Utenriksregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Utenriksregnskap. Millioner kroner
1. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 2021
Driftsregnskapet overfor utlandet:
Driftsbalansen45 476-67017 3285 05594 301
Vare- og tjenestebalansen13 401-22 509-16 39610 18273 353
Rente- og stønadsbalansen32 07521 83933 724-5 12720 948
Kapitaloverføringer, patenter, lisenser etc, netto30677628201 078
Netto finansinvesteringer, driftstransaksjoner45 170-1 44617 3005 03593 223
 
Finansregnskapet overfor utlandet:
Beholdning ved inngangen til kvartalet8 746 8718 763 0259 244 0299 541 4269 763 854
Netto finansinvesteringer, finanstransaksjoner63 08513 28837 207-70 73897 391
Andre endringer-46 931467 716260 190293 166156 443
Beholdning ved utgangen av kvartalet8 763 0259 244 0299 541 4269 763 85410 017 688
 
Statistisk avvik (mellom nettofinansinvesteringer i drifts- og finansregnskapet)17 91514 73419 907-75 7734 168

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner

Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner1
1. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 2021
1Transaksjoner i finansielle derivater inngår i annen kapital under andre finansinvesteringer i utenriksregnskapets finansregnskap. Det er betydelig usikkerhet i transaksjonstallene for 1.kv 2020 når fordrings- og gjeldssiden for dette objektet sees hver for seg. Dette skyldes usikkerhet knyttet til beregningsmetodene for derivater.
Fordringer
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital-4 35530121 058-19 8725 202
Annen kapital-15 464-21 801-8 475-8 85022 176
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital-16 48292 95027 10828 563-125 848
Aksjer og annen egenkapital-6 39579 4493 0303 018-143 340
Verdipapirfondsandeler-10 08713 50124 07825 54517 492
Obligasjoner og sertifikater106 600-121 123-49 414101 669-160
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital1860000
Kontanter og bankinnskudd58 476-56 45266 629-29 395102 028
Lån-83 51557 910-71 94854 71396 061
Varekreditter-17 739-8 0386 10916 26910 226
Annen kapital120 836-56 80421 017-65 24252 350
 
Internasjonale reserver
Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)-482-255-1 30325
Reserveposisjon i IMF-603 072-871 426-347
Andre internasjonale reserver67 6748 858-22 111-17 91825 555
 
Gjeld
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital-2 156-21 8688101 0174 261
Reinvestert fortjeneste5 4625 4625 4625 46217 912
Annen kapital-15 575-7 06310 615-13 842-2 044
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital578-7 3604 11717 91438 666
Aksjer og annen egenkapital1 667-15 0113 2326 11427 725
Verdipapirfondsandeler-1 0897 65188511 80010 941
Obligasjoner og sertifikater-8 97716 899120 059-20 76213 238
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital00000
Kontanter og bankinnskudd72 567-2 808-123 13138 79560 110
Lån-21 738-27 207-70 167165 617-109 885
Varekreditter-10 0642893 3366 202-4 961
Annen kapital142 602-65 6298 836-62 90191 156
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)00000
 
NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET63 08513 28837 207-70 73897 391

Tabell 2 
Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner

Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
1. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 2021
Fordringer
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital1 572 3821 550 0361 542 7971 509 7611 518 658
Annen kapital745 693706 226696 660658 696676 326
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital7 633 4198 409 6478 791 9599 332 2059 547 075
Aksjer og annen egenkapital7 293 1168 033 9348 377 8318 876 4389 063 834
Verdipapirfondsandeler340 303375 713414 128455 767483 241
Obligasjoner og sertifikater4 495 3244 235 5794 169 6854 081 4873 901 751
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital2 3222 3222 3222 3222 322
Kontanter og bankinnskudd947 382842 948917 162833 994909 051
Lån668 508691 018614 654639 468725 671
Varekreditter77 94266 74572 50583 70293 332
Annen kapital559 546418 961428 942327 342353 860
 
Internasjonale reserver
Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)23 35321 59121 46118 85818 480
Reserveposisjon i IMF10 39912 54112 36812 92012 303
Andre internasjonale reserver713 047684 969661 960610 406622 375
 
Gjeld
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital1 147 3771 139 1691 142 6001 160 6271 171 981
Annen kapital764 320737 086745 026702 252696 329
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital819 510893 264960 7221 054 8451 146 488
Aksjer og annen egenkapital693 485748 022804 474901 958977 303
Verdipapirfondsandeler126 025145 242156 248152 887169 185
Obligasjoner og sertifikater2 854 5232 748 2072 874 1332 694 5072 652 466
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital00000
Kontanter og bankinnskudd1 735 9871 675 2531 542 7771 518 9931 559 441
Lån782 646731 818657 648794 003680 642
Varekreditter42 45741 33644 66248 78043 378
Annen kapital500 230394 564387 575339 924380 479
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)22 45720 77120 62019 34118 927
 
NETTOFORDRINGER8 763 0259 244 0299 541 4269 763 85410 017 688

Tabell 3 
Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kroner

Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kroner
Drifts- og kapitalregnskap
1. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 2021
Eksport i alt310 637238 437258 429302 494335 884
¬ Eksport av varer (FOB)217 263158 418177 906217 253257 246
¬¬ Råolje og naturgass, eksport105 15760 29079 522107 994143 124
¬¬ Skip, eksport3 6461 7632 0591 0961 203
¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, eksport6672769682
¬¬ Andre varer, eksport108 39496 29396 249108 067112 837
¬ Eksport av tjenester93 37480 01980 52385 24178 638
¬¬ Bruttofrakter, eksport26 24024 23223 40823 66223 558
¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, eksport5 2585 6025 3015 2944 107
¬¬ Rørtransport, eksport3 3433 2493 2823 2823 332
¬¬ Reisetrafikk, eksport7 8571 5674 9502 3932 041
¬¬ Samferdsel, eksport10 4557 6778 0178 7007 264
¬¬¬ Landtransport, eksport1 3811 3221 3571 4781 309
¬¬¬ Supply, eksport2 8582 5612 6853 2222 560
¬¬¬ Luftfart, eksport3 5041 3571 6211 5591 392
¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, eksport2 1431 8831 7971 7941 386
¬¬¬ Post og budtjenster, eksport569554557647617
¬¬ Finans- og forretningstjenester, eksport26 24523 57822 60726 12524 445
¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, eksport12 20011 09710 24410 48012 411
¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, eksport5 9755 5324 9626 5795 008
¬¬¬ Forskning og utvikling, eksport1 1877978781 162889
¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, eksport6 8836 1526 5237 9046 137
¬¬ Tjenester ellers, eksport13 97714 11512 95815 78513 891
¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, eksport3 1463 4792 9303 3183 281
¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, eksport1 6461 3911 6031 7711 950
¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, eksport7229078441 674692
¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, eksport508429400488366
¬¬¬ Teletjenester, eksport1 7891 7481 9521 7281 736
¬¬¬ Informasjonstjenester, eksport5 1234 3554 2135 7064 552
¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, eksport1 0431 8061 0161 1001 314
MEMO: Eksport av tjenester ved import av varer FOB92 08678 88379 21783 83177 092
Import i alt297 236260 947274 826292 312262 531
¬ Import av varer (CIF)197 992189 245200 342212 775196 476
¬¬ Skip, import6 8153 7893 9134 3743 361
¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, import2 9782 8952 7721 8221 980
¬¬ Andre varer, import188 199182 561193 657206 579191 135
MEMO: Import av varer FOB191 205182 185193 686205 731189 088
¬ Import av tjenester99 24571 70274 48479 53766 055
¬¬ Driftsutgifter skipsfart, eksl. Bunkers, import10 70010 60011 00012 74210 517
¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, import6 5207 1156 4827 3695 202
¬¬ Reisetrafikk, import24 9509746 0102 4801 561
¬¬ Samferdsel, import6 3623 8263 7584 1554 038
¬¬¬ Landtransport, import1919191819
¬¬¬ Sjøfart, import200286286286286
¬¬¬ Luftfart, import2 056150402297199
¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, import3 9113 2262 8863 3223 350
¬¬¬ Post og budtjenster, import176145165232184
¬¬ Finans- og forretningstjenester, import24 29622 78021 08624 29420 863
¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, import5 4734 9724 6125 0105 547
¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, import4 4164 1813 7554 4373 461
¬¬¬ Forskning og utvikling, import7318968091 052955
¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, import13 67612 73111 91013 79510 900
¬¬ Tjenester ellers, import26 41626 40626 14728 49823 874
¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, import4 5304 7635 2395 5474 692
¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, import1 1301 0611 1171 1331 169
¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, import507460486546467
¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, import3 4683 5763 9135 0553 723
¬¬¬ Teletjenester, import1 5951 3611 3491 2181 285
¬¬¬ Informasjonstjenester, import11 42412 84310 96512 5719 671
¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, import3 7622 3423 0782 4282 867
MEMO: Import av tjenester ved import av varer FOB104 74477 62679 83485 17171 897
Vare- og tjenestebalansen13 401-22 509-16 39610 18273 353
¬ Varebalansen19 271-30 827-22 4364 47860 770
¬ Tjenestebalansen-5 8708 3186 0405 70412 583
Inntekter fra utlandet119 636105 73694 88193 213101 050
¬ Lønnsinntekter1 4091 3461 3741 3951 454
¬ Renteinntekter44 34633 82730 86528 41625 853
¬¬Renteinntekter på direkteinvesteringer4 1653 3953 1793 4962 839
¬¬Renteinntekter på andre investeringer40 18130 43227 68624 92023 014
¬ Aksjeutbytte mv., inntekt56 65257 91251 37049 66558 210
¬¬Utbytteinntekter mv. på direkteinvesteringer8 3628 6107 79118 50212 195
¬¬Utbytteinntekter mv på porteføljeinvesteringer48 29049 30243 57931 16346 015
¬ Reinvestert fortjeneste, inntekt795795795795-1 995
¬ Løpende overføringer, inntekt16 43411 85610 47712 94217 528
Utgifter til utlandet87 56183 89761 15798 34080 102
¬ Lønnsutgifter8 9338 8199 0119 5987 471
¬ Renteutgifter29 44924 61216 11815 85317 664
¬¬Renteutgifter på direkteinvesteringer5 0543 5073 5403 6782 964
¬¬Renteutgifter på andre investeringer24 39521 10512 57812 17514 700
¬ Aksjeutbytte mv., utgift17 98315 2924 20724 9219 311
¬¬Utbytteutgifter mv på direkteinvesteringer13 98210 2833 25020 8541 887
¬¬Utbytteutgifter mv på porteføljeinvesteringer4 0015 0099574 0677 424
¬ Reinvestert fortjeneste, utgift6 1496 4216 0036 07918 465
¬ Løpende offentlige overføringer, utgift7 83611 6758 34222 65610 098
¬ Andre løpende overføringer, utgift17 21117 07817 47619 23317 093
Rente- og stønadsbalansen32 07521 83933 724-5 12720 948
¬ Lønn og formuesinntekter (Primærinntekt), netto40 68838 73649 06523 82030 611
¬ Løpende overføringer (Sekundærinntekt), netto-8 613-16 897-15 341-28 947-9 663
Driftsbalansen overfor utlandet45 476-67017 3285 05594 301
Kapitaloverføringer til utlandet, netto2987581011 083
Anskaffelse av patenter, lisenser mv. netto8181819-5
Netto finansinvestering45 170-1 44617 3005 03593 223

Tabell 4 
Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kroner

Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kroner
VarebalansenTjenestebalansenDriftsbalansen
201820192018201920182019
Verden275 167137 714-71 392-80 327282 642101 609
EU393 372267 172-86 906-90 586262 348127 548
Andre europeiske land-15 661-16 028-2 523-2 567-11 846-6 533
Afrika10 9262 4923 3593 33741 65518 871
Nord-Amerika-19 462-30 74810 0359 53476 47245 457
Sentral- og Sør-Amerika-9 324-11 908-392 1714 791-13 887
Asia, Oceania og Polare regioner-69 766-60 0685 166-185-16 956-6 092

Tabell 5 
Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kroner

Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kroner
I altDirekteinvesteringerPorteføljeinvesteringerAndre finansinvesteringerInternasjonale reserver
4. kvartal 20201. kvartal 20214. kvartal 20201. kvartal 20214. kvartal 20201. kvartal 20214. kvartal 20201. kvartal 20214. kvartal 20201. kvartal 2021
Fordringer
Alle land18 127 90018 400 1482 168 4572 194 98413 413 69213 448 8261 903 5672 103 180642 184653 158
USA5 561 0125 686 512291 988281 2764 844 0924 948 255107 661123 946317 271333 035
Storbritannia1 347 3981 371 375168 064164 903805 781805 792326 731352 04446 82248 636
Japan1 093 510988 07412 93612 5741 028 125922 0106 0775 44746 37248 043
Tyskland1 153 1161 197 60660 43646 958736 362705 515281 174372 87775 14472 256
Sverige1 096 0491 071 368251 643229 021536 765538 547306 322302 4201 3191 380
Sveits464 783451 37813 81014 515419 688406 20527 26026 4484 0254 210
Kina180 419168 3289 3558 373159 386152 6969 3854 6262 2932 633
Gjeld
Alle land8 364 0468 382 4601 862 8791 868 3103 749 3523 798 9542 751 8152 715 19600
Luxemburg1 051 324994 90045 00439 178965 340915 92740 98039 79500
Storbritannia917 252829 48376 99272 422504 455464 201335 805292 86000
USA879 324968 88590 47193 988565 311574 034223 542300 86300
Sverige869 444858 029107 473104 410185 798179 515576 173574 10400
Kina21 67716 79010 3599 4682 4541 4488 8645 87400

Tabell 6 
Utenlandsgjeld. Millioner kroner

Utenlandsgjeld. Millioner kroner1
2. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 2021
1Utenlandsgjeld viser bruttogjelden de institusjonelle hovedsektorene har mot utlandet. Aksjer, andeler og annen egenkapital er ikke inkludert i statistikken.
 
Offentlig forvaltning760 369749 346836 978817 636
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd0000
Obligasjoner og sertifikater15 05714 34511 26811 182
Lån88 92985 052231 279182 870
Varekreditter0010
Annen kapital73 83283 52430 913113 357
Lang sikt
Kontanter og bankinnskudd0000
Obligasjoner og sertifikater384 419381 596376 924370 286
Lån198 132184 829186 594139 941
Varekreditter0000
Annen kapital0000
 
Norges bank136 33144 56335 95124 269
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd44 387242419
Obligasjoner og sertifikater0000
Lån0000
Varekreditter0000
Annen kapital34 16123 87316 5635 304
Lang sikt
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)20 77120 62019 34118 927
Kontanter og bankinnskudd0000
Obligasjoner og sertifikater0000
Lån37 012462319
Varekreditter0000
Annen kapital0000
 
Banker og kredittforetak3 587 4143 619 4313 485 4413 470 026
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd1 487 2471 388 3361 370 9891 428 500
Obligasjoner og sertifikater68 113158 810139 618187 489
Lån0000
Varekreditter0000
Annen kapital248 954237 098251 806211 473
Lang sikt
Kontanter og bankinnskudd143 619154 417147 980130 922
Obligasjoner og sertifikater1 639 4811 680 7701 575 0481 511 642
Lån0000
Varekreditter0000
Annen kapital0000
 
Andre sektorer1 163 2651 148 8271 087 9511 055 731
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd0000
Obligasjoner og sertifikater4 8448 3708 79211 445
Lån26 64325 87527 47931 276
Varekreditter41 33644 66248 77943 378
Annen kapital72 56577 42671 12582 093
Lang sikt
Kontanter og bankinnskudd0000
Obligasjoner og sertifikater636 293630 242582 857560 422
Lån381 102361 846348 628326 536
Varekreditter0000
Annen kapital482406291581
 
Direkteinvesteringer737 086745 026702 252696 329
 
SUM TOTAL6 384 4656 307 1936 148 5736 063 991

Om statistikken

Utenriksregnskapet beskriver utviklingen i Norges økonomiske stilling overfor utlandet. Statistikken består av et drifts-, kapital- og finansregnskap. Driftsregnskapet viser eksport og import av varer og tjenester, avkastning på arbeid og kapital, og andre overføringer til og fra Norge. Kapitalregnskapet viser overføringer av kapital og immateriell kapital, som patenter. Finansregnskapet viser Norges beholdninger, transaksjoner og andre endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet.

Fra og med 2020 ble begrepet Utenriksregnskap utvidet til å omfatte også beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet. Tidligere ble begrepet brukt på statistikk som viser transaksjoner, mens beholdningstallene ble presentert som en egen statistikk.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Utenriksregnskapet viser Norges økonomiske forbindelser med utlandet inndelt i beholdninger på et gitt tidspunkt og endringer i løpet av et kvartal.

Utenriksregnskapet stilles opp etter internasjonale vedtatte retningslinjer. Disse er nedfelt i "The Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6th edition" (BPM6), utgitt av det internasjonale pengefondet (IMF). De prinsipper og definisjoner som er fastlagt der, er i overensstemmelse med internasjonale regler for oppstilling av nasjonalregnskapet, gitt i manualen "System of National Accounts" (SNA), og som er utgitt av en rekke internasjonale organisasjoner i fellesskap, IMF, FN, OECD, Eurostat og Verdensbanken. EU har utarbeidet en egen utgave av nasjonalregnskapsmanualen (ESA), som ivaretar spesielle forhold i medlemslandene. Denne er Norge forpliktet til å følge i henhold til EØS-avtale. Rapportering av utenriksregnskap med gitte spesifikasjoner til Eurostat, EUs statistikkbyrå, har en lovmessig forankring i Rådsregulering nr. 184/2005 med flere.

Grunnleggende begreper:

Utenriksregnskapet er i likhet med nasjonalregnskapet bygd opp omkring tre grunnleggende økonomisk relaterte begreper: aktører, verdier og hendelser. Kort fortalt kan en si at regnskapssystemene beskriver de hendelsene som objektene utsettes for gjennom aktørenes handlinger.

-          Aktørene er institusjonelle enheter som tar økonomiske beslutninger og som kan stille opp et fullstendig regnskap for sin virksomhet. Den institusjonelle enheten er i de fleste tilfeller sammenfallende med et foretak, f.eks. aksjeselskap. I tillegg utgjør husholdninger og enheter innenfor offentlig sektor viktige institusjonelle enheter.

-          Verdier vil være knyttet til enten realobjekter, dvs. varer og tjenester, eller finansobjekter og funksjoner som uttrykker ulike fordrings- og gjeldsforhold.

-          Hendelser omtales normalt som transaksjoner. Det grunnleggende kriteriet for at en transaksjon skal registreres i utenriksregnskapet er at den foretas mellom en innlending og en utlending. Som innlending regnes institusjonelle enheter som tar del i det økonomiske liv innenfor et lands territorium på varig basis, konvensjonelt satt til minst ett år.

 

Beholdning:

En beholdning framkommer som verdien av et finansobjekt som for eksempel et foretak er i besittelse av på et bestemt tidspunkt. Finansobjekter kan for eksempel være aksjer, andre verdipapirer eller ulike typer lån. Beholdninger skal i prinsippet registreres til markedsverdi. Se beskrivelse av verdivurdering nedenfor.

 

Transaksjon:

En transaksjon, i økonomisk sammenheng, er en overførsel fra en part til en annen part, for eksempel i forbindelse med kjøp og salg når en vare byttes mot penger. En transaksjon skal i utenriksregnskapet i prinsippet henføres til den perioden et objekt skifter eier fra/til Norge/utlandet. Konvensjonelt vil man ofte si at eierskifte har funnet sted når partene registrerer transaksjonene i sine regnskaper. For vareeksport og -import er det i praksis grensepassering, slik det registreres gjennom tolldeklarasjoner, som bestemmer periodiseringen. I utenriksregnskapets finansregnskap beregnes stort sett transaksjonene ved å ta beholdningsendringer  og justere for verdiendringer på objektene (valuta- og andre prisomvurderinger) og andre volumendringer.

Alle transaksjoner skal i utgangspunktet vurderes til markedspriser, men dette er ikke alltid mulig. Se mer om dette under «Verdivurdering». Total eksport og total import skal føres til fob-priser (= free on board, dvs. verdi ved passering av eksporterende lands grense). Transaksjonstidspunktet, eller et gjennomsnitt over en periode, skal legges til grunn ved valutaomregning av transaksjoner fra utenlandsk til nasjonal valuta.

Andre endringer:

Andre endringer er fortjeneste eller tap på et objekt kun fordi man er i besittelse av et objekt over tid. Det er ingen aktiv handling slik som i forbindelse med transaksjoner. Andre endringer kan deles inn i prisendringer og andre volumendringer.  Prisendringer er valutakursendringer og markedsprisendringer. Volumendringer er av- og nedskrivinger, gevinster og tap samt sektorskifter.

 

Inntekter og utgifter:

Inntekter og utgifter er med i driftsregnskapet, eksklusiv gevinst og tap, enten de er realiserte eller urealiserte. Gevinst- og tapsposter er imidlertid med på å forklare totale balanseendringer som finner sted i løpet av en periode og betraktes som andre endringer, se over.

 

Fordringer og gjeld:

En fordring er finansielle verdier som en enhet har krav på fra en annen enhet, gjennom for eksempel eie av aksjer eller ytelse av lån. Tilsvarende er gjeld finansielle verdier som en enhet skylder en annen enhet. I utenriksregnskapet er fordringshaver norsk og skyldner utenlandsk eller motsatt. Langsiktige fordringer/gjeld defineres av at forfall/nedbetalingsfrist er lenger enn ett år, mens kortsiktige fordringer/gjeld forfaller/skal nedbetales innen ett år.

 

Dobbelt bokholderi:

Føringen i utenriksregnskapet bygger på reglene for dobbelt bokholderi. Alle hendelser er i prinsippet representert med to posteringer, en kredit- og en debetpostering. For de fleste transaksjoner mottar den ene parten en økonomisk verdi som det gis motytelser for. Både ytelsen og motytelsen vil normalt bli registrert. F.eks. vil eksport av en vare bli notert i utenrikshandelsstatistikken og ført som en kreditpost i driftsregnskapet, mens den tilhørende fordringsøkningen overfor utlandet, f.eks. i form av økte bankinnskudd, posteres på debetsiden i finansregnskapet. Det er som oftest ulike kilder som gir oss informasjon om hhv. eksporten og den tilhørende fordringsøkningen, så en av utfordringene med utenriksregnskapet er å få lik informasjon om kredit- og debetsiden av regnskapet. I andre tilfeller forekommer det ingen motytelse, f.eks. i forbindelse med gaver, og man får kun én registrering i statistiske kilder. I disse tilfellene konstrueres en motpost. I dette eksemplet i form av en overføring i kapitalregnskapet, slik at kravet om to posteringer oppfylles.

 

 

Oppbygging

Utenriksregnskapet er en integrert del av nasjonalregnskapet og viser et speilbilde av nasjonalregnskapets oppstilling av sektoren utlandet. I utenriksregnskapet sees transaksjonene og beholdningene med norske øyne, mens de i nasjonalregnskapet vil være sett fra utlandets ståsted. Et overskudd på driftsbalansen for Norge i utenriksregnskapet, vil i nasjonalregnskapet fremstå som et underskudd for sektoren utlandet.

Tabellen nedenfor illustrerer oppstillingen av transaksjoner og beholdninger i utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap og finansregnskap:

 

1)            Driftsbalansen

Varer- og tjenestebalansen

Rente- og stønadsbalansen

2)            Saldo kapitalkonto

3)            Nettofinansinvesteringer, drifts- og kapitalregnskapet

4)            Finansregnskapet, fordringer og gjeld, fordelt på funksjoner (se forklaring nedenfor):

Direkteinvesteringer

Porteføljeinvesteringer

Andre finansinvesteringer

Internasjonale reserver

5)            Nettofinansinvesteringer, finansregnskapet

6)            Statistisk avvik

Finansregnskapet stilles videre opp som vist i følgende tabell, fordelt på funksjoner (direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver):

7)       Beholdninger ved inngangen til perioden

8)      Investeringer i finansielle eiendeler (fordringer)

9)      Opptak av gjeld

10)    Gevinster, tap og andre endringer, netto

11)    Beholdninger ved utgangen av perioden

 

Følgende definisjoner gjelder:

Sammenhengen mellom drifts- og kapitalregnskapet,  og transaksjoner i finansregnskapet:

1+ 2 =3

4 Fordringer – gjeld = 5

5 – 3 = 6

Konsistent utenriksregnskap fordrer at:

 (3) = (5)

Sammenhengen mellom beholdninger og beholdningsendringer i finansregnskapet:

7 + 8 – 9 + 10 = 11

 

Forklaring av de ulike regnskapene

Den definisjonsmessige sammenhengen mellom driftsregnskapet og finansregnskapet, er at et overskudd på driftsregnskapet, korrigert for netto kapitaloverføring og netto anskaffelse av immateriell kapital (lisenser, konsesjoner etc.), øker netto fordringer overfor utlandet (eller reduserer netto gjeld), mens et underskudd på driftsregnskapet vil redusere netto fordringer (eller øke netto gjeld).

      Driftsregnskapet omfatter eksport og import av varer og tjenester, med vare- og tjenestebalansen som saldo. I tillegg gis data for lønn, formuesinntekter og - utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Denne delen har rente- og stønadsbalansen som saldopost. Ved å summere saldoene på de to delene kommer en frem til den totale driftsbalansen overfor utlandet.

      Kapitalregnskapet omfatter kjøp og salg av immateriell kapital som lisenser og rettigheter, og kapitaloverføringer. Sistnevnte er verdien av finans- eller realkapitalformue som gis bort uten motytelse. Dette innebærer at saldoen på driftsregnskapet må korrigeres for netto kapitaloverføringer for å komme frem til netto finansinvesteringer.

      Finansregnskapet omfatter beholdningene ved inngangen og utgangen av en periode, og endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet i løpet av perioden.  Resultatet av transaksjoner registrert i driftsregnskapet gjenspeiler seg normalt i endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. For eksempel vil inntekten av en vare som selges til utlandet bli registrert i driftsregnskapet. Denne inntekten kan for eksempel plasseres i en utenlandsk bank og derigjennom styrke Norges fordringsposisjon gjennom en økning i beholdningen av finansobjektet bankinnskudd i utlandet. Denne plasseringen i en utenlandsk bank vil registreres som en transaksjon i finansregnskapet. I finansregnskapet inngår det dessuten transaksjoner som ikke har sin motpost på driftsregnskapet, men som derimot er omplasseringer av eksisterende fordringer og gjeld. Et eksempel kan være en innlending som benytter seg av midler på en utenlandsk bankkonto til nedbetaling av et tidligere opptatt lån i utlandet. I presentasjonen av finansregnskapet er det en hovedinndeling i funksjonene direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver. Under hver av disse hovedkategoriene finnes en underoppdeling på type finansobjekt samt opplysninger om sektorer som er involvert i transaksjonene og beholdningene.

 

Nettofinansinvesteringer   

 Nettofinansinvesteringer beregnes i  drifts- og kapitalregnskapet og i finansregnskapet, begge størrelsene presenteres i utenriksregnskapets hovedtabell.

  • Nettofinansinvestering definert i drifts- og kapitalregnskapet =

Driftsbalansen + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital

  • Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

Netto anskaffelse av finansielle fordringer - netto gjeldsstiftelse

I prinsippet skal sum nettofinansinvesteringer balanseres mellom drifts- og kapitalregnskapet og finansregnskapet. Statistisk avvik oppstår dersom nettofinansinvesteringer fra drifts- og kapitalregnskapet ikke er identisk med nettofinansinvesteringer fra finansregnskapet. (Posten har karakter av en statistikks residualstørrelse, som får det dobbelte bokholderi til å stemme.) Ubalanser mellom regnskapene er vanlig for denne statistikken. Det er ulike årsaker til at et statistisk avvik oppstår. Eksempler er periodiseringsproblem, ufullstendige og ulike datakilder, ulike utvalg og kvalitetsproblemer med innrapporterte data.  

Nettofinansinvesteringer (fra finansregnskapet) justert for andre endringer gir en oversikt over endringer i Norges nettofordring/-gjeld overfor utlandet.

Standard klassifikasjoner

Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard. Institusjonelle enheter klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. Økonomien er delt inn i følgende hovedsektorer ikke-finansielle, finansielle foretak, husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig sektor . Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken er harmonisert med anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt sektor, se Sektorgruppering                     

Produktdimensjonen i driftsregnskapet er basert på CPA (categorization of Products by Activity) som er anbefalt i ESA og som er knyttet opp mot næringsnomenklaturen NACE som også benyttes i nasjonalregnskapet.

Landfordelingen er basert på iso 3166.

 

Funksjoner i finansregnskapet

Direkteinvesteringer

Investeringer over landegrensene der investor har til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse og utøve effektiv innflytelse på virksomheten i et investeringsobjekt. I praksis dreier det seg om en direkteinvestering når eierandel er på minst 20 prosent.

Direkteinvesteringenes lån og varekreditter kan blir presentert på to måter, enten etter retningsprinsippet eller etter fordrings - og gjeldsprinsippet. Retningsprinsippet viser direkteinvesteringene etter hvilken retning det er på direkteinvesteringsforholdet, mens fordrings- og gjeldsprinsippet viser direkteinvesteringer etter hvorvidt investeringen er relatert til en fordring eller gjeld. BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet hvor investeringsobjektets fordringer på investor ble nettet mot eventuell gjeld. I BPM6 benytter en fordrings- og gjeldsprinsippet hvor lån og varekreditter bruttoføres, dvs. en fordring er en fordring og en gjeld er en gjeld uansett hvem som er investor/investeringsobjekt. SSB publiserer en egen statistikk som heter «Direkteinvesteringer» og her brukes retningsprinsippet fortsatt i henhold til internasjonale retningslinjer for denne statistikken. Se også ytterligere forklaringer under denne statistikkens «Om statistikken».

 

 Porteføljeinvesteringer

En finansiell investering som ikke har som formål å være en varig økonomisk forbindelse. Porteføljeinvesteringer har ofte en kortere investeringshorisont enn direkteinvesteringer, og eierandelen i selskapet det investeres i, er under 20 prosent.

 

Andre finansinvesteringer

Andre finansinvesteringer er en residualkategori som omfatter alle investeringer som ikke er med i direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer og internasjonale reserver. I hovedsak er det bankinnskudd, varekreditter, lån og annen fordring/gjeld.

 

Internasjonale reserver

Sentralbankens beholdning av utenlandske verdipapirer og andre typer fordringer som følger av plikter ved deltakelse i Det internasjonale valutafondet IMF). Internasjonale reserver eksisterer per konvensjon bare som fordringer. Utenlandske sentralbankers eventuelle plasseringer av reserver i Norge (for eksempel i norske verdipapirer) skal ikke registreres som "reservegjeld", men som porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer på gjeldssiden.

 

Finansobjekter

Finansobjektene følger av en gruppering av finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for kontanter og lønnskonti, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg er likviditetsgrad bestemmende for rekkefølgen av objektene.

 

Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

 

Aksjer, andeler og annen egenkapital:

Objektet omfatter blant annet aksjer i aksjeselskaper, andeler i ansvarlige selskap med begrenset ansvar og andeler i verdipapirfond. Videre inkluderer objektet omsettelige norske egenkapitalbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak. I aksjer og andeler inngår også verdien av realkapital som innlendinger eier i utlandet og verdien av realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger (eks verdien av fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger og verdien av fast eiendom i Norge eid av utenlandske husholdninger).

Obligasjoner og sertifikater:

Sertifikater omfatter omsettelige verdipapirer med opprinnelig løpetid/nedbetalingstid på mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige standardiserte obligasjoner med løpetid/nedbetalingstid på over ett år.

 

Kontanter og bankinnskudd:

Objektet omfatter sedler og skillemynt og bankinnskudd 

 

Lån:

Objektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Objektet er delt i kortsiktige og langsiktige lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken (ORBOF). Kortsiktige lån omfatter factoring, byggelån og kassekreditt mv. Langsiktige lån omfatter pantelån og finansiell leasing mv.

 

Forsikringstekniske reserver: 

I objektet inngår opptjente reserver i individuelle livs-, rente- og pensjonsforsikringer, opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger samt forskuddsbetalte premier i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.

 

Varekreditter:

En utsettelse av betalingen for varer sett i forhold til kontrakts- eller leveransedatoen.

 

Annen kapital:

Her inngår hovedsakelig kundefordringer, leverandørgjeld og finansielle derivater. Objektet omfatter også andre finansielle balanseposter som ikke hører naturlig inn under andre objekter nevnt ovenfor.

 

Trekkrettigheter (SDR) og Internasjonale reserver:

Objektet omfatter spesielle trekkrettigheter i IMF (SDR – special drawing rights). Norges Bank forvalter Norges finansielle forpliktelser og rettigheter overfor IMF. Medlemslandene kan endre sin beholdning av SDR ved å bruke SDR i sine transaksjoner med IMF eller ved å kjøpe fra eller selge til medlemsland som har sagt seg villig til å være motpart i transaksjoner med SDR, og dette vises på fordringssiden under funksjonen «internasjonale reserver» i finansregnskapet. IMF har plassert sin beholdning av norske kroner som innskudd i Norges Bank. Dette kan kalles kronegjeld til IMF. Verdien av innskuddet blir imidlertid regulert slik at IMF ikke har risiko knyttet til endringer i valutakursen mellom norske kroner og SDR. Sett fra Norges Bank side kan innskuddet derfor betraktes som en gjeld i SDR, og tallet vises på gjeldssiden under funksjonen «andre finansinvesteringer» i finansregnskapet.

 

Reserveposisjon IMF:

IMF krever at medlemslandene skyter inn kapital i IMF. Størrelsen på innskutt kapital reflekterer medlemslandets relative størrelse i verdensøkonomien. Dette kapitalinnskuddet kalles også kvoten. Kvoten avgjør hvor stor andel av stemmene et land har i IMFs styre, hvor mye SDR medlemslandet får tildelt og har betydning for hvor mye landet eventuelt kan få låne av IMF. 75 prosent av innskutt kapital betales til IMF i landets egen valuta, mens resten betales i SDR eller i en mye brukt utenlandsk valuta. Norges Banks innskutte kapital i IMF (IMF kvote) fratrukket kroneinnskuddet IMF har plassert hos Norges Bank tilsier reserveposisjonen iht. definisjon fra IMF.

 

Verdivurdering

 

Markedsverdi:

Den faktiske verdi/pris et finansobjekt handles til og som det er oppnådd enighet om mellom partene.

 

Landfordelt utenriksregnskap

Det landfordelte utenriksregnskapet er først og fremst fokusert på landfordeling av handel med tjenester. I forbindelse med rapportering til Eurostat er det krav om landfordeling på et relativt aggregert nivå, men med mer detaljer om EU-landene. For handel med varer ligger informasjonen om landfordelingen i kildedata som publiseres separat med høyere aktualitet enn utenriksregnskapet. Publiseringen av landfordelt utenriksregnskap er knyttet opp mot rapporteringskravene om handel med tjenester. Det er også dette det vises størst interesse for fra brukermiljøene både nasjonalt og internasjonalt.

Landfordeling skjer på et detaljert nivå, og i hovedsak på to måter: 1) kilder inneholder landdimensjonen fra rapportør eller administrative data, og blir således automatisk tatt inn i beregningssystemet, eller 2) beregningen skjer i ettertid vha relevant informasjon om landfordeling av transaksjonen.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis publisering 60 - 70 dager etter kvartalets utgang. Det tilsvarer publisering i mars, juni, september og desember. Nærmere informasjon om publiseringsdato finnes i publiseringskalenderen på SSB.no.

Internasjonal rapportering

Rapportering av utenriksregnskapsdata til Eurostat, EUs statistikkbyrå, har en lovmessig forankring i form av Rådsregulering nr. 184/2005 med flere. Dessuten rapporteres data til Det internasjonale pengefondet (IMF), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS).

 Utenriksregnskapet inngår også i IMFs program for dataspredning (SDDS) som Norge har forpliktet seg til å følge.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med utenriksregnskapet er å gi informasjon om utviklingen i Norges økonomiske forbindelser med utlandet. Utenriksregnskapet viser Norges drifts- og finanstransaksjoner i løpet av et kvartal, og beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet. Statistikken er en del av nasjonalregnskapet med sammenfallende prinsipper og definisjoner. Utenriksregnskapet lages bl.a. for å innfri forpliktelser overfor internasjonale organisasjoner som bruker tallene til internasjonale sammenligninger og for å ha kontroll med den økonomiske situasjonen til de enkelte landene. Statistikken følger definerte retningslinjer gitt i IMFs Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM). De internasjonale retningslinjene har vært revidert en rekke ganger i løpet av utenriksregnskapets historie. I desember 2014 gikk statistikken over til å bruke utgave nr. 6 (BPM6). Innføringen av denne manualen ga en del endringer i definisjoner, finansobjekter og sektorinformasjon (se Definisjoner) som skaper brudd i tidsseriene for utenriksregnskapet. Tidsserier basert på BPM6 vil for drifts- og kapitalregnskapet gå tilbake til 1981, mens for transaksjoner i finansregnskapet vil seriene gå tilbake til 2005. Det foreligger sammenlignbare tidsserier for deler av utenriksregnskapet tilbake til 1970. For fullstendig fordringer og gjeld overfor utlandet foreligger det sammenlignbare serier tilbake til 1. kvartal 2012. Grunnet ulike metoder, prinsipper og definisjoner er det brudd i tidsseriene mellom 2012 og eldre data. Målet på lengre sikt er å få lengre sammenlignbare tidsserier i statistikkbanken.

Allerede på 1800-tallet ble det laget statistikk over Norges utenrikshandel med varer. Likeledes statistikk over skipsfartens fraktinntekter. I 1919 lagde Statistisk sentralbyrå en oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Denne ble ganske raskt utarbeidet årlig. Etter 2. verdenskrig inngikk SSB en avtale med Norges Bank om utnyttelse av datamaterialet som forelå i forbindelse med valutakontrollen (valutastatistikk) og SSB startet publisering av Betalingsbalansen basert på nevnte kilder. Fra og med midten av 1950-årene ble statistikken publisert under betegnelsen Utenriksregnskap.

Brukere og bruksområder

Hovedbrukere er internasjonale organisasjoner, dvs. IMF, Eurostat, OECD og BIS. Utenriksregnskapet brukes ellers blant annet av aktører i finans- og næringsliv, offentlige myndigheter og media. Utenriksregnskapet inngår i nasjonalregnskapet som sektoren utlandet. Statistikkene er et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenriksregnskapets tall for import og eksport samt inntekter og overføringer til og fra utlandet er konsistent med tilsvarende tall i nasjonalregnskapet. Utenriksregnskapets finansregnskap inngår som sektoren utland i nasjonalregnskapets finansregnskap. 

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. Forskjellen ligger i at utenriksregnskapet inkluderer eksport av varer direkte fra norsk sokkel, import av bunkers for norske skip og fly i utenlandske havner og flyplasser, direkte import av varer til oljevirksomheten på norsk sokkel, samt at utenriksregnskapet omdefinerer visse varekategorier i utenrikshandelen til tjenesteposter.

En egen tabell for utenlandsgjeld finnes under «tabeller». Denne statistikken baserer seg på retningslinjene i Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6. utgave (BPM6) og External Debt Statistics: Guide for Compilers and Users. Utenlandsgjeld er lik gjeld i finansregnskapet, eksklusive aksjer, andeler, annen egenkapital og verdipapirfondsandeler. Utenlandsgjelden har tre aggregeringsnivåer. Første nivå er institusjonell sektor, andre nivå er løpetid og tredje nivå er type gjeldsinstrument.

 

SSB lager i tillegg en egen statistikk for direkteinvesteringer i Norge og i utlandet. Direkteinvesteringsstatistikken skiller seg metodemessig fra funksjonen direkteinvesteringer som inngår i utenriksregnskapet samt fordringer og gjeld overfor utlandet, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Direkteinvesteringsstatistikken er en årsstatistikk. Se mer om metoden som brukes i utenriksregnskapet under avsnittet «Definisjoner av viktige begrep og variabler».

Statistikken porteføljeinvesteringer i utlandet er en årsstatistikk med beholdningstall, og sammenlignbare tall fins under funksjonen Porteføljeinvesteringer i finansregnskapet.

Lovhjemmel

Kildedata som inngår i utenriksregnskapet samles inn med henvisning til ulike hjemler. De viktigste er statistikkloven og finanstilsynsloven.

EØS-referanse

De viktigste EU-reguleringene er: 

  • Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 av 12. januar 2005 om Felleskapets statistikk over utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkte      investeringer
  • Kommisjonsforordning (EF) nr. 228/2014 av 10. mars 2014 som gjennomfører europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk for betalingsbalanse, internasjonal handel med tjenester og direkte investeringer i/fra      utlandet, med hensyn til formatet og prosedyrene for dataoverføring

Produksjon

Omfang

I prinsippet skal alle økonomiske forhold som innlendinger har mot utlendinger dekkes. Men i praksis blir ikke dette gjort fullt ut, dels som følge av utvalgstellinger og dels som følge av at en del økonomiske forhold med utlandet unnslipper registrering og dermed faller utenfor kjent populasjon. For husholdningene har vi ikke direkte datainnsamling, og tall beregnes basert på ulike kilder.

Datakilder og utvalg

Utenriksregnskapet bygger på andre statistikker innsamlet av flere seksjoner i Statistisk sentralbyrå.

 

De viktigste kildene til driftsregnskapet er:

-          statistikk over utenrikshandel med varer,

-          petroleumsstatistikk

-          utvalgsundersøkelsene for ikke-finansielle foretak,

-          strukturstatistikk for sjøfart,

-          offentlig forvaltnings regnskapsstatistikk,

-          rapportering fra finansinstitusjoner (ORBOF, FORT)

-          regnskapsstatistikk for finansinstitusjoner utenom banker

-          reiseundersøkelsene.

 

De viktigste kildene til finansregnskapet er:

 

-  Data for forsikringsselskaper samles inn av SSB gjennom FORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og andre verdipapirer, samt på utlån og/eller? lån rapporteres inn på kvartalsbasis. Resultatregnskapet rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet.  Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger og transaksjoner hvert kvartal. Beholdningsendring for de objekter som ikke rapporteres via transaksjonsrapporten blir ført som transaksjoner.

 

-              Data for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper, Norges Bank og Statens pensjonsfond utland samles inn av SSB gjennom ORBOF-rapporteringen. Regnskapsstørrelsene for beholdninger innrapporteres på måneds- og/eller? årsbasis. I tillegg rapporteres det inn visse valutakurs- og markedskursomvurderinger i kvartalsresultatregnskapet. Resultatregnskapsvariable rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger, transaksjoner og omvurderinger per kvartal og år, mens der rapporterte tall mangler (enten transaksjoner eller omvurderinger), beregner vi oss frem til transaksjonene.

 

-              Data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak (ikke inkludert i ORBOF/FORT/PORT) hentes inn av SSB via rapportering om utenriksøkonomi (UT). Beholdninger og omvurderinger blir rapportert på kvartals- eller årsbasis. Transaksjoner blir beregnet ved å trekke omvurderinger fra beholdningsendring. For objekter som ikke har innrapport omvurderinger blir transaksjoner satt lik beholdningsendring. Deler av statistikkgrunnlaget (ikke-finansielle foretak) er basert på et mindre utvalg i kvartalene enn  for hele året. Beholdningene på kvartal er derfor vektet opp til årstall nivå. For å kunne forklare endringen mellom beholdningene er  oppvektingen plassert under «andre volumendringer».

 

 

-              Data for pensjonskasser samles inn av SSB gjennom PORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på årsbasis. For å lage kvartalsvise transaksjonstall til finansregnskapet gjøres en del beregninger basert på innrapporterte data fra norske verdipapirdepot.

 

-              Innrapporterte data for offentlig forvaltning (stats- og kommuneforvaltningen) omfatter beholdninger og enkelte valutakurs- og markedsprisomvurderinger. Transaksjonstall beregnes på bakgrunn av innrapporterte beholdninger og omvurderinger. (Tall for Statens pensjonsfond utland hentes fra ORBOF-rapporteringen).

 

-              En del av dataene som gjelder verdipapirer er hentet fra norske verdipapirdepot og Verdipapirsentralen (VPS). Depotene rapporterer beholdningstall til SSB. VPS-dataene er en totaltelling av verdipapirer registrert i VPS hvor transaksjoner og beholdninger hentes inn til SSB.

 

To av kildene benytter utvalgsundersøkelser. Det gjelder innsamling av data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak, samt innsamlingen fra norske verdipapirdepoter. Begge undersøkelsene bruker «cut off»-utvalg og dekker de største enhetene som gjør vesentlig utslag i statistikken.  For å beregne tall for husholdninger og ideelle organisasjoner) brukes informasjon fra administrative kilder.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling:

Utenriksregnskapet har ingen egen datainnsamling, men bygger på kildene som er omtalt under «Datakilder og utvalg». Data kontrolleres i flere ledd, dvs. når data kommer fra rapportør, når data sammenstilles og ved endelig publisering. Det blir foretatt både manuelle og automatiske kontroller.

Revisjon:

Tallene i utenriksregnskapet kontrolleres og vurderes ved hver publisering, der integreringen med nasjonalregnskapet er et viktig instrument. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter om lag 70 dager og endelige årstall etter om lag 23 måneder. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige.

I 2014 hadde vi en større revisjon av utenriksregnskapet. Dette fordi det var kommet nye utgaver av to internasjonale manualer, Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6) og European system of national Accounts (ESA 2010). I finansregnskapet ble det gjort tallrevisjoner i datagrunnlaget for tidsperioden 2005-2014, og da spesielt for ikke-finansielle foretak. 

Beregninger:

For noen av postene i utenriksregnskapet hentes tallene direkte fra grunnlagskilden. For andre poster underlegges grunnlagskilden en beregning før publiserte tall fremkommer. Her omtales kort noen av de viktigste beregningene:

Driftsregnskapet:

For tjenester foretas enkelte definisjonsmessige justeringer av kildedataene. For andre inntekter og utgifter foretas en beregning der utviklingen i utvalgsbasert statistikk kombineres med nivåtall fra sist kjente årstall.

Reinvestert fortjeneste

Reinvestert fortjeneste inngår både i drifts- og finansregnskapet. Reinvestert fortjeneste blir beregnet. Dette er den delen av overskuddene, i helt eller delvis eide foretak, som ikke utbetales som utbytte, men som forblir i foretakene. Reinvestert fortjeneste beregnes på ulike måter avhengig om eierkapitalen/egenkapitalen rapporteres til historisk kostverdi eller til egenkapitalverdi. Uansett inngår den med samme verdi i driftsregnskapet og i finansregnskapet, og påvirker følgelig ikke nettofinansinvesteringene.

 

Finansregnskapet:

Alle objekter som inngår i utenriksregnskapet skal i utgangspunktet være vurdert til markedsverdi eller tilsvarende verdivurdering.  Dette er spesielt viktig for egenkapitalen. Når markedsverdien ikke er oppgitt, beregnes en tilnærmet markedsverdi når vi har informasjon om det, hvis ikke brukes den verdien vi har tilgjengelig.

 

Finanstransaksjoner

Finanstransaksjoner beregnes ved å benytte innrapporterte beholdninger, omvurderinger og andre volumendringer. Omvurderinger er endringer i pris- og valutakurs. Ligningen som benyttes er:

Inngående balanse + transaksjon + omvurderinger + andre volumendringer = Utgående balanse.

I denne ligningen er altså transaksjonen den ukjente faktoren som beregnes. Enkelte kilder rapporterer inn kun beholdninger for en del av finansobjektene, dvs. vi I enkelte tilfeller mottar vi ikke informasjon om hverken transaksjoner eller omvurderinger, settes beholdningsendringen lik transaksjon.

 

Omvurderinger

Omvurderinger blir beregnet som følge av valutakurssvingninger eller markedskursendringer. Disse beregningene er spesielt omfattende for sektoren ikke-finansielle foretak:

For å beregne kvartalsvise valutakursomvurderinger på lån bruker vi valutasort innrapportert til undersøkelsen om utenriksøkonomi (UT) og sammenstiller dataene med kvartalsvise valutakurser fra Norges Bank.

For å beregne kvartalsvise markedskursomvurderinger på norske aksjer som er eid av utlendinger (gjeldssiden), brukes utenlandsk andel etter pålydende verdi fra rapportør (UT) og sammenstiller de med markedskurser og reelle transaksjoner etter salgs-/kjøpsverdi fra Oslo Børs. Omvurderingene blir da beholdningsendringer minus transaksjoner. Dette gjelder kun børsnoterte foretak.

 

Andre type beregninger:

Data for husholdningenes feriehus i utlandet blir beregnet. Det er flere kilder som ligger bak, hvor det viktigste grunnlaget er tall fra selvangivelsen. Prisutvikling blir beregnet ut i fra informasjon om boligpriser/indekser og valutakurser i de enkelte landene. Transaksjoner blir dermed beregnet på bakgrunn av endring i tallgrunnlag fra selvangivelsen, mens omvurderinger beregnes fra informasjonen om prisutvikling på den eksisterende beholdningen.

Oppvekting av ikke-finansielle foretak

Hovedkilden for sektoren ikke-finansielle foretak er den kvartalsvise UT-rapporteringen. Denne dekker de største foretakene i populasjonen og har en utvalgsstørrelse på 500-600 foretak. Årsundersøkelsen har et utvalg på i underkant av 3000 foretak. Kvartalstallene vektes opp til å tilsvare antall foretak som årsutvalget har. Denne massen utgjør rundt ti prosent ikke-finansielle foretaks totale fordringer og gjeld overfor utlandet.

Sesongjustering

Eksport og import som del av driftsregnskapet blir sesongjustert gjennom Kvartalsvis nasjonalregnskap, der dette inngår og er avstemt mot Utenriksregnskapet. Resten av utenriksregnskapet sesongjusteres ikke pr i dag.

Konfidensialitet

SSBs standard regler for konfidensialitet følges.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger årlige og kvartalsvise tall for utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap tilbake til 1970. Se de historiske tabellene 22 Nasjonalregnskap – her er det tall for drifts- og kapitalregnskapet og 24.20 og 24.21 for balansetall for fordringer og gjeld overfor utlandet. http://www.ssb.no/a/histstat/reg.html#nasjonal

I statistikkbanken ligger det tall for finanstransaksjoner tilbake til 1. kvartal 2005. Disse tallene er basert på manualen “Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6)”. Det er brudd med tidligere tall grunnet at finansregnskapet har hatt en større definisjonsmessig omlegging med den nye internasjonale manualen (BPM6) for funksjonen direkteinvesteringer og behandling av IMF-forpliktelser.  Den foregående manualen BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet for direkteinvesteringer mens BPM6 benytter fordrings- og gjeldsprinsippet. Se forklaring på de ulike prinsippene under avsnittet «definisjoner av viktige begrep og variabler». Finansregnskapet har tidsserier i statistikkbanken basert på Balance of Payments Manual (BPM5) tilbake til 1994.

I statistikkbanken  ligger det sammenlignbare tall for beholdninger tilbake til 1. kvartal 2012. Før 2012 har vi kun årstall. Data for beholdninger fra og med 1998 og frem til 2012 er basert på andre prinsipper, dvs. med nettoføring av direkteinvesteringer i henhold til IMFs Balance of Payments Manual (BPM5). Data er derfor ikke sammenlignbare med fordrings- og gjeldstallene overfor utlandet fra og med 2012.

 I og med at internasjonale retningslinjer for oppstilling av utenriksregnskapet følges, er statistikken sammenlignbar med andre lands tilsvarende statistikker.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Utenriksregnskapet bygger på flere kilder og vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildematerialet. For informasjon om måle- og bearbeidingsfeil i disse henvises det til hver enkelt kildestatistikk. I forbindelse med sammenstillingen av utenriksregnskapet finnes det rutiner for hvordan avstemming og konsistenskontroll av data skal gjøres. Utenriksregnskapet skal tilnærmet dekke alle transaksjoner mot utlandet, noe som krever beregning av tall for poster der grunnlagsstatistikken er mangelfull. På slike områder er usikkerheten til tallene større. Ved første gangs publisering er tallene foreløpige og vil være mer usikre enn endelige tall, som publiseres i påfølgende kvartal eller i forbindelse med senere revisjoner av tidligere årganger.

Dersom vi mangler tall fra en kildestatistikk kan det forekomme at enkelte data må imputeres.

Det kan forekomme utvalgsfeil i kildene, bl.a. for rapportering om utenriksøkonomi (UT) hvor populasjonen er i stadig endring grunnet oppkjøp/salg av foretak.

Det kan forekomme måle- og bearbeidingsfeil i regnskapsdataene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere årsaker, blant annet feil ved overføring av data fra foretakenes primærregnskap

Ulikt bokføringstidspunkt for beholdninger registrert i finansregnskapet og tilhørende inntekter/kostnader i driftsregnskapet kan gi statistisk avvik mellom beregnede transaksjoner i finansregnskapet og tilsvarende beregnede transaksjoner i driftsregnskapet 

Mangelfylte oppgaver, ikke innrapporterte oppgaver og/eller feilrapportering fra rapportørene. I tilfeller der det er manglende innrapportering, så brukes statistiske metoder for å korrigere for dette.

For å sikre høy grad av dekning til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på å samle inn data fra de største foretakene/enhetene. Utvalgstrekking forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det aller vesentlige av de enheter som har økonomiske mellomværende med utlandet. Det fins imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike mellomværender, men bruk av mange kilder og jevnlig oppfølging av potensiell populasjon tilsier at de største enhetene skal være dekket. Utenriksregnskapet viser en post som heter statistisk avvik. I prinsippet skal drifts- og finansregnskapet balansere, men dette er ikke mulig i praksis. Dvs. netto finansinvesteringer som fremkommer i driftsregnskapet skal være lik netto finansinvesteringer som fremkommer i finansregnskapet. Det skyldes blant annet ulike kilder, ulikt utvalg, periodisering, verdivurdering mv.

Andre feil og mangler kan oppstå.

Revisjon

Regnskapstall for et enkelt kvartal, eller for et enkelt år, er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter +60 dager. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året, i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret (tidligere + 23 måneder). Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års- og kvartalstall ut over dette.

Landfordelte årlige driftsregnskapstall publiserer foreløpige tall 9 måneder etter årets utløp samtidig som foreløpige tall for den foregående årgangen skiftes ut med endelige tall (altså 21 måneder etter årets utløp).