289788
/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/detinv/kvartal
289788
statistikk
2017-12-01T08:00:00.000Z
Varehandel og tjenesteyting
no
detinv, Investeringsindeks for detaljhandel, verdiindeks, varehandel, butikker, utførte investeringer, driftsmidler, maskiner og inventar, biler og transportmidler, nybygg og rehabiliteringVarehandel, Varehandel og tjenesteyting
true

Investeringsindeks for detaljhandel

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

4,6 %

endring i sesongjustert indeks for detaljhandel fra 2. kvartal til 3. kvartal 2017

Detaljhandel, investeringsstatistikk. Verdiindeks. 2005=100
Ujustert serie
IndeksEndring prosent
3. kvartal 20163. kvartal 20173. kvartal 2016 - 3. kvartal 2017
Detaljhandel, unntatt med motorvogner og drivstoff til motorvogner61,667,18,9
Maskiner og inventar70,571,71,7
Biler og transportmidler45,5108,9139,3
Nybygg og rehabilitering55,548,9-11,9
Sesongjustert serie
IndeksEndring i prosent
2. kvartal 20173. kvartal 20172. kvartal 2017 - 3. kvartal 2017
Detaljhandel, unntatt med motorvogner og drivstoff til motorvogner67,270,34,6
Maskiner og inventar71,176,67,7
Biler og transportmidler50,6116,9131,0
Nybygg og rehabilitering67,949,8-26,7

Om statistikken

Statistikken beskriver utviklingen for antatte og utførte investeringer i detaljhandelen. Med investeringer menes anskaffelser av nye driftsmidler med levetid på mer enn 1 år. Brukte investeringer er ikke med.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Den lokale enheten (bedrift): Et foretak, eller del av et foretak, som ligger på ett sted og som kan avgrenses geografisk. På eller fra dette stedet utøves det økonomisk aktivitet som, med visse unntak, sysselsetter en eller flere personer for et og samme foretak.

Investeringer: Med investeringer menes anskaffelser av nye driftsmidler med levetid på mer enn 1 år. Dette betyr at investeringer i brukt utstyr ikke er inkludert. Total rehabilitering regnes som investering. Det samme gjelder for leasingfinansierte investeringer. Maskiner, inventar, biler og andre transportmidler regnes som investert det kvartalet utstyret er mottatt, selv om det ikke er betalt eller aktivert i regnskapet. For byggearbeider satt i gang før kvartalets utgang, er det bare de kostnadene som refererer seg til det gjeldende kvartalet som er inkludert. Når det gjelder merverdiavgift, regnes denne som netto. Det vil si at merverdi som bedriften får refundert, ikke er med. Ikke refundert merverdiavgift er inkludert.

Utførte investeringer: Anskaffelser som bedriftene har foretatt i et kvartal. At en investering er utført er ikke ensbetydende med at anskaffelsen er tatt i bruk.

Antatte investeringer: Anskaffelser som bedriftene venter å gjøre på kort og mellomlang sikt. Grunnlaget for disse tallene kan være vedtatte planer, foreløpige antagelser m.m. Generelt er usikkerheten større på mellomlang sikt.

Standard klassifikasjoner

Maskiner og inventar: Dette omfatter for eksempel datautstyr, kassaapparater, rengjøringsutstyr, stemplingsur, alarmanlegg, video, TV, møbler, deler inkludert montasje, samt redskap og verktøy som skal benyttes gjennom flere år.

Biler og andre transportmidler: Dette omfatter biler, tilhengere og andre transportmidler.

Nybygg og rehabilitering: Dette omfatter nybygg og total rehabilitering av butikk-, lager- og kontorbygg, produksjonsanlegg og velferdsanlegg.

Standard for næringsgruppering (SN2007): Næringsstandard

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Investeringsindeks for detaljhandel
Emne: Varehandel og tjenesteyting

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis. Publiseres normalt 60 dager etter kvartalets utløp.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon blir midlertidig lagret i programspråket SAS og langtidslagret som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å beskrive utviklingen for antatte og utførte investeringer i detaljhandelen. Den er publisert, i form av indekser, siden 2008 med tall tilbake til første kvartal 2005.

Brukere og bruksområder

En statistikk som viser kvartalsvise investeringer i detaljhandelen er nyttig for finans- og analysemiljø, bransjeorganisasjoner og andre aktører innen varehandelen. Internt i Statistisk sentralbyrå har Kvartalsvis Nasjonalregnskap (KNR) behov for statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikrelikebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Det publiseres en tilsvarende investeringsstatistikk for bergverk, industri og kraftforsyning. Begge statistikkene benyttes i det kvartalsvise nasjonalregnskapet for å framskrive årlige nasjonalregnskapstall.

Det publiseres også tall for investeringer i den årlige strukturundersøkelsen for varehandel. Forskjellen er at det i den kvartalsvise statistikken kun publiseres investeringer i nytt materiell, mens investeringene i strukturundersøkelsen også inkluderer brukt materiell.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle bedrifter innen næringen detaljhandel, unntatt med motorvogner og drivstoff til motorvogner. (SN2007: 47.1-9 unntatt 47.3)

Datakilder og utvalg

Bedriftene, Skattedirektoratets oppgaveregister, SSBs eget virksomhets- og foretaksregister (VOF).

Utvalget inneholder et panel med om lag 1 500 bedrifter. Bedriftene stratifiseres etter sysselsettingsgrupper. I trekkingen tas det også hensyn til bedriftenes geografiske plassering. Ved trekking av nytt utvalg (rullering) benyttes den terminvise omsetningsstatistikken som trekkegrunnlag. Det rulleres en gang i året med 2. termin i omsetningsstatistikken som grunnlag. Bedrifter som har vært med i utvalget i fire år skiftes ut dersom de ikke tilhører et fulltellingsstratum.

I tillegg innhentes ca. 13 200 butikker direkte fra ulike kjedekontorer. Totalt gir det et utvalg på ca. 14 700 bedrifter. Disse utgjør rundt en tredjedel av totalt antall bedrifter, og dekker om lag 60 prosent av omsetningen til alle detaljhandelsbedriftene. Både utvalgsprosenten og dekningsgraden varierer mellom de ulike hovednæringsgruppene.

Statistikken omfatter kun investeringer som bedriftene selv bekoster. Investeringer utført av eiendomsbedrifter som leier ut lokaler er ikke inkludert.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data innhentes sammen med data for detaljomsetningsindeksen, ved hjelp av postalt skjema, skjema via internett (ALTINN) eller innsending av regneark via e-post. Skjema sendes ut i slutten av måneden etter kvartalets utløp. Frist for innsending er henholdsvis 12. mai, 12. august, 12. november og 12. februar.

Det er lagt inn matematiske og logiske kontroller i dataregistreringsrutinen. Utførte investeringer kontrolleres mot tidligere antatte investeringer. Ved mistanke om feilrapportering kontrolleres dette nærmere med oppgavegiver. Makrokontroll utføres ved hjelp av figurer og tabeller. I ettertid foretas sammenlikninger med investeringstall fra den årlige strukturstatistikken for varehandel som publiseres om lag 16 måneder etter referanseårets utløp.

For den delen av populasjonen hvor investeringstallene innhentes direkte fra kjedekontor har Statistisk sentralbyrå en fulltelling av bedrifter. Her blir data beregnet ved summering.

Til å beregne totaltall for den delen av populasjonen hvor SSB kun har informasjon fra et utvalg av bedrifter, brukes en ratemodell. I denne modellen blir utvalgstallene blåst opp til populasjonsnivå per strata (tre til fire sysselsettingsgrupper per femsiffer næring). Oppblåsningsgrunnlaget for identiske bedrifter i et stratum er forholdet mellom populasjonens og utvalgets omsetning. Omsetningstall hentes fra andre termin i den terminvise omsetningsstatistikken, kalt basisterminen. Basisterminen erstattes i oktober hvert år i forbindelse med rullering av utvalget.

Bedriftene deles inn i identiske bedrifter og tilgangsbedrifter. Identiske bedrifter er de bedrifter som har omsetning både i basisterminen og i statistikkvartalet. Tilgangsbedrifter er bedrifter som har blitt etablert i perioden mellom basisterminen og statistikkvartalet. SSB har ikke informasjon om investeringene til disse bedriftene, og de må derfor beregnes. For beregning av investeringene til tilgangsbedriftene benyttes informasjon om bedrifter som var nye i de tre foregående strukturstatistikker sammen med estimatet til de identiske bedriftene i statistikkvartalet.

Sesongjustering

Henviser til egen fane "Om sesongjustering" på statistikkens hjemmeside

Konfidensialitet

Det er ikke mulig å identifisere bedriftssensitiv informasjon ut fra statistikken. Bruk av innsamlede data fra oppgavegiveren vil skje i samsvar med statistikklovens bestemmelser.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Indeksserien går tilbake til 1. kvartal 2005 og det er benyttet samme beregningsmetode for hele perioden.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det er laget kontrollrutiner for å prøve og avdekke målefeil (feil opplysninger fra oppgavegiver) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar). Det er spesielt tre typer målefeil:

  • Gal enhet: Oppgavegiver kan oppgi investeringer for kun deler av bedriftens virksomhet, eller oppgir investeringer for hele foretaket i stedet for den aktuelle bedriften.
  • Feil oppgaveperiode: Oppgavegiver kan oppgi tall for to måneder, i stedet for et kvartal.
  • Feil måleenhet: Oppgavegiver kan oppgi tall i hele kroner i stedet for i 1000 kr.

Skjemaene leses optisk med automatisk verifisering og overføring til elektronisk lagringsform. I samme operasjon produseres også elektroniske bilder av skjemaene. Dette gjør det mulig å sammenlikne de optisk leste dataene med opplysningene gitt på skjema. En kan likevel ikke garantere at alle feil oppdages. Omfanget av innsamlings- og bearbeidingsfeil er ukjent.

Bedrifter som ikke svarer, purres og ilegges tvangsmulkt. Store bedrifter som ikke svarer, purres i tillegg over telefon rett før publisering. Bedrifter som ikke svarer blir tildelt samme prosentvise endring i investeringer som gjennomsnittet for det stratum bedriftene tilhører. Svarprosenten er om lag 97 prosent ved publisering.

Resultatene bygger på opplysninger fra et utvalg av bedrifter som statistikken dekker. Det er derfor knyttet en viss usikkerhet til disse. Utvalget av bedrifter som brukes til å beregne indeksen oppdateres en gang i året. Utvalget og kjedebedriftene dekker til sammen om lag 60 prosent av populasjonen, målt i omsetning. Feil i utvalget kan også forekomme som et resultat av feil i de opplysningene som utvalget blir stratifisert etter. Utvalgsskjevhet og utvalgsvarians blir ikke beregnet.

Variasjonskoeffisienten (CV) beskriver den relative usikkerheten i den beregnede indeksen, gitt de forutsetningene som ligger til grunn for beregningsmodellen. CV er gitt i prosent i forhold til den beregnede indeksen. Normalt sett vil CV for totalindeksen ligge på mellom 4-10 prosent i investeringsstatistikken. CV danner videre grunnlaget for et såkalt 95 prosent konfidensintervall, hvis nedre og øvre grense er angitt i samme skala som den beregnede indeksen.

Med andre kvartal 2006 som eksempel, har vi følgende:

  Beregnet indeks CV Nedre grense Øvre grense
I alt 98,7 5,6 88,0 109,5

Gitt de forutsetningene som ligger til grunn for beregningsmodellen, så kan vi med 95 prosent sikkerhet si at den sanne indeksen ligger i intervallet 88,0 til 109,5.

Revisjon

Tallene som publiseres er endelige.

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

I de tidsseriene som inngår i denne statistikken ser vi tydelige tegn til et repeterende mønster med store investeringer på slutten av året, dvs 4. kvartal. Dette kan oppstå av flere grunner, f.eks. hvis foretak vil benytte seg av hele budsjettet før overgang til nytt år, eller foretakene registrerer investeringene på slutten av året m.m. Dette vanskeliggjør en reell sammenligning av investeringer mellom alle kvartalene. For å justere for disse forhold sesongjusteres tallene, slik at man kan analysere den underliggende utviklingen av Investeringer for detaljhandelen (DETINV).

Serier som sesongjusteres
DETINV inneholder fire tidsserier; -Detaljhandel, unntatt med motorvogner og drivstoff til motorvogner, Maskiner og inventar, Biler og transportmidler samt Nybygg og renovering. Alle fire tidsseriene sesongjusteres etter samme modell og metode, og utgjør nye tidsserier.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

kommentar:
Det gjennomføres ikke prekorrigering av rådata, men det er sjekket om det er spesielle hendelser som bør legges inn som ekstremverdier.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

kommentar:
Det gjennomføres ingen kalenderjustering, men det er sjekket for påske effekter o.l.

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ikke for virkedager.

Justering for bevegelige helligdager

Det korrigeres ikke for bevegelige helligdager.

(Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Tidsseriene har ikke behov for kalenderjustering.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt outliers, er unormale verdier i serien.

Seriene kontrolleres for ekstreme verdier, og identifiserte ekstremer blir forklart/modellert med bruk av all tilgjengelig informasjon. Når det foreligger en klar tolkning av årsaken til de ekstreme verdiene (f.eks. finanskrise eller konsekvenser forårsaket av endringer i politikken m.m.) blir de inkludert som regressorer i modellen.

Kommentar :
Programvaren identifiserer additive (punkt), og både midlertidige- og varige nivåskifter etter valgt kritisk verdi. 

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges manuelt etter å ha gjennomført statistiske tester.

kommentar:
Etter analyser ble ARIMA modell (0,1,1) (0,1,1) valgt for alle tidsseriene, hvor tidsseriene ble log-transformert.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanlige dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

Automatisk valg av dekomponeringsrutine.

 

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

X12-ARIMA, Versjon 0.3

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) av sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Direkte metode anvendes, der komponentene sesongjusteres hver for seg med samme tilnærming og programvare.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Publiserte tall blir ikke revidert. Ujustert serie blir ikke korrigert, men for sesongjustert- og trendserie blir hele tidsserien justert ved tilførsel av nytt publisert kvartal.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere identifiseres og estimeres årlig, og ligger fast mellom de årlige gjennomgangene.

Kommentar:
Det er valgt sesongfilter 3x5 for Detaljhandel, unntatt med motorvogner og drivstoff til motorvogner, og Nybygg og renovering. For Maskiner og inventar, og Biler og transportmidler brukes sesongfilter 3x9. Det brukes trendfilter 3x5 for alle fire tidsseriene.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

De sesongjusterte tidsseriene for DETINV har varierende kvalitetsnivå.
Tidsseriene for Detaljhandel, unntatt med motorvogner og drivstoff til motorvogner, og Maskin og inventar har bra kvalitetsnivå på sesongjusteringen, men tidsseriene for Biler og transportmidler samt Nybygg og renovering har dårligere kvalitetsmål. For Biler og transportmidler er kvaliteten såpass lav at sesongjustering vanligvis ikke anbefales.

For å beholde sesongjusteringen konsekvent er det valgt å benytte sesongjustering på alle fire tidsseriene.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserier

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte

Behandling av vanskelig tidsserier

Ikke aktuelt.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Både rådata, sesongjusterte og trendserier er tilgjengelige.

Formidling

I tillegg til rådata formidles følgende serier: sesongjustert og trend.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB