Ordforklaring
Røysterett
Personar med røysterett: Krava til røysterett går fram av Grunnlova og lov om stortingsval, fylkestingsval og kommunestyreval (vallova). Norske statsborgarar som fyller 18 år eller meir i valåret, og som har vore registrert busette i Noreg dei siste 10 åra, vil automatisk koma med i manntalet. Dessutan kan norske statsborgarar som har vore busette i utlandet samanhengande over 10 år, krevja seg innført i mantalet.

Ved lokalval har dessutan utanlandske statsborgarar som har budd i landet tre år på valdagen og elles fyller dei generelle vilkåra, røysterett. Ved ei endring i vallova, Innst. O nr. 61 (1998-99), Ot.prp. nr 37 (1998-99), fekk alle nordiske statsborgarar røysterett ved lokalval dersom dei var innvandra før 1. mars i valåret. Dette vart gjort gjeldande frå og med valet i 1999.

Frå og med lokalvalet i 2003 fekk alle nordiske statsborgarar røysterett dersom dei var innvandra før 31. mai. Nordiske statsborgarar har røysterett ved lokalvalet i 2007 dersom dei 30. juni i valåret står innført i folkeregisteret som busette i Noreg.

For å kunne røysta ved sametingsvalet, må ein registrera seg i samemanntalet. Alle samer frå Noreg som er over 18 år eller fyller 18 år i valåret, har rett til å registrere seg i samemanntalet.

Alle som avgjev erklæring om at dei oppfattar seg sjølv som same, og som anten
  1. har samisk som heimespråk, eller
  2. har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som heimespråk, eller
  3. er barn av person som står eller har stått i manntalet
kan krevje seg innført i samemanntalet.

Samar som er statsborgarar i andre nordiske land kan registrere seg i samemanntalet dersom dei 30. juni i valåret står innført i folkeregisteret som busette i Noreg.

Samar som ikkje er frå eit nordisk land, kan registrere seg i samemanntalet dersom dei har stått innført i folkeregisteret som busette i Noreg dei tre siste åra før valdagen.