294541
/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/stvareh/aar
294541
statistikk
2017-06-01T08:00:00.000Z
Varehandel og tjenesteyting
no
stvareh, Varehandel, strukturstatistikk, butikkhandel, detaljhandel, engroshandel, agenturhandel, foretak, bedrifter, sysselsatte, omsetning, lønnskostnader, bruttoinvesteringer, næringsfordeling, motorvogner, motorsyklerVarehandel, Varehandel og tjenesteyting
true

Varehandel, strukturstatistikk

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

2,5 %

endring i omsetning fra 2014 til 2015 for bedrifter

Strukturstatistikk for varehandel, næring 45-47. Endelige tall
2015Endring i prosent
2014 - 20152011 - 2015
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
Foretak
Antall foretak50 4920,3-0,9
Antall sysselsatte385 1504,45,6
Omsetning (mill. kr)1 494 110,60,611,1
Bearbeidingsverdi (mill. kr)209 477,92,811,7
Brutto driftsresultat (mill. kr)56 614,02,34,6
 
Bedrifter
Antall bedrifter66 1190,60,8
Antall sysselsatte388 2024,55,7
Omsetning (mill. kr)1 543 632,32,511,4
Lønnskostnader (mill. kr)155 062,53,014,8
Brutto investeringer (mill. kr)10 976,6-14,115,9

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Hovedtall, etter næringshovedgruppe. Bedrifter

Hovedtall, etter næringshovedgruppe. Bedrifter1
BedrifterSysselsatteOmsetning (mill. kr)2Lønnskostnader (mill. kr)Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Tall på et mer detaljert næringsnivå finner du i tabell 07916 i Statistikkbanken.
2Merverdiavgift er ikke inkludert.
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
I alt201566 119388 2021 543 632,3155 062,510 976,6
 201465 736371 6481 506 180,0150 507,712 774,2
45 Handel med og reparasjon av motorvogner20159 84549 009217 921,824 063,31 746,1
 20149 69646 894199 154,923 067,41 514,0
46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner201519 109110 989860 894,768 097,53 894,7
 201419 058107 971852 174,266 831,16 022,2
47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner201537 165228 204464 815,862 901,75 335,7
 201436 982216 783454 851,060 609,15 238,1

Tabell 2 
Hovedtall etter sysselsettingsgruppe og næring. Bedrifter

Hovedtall etter sysselsettingsgruppe og næring. Bedrifter1
2015
BedrifterSysselsatteOmsetning (mill. kr)2Lønnskostnader (mill. kr)Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Tall på et mer detaljert næringsnivå finner du i tabell 07917 i Statistikkbanken
2Merverdiavgift er ikke inkludert.
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner
I alt66 119388 2021 543 632,3155 062,510 976,6
0-9 sysselsatte54 965152 340410 619,248 756,23 195,2
10-19 sysselsatte7 867104 022350 865,239 586,52 402,6
20-49 sysselsatte2 71376 446371 747,635 251,42 454,8
50-249 sysselsatte55448 255335 516,526 622,62 647,2
250 eller flere sysselsatte207 13974 883,94 845,8276,7
45 Handel med og reparasjon av motorvogner
I alt9 84549 009217 921,824 063,31 746,1
0-9 sysselsatte8 36319 54160 590,77 398,6464,6
10-19 sysselsatte1 00113 316......
20-49 sysselsatte43112 37266 915,57 235,2546,3
50-249 sysselsatte493 526......
250 eller flere sysselsatte1254......
46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner
I alt19 109110 989860 894,768 097,53 894,7
0-9 sysselsatte16 36833 471196 676,216 510,2942,0
10-19 sysselsatte1 59321 383......
20-49 sysselsatte86725 148208 761,116 396,3694,6
50-249 sysselsatte26725 872272 630,618 509,91 551,1
250 eller flere sysselsatte145 115......
47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner
I alt37 165228 204464 815,862 901,75 335,7
0-9 sysselsatte30 23499 328153 352,324 847,41 788,7
10-19 sysselsatte5 27369 323169 178,419 965,61 580,8
20-49 sysselsatte1 41538 92696 070,911 619,91 213,9
50-249 sysselsatte23818 857......
250 eller flere sysselsatte51 770......

Tabell 3 
Hovedtall for næringshovedområdet, etter fylke. Bedrifter

Hovedtall for næringshovedområdet, etter fylke. Bedrifter
2015
BedrifterSysselsatteOmsetning (mill. kr)1Lønnskostnader (mill. kr)Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
2Svalbard, Jan Mayen og den norske kontinentalsokkel.
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
Hele landet66 119388 2021 543 632,3155 062,510 976,6
Østfold4 04019 55062 631,37 369,8425,9
Akershus8 17055 231289 970,126 810,92 098,2
Oslo9 04063 754354 522,832 187,31 997,2
Hedmark2 50412 96041 746,24 409,4394,4
Oppland2 38212 63233 343,44 196,8338,5
Buskerud4 12221 23570 007,58 181,1648,4
Vestfold3 43617 94866 407,96 925,4487,4
Telemark2 31311 56531 574,53 971,2260,7
Aust-Agder1 4837 70023 292,72 584,1182,2
Vest-Agder2 53413 20035 558,64 414,3327,8
Rogaland5 26132 133106 068,612 006,5812,5
Hordaland5 42434 147134 394,112 694,3714,7
Sogn og Fjordane1 3866 85825 521,22 169,2208,4
Møre og Romsdal3 33118 01567 030,56 513,3532,7
Sør-Trøndelag3 53021 78376 809,57 943,9462,1
Nord-Trøndelag1 5868 20120 481,12 716,1230,6
Nordland2 80115 34648 700,54 836,0347,9
Troms - Romsa1 82811 16842 699,13 670,5255,3
Finnmark - Finnmárku9264 63412 469,91 405,7246,1
Andre norske områder222142402,756,85,8

Tabell 4 
Hovedtall, etter næringshovedgruppe. Foretak

Hovedtall, etter næringshovedgruppe. Foretak1
ForetakSysselsatteOmsetning (mill. kr)2Lønnskostnader (mill. kr)Produksjonsverdi (mill. kr)Bearbeidingsverdi (mill. kr)Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Tall på et mer detaljert næringsnivå finner du i tabell 07920 i Statistikkbanken
2Merverdiavgift er ikke inkludert.
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
I alt201550 492385 1501 494 110,6152 863,9435 750,4209 477,911 118,9
 201450 337368 9401 485 084,9148 441,8452 771,2203 793,011 148,4
45 Handel med og reparasjon av motorvogner20158 64048 936218 178,723 983,868 825,333 428,71 739,7
 20148 51146 784199 349,022 976,364 723,530 658,91 505,9
46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner201516 964108 053800 800,965 263,7216 367,894 016,44 001,5
 201416 969106 011824 203,064 672,1241 291,593 296,14 363,3
47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner201524 888228 161475 131,163 616,5150 557,382 032,95 377,7
 201424 857216 145461 532,860 793,4146 756,279 837,95 279,3

Tabell 5 
Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. Foretak

Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. Foretak1
2015
ForetakSysselsatteOmsetning (mill. kr)2Lønnskostnader (mill.kr)Produksjonsverdi (mill. kr)Bearbeidingsverdi (mill. kr)Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Tall på et mer detaljert næringsnivå finner du i tabell 07921 i Statistikkbanken.
2Merverdiavgift er ikke inkludert.
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner
I alt50 492385 1501 494 110,6152 863,9435 750,4209 477,911 118,9
0-9 sysselsatte43 56997 893264 082,930 842,895 839,643 277,71 566,7
10-19 sysselsatte4 44059 125197 033,722 769,461 773,830 380,11 151,0
20-49 sysselsatte1 74749 606256 052,623 894,171 136,632 999,31 254,7
50-249 sysselsatte58258 739347 347,629 690,697 993,741 554,22 363,6
250 eller flere sysselsatte154119 787429 593,845 667,2109 006,761 266,64 782,9
45 Handel med og reparasjon av motorvogner
I alt8 64048 936218 178,723 983,868 825,333 428,71 739,7
0-9 sysselsatte7 61315 73141 515,55 336,018 314,57 645,7329,8
10-19 sysselsatte5977 93829 936,13 772,611 242,94 859,1188,1
20-49 sysselsatte3119 11454 420,24 953,814 070,76 807,3297,3
50-249 sysselsatte10410 44851 619,06 212,315 499,28 178,4322,9
250 eller flere sysselsatte155 70540 687,83 709,19 697,95 938,2601,5
46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner
I alt16 964108 053800 800,965 263,7216 367,894 016,44 001,5
0-9 sysselsatte14 85626 978143 765,012 764,145 198,319 342,9623,5
10-19 sysselsatte1 16115 75083 605,89 476,426 611,313 161,4358,1
20-49 sysselsatte65819 337150 890,413 030,242 490,718 548,8592,6
50-249 sysselsatte25425 534255 010,017 380,168 592,825 724,01 466,2
250 eller flere sysselsatte3520 454167 529,712 612,833 474,717 239,2961,1
47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner
I alt24 888228 161475 131,163 616,5150 557,382 032,95 377,7
0-9 sysselsatte21 10055 18478 802,412 742,632 326,716 289,1613,5
10-19 sysselsatte2 68235 43783 491,89 520,423 919,612 359,6604,8
20-49 sysselsatte77821 15550 742,05 910,114 575,27 643,2364,8
50-249 sysselsatte22422 75740 718,66 098,113 901,77 651,8574,4
250 eller flere sysselsatte10493 628221 376,329 345,365 834,138 089,23 220,3

Om statistikken

Strukturstatistikken for varehandel er en del av næringsstatistikken og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall. Statistikken omfatter både foretak og bedrifter, og brukes som grunnlag i nasjonalregnskapet. Tallene leveres også til Eurostat.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretak

I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjon av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

Bedrift

I SN er en bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det vanligvis utføres aktiviteter som faller innenfor en spesiell næringsgruppe.

Beliggenhet

Beliggenheten er i samsvar med kommuneinndelingen pr. 1. januar i referanseåret. I enkelte næringer kan et foretak drive virksomhet i flere kommuner eller fylker uten å være delt i flere bedrifter. I slike tilfeller er foretakets samlede virksomhet registrert der foretaket har sin kontoradresse.

Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket

Eiere omfatter eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap, familiemedlemmer uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket o.l.. Medeiere i aksje- og andelsselskap som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert. Det er heller ikke familiemedlemmer til eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap når de har fast avtalt lønn.

Lønnstakere

En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.

Lønnstakere i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av året. Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert.

Sysselsetting

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere som arbeider i enheten.

Deltidslønnstakere


Deltidslønnstakere er definert som lønnstakere som arbeider mindre enn 30 timer per uke.

Årsverk

Tallene omfatter antall årsverk utført av lønnstakere i foretaket. Tilsvarer antall lønnstakere omregnet til antall fulltidsekvivalenter.

Omsetning

Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

stvareh_omsetning_fig

Handelsvarer

Handelsvarer er varer som selges videre uten noen form for bearbeiding i bedriften.

Totalt kjøp av varer og tjenester

Med totalt kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Anskaffelser av materielle anleggsmidler er ikke inkludert i disse tallene.

Lønnskostnader

Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer o.l., arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltpersonforetak eller ansvarlige selskap og til familiemedlemmer uten fast lønn.

Lønn

Omfatter lønn, feriepenger, honorarer o.l.. Arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader er ikke inkludert.

Sosiale kostnader

Omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader.

Utgifter til avlønning av vikarer

Omfatter betaling til vikarbyråer og lignende organisasjoner for personale som disse skaffer.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. Kjøp av varer og tjenester for videresalg er trukket fra, mens aktiverte egne investeringsarbeider er lagt til.

stvareh_produksjon_fig

Bearbeidingsverdi

Med bearbeidingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og korrigert for endringer i beholdning av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.

stvareh_bearbeiding_fig

Brutto driftsresultat

Består av bearbeidingsverdi fratrukket lønnskostnader.

Bruttoinvestering

Som bruttoinvestering er regnet anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg, maskiner, verktøy, redskap, inventar, programvare, transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte.

Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvesteringer oppgis med fradrag for inngående merverdiavgift.

Anskaffelser

Dette omfatter anskaffelser av nyervervede varige driftsmidler og aktiverte påkostninger på egne aktiva.

Anskaffelser i nyervervede varige driftsmidler omfatter alle nyervervede varige driftsmidler som er anskaffet og ferdigstilt i løpet av året, eksklusiv investeringer i uberørt eiendom. Ved kjøp benyttes kostpris, ved egenproduksjon benyttes produksjonskost for verdsettelsen av driftsmiddelet. Anskaffelser ved finansiell leasing er inkludert der driftsmiddelet er ført som eiendel i balansen.

Aktiverte påkostninger omfatter verdien av alle aktiverte påkostninger og hovedreparasjoner som er kjøpt og utført av andre og/eller foretatt med egne ansatte på egne driftsmidler. Det forutsettes at slike påkostninger øker effektiviteten/verdien av og/eller forlenger levetiden til driftsmiddelet. Ved kjøp vurderes påkostningen til kjøpspris, ved egenproduksjon til produksjonskost.

Salg av driftsmidler

Salg av driftsmidler er beregnet til salgsverdien (erstatningssummen) ved realisering av brukte driftsmidler i løpet av året. Beløpet er inklusiv merverdiavgift. Driftsmidlet anses som solgt når det er levert.


 

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4 .

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Varehandel, strukturstatistikk
Emne: Varehandel og tjenesteyting

Ansvarlig seksjon

Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå. For endelige tall også påfylkesnivå for noen variabler. Inndelinger på kommunenivå kan bestilles.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Foreløpige tall publiseres 10 måneder etter statistikkårets utløp. Endelige tall blir publisert innen 18 måneder etter statistikkårets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til Eurostat .

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Strukturstatistikken for varehandel er en del av næringsstatistikken og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall. Varehandel er definert under næringshovedområde G: Varehandel, reparasjon av motorvogner. Statistikken følger EU sin forordning for strukturstatistikk.

Første gang statistikken ble publisert var i 1956 og dagens form fikk den i 1995. Fra og med statistikkåret 2001 er det publisert foreløpige tall for antall enheter, omsetning og sysselsetting på foretaksnivå.

Brukere og bruksområder

Den årlige strukturstatistikken produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets (NR) behov for data, samt i henhold til EUs forordning for strukturstatistikk. I tillegg skal allmennhetens behov for informasjon imøtekommes, og blant dem som etterspør tallmaterialet finner vi departementer og ulike bransjeforeninger. Næringslivet og andre brukere bestiller også spesielt tilpasset statistikk for varehandel på oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Strukturstatistikken for varehandel er en del av Statistisk sentralbyrås næringsstatistikk som dekker de fleste næringer. I tillegg til strukturstatistikk publiseres det også ulike korttidsstatistikker for de enkelte næringer. Disse viser tall for kortere tidsrom enn et år og vanligvis for hele landet under ett.

Det vil kunne være noe avvik mellom strukturstatistikken og den terminvise omsetningsstatistikken . Det skyldes at noen av foretakene i strukturstatistikken har avvikende regnskapsår, mens den terminvise omsetningsstatistikken følger kalenderåret.

Det utarbeides også en regnskapsstatistikk for varehandelsnæringene . Det er noen systematiske forskjeller mellom strukturstatistikken og regnskapsstatistikken. Regnskapsstatistikken omfatter bare aksjeselskaper, mens strukturstatistikken omfatter også andre organisasjonsformer. Det betyr at tallnivået i strukturstatistikken normalt vil være høyere enn i regnskapsstatistikken for sammenliknbare kjennemerker. Regnskapsstatistikken utarbeides bare på foretaksnivå, mens strukturstatistikken også utarbeides på bedriftsnivå. Regionalisering basert på foretaksnivået vil gi andre resultater enn regionaliseringer basert på bedriftsnivået. Sammenlikninger mellom strukturstatistikken og regnskapsstatistikken må derfor gjøres med forbehold.

Strukturstatistikken brukes som grunnlag ved utarbeiding av Nasjonalregnskapet

Sysselsettingstallene i strukturstatistikken er ikke direkte sammenlignbar med andre statistikker for sysselsetting, for eksempel den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Brukerne bør være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Se forøvrig definisjon av lønnstakere og sysselsatte i avsnittet med definisjoner.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-2, § 2-3 og § 3-2.

EØS-referanse

Rådsforordning nr. 58/97 av 20. desember 1996

Produksjon

Omfang

Strukturstatistikken for næringshovedområde G (varehandel, reparasjon av motorvogner) er inndelt etter NACE-standard (se punkt 4.2) og omfatter næringene:

45: Handel med og reparasjon av motorvogner.

46: Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner.

47: Detaljhandel, unntatt med motorvogner.

De aller fleste foretakene innenfor disse næringene er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. det vil si foretak med sektorkodene 6100 eller 6500. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for varehandel selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringene nevnt over.

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkodene 1110, 1120, 1510 og 1520, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringen over.

Foreløpige tall blir publisert på foretaksnivå på 3-siffer næringsnivå, mens endelige tall blir publisert både på bedrifts- og foretaksnivå for flere næringsnivåer.

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Videre er det av hensyn til nasjonalregnskap og andre norske brukere, også utarbeidet bedriftsstatistikk for variablene sysselsetting, omsetning, lønnskostnader og investeringer.

Datakilder og utvalg

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. På bakgrunn av disse strataene trekkes et representativt utvalg som skal sende inn fullstendig sett av opplysninger: Næringsoppgave (NO) og et tilleggsskjema med utfyllende opplysninger. Trekkesannsynligheten mellom strataene varierer, men alle foretak med mer enn en bedrift blir uansett trukket.

For alle foretak som ikke er med i utvalget hentes data fra følgende kilder:

  • Elektronisk innleverte næringsoppgaver til Skatteetaten
  • Regnskapsregisteret i Brønnøysund
  • Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret)

Fra og med statistikkåret 2015 innhentes antall lønnstakere via A-ordningen, hvor Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Tidligere ble disse tallene innhentet via Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. De to kildene er ikke direkte sammenlignbare.

Informasjon om investeringer hentes fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til Skatteetaten.

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Datainnsamling, editering og beregninger

Det er hentet inn fullstendig sett av oppgaver (næringsoppgaver med tilleggsskjema) fra et utvalg foretak.

Tilleggsskjema blir i all hovedsak samlet inn elektronisk via internett. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

Næringsoppgaver og saldoskjemaopplysninger fra Skattedirektoratet, omsetningstall fra foretak i Momsregisteret, årsregnskap fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund samt sysselsettingstall fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret er alle innhentet elektronisk.

Det er foretatt grundige kontroller og evt. opprettinger av tilleggsskjema og næringsoppgaver for de foretak som inngår i utvalget. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader og driftsresultat. I tillegg kontrolleres og editeres tallene for handelsvarer og bruttoinvesteringer. Om nødvendig kontaktes oppgavegiver.

Kontroll av data for hele populasjonen foretas ved å sammenligne data fra foregående år, samt se på forhold mellom forskjellige variabler. Sluttresultatene blir vurdert opp mot korttidsstatistikker på området, som for eksempel Detaljomsetningsindeksen og den terminvise omsetningsstatistikken .

Ved publisering av foreløpige tall vil ikke datamaterialet være like grundig editert som ved publisering av endelige tall.

Foretak i utvalget, hvor det foreligger fullstendig NO med tilleggsskjema, får ingen variabler estimert. For foretak hvor det er innhentet næringsoppgave fra skattedirektoratet blir kun opplysninger fra tilleggsskjema estimert. For de resterende foretakene blir alle variabler bortsett fra omsetning og sysselsetting estimert på bakgrunn av tall fra utvalget. For enheter der man ikke får inn sysselsetting fra register, men har lønnstall eller omsetningstall som tyder på sysselsetting, blir sysselsettingen allikevel beregnet.

Omsetning og sysselsetting regnes som fulltellingsvariabler og brukes som grunnlag for å estimere manglende data på andre variabler.Metoden for å estimere manglende data for enheter utenfor utvalget var frem til og med 2010 basert på at man brukte et gjennomsnitt blant foretak med samme næring i utvalget for den variabelen som skulle estimeres (rateestimat). Fra 2011 benytter man en metode som baserer seg på at man ut fra gitte kriterier skal finne den enheten i utvalget som ligner mest på enheten man skal estimere tall for og bruker denne enheten sine verdier i stedet for et gjennomsnitt av verdier fra flere foretak (nærmeste nabo). Kriteriet for å finne nærmeste nabo er næringskode kombinert med forholdet omsetning/sysselsetting, i nevnte rekkefølge.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell eller en eller to enheter dominerer, blir ikke tall offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ved næringsplassering av enhetene har vi frem til og med referanseåret 2001 brukt Standard for næringsgruppering fra 1994 (SN94) . Fra referanseåret 2002 til referanseåret 2007 har vi bruk Standard for næringsgruppering fra 2002 (SN2002) . Dette fører til at noen få næringer ikke kan sammenlignes bakover i tid på 4- og 5- siffernivå. Dette er markert med brudd i tabellene som er berørt. På 2-siffernivå var det ingen endringer som følge av skifte av næringsstandard. På 3-siffernivå var det heller ingen endringer, med unntak av at to næringer skiftet kode.

Fra og med referanseåret 2008 er Standard for næringsgruppering fra 2007 (SN2007) tatt i bruk. Den viktigste endringen innenfor varehandelen er at bensinstasjonene er blitt en del av detaljhandelen. I tillegg er det foretatt en del oppsplittinger av næringer for å kunne gi bedre bransjestatistikk. For eksempel har sportsbutikker og kiosker blitt skilt ut som egne næringer.

Bruttoinvesteringer ble tidligere innhentet på skjema for enhetene som var med i utvalget. For resten av populasjonen ble bruttoinvesteringer beregnet. Fra og med 2008-årgangen blir bruttoinvesteringer hentet fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til skattedirektoratet. Det gir en mer korrekt verdi for bruttoinvesteringer enn tidligere årganger.

Fra og med statistikkåret 2015 innhentes antall lønnstakere via A-ordningen, hvor Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Tidligere ble disse tallene innhentet via Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. De to kildene er ikke direkte sammenlignbare.

Foreløpige tall blir publisert før datagrunnlaget er ferdig revidert, og vil derfor kunne avvike noe fra endelige tall som publiseres innen 18 måneder etter statistikkårets utløp. For foretak i utvalget som ikke er registrert innen publisering, blir foreløpige tall beregnet ved hjelp av andre kilder.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil kunne inneholde måle-, bearbeidings- og utvalgsfeil.

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål o.l. gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1 000 kroner o.l. Bruk av kjente begreper og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under editeringen.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Skjevheter i utvalget (f.eks. misvisende stratifisering) kan medføre feil for de variablene hvor det ikke er innhentet opplysninger for alle enhetene i populasjonen. Man antar eksplisitt ved imputeringen at foretak utenfor utvalget har lik kostnads- og inntektsstruktur som foretak i utvalget.

Variablene som inngår i foreløpige tall (antall foretak, sysselsetting og omsetning) er basert på fulltelling. Utvalgsfeil er derfor ikke relevant for disse variablene.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/stvareh?id=488

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB