Brexit: Norges handel med Storbritannia

EØS-avtalen regulerte inntil 31.januar handelen med Storbritannia. Avtalen sikrer som hovedregel fri flyt av varer og tjenester. Avtalen innebærer at handelen med varer med noen få unntak, som eksport av laks, er fritatt for toll.

Handelsavtaler handler imidlertid ikke bare om tollsatser. EØS-avtalen sikret blant annet at fisk kunne eksporteres fra Norge til Storbritannia uten noen form for veterinær kontroll på grensen og norske skip har frihet til å frakte gods og passasjerer til og fra Storbritannia på grunn av EØS-avtalen.

Storbritannia har gjennom historien vært en av Norges viktigste handelspartnere. De siste årene har rundt en femtedel av den norske eksporten av varer og tjenester gått dit, mens landet også er et av dem vi importerer mest fra.

Trolig ingen konsekvenser for olje og gass

EØS-avtalen er altså ikke lenger gyldig for Norges handel med Storbritannia – men Regjeringen signerte samme uke som britene forlot EU en overgangsavtale som gjør at handelen vil fortsette som da EØS-avtalen var gjeldende frem til utgangen av 2020.

I løpet av 2020 skal det forhandles om en frihandelsavtale, hvor blant annet vilkår for fiskeeksporten til Storbritannia blir et tema.

Uten en slik avtale vil tollsatsene kunne økes, basert på betingelsene som gjelder for land som ikke har avtaler med EU/EØS. Ulike andre handelshindre kan også i prinsippet oppstå, som for eksempel krav om helsesertifikater for norsk fisk eller dårligere markedsadgang for norske skip.

Olje- og gassleveranser til Storbritannia antas imidlertid å ikke påvirkes av brexit da gass- og oljerørledningene er regulert av bilaterale avtaler.

Største mottaker av norske varer og tjenester

Olje- og gasseksport er årsaken til at vareeksporten til Storbritannia er så stor. Mellom 40 og 50 prosent av alle eksporterte oljefat har de siste ti årene gått hit. Sjøtransport bidrar til at britene også er viktigste handelspartner for tjenesteeksporten.

Storbritannia er i toppen også for tjenesteimporten, blant annet grunnet høy reisetrafikk. For vareimporten, der en betydelig andel av importen er maskiner, skip og biler, er de også en viktig handelspartner, og var den sjette største i 2018 og 2019.

Tredje viktigste mottaker av fastlandsvarer i 2019

Storbritannia er viktig også for fastlandseksporten, og har de siste tiårene vært blant de fem største handelspartnerne for denne typen varer. I 2019 var britene tredje største mottaker av fastlandsvarer, etter Nederland og Sverige.

I 2019 var Storbritannia vårt femte viktigste eksportmarked for fisk, etter Polen, Danmark, Frankrike og USA.

I 2019 mottok britene norsk fisk for drøyt 5,7 milliarder kroner. Som for fiskeeksporten for øvrig utgjør fersk oppdrettslaks her en stor andel, litt over halvparten av antall eksporterte tonn i 2019. Storbritannia importerer også en betydelig mengde norsk hyse og torsk, som formodentlig brukes til fish and chips.

Norske varer havner i Storbritannia via tredjeland

Som nevnt er norsk eksport av laks til EU belagt med toll. Tollsatsene for tilberedt fisk er høyere enn for ubearbeidet fisk. Det er kjent at en del av fisken som eksporteres fra Norge til for eksempel Polen og Danmark, bearbeides der og videreselges til andre land.

OECD forsøker å måle hvordan varer fra ett land kan bevege seg via andre land før varene til slutt konsumeres i tredjeland.

Deres anslag for 2013 til 2015 viser at verdien av norsk fisk som går via de to nevnte landene til Storbritannia, er betydelig: Britenes konsum av matvarer som stammer fra Norge, men som importeres fra Polen og Danmark, utgjør over en tredjedel av verdien Norge selv eksporterer direkte.

Dette illustrerer hvordan Storbritannias handelspolitikk også overfor EU kan påvirke etterspørselen etter norske varer, og at statistikken som viser den direkte handelen mellom Norge og Storbritannia, kan undervurdere betydningen av Storbritannia som sluttmarked for norske varer.

Olje og gass også viktig for maskineksport

De siste ti årene har det blitt eksportert industrimaskiner til Storbritannia for mellom 2,0 og 4,5 milliarder kroner og jern, stål og metallvarer for mellom 1,2 og 4,2 milliarder.

Deler til boremaskiner, rør til olje- og gassledninger samt konstruksjoner til oljeplattformer utgjør omtrent en fjerdedel av denne eksporten og understreker igjen hvor viktig olje og gass er for samhandelen mellom de to landene.

Også maskinimporten fra Storbritannia viser betydelig innslag av varer knyttet til olje- og gassutvinning.

Sjøfart og olje- og gassutvinning dominerer tjenestehandelen

Et sentralt trekk ved Norges samhandel med Storbritannia når det gjelder tjenester, er at den er preget av to store næringer; utenriks sjøfart og olje- og gassnæringen.

Sjøfartsnæringen eksporterer mest målt i verdi, om lag 13 milliarder kroner i 2018. Mesteparten av disse tjenestene gjelder frakt av gods, men en andel av norsk eksport av sjøfartstjenester til Storbritannia er også knyttet til offshorevirksomhet.

Andre tjenester innen utvinning av råolje og naturgass er nest viktigst for norsk tjenesteeksport. I overkant av en tredel av denne næringens eksportinntekter i 2018 kom fra Storbritannia.

Norsk import av tjenester fra Storbritannia dreier seg også i stor grad om olje- og gassbransjen. Drøyt halvparten av import i kategorien «andre tjenester» i figur 3 utgjøres av utvinningstjenester.

Fotballreiser trolig ikke berørt

Vi ser dessuten at importen av reisetrafikk er betydelig. Dette er i stor grad nordmenns reiser og konsum på ferie i Storbritannia. Det er heldigvis liten grunn til å tro at brexit vil påvirke fotballinteresserte eller andre nordmenns muligheter til å dra på ferie til balløya.