Årlig.
Statistikken gir tall for kommuner og fylker og tall på nasjonalt nivå.
360 - Seksjon for utdanningsstatistikk
Lov av 16. juni om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå §§ 2-2 og 3-2, og Finansdepartementets delegasjonsbrev av 13. februar 1990.
Data leveres i henhold til EU rettsakt 1925/1999, 3711/1991.
Data rapporteres til OECD, UNESCO og Eurostat.
Formålet med denne statistikken er å presentere individbasert statistikk over befolkningens utdanningsnivå.
Statistikk over befolkningens utdanningsnivå er tidligere blitt utarbeidet i forbindelse med folketellingene i 1950, 1960, 1970 og 1980. Det ble dessuten utarbeidet en utdanningsnivåstatus for befolkningen i 1975.
Opplysninger om utdanningsnivå ble innhentet på skjema for siste gang for hele befolkningen ved Folke- og boligtellingen i 1970 (FoB70). På bakgrunn av folketellingsdata ble datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå oppdatert fra 1970 til 1.11.1980 ved hjelp av årgangsfilene over utdanning fullført i Norge. Unntaket fra denne registerbaserte tellingen for utdanningsvariablene gjaldt eksamener avlagt i utlandet mellom 1970 og 1980. Disse ble innhentet på skjema i Folke- og boligtellingen i 1980 (FoB80). Våren 1991 ble det hentet inn opplysninger om eksamen avlagt i utlandet av utenlandsfødte personer som hadde innvandret til Norge for første gang mellom 1.11.1980 og 31.12.1990 og som var i aldersgruppen 16 år og over det første innvandringsåret. Denne skjemaundersøkelsen het "Utdanning fullført i utlandet". En tilsvarende undersøkelse ble også gjennomført i 1999. Respondentene i den siste undersøkelsen var alle med utenlandsk bakgrunn som var registrert bosatt i Norge og som sto med uoppgitt utdanning i datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå. Frafallsgruppen i undersøkelsen fra 1991 ble også inkludert. I tillegg ble nordmenn som bodde i utlandet da datagrunnlaget for befolkningen utdanningsnivå ble laget i 1970 og som sto med uoppgitt utdanning i dette datagrunnlaget, tatt med i undersøkelsen i 1999.
Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som EU, OECD og UNESCO.
Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå omfatter personer registrert bosatt i Norge per 1.oktober XXXX, og som er i aldersgruppen 16 år og over ved utgangen av rapporteringsåret. I tillegg registreres 15-åringer som har fullført grunnskolen eller som er i gang med en utdanning utover grunnskolenivå.
Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå er data innhentet i FOB70. For å produsere statistikken over befolkningens utdanningsnivå benyttes individfilene over avsluttet utdanning. I tillegg hentes det inn informasjon om utdanninger fullført i utlandet med støtte fra Statens lånekasse for utdanning og SSBs spesialundersøkelser "Utdanning fullført i utlandet". Data fra Statens lånekasse ble hentet inn i 1992 for årene 1986-1992 og er blitt innhentet årlig siden 1993. Fra 2003 er datagrunnlaget blitt supplert med data fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) og Helsepersonellregisteret. Samtidig er også dataene over avsluttet utdanning for årgangene 2001-2002 blitt oppdatert med opplysninger fra disse registrene. Fra 2008 er datagrunnlaget i tillegg supplert med opplysninger fra Helsepersonellregisteret (fra årene før 2003) og fra Datasystem for flyktning og utlendingsaker (DUF).
Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå trekkes nå direkte ut fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) og suppleres med data fra Helsepersonellregisteret og DUF. NUDB omfatter all utdanningsstatistikk over avsluttet utdanning fra og med skoleåret 1970/71 og igangværende utdanning fra skoleåret 1974/75 og opplysninger om befolkningens utdanningsnivå fra 1970. Grunnlaget for uttrekket er bosatte i Norge i aldersgruppen 16 år og over per 1.10. det gjeldende år. Den utdanningsaktiviteten som har høyest nivå i Standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som er registrert i NUDB gir status for utdanningsnivået til den enkelte person. Ved flere utdanningsaktiviteter velges først den utdanningen som har høyeste nivå i NUS2000. Dersom nivået ikke skiller utdanningsaktivitetene, velges den utdanningen som har høyeste klassetrinn. Hvis klassetrinn ikke skiller utdanningsaktivitetene, velges utdanningen som ikke har kode for allment fagfelt i NUS2000. Om fagfelt heller ikke kan skille mellom utdanningsaktivitetene, velges utdanningen med den nyeste avslutningsdatoen. Dersom avslutningsdato ikke skiller utdanningene, velges det tilfeldig.
Dataene over avsluttet utdanning inneholdt tidligere mindre detaljerte opplysninger om avsluttet utdanning, da kun større enheter slik som for eksempel grunnfag og halvårsenheter ved høgskolene ble innrapportert til SSB. Dette førte blant annet til at studenter som tok eksamener på de matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ikke fikk oppdatert sitt utdanningsnivå før man hadde oppnådd cand.mag- eksamen. Fra og med undervisningsåret 1998/1999 ble det samlet inn avlagte studiepoeng for universitetsstudenter. Etter en omlegging av datainnsamlingen omfatter datagrunnlaget alle avlagte eksamener ved universitetene. Oppdatering til universitets- og høgskolenivå ble fra og med 1998/1999 gjort på grunnlag av summen av avlagte studiepoeng. Dersom en student hadde avlagt til sammen 60 studiepoeng i for eksempel matematisk- naturvitenskapelige fag, ble studenten oppdatert med en kode for matematisk- naturvitenskapelige fag, lavere grad. På grunn av nye nivådefinisjoner er kriterier for oppjustering blitt endret.
Ikke relevant.
Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsdata fra de ulike utdanningsinstitusjonene. SSB henter inn opplysninger direkte fra universitetene og høgskolene som benytter M-STAS (Mikromaskinbasert STudieAdministrativt System) og FS (Felles Studentsystem). Enkelte læresteder benytter egne datasystemer.
Innenfor videregående opplæring er fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) den viktigste kilden.
Informasjon om fullførte doktorgrader er samlet inn av NIFU STEP.
Alle utdanningsdata gjennomgår ulike mottakskontroller. Se punkt 3.5 i Om statistikken, 04.02 Utdanningsstatistikk, elever og studenter for en nærmere beskrivelse av disse.
Ikke relevant.
Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.
Fullført utdanning: Utdanningsaktiviteter som er fullført ved en utdanningsinstitusjon i den aktuelle perioden.
Utdanningens art: Klassifisert etter den reviderte utdanningsstandarden NUS2000, som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt (se pkt. 4.2).
Utdanningsnivå: Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken om befolkningens utdanningsnivå ble endret i 2006. Etter 2005 er nivådefinisjonene som følger:
Nivådefinisjoner (fra 1.oktober 2005):
GRUNNSKOLENIVÅ =
- alle som har fullført en grunnskoleutdanning.
- alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på mindre enn to år i fra og med skoleåret 1975/76 og til og med skoleåret 1994/95, dvs. hovedsakelig utdanninger på grunnkursnivå.
- alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på mindre enn tre år fra og med skoleåret 1995/96, dvs. hovedsakelig utdanninger på grunnkursnivå og utdanninger på videregående kurs I-nivå.
VIDEREGÅENDE NIVÅ =
- alle som har fullført videregående utdanning uansett utdanningens lengde til og med skoleåret 1974/75.
- alle som har fullført videregående utdanning av en varighet på ett år fra og med skoleåret 1975/1976 og til og med skoleåret 1994/1995.
- alle som har fullført videregående utdanning av en varighet på to år eller mer fra og med skoleåret 1975/76 og til og med skoleåret 1994/95 dvs. hovedsakelig videregående kurs I- og videregående kurs II-utdanninger.
- alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på tre år eller mer fra og med skoleåret 1995/96, dvs. hovedsakelig videregående kurs II-utdanninger.
- alle som har fullført en utdanning på nivået mellom videregående nivå og universitets- og høgskolenivå, dvs. påbyggingsnivået til videregående nivå uansett periode.
- alle som har fullført færre enn 120 studiepoeng i universitets- og høgskolesystemet fra og med 1998/99.
UNIVERSITETS- OG HØGSKOLENIVÅ - lavere grad =
- alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning av en varighet på inntil fire år fram til 1997/98.
- alle som har fullført 120 studiepoeng eller mer i universitets- og høgskolesystemet fra og med 1998/99, men som ikke har fullført en høyere gradsutdanning.
UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEUTDANNING - høyere grad =
- alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år.
- alle som har fullført en forskerutdanning uansett periode.
Statistikken rapporteres til OECD i henhold til International Standard Classification of Education (ISCED). Denne standarden ble vedtatt av UNESCO i 1997 og erstattet fra 1999 den internasjonale utdanningsstandarden fra 1976.
Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970 og som ble oppdatert i 2000 (NUS2000). NUS2000 ble tatt i bruk i 1999. NUS er en sekssifret utdanningskode, hvor første siffer angir nivå for utdanningen, andre siffer angir fagfelt. Andre og tredje siffer angir faggruppe, og den samlede sekssifrede koden angir enkeltutdanning.
Utdanningsnivåtall med NUS-1989-standarden er ikke direkte sammenlignbare med statistikk med NUS2000. Den største endringen er at NUS2000 har fått et nytt nivå.
Mulige feil kan være knyttet til utdanningsfilene som danner grunnlaget for statistikken om befolkningens utdanningsnivå. Dette er beskrevet i punkt 5.1 i Om statistikken, 04.02 Utdanningsstatistikk, elever og studenter. Feilkilder kan også være knyttet til utdanning fullført i utlandet. SSB gjennomførte en undersøkelse om utdanning fullført i utlandet første gang i 1991. Skjemaet ble sendt til innvandrere som SSB ikke hadde opplysninger om utdanningsnivå for. Andelen personer født i utlandet som det manglet utdanningsopplysninger om ble halvert etter undersøkelsen "Utdanning fullført i utlandet".
En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 1999 og her ble i tillegg nordmenn som hadde bodd i utlandet også med i utvalget. Opplysninger om utdanning fullført i utlandet blir altså ikke hentet inn på skjema hvert år og vil dermed ikke fange opp all utdanning fullført i utlandet til en hver tid.
Det mangler dessuten utdanningsopplysninger om utdanninger som norskfødte personer fullførte i utlandet mellom 1980 og 1986. Det ble i 1992 innhentet data om personer som studerte i utlandet med støtte fra Statens lånekasse for utdanning for perioden 1986-1992, og slike opplysninger er årlig blitt innhentet fra 1993.
Personer som har fått påført opplysninger via undersøkelsen "Utdanning fullført i utlandet" har kun registrert nivå og fagfelt. I fullføringstidspunkt er kun år utfylt. Mange har i tillegg uoppgitt fullføringsland. Alle som har fullføringstidspunkt registrert i FOB70 har uoppgitt fullføringsland, siden det for dette tidspunktet ikke var mulig å skille mellom utdanninger fullført i Norge og utdanninger fullført i utlandet.
Ikke relevant.
Utdanningsstatistikken er ikke basert på utvalgstrekking, og SSB forsøker så langt det er mulig å få med alle elever og studenter som statistikken per definisjon skal omfatte. Det er mulig at enkelte elever og studenter ikke er representert i tallmaterialet. Dette kan skyldes at SSB ikke får inn svar fra alle kjente oppgavegivere eller at SSB ikke har kjennskap til alle aktuelle oppgavegivere.
Registerfeil: Som nevnt under punkt 5.1. i Om statistikken, 04.02 Utdanningsstatistikk, elever og studenter, kan feil skyldes egenopplysninger fra studenten eller feilaktig innrapportering fra dataleverandøren. En del av disse feilene vil imidlertid bli identifisert ved kontroll- og revisjonsrutinene i SSB.
Startåret for systematisk innsamling av data om befolkningens utdanningsnivå var 1970. Før det ble data om utdanningsnivået i befolkningen registrert i forbindelse med folke- og boligtellingene i 1950 og 1960.
Sammenlignbarhet med befolkningens utdanningsnivå registrert i 1970 og 1980 er vanskelig dersom man ønsker en detaljert nivåinndeling. Ønsker man derimot å sammenlikne over tid, bør man bruke de tre hovednivåene: grunnskolenivå, videregående nivå, og universitets- og høgskolenivå.
Fra og med 2006 er det imidlertid blitt foretatt endringer av nivådefinisjonene i all publisering av statistikk om befolkningens utdanningsnivå. Hovedsakelig ble endringene gjort for at de norske nivådefinisjonene skulle komme mer i overensstemmelse med de gjeldende internasjonale retningslinjene. Generelt ble kravene for å bli definert på videregående nivå og på universitets- og høgskolenivå strengere. Det er derfor ikke mulig med direkte sammenligning av statistikk om befolkningens utdanningsnivå fra årene før og etter innføringen av nye definisjoner hvis ikke både nye og gamle definisjoner benyttes (se for øvrig 4.1.).
Det at utdanningsstatistikken er individbasert gjør det enkelt å gjennomføre koblinger med annen individbasert statistikk i SSB. Det gjøres omfattende bruk av utdanningsstatistikken innen arbeidsmarkedsstatistikk, helsestatistikk, levekårsstatistikk og inntekts- og lønnsstatistikk. Utdanningsstatistikken blir også benyttet i diverse utvalgsundersøkelser og forskningsprosjekter i regi av SSB.
Generell hjemmeside for utdanningsstatistikk
Elektronisk utgave av Aktuell utdanningsstatistikk
Utdanningsnivået i befolkningen
Siste utgaver av Dagens statistikk som omhandler utdanningsnivå i befolkningen
All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.
2009 © Statistisk sentralbyrå