296938
/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/stjenester/aar
296938
statistikk
2017-06-02T08:00:00.000Z
Varehandel og tjenesteyting
no
stjenester, Annen tjenesteyting, strukturstatistikk, reparasjonsvirksomhet, personlig tjenesteyting, foretak, sysselsatte, omsetningTjenesteyting, Varehandel og tjenesteyting
true

Annen tjenesteyting, strukturstatistikk

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

4,9 %

økning i omsetning for frisering og skjønnhetspleie fra 2014 til 2015

Strukturstatistikk for annen tjenesteyting, næring 95-96. Endelige tall
Antall/Mill. krProsent
20152014 - 20152011 - 2015
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
Foretak
Antall foretak12 9907,217,6
Antall sysselsatte27 0755,210,5
Omsetning17 980,23,717,7
Bearbeidingsverdi10 176,63,818,7
Brutto driftsresultat3 443,34,718,0
 
Bedrifter
Antall bedrifter13 4607,017,0
Antall sysselsatte27 1535,310,7
Omsetning17 985,03,818,0
Lønnskostnader6 765,23,119,1
Bruttoinvesteringer455,915,2-7,8

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Helsestudio-, massasje- og solstudiovirksomhet. Hovedtall, etter fylke

Helsestudio-, massasje- og solstudiovirksomhet. Hovedtall, etter fylke12
2015
Antall bedrifterSysselsatte (personer)Omsetning (Mill.kr)Lønnskostnader (Mill.kr)Bruttoinvesteringer (Mill.kr)
1Treningssentre er ikke inkludert.
2Merverdiavgift er ikke inkludert.
3Svalbard, Jan Mayen og den norske kontinentalsokkel.
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
 
Hele landet1 3691 453972,4221,622,4
 
Østfold8511864,916,80,5
Akershus14416292,722,63,5
Oslo220265184,951,57,3
Hedmark4235......
Oppland534325,04,12,6
Buskerud966934,93,20,6
Vestfold534525,65,10,2
Telemark383323,35,30,5
Aust-Agder322619,44,60,7
Vest-Agder525641,57,4-1,3
Rogaland142159131,325,27,9
Hordaland123139119,025,8-12,9
Sogn og Fjordane2825......
Møre og Romsdal598246,813,21,7
Sør-Trøndelag708461,516,14,0
Nord-Trøndelag302314,22,60,1
Nordland545234,66,20,8
Troms - Romsa332212,71,90,0
Finnmark - Finnmárku12125,82,20,0
Andre norske områder315......

Tabell 2 
Annen tjenesteyting. Hovedtall, etter næringsgruppe. Foretak

Annen tjenesteyting. Hovedtall, etter næringsgruppe. Foretak1
ForetakSysselsatte personerOmsetning (mill. kr)Lønnskostnader (mill. kr)Produksjonsverdi (mill. kr)2Bearbeidingsverdi (mill. kr)Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
2Til faktorpriser.
3Treningssentre er ikke inkludert.
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
Hele landet
201412 11825 73217 332,66 517,416 105,59 806,9403,8
201512 99027 07517 980,26 733,317 109,910 176,6451,0
 
95 Reparasjon av varer til personlig bruk
20141 2432 3922 374,9845,22 252,41 117,228,2
20151 2862 2872 304,6762,12 207,01 069,316,2
95.1 Reparasjon av datamaskiner og kommunikasjonsutstyr
20142291 0941 319,5550,01 295,3631,77,3
20152551 0041 245,7477,21 168,1579,74,9
95.2 Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk
20141 0141 2981 055,4295,2957,1485,520,9
20151 0311 2831 058,9284,91 038,8489,611,3
96 Annen personlig tjenesteyting
201410 87523 34014 957,65 672,313 853,08 689,7375,6
201511 70424 78815 675,65 971,214 902,99 107,4434,8
96.01 Vaskeri- og renserivirksomhet
20142322 5892 589,61 014,12 534,31 576,9230,2
20152302 7052 634,21 057,62 610,61 597,6235,2
96.02 Frisering og annen skjønnhetspleie
20147 74517 4249 409,43 913,08 719,05 794,586,3
20158 09118 3779 871,34 113,09 249,16 059,6102,3
96.03 Begravelsesbyråvirksomhet og drift av kirkegårder og krematorier
20143061 0731 486,5460,31 180,4691,826,9
20153091 1891 567,2498,91 470,6734,361,5
96.04 Virksomhet knyttet til kroppspleie og fysisk velvære3
20141 1901 332922,9220,5903,5355,522,3
20151 3561 189975,1223,9964,5385,622,5
96.09 Personlig tjenesteyting ikke nevnt annet sted
20141 402922549,364,5515,9271,19,9
20151 7181 062627,877,7608,1330,213,3

Tabell 3 
Annen tjenesteyting. Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe. Foretak

Annen tjenesteyting. Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe. Foretak1
Sysselsettinsgruppe2015
0-910-1920-4950-249250-
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
2Til faktorpriser.
3Treningssentre er ikke inkludert.
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
I alt
Foretak12 64125372204
Sysselsatte18 0683 1571 9701 8462 034
Lønnskostnader (mill. kr)3 436,11 020,7654,0704,4918,1
Omsetning (mill. kr)10 717,92 072,41 318,71 501,62 369,6
Produksjonsverdi (mill. kr)10 271,11 936,61 226,51 410,32 265,3
Bearbeidingsverdi (mill. kr)25 952,01 211,6755,5851,91 405,7
Bruttoinvesteringer (mill. kr)159,827,73,327,8232,3
 
95 Reparasjon av varer til personlig bruk
Foretak1 26015821
Sysselsatte1 271179234158445
Lønnskostnader (mill. kr)236,280,8106,6....
Omsetning (mill. kr)1 050,6202,3233,7....
Produksjonsverdi (mill. kr)1 032,7193,7211,4....
Bearbeidingsverdi (mill. kr)2453,198,2114,8....
Bruttoinvesteringer (mill. kr)12,21,00,4....
96 Annen personlig tjenesteyting3
Foretak11 38123864183
Sysselsatte16 7972 9781 7361 6881 589
Lønnskostnader (mill. kr)3 199,9939,9547,4....
Omsetning (mill. kr)9 667,21 870,01 085,1....
Produksjonsverdi (mill. kr)9 238,51 742,91 015,2....
Bearbeidingsverdi (mill. kr)25 498,91 113,4640,7....
Bruttoinvesteringer (mill. kr)147,726,72,9....

Tabell 4 
Annen tjenesteyting. Hovedtall, for næringshovedområde, etter fylke. Bedrifter

Annen tjenesteyting. Hovedtall, for næringshovedområde, etter fylke. Bedrifter1
2015
Antall bedrifterSysselsatte (personer)Omsetning (Mill. kr)Lønnskostnader (Mill. kr)Bruttoinvesteringer (Mill. kr)
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
2Svalbard, Jan Mayen og den norske kontinentalsokkel.
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
 
Hele landet13 46027 15317 985,16 765,2455,9
Østfold8921 442929,0298,04,4
Akershus1 4962 6751 904,2653,720,8
Oslo2 0854 1342 844,11 171,148,3
Hedmark5551 054777,6260,220,3
Oppland506909552,5197,821,0
Buskerud8141 6051 176,5401,280,6
Vestfold6691 213705,1263,613,3
Telemark435848589,8212,531,2
Aust-Agder308486281,395,23,2
Vest-Agder5261 006733,3232,79,5
Rogaland1 1632 5031 626,8614,238,2
Hordaland1 1372 7801 794,6728,245,6
Sogn og Fjordane257509330,2131,714,1
Møre og Romsdal5691 398830,2335,615,1
Sør-Trøndelag6931 7461 162,7463,556,6
Nord-Trøndelag315563301,2128,73,9
Nordland5381 147691,4272,422,6
Troms - Romsa347796535,3219,5-0,3
Finnmark - Finnmárku151331215,183,27,6
Andre norske områder2484,22,2-0,2

Tabell 5 
Annen tjenesteyting. Hovedtall, etter næringsgruppe. Bedrifter

Annen tjenesteyting. Hovedtall, etter næringsgruppe. Bedrifter1
BedrifterSysselsatte personerLønnskostnader (mill. kr)Omsetning (mill. kr)Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
2Tall etter 4-siffernace for næring 95 finnes i tabell nr. 07954 i Statistikkbanken.
3Treningssentre er ikke inkludert.
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
Hele landet
201412 58225 7796 560,617 323,9395,7
201513 46027 1536 765,217 985,0455,9
 
95 Reparasjon av varer til personlig bruk
20141 2752 498917,22 515,625,1
20151 3222 408814,12 448,716,5
95.1 Reparasjon av datamaskiner og kommunikasjonsutstyr2
20142501 152583,81 426,17,5
20152781 060500,31 316,84,9
95.2 Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk2
20141 0251 346333,51 089,517,6
20151 0441 348313,81 131,911,5
96 Annen personlig tjenesteyting
201411 30723 2815 643,314 808,3370,6
201512 13824 7455 951,115 536,3439,4
96.01 Vaskeri- og renserivirksomhet
20143062 558998,22 458,6225,3
20153012 6761 045,42 505,7235,2
96.02 Frisering og annen skjønnhetspleie
20148 04317 4163 913,09 410,086,9
20158 38918 3754 112,59 871,0107,0
96.03 Begravelsesbyråvirksomhet og drift av kirkegårder og krematorier
20143571 061454,91 472,026,9
20153611 179493,81 559,561,4
96.04 Virksomhet knyttet til kroppspleie og fysisk velvære3
20141 1981 324212,8918,421,5
20151 3691 453221,6972,422,4
96.09 Personlig tjenesteyting ikke nevnt annet sted
20141 40392264,5549,39,9
20151 7181 06277,7627,813,3

Tabell 6 
Annen tjenesteyting. Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe. Bedrifter

Annen tjenesteyting. Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe. Bedrifter1
2015
0-910-1920-4950-249250-
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
Næringsområde S
Antall bedrifter13 06230772190
Antall sysselsatte19 7503 8132 0251 5650
Lønnskostnader (mill. kr)4 005,91 261,0706,8791,50,0
Omsetning (mill. kr)12 012,32 545,51 615,71 811,50,0
Bruttoinvesteringer (mill. kr)196,237,592,1130,20,0
 
95 Reparasjon av datamaskiner, husholdningsvarer og varer til personlig bruk
Antall bedrifter1 2891995.
Antall sysselsatte1 408248273479.
Lønnskostnader (mill. kr)311,6117,0116,8268,7.
Omsetning (mill. kr)1 247,9274,3251,0675,5.
Bruttoinvesteringer (mill. kr)12,71,10,52,2.
96 Annen personlig tjenesteyting
Antall bedrifter11 7732886314.
Antall sysselsatte18 3423 5651 7521 086.
Lønnskostnader (mill. kr)3 694,31 144,0590,0522,8.
Omsetning (mill. kr)10 764,42 271,21 364,71 136,0.
Bruttoinvesteringer (mill. kr)183,536,491,6128,0.

Tabell 7 
Frisering og annen skjønnhetspleie. Hovedtall, etter fylke

Frisering og annen skjønnhetspleie. Hovedtall, etter fylke1
2015
Antall bedrifterSysselsatte (personer)Omsetning (Mill. kr)Lønnskostnader (Mill. kr)Bruttoinvesteringer (Mill. kr)
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
2Svalbard, Jan Mayen og den norske kontinentalsokkel.
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
 
Hele landet8 38918 3759 871,04 112,5107,0
Østfold580902464,0155,14,3
Akershus8891 8081 021,8424,36,1
Oslo1 2602 6581 632,9632,025,2
Hedmark350660333,9132,16,3
Oppland320612312,8116,66,2
Buskerud473937478,4189,02,6
Vestfold397872448,1182,93,9
Telemark269547294,2121,22,8
Aust-Agder198352180,266,01,3
Vest-Agder367689375,0129,01,1
Rogaland7461 755931,0390,810,0
Hordaland7352 0081 005,6464,611,1
Sogn og Fjordane176353192,675,62,0
Møre og Romsdal367990496,2227,94,7
Sør-Trøndelag4251 218617,4302,04,3
Nord-Trøndelag186431219,5107,01,8
Nordland348825433,3195,16,4
Troms - Romsa215521307,8139,46,3
Finnmark - Finnmárku87232......
Andre norske områder215......

Om statistikken

Strukturstatistikken for annen tjenesteyting er en del av næringsstatistikken og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretak

I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

Bedrift

I SN er bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver med aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe.

Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket

Eiere omfatter eiere av enkeltpersonsforetak eller ansvarlig selskap, som daglig arbeider i foretaket. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert.

Lønnstakere

Antall lønnstakere er hentet fra A-ordningen fra og med 2015. En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Det er også gjort unntak for visse typer arbeidsforhold hvor arbeidsgiver ikke har vanlig instruksjonsmyndighet overfor den som mottar lønn. I tallene for lønnstakere er alle arbeidsforhold i en enhet i løpet av året lagt til grunn. Det er gjort kontroller slik at én person kun kan ha et arbeidsforhold i samme bedrift, men kan være registrert som ansatt i flere bedrifter samtidig.

Lønnstakere i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av året.

Sysselsetting

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken , hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte i strukturstatistikken vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i annen statistikk.

Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert i sysselsettingstallene. Innleid arbeidskraft i bygge- og anleggsnæringen fra norske vikarbyråer er inkludert i strukturstatistikken for næringsgruppe 74.502 - Utleie av arbeidskraft. Innleid arbeidskraft fra utenlandske vikarbyråer er ikke inkludert i strukturstatistikken.

Årsverk

Tallene omfatter antall årsverk utført av lønnstakere i foretaket. Tilsvarer antall lønnstakere omregnet til antall fulltidsekvivalenter.

Omsetning

Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

stvareh_omsetning_fig

Handelsvarer

Handelsvarer er varer som selges videre uten noen form for bearbeiding i bedriften.

Totale kjøp av varer og tjenester

Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Investering er ikke inkludert i disse tallene.

Lønnskostnader

Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer o.l., arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap og til familiemedlemmer uten fast lønn.

Utgift til avlønning av vikarer

Utgift til avlønning av vikarer omfatter betaling til vikarbyråer og lignende organisasjoner for personale som disse skaffer. Bare betalinger for personale som ikke er knyttet til yting av en bestemt industriell eller ikke-industriell tjeneste, tas med.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. Kjøp av varer og tjenester for videresalg er trukket fra, mens aktiverte egne investeringsarbeid er lagt til.

Bearbeidingsverdi

Som bearbeidingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultatet som skapes av driftsvirksomheten etter fradrag av arbeidskraftskostnader. Det kan beregnes ut fra bruttoprodukt til faktorkostnad minus lønnskostnader. Det er saldoen som er disponibel for enheten, og som gjør det mulig for den å tilbakebetale investorer og kapitalinnskytere, betale skatt og finansiere alle eller deler av sine investeringer.

Inntekter og utgifter klassifisert som finansielle eller ekstraordinære i selskapets regnskap, utelates fra brutto driftsresultat.

Bruttoinvestering
Bruttoinvesteringer omfatter anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvesteringer oppgis uten inngående merverdiavgift.

Bruttoinvesteringer ble tidligere innhentet på skjema for de som var i utvalget. For resten av populasjonen ble bruttoinvesteringer beregnet. Fra og med strukturundersøkelsen 2008 blir bruttoinvesteringer hentet fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til skattedirektoratet. Det gir en mer korrekt verdi for bruttoinvesteringer enn tidligere årganger.

Anskaffelser

Dette omfatter anskaffelser av nyervervede varige driftsmidler og aktiverte påkostninger på egne aktiva.

Anskaffelser i nyervervede varige driftsmidler omfatter alle nyervervede varige driftsmidler som er anskaffet og ferdigstilt i løpet av året, eksklusiv investeringer i uberørt eiendom. Ved kjøp benyttes kostpris, ved egenproduksjon benyttes produksjonskost for verdsettelsen av driftsmiddelet. Anskaffelser ved finansiell leasing er inkludert der driftsmiddelet er ført som eiendel i balansen.

Aktiverte påkostninger omfatter verdien av alle aktiverte påkostninger og hovedreparasjoner som er kjøpt og utført av andre og/eller foretatt med egne ansatte på egne driftsmidler. Det forutsettes at slike påkostninger øker effektiviteten/verdien av og/eller forlenger levetiden til driftsmiddelet. Ved kjøp vurderes påkostningen til kjøpspris, ved egenproduksjon til produksjonskost.

Salg av driftsmidler

Salg av driftsmidler er beregnet til salgsverdien (erstatningssummen) ved realiseringer av brukte driftsmidler i løpet av året. Driftsmiddelet anses som solgt når det er levert.

Antall nystartede foretak

Antall nystartede foretak omfatter alle nye foretak, både rene nyetableringer (helt nye virksomheter) og nye foretak registrert ved eierskifter, dvs. virksomheter som er registrert for å overta en eksisterende virksomhet.

Antall opphørte foretak

Antall opphørte foretak omfatter både rene virksomheter som legges helt ned og eierskifter, dvs. virksomheter som overtas av et annet foretak.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Annen tjenesteyting, strukturstatistikk
Emne: Varehandel og tjenesteyting

Ansvarlig seksjon

Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå, samt hovedtall for næringsområde etter fylke for næringene 96.020 og 96.040.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Foreløpige tall publiseres 10 måneder etter statistikkårets utløp. Endelige tall blir publisert inntil 16 måneder etter statistikkårets utløp.

Internasjonal rapportering

Ingen.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken skal vise strukturen i næringsområdet Annen tjenesteyting. Statistikken ble første gang publisert i 1995.

Brukere og bruksområder

Den årlige strukturstatistikken produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets (NR) behov for data.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl.08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest 3 måneder før i Statistikkalenderen.

Likebehandlingsprinsippet

 

 

Sammenheng med annen statistikk

Strukturstatistikken for annen tjenesteyting er en del av Statistisk sentralbyrås næringsstatistikk som dekker de fleste næringer.

Det utarbeides også en regnskapsstatistikk for annen tjenesteyting. Det er noen systematiske forskjeller mellom strukturstatistikken og regnskapsstatistikken. Regnskapsstatistikken omfatter bare aksjeselskaper, mens strukturstatistikken omfatter også andre organisasjonsformer. Det betyr at tallnivået i strukturstatistikken normalt vil være høyere enn i regnskapsstatistikken for sammenliknbare kjennemerker. Regnskapsstatistikken utarbeides bare på foretaksnivå, mens strukturstatistikken også utarbeides på bedriftsnivå. Regionalisering basert på foretaksnivået vil gi andre resultater enn regionaliseringer basert på bedriftsnivået. Strukturstatistikkene baseres i hovedsak på regnskapsopplysninger fra næringsoppgavene som sendes skattemyndighetene, mens regnskapsstatistikken baseres på foretakenes årsregnskaper. Det er enkelte prinsipielle forskjeller mellom disse regnskapsoppstillingene. Sammenlikninger mellom strukturstatistikken og regnskapsstatistikken må derfor gjøres med forbehold.

Strukturstatistikken brukes som grunnlag ved utarbeiding av Nasjonalregnskapet.

Sysselsettingstallene i strukturstatistikken er ikke direkte sammenlignbar med den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Strukturstatistikken viser blant annet et gjennomsnitt av antall sysselsatte gjennom året, mens den registerbaserte sysselsettingsstatistikken viser antall sysselsatte per 4. kvartal i telleåret. Videre inkluderer ikke strukturstatistikken foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. Se forøvrig definisjon av sysselsatte i avsnitt 4.1.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2 og §2-3.

EØS-referanse

Rådsforordning nr. 58/97 av 20. desember 1996, endret mars 2008 til (EC) No. 295/2008 of the European Parliament, gjelder næring 95.

Produksjon

Omfang

Statistikk for Annen tjenesteyting er inndelt etter NACE-standard og omfatter næringen:

95 Reparasjon av datamaskiner, husholdningsvarer og varer til personlig bruk.

96 Annen personlig tjenesteyting.

Datakilder og utvalg

For et utvalg av foretakene, herunder alle flerbedriftsforetak , bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) og et tilleggskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet.

Informasjon som regnskapstall og omsetning for alle enbedriftsforetak som ikke er med i utvalget blir hentet fra følgende kilder:

  • Elektronisk innleverte næringsoppgaver til Skattedirektoratet
  • Regnskapsregisteret i Brønnøysund
  • Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret)

Fra og med statistikkåret 2015 innhentes antall lønnstakere via A-ordningen, hvor Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Tidligere ble disse tallene innhentet via Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. De to kildene er ikke direkte sammenlignbare.

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Fra og med 2008-årgangen blir bruttoinvesteringer hentet fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til skattedirektoratet.

Fulltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Det er hentet inn fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggsskjema) fra et utvalg foretak.

Tilleggsskjema blir samlet inn ved hjelp av postalt spørreskjema og med mulighet for å rapportere elektronisk på Internett for de som ønsker det. Skjemaene blir sendt ut i månedsskiftet april/mai etter statistikkårets utløp, med 4 til 5 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

For de øvrige foretakene er det innhentet omsetningstall og andre vesentlige regnskapsopplysninger fra næringsoppgaver levert elektronisk til Skattedirektoratet og fra årsregnskap i Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Videre er det innhentet omsetningstall fra foretak i Momsregisteret.

På denne måten får en opplysninger fra samtlige foretak.

Det er foretatt editering av næringsoppgavene for de foretakene som inngår i utvalget, dette omfatter også skjemaet hvor tilleggsopplysninger oppgis per bedrift. Særlige kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, timeverk, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader og driftsresultat samt ulike fordelinger av omsetning og egne investeringsarbeider regionalt og etter prosjekttyper. I tillegg editeres tallene for handelsvarekostnader, bruttofortjeneste på handelsvarer og investeringer. Om nødvendig kontaktes oppgavegiver.

Editering av data for hele populasjonen foretas ved å sammenligne data fra foregående år, samt editering mot Bedrifts- og foretaksregisteret. Sluttresultatene blir vurdert opp mot korttidsstatistikker på området, som for eksempel produksjonsindeksen, omsetningsstatistikken og arbeidskraftundersøkelsen.

Ved publisering av foreløpige tall vil ikke datamaterialet være like grundig editert som ved publisering av endelige tall.

For de foretakene i utvalget hvor det foreligger fullstendig NO med tilleggsskjema er ingen variabler estimerte. For disse foretakene er skjemaopplysningene benyttet.

Deretter har vi benyttet de foreliggende data fra elektronisk innleverte næringsoppgaver. For disse foretakene blir kun opplysninger fra tilleggsskjema estimerte. Dernest blir data fra årsregnskap ifølge Regnskapsregisteret benyttet og splittet i sine respektive underposter i henhold til de relative andeler som gir seg av dataene fra NO-utvalget. Til slutt har en tatt hensyn til data ifølge strukturundersøkelsen og fra Momsregisteret i beregningene.

Aksjeselskaper utenom utvalget

For aksjeselskaper utenom utvalget som ikke har levert næringsoppgave elektronisk til Skattedirektoratet er det innhentet bestemte regnskapsopplysninger fra Regnskapsregisteret for aksjeselskaper. En del poster i Regnskapsregisteret er identiske med opplysningene i NO og kan derfor hentes direkte fra Regnskapsregisteret.

De øvrige postene beregnes med hensyn til fordelingen i utvalget (ordnet etter næringsunderguppe og samme størrelsesgruppe med hensyn til omsetning, driftkostnad eller annen relevant fordelingsnøkkel).

Foretak med omsetning ifølge Momsregisteret eller strukturundersøkelsen

NO-postene og postene i tilleggsskjema er estimert med omsetning som nøkkel for de foretakene utenom utvalget hvor omsetning er hentet fra Momsregisteret.

Sysselsettingstall

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

Sysselsettingstallene gjennomgår, med utgangspunkt i andre kilder, manuell eller maskinell revisjon før publisering. For enheter der man ikke får inn sysselsetting fra register, men har lønnstall eller omsetningstall som tyder på sysselsetting blir sysselsettingen beregnet.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom færre en tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Foreløpige tall blir publisert før datagrunnlaget er ferdig revidert, og vil derfor kunne avvike noe fra endelige tall som publiseres innen 16 måneder etter statistikkårets utløp. For foretak i utvalget som ikke er registrert innen publisering, blir foreløpige tall beregnet ved hjelp av andre kilder.

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall, bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med revisjonen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Bedrifts- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

Bruttoinvesteringer ble tidligere innhentet på skjema for enhetene som var med i utvalget. For resten av populasjonen ble bruttoinvesteringer beregnet. Fra og med 2008-årgangen blir bruttoinvesteringer hentet fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til skattedirektoratet. Det gir en mer korrekt verdi for bruttoinvesteringer enn tidligere årganger

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål el.l. gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1 000 kroner o.l. Bruk av kjente begreper og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under revisjonen.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Skjevheter i utvalget (f.eks. misvisende stratifisering) kan medføre feil for de variablene hvor det ikke er innhentet opplysninger for alle enhetene i populasjonen. Man antar eksplisitt ved imputeringen at foretak utenfor utvalget har lik kostnads- og inntektsstruktur som foretak i utvalget.

Antall foretak, antall bedrifter, sysselsetting og omsetning er basert på fulltelling. Utvalgsfeil er derfor ikke relevant for disse variablene.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og Aa-registeret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/stjenester/aar?id=464

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB