Denne "Om statistikken" dekker publiseringene i KOSTRA for videregående opplæring. Det vises til "Om statistikken" for henholdsvis KOSTRA (http://www.ssb.no/kostra/) og Videregående opplæring og annen videregående utdanning (http://www.ssb.no/vgu/) for detaljer om de respektive statistikkområdene. Herværende dokumentasjon gir en utfyllende beskrivelse av statistikk om videregående opplæring innenfor KOSTRA, i noen grad overlappende med de ovennevnte statistikker.
Videregående opplæring - Kostra
Årlig; 15. mars og 15. juni.
Fylkeskommuner (med gjennomsnittstall for regioner og landet med Oslo og landet uten Oslo). Institusjon (for videregående skoler).
360 - Seksjon for utdanningsstatistikk
Regnskapsrapporteringen i KOSTRA er hjemlet i FOR 2000-12-15 nr 1425: Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner, med hjemmel i kommuneloven.
Innhenting av data om elever er hjemlet i statistikklovens § 2-2.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås.
KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling.
KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å få et mer relevant og aktuelt datagrunnlag for å måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner og fylkeskommuner. Det er et formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Fra og med 2001 foreligger tall for alle fylkeskommuner i KOSTRA.
For videregående opplæring er datagrunnlaget fylkeskommunenes regnskaper relatert til utdanning, og uttrekk fra VIGO, som er fylkeskommunenes administrative register for videregående opplæring. I tillegg publiseres personellstatistikk som har NAV Aa-registeret og nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) som sentrale kilder.
KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kopling av data fra ulike kilder i nøkkeltall eller indikatorer, f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata.
Seksjon for offentlige finanser har overordnet ansvar for KOSTRA. Ansvaret for de enkelte fagområder er lagt til den respektive fagseksjon; for KOSTRA - videregående opplæring er det seksjon for utdanningsstatistikk.
KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for allmennheten, interesseorganisasjoner, næringsliv og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer. Et sentralt mål for KOSTRA publiseringene er fylkeskommunenes egen bruk av detaljerte indikatorer om virksomheten for sammenligning over tid og mellom fylkeskommuner.
KOSTRA for videregående opplæring omfatter KOSTRA-funksjonene for utdanning i fylkeskommunene, funksjon 510 - 590. Funksjonene dekker skolebygninger og internater, skoleforvaltning, felles pedagogiske utgifter inkl ledelse og utgifter til de enkelte utdanningsprogrammer, fagopplæring, spesialundervisning, fagskoleutdanning og videregående opplæring for voksne, samt andre undervisningsformål.
Regnskapsrapporteringen fra fylkeskommunene omfatter utgifter ført på de aktuelle funksjonene i henhold til kontplanen som følger av forskriften om rapportering.
Utdanningsstatistikken omfatter opplysninger om igangværende utdanning per 01.10. og avsluttet utdanning for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring under opplæringsloven, samt annen utdanning på videregående nivå: fagskoler, folkehøgskoler, arbeidsmarkedskurs og annen utdanning på videregående nivå. Fra 2004 inngår også en årlig innsamling av voksne i videregående opplæring i tilbud tilrettelagt for voksne.
I KOSTRA omfatter statistikken relatert til tjenesteproduksjon også søkere til videregående opplæring (fra Utdanningsdirektoratet) og personell (fra arbeidsmarkedsstatistikk).
Regnskapsdata omfatter uttrekk fra fylkeskommunenes regnskapssystemer, organisert i henhold til KOSTRA kontoplan.
Innenfor videregående opplæring og fylkeskommunal fagskoleutdanning, er fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) den viktigste kilden, foruten særskilte registreringssystemer for voksne i fylkeskommunene. Datagrunnlaget er spesifiserte uttrekk fra systemene.
Registerbasert personellstatistikk er basert på NAV Aa-registereret som hovedkilde.
Opplysningene om skoler, elever i skole og personellrapporteringen er basert på bedriftenes plassering i Enhetsregisteret.
Kun fulltelling.
Populasjonen består av alle fylkeskommuner. Regnskapsdata i form av filuttrekk rapporteres elektronisk på fylkesnivå. Data om elever, lærlinger, og også personell, innhentes på individnivå fra fylkeskommunene, også elektronisk i form av overføring av filuttrekk. Fylkeskommunenes administrative register over deltakere i videregående opplæring (VIGO) som er kilde for data, inneholder også opplysninger om elever som tar videregående opplæring i private skoler.
Statistikk over enhetskostnader i tjenesteproduksjon, dvs. kostnader per elev, bygger på individopplysninger om kursprosent. En elev kan i prinsippet delta i opplæringen i en hel årsenhet (kurs), deler av en årsenhet, og ev ta fag utover omfanget av en årsenhet. Kursprosenten bygges opp fra elevens deltakelse i undervisning i fag, og kursprosent uttrykker fagenes årstimer i relasjon til kursets årstimer.
Regnskapsdata og tjenestestatistikk kontrolleres og revideres på sine respektive fagområder. For regnskapsrapporteringen foreligger flere kontroller i forbindelse med uttrekk og ved mottak i SSB, hovedsaklig konsistenskontroller. Data om elever og lærlinger gjennomgår også en revisjonsprosess, som bl.a. omfatter kontroll av verdier på variable og variasjoner i forhold til fjoråret. I tillegg kontrolleres individ- og skoleopplysninger mot offisielle registre, og det legges til variable relatert til statsborgerskap og foreldres utdanningsnivå.
Programmering av mellomregninger (regnskapstall eller tjenestetall) og indikatorer (sammenstilling av ulike typer av mellomregninger) foretas i KOSTRAs "faktaarkadministrasjon" (FA). Tallene som produseres i FA kan kontrolleres mot datagrunnlaget for publisering i KOSTRA.
Når statistikk sammenstilles i indikatorer i KOSTRA gis også en mulighet for rimelighetskontroll av grunnlagstallene, gjennom sammenligning med tidligere år og mellom enhetene i publiseringen. Som manuelle kontroller er dette tidkrevende prosesser, og et automatisert system for slik tverrgående revisjon er under implementering.
For øvrig gir publiseringen av ureviderte tall 15. mars brukerne av KOSTRA, spesielt oppgavegiverne, en mulighet til å kontrollere avgitte opplysninger. For videregående opplæring har dette relevans for regnskapssiden, mens oppretting av data for tjenesteproduksjonen er knyttet til egne revisjonsprosesser og tidsfrister satt av fagseksjonen. Reviderte tall som publiseres 15. juni kan som hovedregel ikke endres.
Dataene publiseres på ulike nivåer, som grunnlagsdata og indikatorer. Grunnlagsdata vil i stor grad være antall enheter summert for en periode eller per en bestemt telledato og rapportert som absolutte tall, mens indikatorer er forholdstall (grunnlagsdataene sett i forhold til hverandre, til brukergrupper o.l.).
Beregning av indikatorer er sentralt i KOSTRA, også for videregående opplæring. Det beregnes andeler innenfor tjenesteområdene, og spesielt for KOSTRA enhetskostnader, hvor utgiftene til et delområde (typisk en funksjon eller et sett av funksjoner) relateres til tjenesteproduksjonen innenfor det samme område (her typisk elever eller lærlinger). Ved hjelp av denne type beregninger publiseres uttrykk for kostnadene ved tjenesteproduksjonen i sektoren, som kan sammenlignes over tid og mellom fylkeskommuner.
For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregionen eller landet. For detaljer vises til om statistikken for KOSTRA.
Tall i statistikk over tjenesteproduksjon prikkes dersom den aktuelle verdien er 1 eller 2. Dette gjelder for fylkesnivå. I institusjonspubliseringen (tall for elever i enkeltskoler) prikkes både verdiene 1 og 2, og i tillegg nestminste verdi i den aktuelle gruppen, slik at summering ikke kan avdekke små grupper.
For begreper i utdanningsstatistikken vises til fagstatistikken.
Det henvises til den faglige veiledningen for KOSTRA publiseringen hvor det er gitt definisjoner av de begreper som benyttes i publiseringene Brukerveiledning).
For definisjon av variable i utdanningsstatistikken i KOSTRA vises til Om statistikken for "Videregående opplæring og annen videregående utdanning".
Regnskapsbegreper er gjennomgående i KOSTRA, i tillegg er det innenfor videregående opplæring definert to nye begreper hvor det publiseres regnskapstall og enhetskostnader; dette er "økonomisk belastning ved å drive videregående opplæring" og "korrigerte brutto driftsutgifter inkludert kjøp fra egne foretak og IKS" - begge spesifisert for de enkelte funksjoner og for alle utdanningsfunksjonene samlet. Disse begrepene er også definert i brukerveiledningen.
Fylkeskommunene er inndelt i seks grupper (øst, vest, sør, midt, nord, Oslo).
Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS), sist oppdatert i 2000 (NUS2000).
Bedrifter er klassifisert etter standard for Næringsgruppering.
Regnskapsdata kontrolleres i mottak og i forbindelse med revisjon.
For den sentrale delen av datagrunnlaget for elever og lærlinger, er det grunn til å anta en relativt god overensstemmelse mellom kravspesifikasjonene for uttrekk og karakteristika ved data som ligger i registrene. Person-, kurs- og skoleopplysningene har god kvalitet i avgiversystemene. Likevel kan det være mangler på utvalgte områder i registrene, og i slike tilfeller videreføres feil i statistikkgrunnlaget, fordi rutiner for kontroll og korrigering ikke er tilstrekkelig presise eller ikke har mulighet for å fange opp feilene. Slike mangler er hovedsakelig relatert til utilstrekkelig registrering og/eller ajourhold i avgiverregister, eller til ikke-standardisert anvendelse av kodeverk.
Måling av resultater er avgjørende for tall om avsluttede utdanningsaktiviteter, direkte overgang mellom grunnskole og videregående utdanning og mellom videregående opplæring og høyere utdanning og for gjennomstrømningsstatistikken. Data for resultater kan inneholde målefeil som følge av at registrering og kontroll av resultater fra kurs til en viss grad er avhengig av manuelle rutiner. I tillegg er det mulig at elever som har avsluttet utdanningen sin, ikke har blitt rapportert til SSB i samsvar med det kodeverket SSB har for avsluttet utdanning.
Mulige feil søkes korrigert gjennom sterk fokus på kvalitetssikring av disse opplysningene både i avgiversystemene og i forbindelse med mottak og revisjon av data.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Når datagrunnlaget er uttak av data fra administrative registre forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og utvalgsfeil i samme forstand som ved skjemainnhenting av opplysninger. Den sentrale kilde til usikkerhet og feil ved slike uttak er hvorvidt data i registrene er av den karakter som er forutsatt gjennom spesifikasjonen for uttaket. Dersom det er uoverensstemmelser eller manglende forståelse av definisjonene av de opplysninger som ligger i kildesystemet, vil skjevheter som skyldes definisjoner forplante seg i datagrunnlaget for statistikken.
For øvrig vil kvaliteten i datagrunnlag som er hentet fra register i sin helhet være avhengig av registrering og/eller ajourhold i avgiverregisteret, og i hvilken grad avtalt/standardisert kodeverk faktisk benyttes.
Fra og med 2001 er alle kommuner pålagt rapportering til KOSTRA. Endringer i statistikkopplegget fra prosjektperioden og også i etterfølgende driftsperiode har medført brudd i enkelte tidsserier. I noen grad har det også vært gjort mindre endringer som ikke resulterer i tidsbrudd, slike vil fremgå av informasjonsknappen for det enkelte nøkkeltall. For nye nøkkeltall kan det være en mangel at det av teknisk eller datamessige grunner ikke (kan) lages tidsserier for årene før nøkkeltallet blir introdusert.
KOSTRA - videregående opplæring bør vurderes i sammenheng med indikatorer for andre områder i fylkeskommunens virksomhet, se disse.
Når det gjelder utdanningsstatistikk har det relevans å se publiseringen i KOSTRA i sammenheng med en rekke andre statistikker og publiseringer: Tall for videregående opplæring benyttes også i Utdanningsdirektoratets "skoleporten.no". Statistikken over elever, lærlinger, lærekandidater og elever ved folkehøgskolenes langkurs blir slått sammen med de andre skoleslagene og inngår i datagrunnlaget for Nasjonal utdanningsdatabase. Forskningsinstitusjonen NIFU STEP har publisert gjennomstrømningsanalyser, blant annet med data fra SSB. Statistikk om videregående opplæring rapporteres til OECD, UNESCO og EUROSTAT i henhold til International Standard Classification of Education (ISCED97), og inngår dermed i foreliggende internasjonal statistikk på området.
KOSTRA publiseringene foreligger på ssb.no langs to kanaler; under ssb.no/KOSTRA, og som et eget område i Statistikkbanken. De ulike fremvisningsløsningene har ulike styrker og ulemper og det at det er to alternative måter/veier å hente ut tabeller fra KOSTRA på er en pedagogisk utfordring overfor eksterne brukere.
Ad utdanningsstatistikk:
Generell hjemmeside for utdanningsstatistikk
Statistikkbanken emne "04 Utdanning"
Utdanning 2003 - ressurser, rekruttering og resultater
Utdanning 2005 - deltakelse og kompetanse
Dokumentasjon 2005 av den individbaserte utdanningsstatistikken - ble utgitt i 2006
SSB publiserer utdanningsstatistikk i flere ulike typer publikasjoner. "Dagens statistikk" (DS) er den viktigste publiseringskanalen for offisiell statistikk fra SSB. Lenke til Statistikkbanken fins i venstre marg i hver DS.
Det publiseres også utdanningsstatistikk i publikasjonsseriene "Statistisk årbok", "NOS" og "Statistiske analyser" og brosjyre. Utdanningsstatistikk i KOSTRA-prosjektet bli publikasjoner som for eksempel "Education at a Glance" (OECD) og "Key data on education in Europe" (EUROSTAT).
SSB publiserer også nasjonale standarder som brukes til statistikkformål, for utdanning gjelder det "Standard for utdanningsgruppering (NUS 2000)".
Grunnlagsdata lagres på den enkelte fagseksjon.
2008 © Statistisk sentralbyrå