Fordringer og gjeld overfor utlandet

Fordringer og gjeld overfor utlandet følger samme begreper og kjennemerker som utenriksregnskapet, og begge statistikkene er basert på retningslinjene og anbefalingene i IMFs Balance of Payments Manual (BPM6). Det betyr også at beholdningstallene i prinsippet skal være konsistente med tallene for transaksjoner i utenriksregnskapet og andre endringer (omvurderinger og andre volumendringer).

Statistikken er primært delt inn etter funksjon, dvs. direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver. I tillegg deles det videre inn etter objekt og sektor på disse funksjonene.

Fordringer

Utestående fordringer til norske og/eller utenlandske fordringshavere. Langsiktige fordringer defineres som fordringer med løpetid over 1 år, kortsiktige har løpetid under 1 år.

Gjeld

Gjeld til norske og/eller utenlandske fordringshavere. I enkelte statistikker inndeles gjeld i kortsiktig og langsiktig gjeld. Langsiktig gjeld er definert som gjeld med varighet over ett år.

Nettofordring

Differansen mellom totale finansielle fordringer og total gjeld. Nettofordringene representerer en sektors finansielle netto formue.

Funksjon

Direkte investeringer

Investeringer over landegrensene der investor har til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse og utøve effektiv innflytelse på virksomheten i et investeringsobjekt. I praksis dreier det seg om en direkte investering når eierandel er på minst 10-20 prosent.

Porteføljeinvesteringer

Finansiell investering som ikke har som formål å være en varig økonomisk forbindelse. Porteføljeinvesteringer har ofte mindre omfang og en kortere investeringshorisont enn direkte investeringer, og eierandelen i selskapet det investeres i, er under 10-20 prosent.

Andre finansinvesteringer

Andre finansinvesteringer er en residualkategori som omfatter alle investeringer som ikke er med i direkte investeringer, porteføljeinvesteringer og internasjonale reserver.

Internasjonale reserver

Sentralbankens beholdning av utenlandske verdipapirer og andre typer fordringer til bruk for valuta- og pengepolitikk til Det internasjonale valutafondet (IMF). Norges Bank forvalter landets finansielle rettigheter og oppfyller de tilsvarende pliktene som følger av deltakelse i Det internasjonale valutafondet. Reserver eksisterer i utgangspunktet bare som fordringer, dvs. at utenlandske sentralbankers eventuelle plasseringer av reserver i Norge (for eksempel i norske verdipapirer) ikke skal registreres som "reservegjeld", men som porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer på gjeldssiden.

Finansobjekt

Statistikken inneholder et begrenset antall finansobjekter med detaljerte fordrings- og gjeldsposter for de institusjonelle enhetene per funksjon. Finansobjektene omfatter grupper av detaljerte finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for sedler, skillemynt og lønnskonti, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg har likviditetsgrad vært bestemmende for rekkefølgen mellom objektene.

Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

Aksjer, andeler og annen egenkapital;

Hovedobjektet omfatter blant annet ordinære aksjer i aksjeselskaper, andeler i ansvarlige selskap med begrenset ansvar, og andeler i alle typer verdipapirfond. Aksjer og eierandeler i utenlandske selskaper er også inkludert. Videre inkluderer objektet omsettelige norske egenkapitalbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak. I aksjer og andeler inngår også verdien av realkapital som innlendinger eier i utlandet og verdien av realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger (eks verdien av fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger og verdien av fast eiendom i Norge eid av utenlandske husholdninger).

Omsettelige gjeldspapirer;

I hovedobjektet inngår sertifikater og obligasjoner. Sertifikater omfatter omsettelige verdipapirer med opprinnelig løpetid mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige standardiserte partialobligasjoner med løpetid over ett år. Med partialobligasjoner menes verdipapirer med likelydende tekst som utstedes i mange sammenhenger (mengdegjeldsbrev).

Kontanter og bankinnskudd;

Hovedobjektet omfatter norske og utenlandske sedler og skillemynt, innskudd i Norges Bank, forretnings- og sparebanker og utenlandske banker.

Lån;

Hovedobjektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Objektet er delt i korte og lange lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken. Kortsiktige lån omfatter factoring, byggelån og kassekreditt mv. Langsiktige lån omfatter pantelån og finansiell leasing mv.

Forsikringstekniske reserver;

I hovedobjektet inngår opptjente reserver i individuelle livs-, rente- og pensjonsforsikringer, opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger samt forskuddsbetalte premier i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.

Varekreditter;

Utsettelse av betaling for varer sett i forhold til kontrakts- eller leveransedatoen.

Annen kapital;

Her inngår fordringer og gjeld som skyldes avvik mellom betalings- og avtaletidspunktet, for eksempel kundefordringer / leverandørgjeld. Objektet omfatter også andre finansielle balanseposter som ikke hører naturlig inn under andre objekter foran. Finansielle derivater er inkludert i andre fordringer / annen gjeld og i den grad instrumentet er spesifisert i basisstatistikkene flyttes derivatene til objektet.

Trekkrettigheter (SDR);

Objektet omfatter spesielle trekkrettigheter (SDR) i IMF. Norges Bank forvalter Norges finansielle forpliktelser og rettigheter overfor IMF. Norges Banks forpliktelser overfor IMF er i SDR, kronebeløpet varierer med valutakursen. SDR er en internasjonal reserve skapt av IMF i 1969. Verdien av SDR svarer til en valutakurv sammensatt av amerikanske dollar, euro, britiske pund og japanske yen. Valutaandelene fastsettes hvert år og varierer med utviklingen i bilaterale valutakurser. SDR er ved flere anledninger blitt tildelt medlemslandene i IMF med utgangspunkt i størrelsen på deres kvoter. Siste tildeling var i 2010. Medlemslandene kan endre sin beholdning av SDR ved å bruke SDR i sine transaksjoner med IMF eller ved å kjøpe fra eller selge til medlemsland som har sagt seg villig til å være motpart i transaksjoner med SDR, og dette vises på fordringssiden under funksjonen «internasjonale reserver» i finansregnskapet. IMF har plassert sin beholdning av norske kroner som innskudd i Norges Bank. Dette kan kalles kronegjeld til IMF. Verdien av innskuddet blir imidlertid regulertslik at IMF ikke har risiko knyttet til endringer i valutakursen mellom norske kroner og SDR. Sett fra Norges Bank side kan innskuddet derfor betraktes som en gjeld i SDR, og tallet vises på gjeldssiden under funksjonen «andre finansinvesteringer» i finansregnskapet.

Reserveposisjon IMF;

IMF krever at medlemslandene skyter inn kapital i IMF. Størrelsen på innskutt kapital reflekterer medlemslandets relative størrelse i verdensøkonomien. Dette kapitalinnskuddet kalles også kvoten. Kvoten avgjør hvor stor andel av stemmene et land har i IMFs styre, hvor mye SDR medlemslandet får tildelt og har betydning for hvor mye landet eventuelt kan få låne av IMF. 75 prosent av innskutt kapital betales til IMF i landets egen valuta, mens resten betales i SDR eller i en mye brukt utenlandsk valuta. Norges Banks innskutte kapital i IMF (IMF kvote) fratrukket kroneinnskuddet IMF har plassert hos Norges Bank tilsier reserveposisjonen iht. definisjon fra IMF. Norges Bank kan ved behov kreve å få låne et beløp tilsvarende størrelsen på reserveposisjonen fra IMF.

Verdivurdering

Særskilt for direkteinvesteringer - fordring/gjeldsprinsippet og retningsprinsippet;

Direkteinvesteringenes lån og varekreditter kan bli presentert på to måter, enten etter retningsprinsippet eller etter fordrings - og gjeldsprinsippet. Retningsprinsippet viser direkteinvesteringene etter hvilken retning det er på direkteinvesteringsforholdet, mens fordrings- og gjeldsprinsippet viser direkteinvesteringer etter hvorvidt investeringen er relatert til en fordring eller gjeld. BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet hvor investeringsobjektets fordringer på investor ble nettet mot eventuell gjeld. I BPM6 benytter en fordrings- og gjeldsprinsippet hvor lån og varekreditter bruttoføres, dvs. en fordring er en fordring og en gjeld er en gjeld uansett hvem som er investor/investeringsobjekt. SSB publiserer en egen statistikk som heter «Direkteinvesteringer» og her brukes retningsprinsippet fortsatt i henhold til internasjonale retningslinjer for denne spesialstatistikken. Se også ytterligere forklaringer under denne statistikkens «Om statistikken».

Markedsverdi;

Den faktiske verdi/pris et finansobjekt handles til og som det er oppnådd enighet om mellom partene.

Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. En institusjonell enhet innehar beslutningsautonomi og kan avgi et fullstendig regnskap. I de fleste tilfeller vil den institusjonelle enheten være sammenfallende med juridisk enhet eller fysisk person.

Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken er harmonisert med anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. For nærmere beskrivelse av hver enkelt sektor se ssb.no

Det opereres med følgende sektorer i finansregnskapet:

Norges Bank, herunder spesifiseres bankens internasjonale reserver til IMF.

Banker, kredittforetak og pengemarkedsfond

Banker og kredittforetak

Pengemarkedsfond

Offentlig forvaltning

Andre sektorer

Andre finansielle foretak

Ikke-finansielle foretak, husholdninger og ideelle organisasjoner

Nasjonalt nivå.

Kvartalsvis publisering om lag 70 dager etter kvartalets utgang. Det tilsvarer publisering i mars, juni, september og desember. Nærmere informasjon om publiseringsdato finnes i publiseringskalenderen på SSB.no.

Rapportering til Eurostat, Det internasjonale valutafondet (IMF), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS)

Fordringer og gjeld overfor utlandet inngår også i IMFs forpliktende program for dataspredning (SDDS) som Norge har sluttet seg til.

Data hentes fra ulike kilder, sammenstilles og lagres deretter som SAS-datasett.

Formålet med statistikken Fordringer og gjeld overfor utlandet er å gi informasjon om Norges økonomiske forbindelser med utlandet. Statistikken viser Norges beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet ved utgangen av kvartalet. Beholdningene bør ses i sammenheng med utenriksregnskapets transaksjoner. Statistikken er en del av utenriksregnskapet og nasjonalregnskapet med sammenfallende prinsipper og definisjoner. Dataene lages for å innfri forpliktelser overfor Eurostat og IMF som igjen bruker tallene til bl.a. internasjonale sammenligninger.

 I 1919 lagde Statistisk sentralbyrå en oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Denne ble ganske raskt utarbeidet årlig, historiske tabeller (24.20 og 24.21) finnes på ssb.no. Det er naturlig nok en del brudd i seriene i løpet av årene, og tallene er ikke helt sammenlignbare for alle årganger. For fullstendig fordringer og gjeld overfor utlandet foreligger det sammenlignbare serier tilbake til 1.kvartal 2012. Grunnet ulike metoder, prinsipper og definisjoner er det brudd i tidsseriene mellom 2012 og eldre data. Målet på lengre sikt er å få lengre sammenlignbare tidsserier i statistikkbanken.

Statistikken brukes til å vurdere Norges finansielle stilling ovenfor utlandet. Hovedbrukere er internasjonale organisasjoner som IMF, Eurostat, OECD, ECB, BIS m.fl. samt internasjonale analytikere. I tillegg er det nasjonale brukere i departementer, sentralbanken og media. Statistikken er en del av nasjonalregnskapssystemet som i mange år har vært et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Utenriksregnskapets finansregnskap har samme prinsipper og detaljgrad som fordringer og gjeld overfor utlandet. Beholdninger sammen med transaksjoner og andre endringer (omvurderinger og andre volum endringer) gir en samlet og konsistent oversikt over den finansielle delen av utenriksøkonomien.

Fordringer og gjeld overfor utlandet utgjør sektor utland i statistikken finansielle sektorregnskaper.

En tabell for utenlandsgjeld er å finne under «tabeller». Denne statistikken baserer seg på retningslinjene i Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6. utgave (BPM6) og External Debt Statistics: Guide for Compilers and Users.Utenlandsgjeld er basert på kvartalsdata fra statistikken Fordringer og gjeld ovenfor utlandet (IIP). Utenlandsgjeld er lik gjeld fra IIP, ekskludert aksjer, andeler, annen egenkapital og verdipapirfondsandeler. Utenlandsgjeld er disaggregert på tre nivåer. Første nivå er institusjonell sektor, andre nivå er løpetid og tredje nivå er type gjeldsinstrument.

SSB lager statistikk over direkteinvesteringer i Norge og i utlandet. Direkteinvesteringsstatistikken skiller seg metodemessig fra funksjonen direkteinvesteringer i fordringer og gjeld overfor utlandet, og er derfor ikke direkte sammenlignbar. Se mer om metodikken som brukes i fordringer og gjeld overfor utlandet i avsnittet «Definisjoner av viktige begrep og variabler». SSB lager også statistikk over porteføljeinvesteringer i utlandet som bygger på samme internasjonal retningslinjer som fordringer og gjeld overfor utlandet.

Statistikken bygger på ulike primærstatistikker med tilhørende hjemler.

• Europaparlaments- og rŒdsforordning (EF) nr. 184/2005 av 12. januar 2005 om Felleskapets statistikk over utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkte investeringer
• Kommisjonsforordning (EF) nr. 1055/2008 av 27. oktober 2008 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005, gjelder kvalitetskriterier og kvalitetsrapportering av statistikk over betalingsbalanse
• Kommisjonsforordning (EU) nr. 1227/2010 av 20. desember 2010 som endrer forordning (EF) nr. 1055/2008 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 når det gjelder kvalitetskriterier og -rapporter for statistikk over betalingsbalanse
• Kommisjonsforordning (EF) nr. 555/2012 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 om fellesskapsstatistikk over betalingsbalanse, internasjonal handel med tjenester og direkte investering i/fra utlandet når det gjelder ajourføring av datakravene og definisjonene
• Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 716/2007 av 20. juni 2007 om Fellesskapets statistikk om struktur og aktivitet knyttet til foretak med utenlandske eierinteresser
• Kommisjonsforordning (EF) nr. 228/2014 av 10. mars 2014 som gjennomfører europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk for betalingsbalanse, internasjonal handel med tjenester og direkte investeringer i/fra utlandet, med hensyn til formatet og prosedyrene for dataoverføring

Omfanget av statistikken er definert i internasjonale retningslinjer gitt i Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6) og System of National Accounts 2008 SNA (publisert av IMF, FN, OECD, Verdensbanken og EU-kommisjonen) og The European system of national and regional accounts ESA 2010.

Statistikken skal i prinsippet omfatte alle institusjoner, foretak og personer som har fordringer eller gjeld overfor utlandet. For å gi et helhetlig bilde av utenriksøkonomiens finansregnskap gir vi en samlet omtale av begreper som inngår i fordringer og gjeld overfor utlandet (beholdninger) og utenriksregnskapets finansregnskap (transaksjonene).

Avgrensingen mellom Norge og utlandet: Avgrensningen av innenlandsk økonomi mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når den over tid utøver aktivitet innenfor landets økonomiske territorium, det vil si at enheten har sitt økonomiske interessesentrum i landet i minst ett år eller mer.

I finansregnskapet så inngår to hovedtyper av informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmene framkommer som endringer i beholdningene innenfor et gitt tidsrom (kvartal), mens beholdningene viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, ved utgangen av hvert kvartal. I finansregnskapet skilles det mellom tre hovedtyper av hendelser som kan finne sted i løpet av en regnskapsperiode:

Beholdninger

Beholdninger viser nivået på fordringer og gjeld på et bestemt tidspunkt, dvs. utgangen av hvert kvartal. Dette er Norges balanseregnskap overfor utlandet.

• Transaksjoner

Endringer/strømmer som oppstår når et foretak, institusjon eller en person kjøper eller selger finansielle eiendeler (for eksempel verdipapirer) eller inngår kontrakter mv. (for eksempel ved låneopptak).

• Gevinster og tap (omvurderinger)

Verdiendringer som skyldes pris- og kursendringer i verdipapir- og valutamarkedene.

• Andre volumendringer

Endringer som skyldes ekstraordinære begivenheter (for eksempel konkurser, naturkatastrofer mv.) eller hendelser av ikke-økonomisk karakter (for eksempel tekniske endringer som reklassifisering av enheter og instrumenter, nye definisjoner mv.). Det er imidlertid svært vanskelig å følge opp disse endringene, så det slår lite ut på statistikken.

Deler av statistikkgrunnlaget (ikke-finansielle foretak) er basert på et mindre utvalg i kvartalene enn det vi får innrapportert ved utgangen av året. Kvartalstall er derfor vektet opp til årstall nivå. Dette oppvektinstillegget blir plasser under «andre volumendringer».

• Data for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper, Norges Bank og Statens pensjonsfond utland samles inn av SSB gjennom ORBOF-rapporteringen. Regnskapsstørrelsene for beholdninger innrapporteres på måneds- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og rentebærende verdipapirer rapporteres inn på kvartalsbasis. I tillegg rapporteres det inn visse valutakurs- og markedskursomvurderinger i kvartalsresultatregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger, transaksjoner og omvurderinger per kvartal og år, mens der rapporterte tall mangler (enten transaksjoner eller omvurderinger), beregner vi oss frem til transaksjonene.　
• Data for forsikringsselskaper samles inn av SSB gjennom FORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og andre verdipapirer, samt på utlån og lån rapporteres inn på kvartalsbasis. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger og transaksjoner hvert kvartal. Beholdningsendring for de objekter som ikke rapporteres via transaksjonsrapporten blir ført som transaksjoner.　 
• Data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak (ikke inkludert i ORBOF) hentes inn av SSB via rapportering om utenriksøkonomi (UT). Beholdninger og omvurderinger blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner blir beregnet ved å trekke omvurderinger fra beholdningsendring. For objekter som ikke rapporteres med omvurderinger blir transaksjoner satt lik beholdningsendring. 
• Data for pensjonskasser samles inn av SSB gjennom PORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på årsbasis. For å lage kvartalsvise transaksjonstall til finansregnskapet gjøres en del beregninger basert på innrapporterte data fra norske verdipapirdepot. 
• Innrapporterte data for offentlig forvaltning (stats- og kommuneforvaltningen) omfatter beholdninger og enkelte større valutakurs- og markedsomvurderinger. Transaksjonstall beregnes på bakgrunn av innrapporterte beholdninger og omvurderinger. (Tall for Statens pensjonsfond utland hentes fra ORBOF-rapporteringen).
• En del av dataene som gjelder verdipapirer er hentet fra norske verdipapirdepot og Verdipapirsentralen (VPS). Depotene rapporterer beholdningstall til SSB. VPS-dataene er en totaltelling av verdipapirer registrert i VPS hvor transaksjoner og beholdninger hentes inn til SSB.

To av kildene benytter utvalgsundersøkelser. Det gjelder innsamling av data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak samt innsamling fra norske depoter. Foretak i ikke-finansiell sektor vektes opp til årsdata (se forklaring under Datainnsamling, revisjon og beregninger). Regnskapsstatistikkene for foretak i finansiell sektor er totaltellinger, mens tallene for øvrige sektorer er enten totaltellinger basert på regnskapsinformasjon (resten av stats- og kommuneforvaltningen) eller bygger på indirekte informasjon og beregninger (husholdninger, ideelle organisasjoner mv.)

Fordringer og gjeld overfor utlandet har ingen egen datainnsamling, men bygger på kildene som er omtalt i «Datakilder og utvalg». Data kontrolleres i flere ledd, dvs. når data kommer fra rapportør, når data sammenstilles og ved endelig publisering. Det blir foretatt både manuelle og automatiske kontroller. Fordringer og gjeld overfor utlandet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter om lag 70 dager og endelige årstall etter om lag 23 måneder. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige.

Beregninger

Alle objekter som inngår i utenriksregnskapet skal i utgangspunktet være oppgitt til markedsverdi eller tilsvarende verdivurdering. Dette er spesielt viktig for egenkapitalen. Når markedsverdien ikke er oppgitt, beregnes en tilnærmet markedsverdi i den grad vi har informasjonsgrunnlag.

Finanstransaksjoner

Finanstransaksjoner beregnes i stor grad med utgangspunkt i rapporterte beholdninger og omvurderinger. Ligningen som benyttes er:

Inngående balanse + transaksjon + omvurderinger + andre volumendringer = Utgående balanse.

Enkelte kilder rapporterer inn kun beholdninger for en del av finansobjektene, dvs. vi mottar ikke informasjon om transaksjoner eller omvurderinger. I disse tilfellene blir beholdningsendring satt lik transaksjon.

Omvurderinger

Omvurderinger blir beregnet som følge av valutakurssvingninger eller markedskursendringer. Disse beregningene er spesielt omfattende for sektoren ikke-finansielle foretak:

For å beregne kvartalsvise valutakursomvurderinger på lån bruker vi den årlige valutafordelingen rapportert til undersøkelsen om utenriksøkonomi (UT) og sammenstiller dataene med kvartalsvise valutakurser fra Norges Bank.

For å beregne kvartalsvise markedskursomvurderinger på norske aksjer (gjeldssiden) brukes utenlandsk andel etter pålydende verdi fra rapportør (UT) samt markedskurser og reelle transaksjoner etter salg/kjøp verdi fra Oslo Børs. Omvurderingene blir da beholdningsendringer minus transaksjoner. Dette gjelder kun børsnoterte foretak.

Andre type beregninger;

Data for husholdningenes feriehus i utlandet blir beregnet. Det er flere kilder som ligger bak, hvor det viktigste grunnlaget er tall fra selvangivelsen. Prisutvikling blir beregnet ut i fra informasjon om boligpriser/indekser og valutakurser i de enkelte landene. Transaksjoner blir dermed beregnet på bakgrunn av endring i tallgrunnlag fra selvangivelsen, mens omvurderinger beregnes fra informasjonen om prisutvikling på den eksisterende beholdningen.

Oppvekting av ikke-finansielle foretak

Hovedkilden for ikke-finansielle foretak er den kvartalsvise UT-rapporteringen. Denne dekker de viktigste foretakene i populasjonen og har en utvalgsstørrelse på 500-600 foretak. Kvartalstallene vektes deretter opp med tall fra i den årlige UT-rapporteringen som har en utvalgsstørrelse på knapt 3000 foretak. Tall fra årsundersøkelsen brukes til å oppdatere fjerde kvartal og deretter kopieres foretak som kun inngår i årsundersøkelsen de etterfølgende tre kvartalene. Denne massen utgjør rundt ti prosent ikke-finansielle foretaks totale fordringer og gjeld overfor utlandet.

Ikke relevant

SSBs standard regler for konfidensialitet følges.

I statistikkbanken foreligger det sammenlignbare tall på kvartalsbasis tilbake til 1. kvartal 2012.

Data for beholdninger publisert for årsstatistikken internasjonal investeringsposisjon fra og med 1998 og frem til 2012 er basert på andre prinsipper enn fordringer og gjeld overfor utlandet, med nettoføring av direkteinvesteringer i henhold til IMFs Balance of Payments Manual (BPM5). Data er derfor ikke sammenlignbare med fordringer og gjeld overfor utlandet.

Statistikken er sammenlignbar med andre lands tilsvarende statistikker i og med at internasjonale retningslinjer for oppstilling av Fordringer og gjeld overfor utlandet følges.

Det kan forekomme måle- og bearbeidingsfeil i regnskapsdataene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:

*feil ved overføring av data fra foretakenes primærregnskap

*ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper

*ulike bokføringstidspunkt

*mangelfylte oppgaver fra rapportørene

Alle store foretak er med i undersøkelsen, men noe frafall må påregnes. Det arbeides med statistiske metoder for å korrigere disse frafallene.

Utvalgsfeilen måler det forventede avviket mellom utvalgets resultater og hva man ville ha fått dersom hele populasjonen ble undersøkt. For å sikre oss høy grad av dekning til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på å dekke store enheter i populasjonen målt ved størrelsene som skal rapporteres. Det er ikke gjennomført beregninger av utvalgsfeilen for undersøkelsen. Utvalgstrekkingen forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det aller vesentlige av de enheter som har økonomiske mellomværende med utlandet. Det fins imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike mellomværender og i praksis vil det derfor være vanskelig å fange opp alle enheter ved utgangen av den enkelte rapporteringsperiode.

Ikke relevant