelig på hjemmesidene til forskningsstiftelsen FAFO

Internasjonale tall fra undersøkelsen ble presentert i SSB-magasinet i november 2008

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med data som har gått igjennom koplings-, omkodings- og estimeringsprogram blir lagret i kryptert form. Anonymiserte mikrodata er oversendt Eurostat.

2008 © Statistisk sentralbyrå