Utenriksregnskap, 3. kvartal 2016

Samlet eksport i 3. kvartal 2016 er foreløpig beregnet til 256 milliarder kroner, snaut 1 milliard kroner mer enn i 2. kvartal. Eksportverdien av varer ble i alt redusert med 3 milliarder til 176 milliarder kroner som følge av nedgang i verdien av både olje og gass sammen med andre varer. Foreløpige beregninger viser at eksportverdien av tjenester økte fra 2. til 3. kvartal, blant annet på grunn av en normal sesongmessig vekst i utlendingers reise- og oppholdsutgifter i Norge.

Verdien av import av varer og tjenester i 3. kvartal 2016 er beregnet til 261 milliarder kroner. Det innebærer en økning fra 2. kvartal på 4 milliarder kroner. Oppgangen skyldes en sterk sesongpreget utvikling i posten reisetrafikk, som omfatter nordmenns utgifter til reise og opphold i utlandet. Samlet sett var denne posten med mer enn 6 milliarder kroner høyere enn i 2. kvartal. Import av varer sank i verdi over 2 milliarder kroner til 159 milliarder. Importverdien av tjenester utenom posten reisetrafikk var på om lag samme nivå i 3. kvartal som kvartalet før. 

For mer informasjon om volum- og prisutvikling samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap. 

Første underskudd siden 1998 

Dermed var nivået av Norges import av varer og tjenester i 3. kvartal snaut 5 milliarder kroner høyere enn landets eksport av varer og tjenester. Reviderte tall viser også et lite underskudd på vare- og tjenestebalansen i 2. kvartal. Før dette må vi tilbake til høsten 1998 for å finne forrige gang det var underskudd på Norges vare- og tjenestebalanse med utlandet. Den gang som nå skjedde dette i kjølvannet av oljeprisens fall. 

Rente- og stønadsbalansen trekker opp

Rente- og stønadsbalansen var i 3. kvartal 2016 nesten 30 milliarder kroner og bidro dermed ene og alene til overskudd på den totale driftsbalansen overfor utlandet. Også i de to første kvartalene i 2016 var overskuddet på rente- og stønadsbalansen langt høyere enn vare- og tjenestebalansen. Dette skyldes i stor grad nedgang i oljeinntektene med en svekket vare- og tjenestebalanse som resultat. Dette blir imidlertid motvirket av en netto formue i utlandet som gir høye netto finansinntekter for landet. 

At rente- og stønadsbalansen er høyere enn vare- og tjenestebalansen, var også tilfellet på midten av 80-tallet. Den gang hadde landet netto gjeld og en negativ rente- og stønadsbalanse overfor utlandet, men en kraftig svikt i oljeinntektene resulterte i et enda større underskudd på vare- og tjenestebalansen. 

Reduserte finansinvesteringer

Det var netto salg av finansielle fordringer på utlandet på totalt 69 milliarder kroner i 3. kvartal 2016. Også på gjeldssiden var det netto salg på totalt 98 milliarder kroner. Nedgangen i direkteinvesteringer og andre finansinvesteringer både på fordrings- og gjeldssiden var i ulike former for lån. Porteføljeinvesteringer i utlandet ble redusert som følge av salg av rentebærende verdipapirer.