Utdanningsstatistikk.
04.01. Utdanningsnivå i befolkningen.
Årlig.
Statistikken gir tall for kommuner, fylker og på nasjonalt nivå.
Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk (320), Elisabetta Vassenden.
Lov av 16. juni om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå §§ 2-2 og 2-3, og Finansdepartementets delegasjonsbrev av 13. februar 1990.
Data leveres i henhold til EU rettsakt 1921/99, 1925/99, 557/98, 3711/91.
Formålet med denne statistikken er å presentere individbasert statistikk over befolkningens høyeste utdanning (BHU).
Statistikk over befolkningens høyeste utdanning er tidligere utarbeidet i forbindelse med folketellingene i 1950, 1960, 1970 og 1980. Det ble dessuten utarbeidet en BHU-status i 1975.
BHU-opplysningene ble innhentet på skjema for siste gang ved Folke- og boligtellingen i 1970 (FoB70). På bakgrunn av folketellingsdata, ble BHU oppdatert fra 1970 til 1.11.1980 ved hjelp av årgangsfilene over utdanning fullført i Norge. Unntaket fra denne registerbaserte tellingen for utdanningskjennemerkene gjaldt eksamener avlagt i utlandet mellom 1970 og 1980. Disse ble innhentet på skjema ved FoB80. Våren 1991 ble det hentet inn opplysninger om eksamen avlagt i utlandet av utenlandsfødte personer som hadde innvandret til Norge for første gang mellom 1.11.1980 og 31.12.1990, og som var 16 år og over ved utgangen av første innvandringsåret. Denne skjema- undersøkelsen het "Utdanning fullført i utlandet". En tilsvarende undersøkelse ble også gjennomført i 1999. Respondentene i den siste undersøkelsen var alle med utenlandsk bakgrunn som var registrert bosatt i Norge og som sto med uoppgitt utdanning i registeret over befolkningens høyeste utdanning. Frafallsgruppen i undersøkelsen fra 1991 ble også inkludert. I tillegg ble nordmenn som bodde i utlandet da BHU ble opprettet i 1970 som sto med uoppgitt utdanning, tatt med i undersøkelsen i 1999.
Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kirke utdannings og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Finans- og tolldepartementet og Barne- og familiedepartementet. Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som EU, OECD og UNESCO.
Registeret over befolkningens høyeste utdanning omfatter personer registrert bosatt i Norge per 1.10., og som er 16 år og over ved utgangen av rapporteringsåret. I tillegg registreres 15-åringer som har fullført grunnskolen eller som er i gang med en utdanning utover grunnskolenivå.
Datagrunnlaget for BHU-filene er data innhentet ved Folke- og boligtellingen i 1970. For å produsere statistikken over befolkningens høyeste utdanning benyttes individfilene over avsluttet utdanning. I tillegg hentes det inn informasjon om utdanninger fullført i utlandet med støtte fra Statens lånekasse for utdanning og SSB sine spesialundersøkelser "Utdanning fullført i utlandet". Data fra Statens lånekasse ble hentet inn i 1992 for årene 1986-1992, og har blitt innhentet årlig siden 1993.
Se punkt 3.2 ovenfor og "Om statistikken, 04.02. Utdanningsstatistikk, elever og studenter".
Oppgavegivernes oppgavebyrde i forbindelse med innrapportering av utdanningsstatistikk er forholdsvis begrenset, fordi statistikken i all hovedsak er basert på data som allerede foreligger i eksterne administrative datasystemer eller registre. På de fleste områder foreligger det brukerveiledninger for å forenkle oppgavegivers innrapportering av data.
Alle utdanningsdata gjennomgår ulike mottakskontroller. Se punkt 3.6 i "Om statistikken, 04.02 Utdanningsstatistikk, elever og studenter", for en nærmere beskrivelse av disse.
Registeret over befolkningens høyeste utdanning baserer seg på filen over avsluttet utdanning. I tillegg hentes det inn opplysinger om utdanning fullført i utlandet. Første steg for å komme fram til BHU status er å oppdatere filen for avsluttet utdanning på den såkalte BHU-storfil. Dette er en fil som inneholder alle sammenlignbare BHU-opplysninger til personer som har fullført en utdanning og som er eller har vært registrert bosatt i Norge. Den baserer seg på høyeste fullførte utdanning per 1.11.1970, og er oppdatert etter dette tidspunktet med meldinger om fullført utdanning.
Dublettseleksjon: En dublett defineres som identiske fødselsnummer, og slike dobbeltregistreringer lukes ut i dublettkontrollen.
Opplysninger om utdanningens art, klassetrinn, International Standard Classification of Education (ISCED) kode og avslutningstidspunkt for eleven eller kurset hentes inn, og kun fullførte utdanninger selekteres. Bare én utdanningsaktivitet per person trekkes ut. Personer som har avlagt både praktisk-pedagogisk utdanning og en universitetsgrad blir behandlet spesielt. For disse blir begge opplysningene oppbevart, praktisk-pedagogisk utdanning i eget felt og universitetsgraden i feltene for utdanningens art. Etter spesialbehandlingen av praktisk-pedagogisk utdanning., følger en seleksjon for å velge ut én utdanning. Ved flere utdanningsaktiviteter velges først den utdanningen som har høyeste nivå på Standard for utdanningsgruppering (NUS2000). Dersom nivået ikke skiller utdanningsaktivitetene, velges den utdanningen som har høyeste klassetrinn. Hvis klassetrinn ikke skiller utdanningsaktivitetene, velges utdanningen som ikke har kode for allment fagfelt i NUS2000. Om fagfelt heller ikke kan skille mellom utdanningsaktivitetene, velges utdanningen med den nyeste avslutningsdatoen. Dersom avslutningsdato ikke skiller utdanningene, velges det tilfeldig.
Filene over avsluttet utdanning inneholdt tidligere mindre detaljerte opplysninger om avsluttet utdanning, da kun større enheter slik som for eksempel grunnfag og halvårsenheter ved høgskolene ble innrapportert til SSB. Dette førte blant annet til studenter som tok eksamener på de matematisk-naturfaglige fakultetene ikke ble oppdatert i BHU før man hadde oppnådd cand.mag. Fra og med undervisningsåret 1998/1999 ble det samlet inn avlagte vekttall for universitets- og høgskolestudenter. Etter en omlegging av datainnsamlingen omfatter avsluttetfilene alle avlagte eksamener ved universiteter og de fleste høgskolene. Oppdatering av BHU-registeret blir fra og med 1998/1999 gjort på grunnlag av summen av avlagte vekttall. Dersom en student har avlagt til sammen 20 vekttall i for eksempel matematisk naturvitenskapelige fag, vil studenten nå bli oppdatert med en kode for matematisk naturvitenskapelige fag, lavere grad.
Kobling med BHU-storfil: Filen som dannes etter dublettseleksjonen kobles mot BHU-storfilen for å oppdatere høyeste utdanning. Dersom personer fra avsluttet-filen ikke finnes i BHU-storfilen, blir disse tilføyd. BHU og utdanningen fullført i perioden sammenlignes for å finne den høyeste og avgjøre om BHU skal oppdateres eller ikke. For å finne den høyeste utdanningen velges de samme utvalgskriteriene som for dublettkontrollen. Praktisk-pedagogisk utdanning behandles særskilt, og dersom den nye utdanningen er praktisk-pedagogisk utdanning. og den gamle er cand.mag., skal den gamle gjelde.
Uttrekk fra situasjonsfil: BHU-situasjonsfilen inneholder bare opplysninger om personer bosatt i Norge per 1.10 hvert år, og kun disse velges ut i filene for befolkningens høyeste utdanning. Opplysingene blir hentet inn fra Befolkningsbasen (BEBAS) hvert år. Derfra henter man inn opplysninger om fødselsnummer, statsborgerskap, fødeland, kommunenummer og dato for eventuell flytting.
Påføring av høyeste utdanning: Den oppdaterte storfilen kobles mot filen som er blitt trekt ut fra situasjonsfilen per 1.10. Opplysningene om den høyeste fullførte utdanningen overføres.
Påføring av igangværende utdanning: Opplysninger om igangværende utdanning per 1.10 blir årlig påført på BHU-filen.
Avsluttet utdanning: Utdanningsaktiviteter som er fullført ved en utdanningsinstitusjon i den aktuelle perioden.
Utdanningens art: Klassifisert etter den reviderte utdanningsstandarden NUS2000, som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt. Klassetrinn: Ved gruppering etter NUS89 startet videregående skole på klassetrinn 10, mens den etter NUS2000 starter på klassetrinn 11. Dette har sin bakgrunn i Reform 97, som innførte skolestart for seksåringer og tiårig grunnskole.
Statistikken rapporteres til OECD i henhold til International Standard Classification of Education (ISCED). Denne standarden ble vedtatt av UNESCO i 1997, og erstattet den internasjonale utdanningsstandarden fra 1976. ISCED76 er brukt på de tidligere årgangene av BHU, mens ISCED97 ble tatt i bruk fra 1999.
Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970 og ble sist oppdatert i 2000 (NUS2000). NUS2000 ble tatt i bruk i 1999. NUS er en sekssifret utdanningskode, hvor først siffer angir nivå for utdanningen, andre siffer angir fagfelt. Andre og tredje siffer angir faggruppe, og den samlede sekssifrede koden angir enkeltutdanning. BHU-tall med NUS-1989-standarden er ikke direkte sammenlignbare med statistikk med NUS2000. Den største endringen er at i NUS2000 har fått et nytt nivå. Nivå fem er reservert fag som faller inn under "påbygging til videregående utdanning", det vil si et mellomnivå mellom videregående skole og universitets- og høgskoleutdanning.
En bør være oppmerksom på at BHU-filene bare omfatter høyeste fullførte utdanning. En person kan ta flere utdanninger i løpet av sitt liv, men bare den høyeste av disse vil bli registrert i BHU-status. For eksempel kan en sykepleier senere ta en lærerutdanning, og ha den sistnevnte utdanningen som høyeste. BHU-registeret er derfor ikke egnet til å skaffe seg oversikt over alle som har tatt en gitt utdanning. Til dette formålet er det bedre å bruke årgangsfilene for avsluttet utdanning.
Mulige feil kan være knyttet til utdanningsfilene som danner grunnlaget for BHU. Dette er beskrevet i punkt 5.1 i "Om statistikken, 04.02 Utdanningsstatistikk, elever og studenter".
Feilkilder kan også være knyttet til utdanning fullført i utlandet. SSB gjennomførte en undersøkelse om utdanning fullført i utlandet første gang i 1991. Skjemaet ble sendt til innvandrere som sto med uoppgitt utdanning i registeret over befolkningens høyeste utdanning. Andelen personer født i utlandet som mangler utdanningsopplysninger er blitt halvert etter undersøkelsen "Utdanning fullført i utlandet".
En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 1999 og her ble i tillegg nordmenn som hadde bodd i utlandet og stod med uoppgitt BHU med i utvalget. Opplysninger om utdanning fullført i utlandet blir med andre ord ikke hentet inn på skjema hvert år, og vil dermed ikke fange opp all utdanning fullført i utlandet til en hver tid. Andelen med uppgitt utdanning vil dermed øke frem til en eventuell ny undersøkelse. Kontroller som er utført på dataene viser dessuten at en relativt stor andel av de med uoppgitt utdanning har kommet til landet etter 1999. Andelen med uoppgitt utdanning varierer mye med landbakgrunn, og er minst for norskfødte med 0,5 prosent, og størst for personer med Somalia som landbakgrunn med 31,5 prosent. Frafallet fra undersøkelsen er fulgt opp nøye, og det viser seg at det var lettest å få inn postale svar fra gruppen som ikke har fullført noen utdanning og gruppen med utdanning på universitets- og høgskolenivå eller videregående-skole-nivå.BHU mangler dessuten utdanning som norskfødte personer har fullført i utlandet mellom 1980 og 1986. Det ble innhentet data om personer som studerte i utlandet med støtte fra Statens lånekasse for utdanning i 1992 for perioden 1986-1992, og årlig siden 1993. Størsteparten av data innhentet fra Statens lånekasse er norske statsborgere, og en del utdanninger fullført i utlandet av utenlandsfødte vil derfor ikke komme med i statistikken.
Personer som har fått påført opplysninger via undersøkelsen "Utdanning fullført i utlandet" har kun registrert nivå og fagfelt i utdanningens art. I fullføringstidspunkt er kun år utfylt. Mange har i tillegg uoppgitt fullføringsland. Alle som har fullføringstidspunkt ved Folke- og boligtellingen i 1970 har uoppgitt fulløringsland, siden det for dette tidspunktet ikke er mulig å skille mellom utdanninger fullført i Norge og utdanninger fullført i utlandet.
Utdanningsstatistikken er ikke basert på utvalgstrekking, og SSB forsøker så langt det er mulig å få med alle elever og studenter som statistikken per definisjon skal omfatte. Det er mulig at alle elever og studenter ikke er representert i tallmaterialet. Dette kan skyldes at SSB ikke får inn svar fra alle kjente oppgavegivere, eller at SSB ikke har kjenneskap til alle aktuelle oppgavegivere.
Registerfeil: Som nevnt under punkt 5.1. i "Om statistikken, 04.02 Utdanningsstatistikk, elever og studenter", kan feil skyldes egenopplysninger fra studenten eller feilaktig innrapportering fra dataleverandøren. En del av disse utvalgsfeilene vil imidlertid bli identifisert ved kontroll- og revisjonsrutinene.
Startåret for systematisk innsamling av befolkningens høyeste utdanning er 1970. Før det ble BHU innsamlet i forbindelse med folketellingene i 1950 og 1960.
Sammenlignbarhet med BHU-1970 og 1980 er derfor vanskelig dersom man ønsker en detaljert nivåinndeling. Ønsker man derimot å sammenlikne over tid bør man bruke de tre såkalte hovednivåene: grunnskole-, videregående-skole-, og universitets-/høgskolenivå.
Det finnes to ulike versjoner av utdanningens art, som definerer hvilken utdanning som er fullført, en omkodet NUS og en uomkodet NUS. Begge variabler er utfylt for alle personer, og i de fleste tilfeller vil de ha samme verdi. Det har sin bakgrunn i overgangen fra 7-årig folkeskole til 9-årig grunnskole. I den uomkodede utdanningens art er grunnleggende fagutdanning avlagt før skoleåret 1972/73 basert på 7-årig folkeskole i tillegg til et år på framhaldsskole, og er plassert på klassetrinn 9 (nivå 2) i Norsk standard for utdanningsgruppering 1989. I den omkodede utdanningens art er grunnleggende fagutdanning avlagt før skoleåret 1972/73 basert på 9-årig grunnskole og plassert på klassetrinn 10 (nivå 3) i NUS89. I NUS2000 er alle klassetrinn hevet med en på grunn av innføringen av tiårig obligatorisk grunnskole. De ulike variablene benyttes til forskjellige formål. Ønsker en å belyse utdanningsnivå etter utdanningens lengde, bør den uomkodede variabelen benyttes. Har man behov for å belyse utdanningsnivå etter utdanningens kompetanse, bør den omkodede variabelen benyttes.
Det at utdanningststatistikken er individbasert gjør det enkelt å gjennomføre koblinger med annen individbasert statistikk i SSB. Det gjøres omfattende bruk av utdanningstatistikken innen arbeidsmarkedsstatistikk, helsestatistikk, levekårsstatistikk og inntekts- og lønnsstatistikk. Utdanningsstatistikken blir også benyttet i diverse utvalgsundersøkelser og forskningsprosjekter i regi av SSB.
Generell hjemmeside for utdanningsstatistikk: http://www.ssb.no/emner/04/
Elektronisk utgave av Aktuell utdanningsstatistikk: http://www.ssb.no/emner/04/utdanning_as/
Utdanningsnivå i befolkningen: http://www.ssb.no/utniv/
Siste utgaver av Ukens statistikk som omhandler utdanningsnivå i befolkningen: http://www.ssb.no/emner/04/01/utniv/
Bokmål og engelsk.
Statistikken frigis i "Ukens statistikk" som finnes i pdf-filer på Internett: http://www.ssb.no/us/
All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.
Norges offisielle statistikk "Utdanningsstatistikk. Dokumentasjon av den individbaserte utdanningsstatistikken", http://www.ssb.no/emner/04/90/nos_ind_utd/
Oppdatert 11.12.2001
2003 © Statistisk sentralbyrå