Statistikk over utenlandskontrollerte foretaks aktivitet i Norge, (Foreign Affiliates Statistics, heretter kalt FATS-statistikk).
Utenlandskontrollerte foretak i Norge, strukturtall
Årlig. Statistikken frigis innen 20 måneder etter referanseåret fra og med statistikken for året 2007.
Nasjonal nivå. Utlandet er fordelt på land og landgrupper.
940 - Seksjon for kredittmarkedsstatistikk
Statistikken baserer seg på gjenbruk av ulike primærstatistikker med tilhørende hjemler, som statistikklovens § 2-2 og § 3-2.
Europaparlaments- og rådsforordning (EØF) nr. 716/2007 av 20. juni 2007 om Fellesskapets statistikk om strukturen og aktiviteten til utenlandskontrollerte foretak (FATS-forordningen).
Statistikken utarbeides i tråd med anbefalinger fra Eurostat, nedfelt i "Recommendations manual on the production of Foreign Affiliates Statistics" (Doc.Eurostat/C4/FATS/LO/SEP06/5 (2006)).
Rapportering til Eurostat og OECD.
Formålet er å gi en samlet oversikt over utenlandskontrollerte foretaks økonomiske aktivitet i Norge, og deres effekt på norsk økonomi, særlig sysselsetning og verdiskapning.
Utarbeiding av 2006-tallene er en del av et prosjekt finansiert av EU.
Tall for utenlandskontrollerte foretaks aktivitet i Norge benyttes til blant annet måling av graden av globalisering, internasjonale handelsforhandlinger og økonomisk forskning. Brukere er myndigheter, næringslivet, ambassader, utdannings- og forskningsinstitusjoner mv. Dessuten rapporteres data til EUs statistikkbyrå Eurostat og OECD, i tråd med forpliktelsene i henhold til EØS-avtalen og andre internasjonale avtaler.
FATS-statistikken bygger på Statistisk sentralbyrås strukturstatistikker. Det henvises til Om statistikken for mer informasjon om produksjonen av de ulike strukturstatistikkene.
Statistikken dekker utenlandskontrollerte foretak i Norge, det vil si datterselskaper som kontrolleres enten direkte eller indirekte av et foretak i utlandet. Se 4.1 for nærmere definisjon av utenlandskontroll. Det er kun aktive foretak som er med i populasjonen. Det presenteres også tall for hele næringslivet, som en referanse for statistikken over de utenlandskontrollerte foretakene.
Statistikken omfatter foretak innen næringshovedområdene olje- og gassutvinning og bergverksdrift, industri, kraft- og vannforsyning, bygge og anleggsvirksomhet, varehandel, reparasjon av motorvogner, husholdningsvarer og varer til personlig bruk, hotell og restaurantvirksomhet, transport, lagring og kommunikasjon og eiendomsdrift, utleievirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting.
Foretak innen kraft- og vannforsyning og finansiell tjenesteyting og forsikring er foreløpig ikke tatt med i populasjonen. Det er heller ikke næringene jordbruk og skogbruk, fiske, offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosialtjenester og andre sosiale og personlige tjenester.
For å avgrense hvilke selskaper som er kontrollert fra utlandet bruker vi registeret over utenlandske eierinteresser i Norge (SIFON-registeret) og undersøkelsen om utenriksøkonomi (UT-rapporteringen). Fram til og med år 2003 var den årlige undersøkelsen om fordringer og gjeld overfor utlandet (Finanstellingen) hovedkilde for oppdatering av SIFON-registeret, mens Aksjonærregisteret er hovedkilden for 2004 og påfølgende år. I tillegg benyttes presse, internett ol. for å kartlegge nye utenlandskontrollerte foretak i Norge, samt til å kartlegge ultimate eierland (landet der det foretaket i eierkjeden som ikke er kontrollert av et annet foretak ligger).
I FATS-statistikken foretar vi en fulltelling for aktive utenlandskontrollerte foretak.
Det er ikke egen datainnsamling til statistikk over utenlandskontrollerte foretaks aktivitet i Norge, jf. 3.2. I denne statistikken bygger vi på Statistisk sentralbyrås strukturstatistikker, som igjen benytter data fra administrative registre som Skattedirektoratets næringsoppgave, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Manntallet over merverdiavgiftspliktige (momsregisteret) og Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (AA-registeret). I strukturstatistikkene hentes det videre inn tilleggsopplysninger i egne skjema for et utvalg av foretakene.
I strukturstatistikkene er det foretatt kontroller og opprettinger av opplysningene som kommer fra næringsoppgaver og tilleggsskjema for de foretakene som inngår i utvalget. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader, driftsresultat, investeringer og varekostnader. Revisjonen av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig. For de utenlandsk kontrollerte foretakene foretas det kontroll av eierskapet ved gjennomgang av dataene fra Aksjonærregisteret, og gjennom informasjon fra regnskaper og selskapenes hjemmesider mv. om foretakenes ultimate eierland.
Ikke relevant.
Tall blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Det samme gjelder også ved flere enn tre forekomster dersom en oppgavegiver er så stor at denne kan identifiseres.
FATS-statistikken dokumenterer den økonomiske aktiviteten til utenlandskontrollerte foretak i Norge. Et utenlandskontrollert foretak er definert som et selskap som er kontrollert av et foretak eller annen økonomisk enhet i utlandet gjennom en eierandel på over 50 prosent. FATS-statistikken omfatter dermed datterselskaper som kontrolleres enten direkte eller indirekte av et foretak i utlandet.
Standard for næringsgruppering (SN2007) er et foretak definert som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til ei viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. I statistikken behandles en juridisk enhet som et foretak. Eksempler på juridiske enheter er aksjeselskap, ansvarlig selskap og enkeltmannsforetak.
Med sysselsatte menes summen av eiere og lønnstakere som arbeider i foretaket. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer.Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året.
Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer og lignende, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap og til familiemedlemmer uten fast lønn.
Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter fratrukket offentlige tilskudd, spesielle offentlige avgifter vedrørende salget og gevinst ved salg av anleggsmidler. Skatter og avgifter er inkludert, merverdiavgift er ikke inkludert
Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. Kjøp av varer og tjenester for videresalg er trukket fra, mens aktiverte egne investeringsarbeider er lagt til
På grunn av dårlig datakvalitet er handelsvarer ikke trukket fra for denne næringen.
Med bearbeidingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og korrigert for endringer i beholdning av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.
Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Anskaffelser av materielle anleggsmidler er ikke inkludert i disse tallene.
Med kjøp av handelsvarer regnes verdien av alle varer som er kjøpt inn av foretaket for videresalg uten ytterligere bearbeiding.
Bruttoinvesteringer omfatter anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til. Bruttoinvesteringer oppgis uten inngående merverdiavgift.
Anskaffelser av maskiner, transportmidler, bygg eller deler av slike som bedriftene venter å gjøre på kort og mellomlang sikt og som har en brukstid på ett år eller mer. Gjelder også maskiner mv. som fremstilles til eget bruk samt større ombyggingsarbeider.
omfatter alt personale direkte engasjert i forskning og utviklingsarbeid, inkl. administrativt personale, kontor- og hjelpepersonale, både i og utenfor en FoU-avdeling.
Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3.
Foretak som driver virksomhet i flere bransjer, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som bidrar mest til selskapets samlede bearbeidingsverdi. Landgrupperingen foretas i samsvar med ISO-standard for landgruppering, ISO 3166.
Statistikkens kvalitet påvirkes av registergrunnlaget, samt kvaliteten på dataene som blir innrapportert. Oppgavegiverne kan fylle ut skjemaene feil, og Statistisk sentralbyrås behandling av dataene i forbindelse med innregistrering kan forårsake feil. Feil i denne forbindelse kan være bruk av feilaktige skala, f.eks. kroner i stedet for tusen kroner, samt feil vurderinger knyttet til definisjoner og regnskapsprinsipper mv.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Definisjoner av enkelte kjennemerker, f. eks. sysselsetting, er endret i løpet av den perioden det er publisert tall for. Dette er det forsøkt å ta hensyn til, slik at tallene er mest mulig sammenlignbare over tid.
Tallene for de enkelte næringene som inngår i FATS-statistikken bygger på Statistisk sentralbyrås foretaksbaserte strukturstatistikker for disse næringene. Strukturstatistikk gir detaljert informasjon om aktiviteten i ulike næringer. Den direkte knytningen til strukturstatistikken gjør det mulig å foreta næringsvise sammenligninger mellom nasjonalt kontrollerte og utenlandskontrollerte foretak. For mer informasjon om de ulike næringene se strukturstatistikk.
Beslektet statistikk til FATS-statistikken vedrørende det utenlandske eierskapet er statistikkene over utenlandske direkteinvesteringer i Norge (inngående FDI). Statistikken over inngående FDI-beholdninger beskriver gjelden overfor utlandet i form av utenlandskeid aksjekapital og annen kapital knyttet til direkteinvesteringer. Den sier imidlertid lite om hvordan utenlandske eierinteresser i Norge påvirker andre sider ved norsk økonomi. FATS-statistikken gjør oss i større grad i stand til å beskrive denne påvirkningen, og denne statistikken er en naturlig videreføring av Statistisk sentralbyrå eksisterende statistikk på globaliseringsfeltet.
Statistikk over utenlandske direkteinvesteringer i Norge. Tidligere publiserte tall over utenlandsk eierskap, omsetning og sysselsetting mv. for alle næringer, med 1989 som siste årgang, finnes i Bank- og kredittstatistikk nr 22/92. For industrien er siste publiserte årgang 1999.
Sammenlignbarhet med nasjonalregnskapet FATS er basert på foretak (juridisk eie) som enhet, mens nasjonalregnskapet bygger på statistikk med bedrift (produksjonsenhet) som enhet. Dette i tillegg til at det er forskjeller i definisjoner av kjennetegn og variabler gjør at tallene ikke kan jamføres direkte med nasjonalregnskapets næringstall.
Statistikken publiseres som Dagens statistikk, og er tilgjengelig på Internett og i statistikkbanken.
Ikke relevant.
Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til Statistisk sentralbyrås standard for arkivering av filer (DataDok).
2010 © Statistisk sentralbyrå