Utdanningsstatistikk, elever under opplæringsloven
04.02.30 - Videregående skoler
Årlig.
Statistikken gir tall for kommunenivå, fylkesnivå og nasjonalt nivå.
360 - Seksjon for utdanningsstatistikk
Statistikklovens § 2-2 og 2-3, og Finansdepartementets delegasjonsbrev av 13. februar 1990.
Data leveres i henhold til EU rettsakt 1921/99, 1925/99, 557/98, 3711/91.
Statistikken rapporteres til OECD i henhold til International Standard Classification of Education (ISCED97). Denne standarden ble vedtatt av UNESCO i 1997, og erstattet den internasjonale utdanningsstandarden fra 1976. Norge er forpliktet til å bruke ISCED97 i alle internasjonale leveringer til UNESCO, OECD og Eurostat. SSB startet dataleveringene etter ISCED 97 våren 1999. UOE (UNESCO, OECD, EUROSTAT) er et sett med omfattende innsamlingstabeller for utdanningsdata, som hentes inn en gang i året. Disse inngår i et samarbeid mellom de internasjonale organisasjonene OECD, UNESCO og Eurostat (EU).
Det er et stort behov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med statistikken er å dokumentere all utdanningsaktivitet for elever innenfor videregående opplæring under opplæringsloven. Statistikken er individbasert og bygger på data over den enkelte elev med utgangspunkt i avsluttet grunnskole. Det vil si at det er knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet.
Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Finans- og tolldepartementet (FIN). Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som Eurostat, OECD og UNESCO.
Statistikken omfatter elever i videregående opplæring under opplæringsloven som deltar i en utdanning som normalt har en varighet på minst 300 undervisningstimer per år.
Innenfor videregående opplæring er fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO), den viktigste kilden. Datagrunnlaget er spesifiserte uttrekk fra dette systemet.
Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.
Datagrunnlaget for elever i videregående opplæring er registerdata, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO. Hovedfunksjonen til VIGO er å administrere inntak til de ulike kurstrinnene i videregående opplæring, og å administrere retten til videregående opplæring for innbyggerne i den enkelte fylkeskommune. Elever ved alle fylkeskommunale skoler er registrert og følges opp i VIGO. I tillegg integrerer VIGO data om elever ved frittstående skoler og statlige skoler med virksomhet under opplæringsloven, gjennom egne innsamlingsprosedyrer. VIGO omfatter også fagopplæring, det vil si personer som er i lære i bedrift (lærlinger) og som går opp til fagprøve
Det gjennomføres maskinelle kontroller av utdanningsdata etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter fjerning av identiske dubletter, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale, og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen. Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot BEBAS (befolkningsbasen) for å finne korrekte opplysninger.
Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandreropplysninger. Det gjennomføres også kontroller under og etter revisjon og påføring av nye variable for å sikre at tilførte variable blir korrekt plassert, og at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.
Statistikken er basert på opptellinger av antall registrerte elever.
Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.
Igangværende utdanning: Elever som er registrert ved en utdanningsinstitusjon.
Reform 94: Innebærer lovfestet rett til videregående opplæring for all ungdom mellom 16 og 19 år. Denne retten ble fra 2002 utvidet til å gjelde alle.
Studieretning: Fellesbetegnelse for beslektede fag i videregående opplæring. En studieretning består av kurstrinnene grunnkurs, videregående kurs I og II. I de fleste studieretninger kan eleven søke til flere videregående kurs I etter grunnkurs.
Allmennfag: Allmennfag inkluderer følgende studieretninger: Allmenne, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag.
Yrkesfag: Yrkesfag inkluderer følgende studieretninger: Byggfag, elektrofag, formgivingsfag, hotell- og næringsmiddelfag, kjemi- og prosessfag, naturbruk, tekniske byggfag, helse- og sosialfag, mekaniske fag, trearbeidsfag, salg- og service og medier- og kommunikasjon.
Kurstrinn (kursnivå): Brukes som betegnelse på de ulike kursnivåene innen videregående opplæring som grunnkurs (GK), videregående kurs I (VK I) og videregående kurs II (VK II).
Utdanningens art: Klassifisert etter den reviderte utdanningsstandarden NUS2000, som grupperer utdanninger etter nivå, og fagfelt.
Eierforhold: Skolene blir inndelt i statlige, fylkeskommunale/kommunale og private.
Hjemstedsfylke: Baseres på adresse per 1.10 det aktuelle året eller ved fylte 16 år.
Sosial bakgrunn: Mor eller fars utdanningsbakgrunn. Den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn.
Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970 og ble sist oppdatert i 2000 (NUS2000).
Når datagrunnlaget er uttak av data fra administrative registre forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og uttaksfeil i samme forstand som ved skjemainnhenting av opplysninger. Den sentrale kilde til usikkerhet og feil ved slike uttak er hvorvidt data i registrene er av den karakter som er forutsatt gjennom spesifikasjonen for uttaket. Dersom det er uoverensstemmelser eller manglende forståelse av definisjonene av de opplysninger som ligger i kildesystemet, vil skjevheter som skyldes definisjoner forplante seg i datagrunnlaget for statistikken.
For den sentrale delen av datagrunnlaget er det grunn til å anta en relativt god overensstemmelse mellom kravspesifikasjonene for uttrekk, og karakteristika ved data som ligger i registrene. Person-, kurs- og skoleopplysningene har god kvalitet i avgiversystemene. Likevel kan det være mangler på utvalgte områder i registrene, og i slike tilfeller videreføres feil i statistikkgrunnlaget dersom rutinene for kontroll og korrigering ikke er tilstrekkelig presise. Slike mangler er hovedsakelig relatert til utilstrekkelig registrering og/eller ajourhold i avgiverregister, eller til ikke-standardisert anvendelse av kodeverk som ikke blir korrigert gjennom SSBs revisjonsrutiner.
Ikke relevant.
Utdanningsstatistikken er ikke basert på utvalgstrekking.
Ikke relevant.
Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1974. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad.
Data for videregående opplæring benyttes som grunnlagsdata for KOSTRA og Skoleporten.
Statistikken for videregående opplæring inngår i den endelige statistikken over elever og studenter for alle skoleslag (se "Om statistikken, 04.02 Utdanningsstatistikk. Elever og studenter"). Filene for elever og lærlinger blir i etterkant slått sammen med alle de andre skoleslagene, og til sammen danner de årgangsfilene for elever/studenter og årgangsfilene for avsluttet utdanning.
Generell hjemmeside for utdanningsstatistikk: http://www.ssb.no/emner/04/
Temaside: http://www.ssb.no/utdanning_tema/
Statistikkbanken: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/
Utdanning 2003 - ressurser, rekruttering og resultater: http://www.ssb.no/emner/04/sa60/
SSB publiserer utdanningsstatistikk i flere ulike typer publikasjoner. "Dagens statistikk" (DS) er den viktigste publiseringskanalen for offisiell statistikk fra SSB. Lenke til Statistikkbanken fins i venstre marg i hver DS.
Det publiseres også utdanningsstatistikk i publikasjonsseriene "Statistisk årbok", "NOS" og "Statistiske analyser" og brosjyre. Utdanningsstatistikk i KOSTRA-prosjektet bli publikasjoner som for eksempel "Education at a Glance" (OECD) og "Key data on education in Europe" (EUROSTAT).
SSB publiserer også nasjonale standarder som brukes til statistikkformål, som for eksempel "Standard for utdanningsgruppering (NUS 2000)" og såkalte definisjonskataloger. All statistikk fra SSB er tilgjengelig via SSBs internettsider. Publikasjonene blir hele tiden utviklet i dialog med brukerne.
"Dokumentasjon 2000 av den individbaserte utdanningsstatistikken" ble utgitt i 2001.
All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.
2011 © Statistisk sentralbyrå