114651
/utdanning/statistikker/vol/hvert-5-aar
114651
Flere voksne deltar på utdanning og opplæring
statistikk
2013-06-28T10:00:00.000Z
Utdanning
no
vol, Voksnes læring, Adult Education Survey (AES), formell utdanning, ikke-formell opplæring, etterutdanning, videreutdanning, voksenopplæring, utdanning, kursVoksenopplæring , Utdanning
true

Voksnes læring

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

61 %

deltok på utdanning og opplæring

Deltakelse i formell eller ikke formell utdanning siste 12 måneder i befolkningen 25-64 år, etter kjønn, alder og utdanningsnivå. Prosent.
20072012
Alle 25-64 år5561
 
Kjønn
Menn5361
Kvinner5662
 
Aldersgruppe
25-34 år6572
35-49 år5766
50-64 år4550
 
Utdanningsnivå
Grunnskolenivå eller ingen fullført utdanning3844
Videregående skole-nivå5260
Høgskole- og universitetsnivå7278

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Deltakelse i formell utdanning siste 12 måneder i befolkningen 25-64 år, etter kjønn, alder og utdanningsnivå. Prosent.

Deltakelse i formell utdanning siste 12 måneder i befolkningen 25-64 år, etter kjønn, alder og utdanningsnivå. Prosent.
20072012
Alle 25-64 år109
 
Kjønn
Menn88
Kvinner1210
 
Aldersgruppe
25-34 år2119
35-49 år98
50-64 år33
 
Utdanningsnivå

Tabell 2 
Deltakelse i ikke formell utdanning siste 12 måneder i befolkningen 25-64 år, etter kjønn, alder og utdanningsnivå. Prosent.

Deltakelse i ikke formell utdanning siste 12 måneder i befolkningen 25-64 år, etter kjønn, alder og utdanningsnivå. Prosent.
20072012
Alle 25-64 år5157
 
Kjønn
Menn5058
Kvinner5157
 
Aldersgruppe

Tabell 3 
Deltakelse i opplæring i betalt arbeidstid siste 12 måneder i befolkningen 25-64 år, etter kjønn, alder og utdanningsnivå. Prosent

Deltakelse i opplæring i betalt arbeidstid siste 12 måneder i befolkningen 25-64 år, etter kjønn, alder og utdanningsnivå. Prosent
20072012
Alle 25-64 år3946
 
Kjønn
Menn3947
Kvinner3845
 
Aldersgruppe
25-34 år4248
35-49 år4251
50-64 år3239
 
Utdanningsnivå
Grunnskolenivå eller ingen fullført utdanning2545
Videregående skole-nivå3651
Høgskole- og universitetsnivå5441

Om statistikken

Undersøkelsen om voksnes læring (Adult Education Survey) gjennomføres hvert femte år. Formålet med undersøkelsen er å gi informasjon om omfang deltakelse i formell utdanning og ikke-formell opplæring, nivå og fagområder, og deltakelsesmønstre i voksnes læringsaktivitet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

I valg av sentrale begreper og definisjoner i AES har Statistisk sentralbyrå vært forpliktet til å oppfylle de krav som Eurostat setter til innholdet i AES. Videre er det søkt samsvar med sentrale definisjoner brukt i Lærevilkårsmonitoren for å muliggjøre sammenligninger på utvalgte indikatorer.

Utdanning refererer til formell utdanning som definert nedenfor.

Formell utdanning omfatter all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. Dette inkluderer grunnskole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på videregående skolenivå (inkludert lærlingpraksis og praksiskandidatkurs), offentlig godkjent fagskoleutdanning, utdanning som gir studiepoeng ved høgskole eller universitet og godkjent videreutdannings som gir spesialisering for profesjoner (for eksempel spesialisering innen medisin).

Opplæring brukes synonymt med definisjonen av ikke-formell opplæring.

Ikke-formell opplæring omfatter kurs, seminarer og konferanser der opplæring er hovedformålet med deltagelse, samt privattimer og forelesninger/foredrag som ikke inngår i en formell utdanning når det brukes i forbindelse med Lærevilkårsmonitoren. I forbindelse med AES inkluderer det i tillegg planlagte perioder med organisert veiledning i arbeidssituasjon av en kollega, instruktør eller veileder, på engelsk kalt ’guided on-the-job training’ (organisert veiledning i arbeidsstuasjon er ikke med i Lærevilkårsmonitoren)

Uformell læring brukes om den kunnskapen man tilegner seg på egen hånd, utenom organiserte utdannings- og opplæringsopplegg. Denne læringen må være planlagt, i så måte at man må ha et bevisst ønske om læring og mål for seg selv når det gjelder innsats og/eller utbytte. Dette skiller uformell læring fra tilfeldig læring, den typen kunnskap vi tilegner oss hver dag, uten kanskje å tenke så mye over det.

Nærmere diskusjon og eksempler på skillet mellom formell, ikke-formell og uformell læring finnes i Eurostats Classification of learning activities- Manual.

Tilbydere av kurs og annen opplæring er dem som står for selve undervisningen/instruksjonen i opplæringen. Dersom for eksempel en virksomhet arrangerer et kurs på arbeidsplassen der man hyrer inn en ekstern kursleverandør til å stå for selve undervisningen/instruksjonen, er det den eksterne kursleverandøren som regnes som tilbyder.

Standard klassifikasjoner

Næringer er kodet etter Standard for næringsgruppering 2002 (SN2002) til og med 2007, og SN2007 fra og med 2008, som bygger på EU sin standard for næringsgruppering NACE rev.1.1.

Personers høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i norsk utdanningsdatabase NUDB. Det er de "nye nivådefinisjonene av befolkningens utdanningsnivå": http://www.ssb.no/utniv/.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Voksnes læring
Emne: Utdanning

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdanningsstatistikk

Regionalt nivå

Tall for landsdeler og nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Adult Education Survey (AES) i Norge ble først gjennomført i perioden mai-august 2007. Referanseperioden er de siste 12 måneder før intervjutidspunktet. Lignende undersøkelser er planlagt gjennomført ca. hvert femte år. Datafangsten for den andre runden av AES ble gjennomført i 2011. Den tredje runden av undersøkelsen gjennomføres i 2016/2017.

 

Internasjonal rapportering

AES mikrodata leveres til Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med data som har gått igjennom koplings-, omkodings- og estimeringsprogram blir lagret i kryptert form. Anonymiserte mikrodata er oversendt Eurostat.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med AES er å gi informasjon om blant annet omfanget av ulike læringsformer, nivå og fagområder, motivasjon og hindre for deltagelse i opplæring, jobbrelatert læring, finansiering av opplæring og deltakelsesmønstre i voksnes læringsaktivitet. Både i Norge og internasjonalt satses det mye på å realisere målsetninger om livslang læring. I EU er mulighetene for livslang læring identifisert som en av nøkkelfaktorene for å nå Lisboa- prosessens målsetning om å gjøre Europa til den mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte og dynamiske økonomien i verden innen 2010. Livslang læring inkluderer i dag et bredere kompetanseperspektiv enn for noen år tilbake. Det legges vekt på realkompetanse både i form av formell utdanning, ulike kurs og seminarer og mer uformell læring på jobb og fritid.

Brukere og bruksområder

Ved å gi de relevante myndigheter og andre interesserte informasjon om både etter- og videreutdanning samt voksnes læring i videre forstand er AES med å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utforming av kompetansepolitikk i Norge så vel som på europeisk nivå.

Viktige brukere er Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, internasjonale organisasjoner, fagforeninger, forskere og media.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Denne statistikken inngår i statistikken over voksenopplæringen og annen undervisning i Norge.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-1 (AES) .

EØS-referanse

AES: EU-forordning 452/2008 ”concerning the production and development of statistics on education and lifelong learning” og EU-forordning 823/2010.

Produksjon

Omfang

AES er en individbasert undersøkelse som i Norge dekker alle personer (med unntak av personer som er bosatt på institusjon) i alderen 22-66 år og 18-66 år i 2011-ndersøkelsen. Data som rapporteres internasjonalt dekker aldersgruppen 25-64 år i 2007 og 18-69 i 2011. Populasjonen i AES i Norge er noe utvidet med tanke på sammenlignbarheten med resultater fra tidligere og fremtidige Lærevilkårsmonitorer.

Datakilder og utvalg

AES data er samlet inn gjennom en representativ utvalgsundersøkelse blant enkeltpersoner (se pkt. 3.1.). Besøksintervju og telefonintervju er benyttet.

Ettersom AES-undersøkelsen ble planlagt som en besøksundersøkelse ble utvalget trukket etter SSBs utvalgsplan for besøksundersøkelser. Utvalgsplanen innebærer en totrinns trekking der 109 faste utvalgsområder er trukket ut. Fra disse utvalgsområdene trekkes så personer til å delta i SSBs besøksundersøkelser.

I 2007 undersøkelse om voksne og læring ble 5 000 personer i alderen 22-66 år trukket ut, mens AES internasjonalt har befolkningen fra 25 til 64 år som populasjon. Aldersspennet ble som nevnt valgt for å følge Lærevilkårsmonitorens aldersspenn, som er 22-66. Utvalget ble trukket stratifisert etter alder i gruppene 22-24 år, 25-34 år, 35-49 år, 50-64 år, 65-66 år. Dette ble primært gjort for å sikre nok observasjoner innen de alderskategorier som benyttes i den internasjonale rapporteringen (25-34 år, 35-49 år, 50-64 år). Tabellen nedenfor viser hvor mange som ble trukket ut i hvert aldersstratum. For AES 2012 ble 6,000 personer i alderen 18-69 trukket ut.

 SSBs utvalgsplan for besøksundersøkelser er designet slik at den skal være selvveiende, men på grunn av stratifiseringen vil dette ikke helt være tilfellet for denne undersøkelsen. Årsaken til dette er at utvalgsplanen ikke tar hensyn til at alderssammensetningen vil variere fra utvalgsområde til utvalgsområde.

Datainnsamling, editering og beregninger

For AES er to ulike innsamlingsinstrument benyttet i datainnsamlingen: Besøksintervju med elektronisk skjema, 26,4 prosent av respondentene. Telefonintervju med elektronisk skjema, 73,6 prosent av respondentene.

Oppgavegiver er den samme som observasjonsenheten. Personer som ikke svarer eller ikke lenger er en del av populasjonen grunnet avgang erstattes ikke med å ta inn nye personer i utvalget.

Under selve intervjuet, som foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema, er det lagt inn flere maskinelle rutiner for å forebygge feil svar og/eller feil registrering av svar, f.eks. når det gjelder antall arbeidstimer i løpet av uka. I noen tilfeller får intervjueren "advarsler" ved registrering av svar, mens det i andre tilfeller er lagt inn maksimums- eller minimumsverdier. For AES er dataene videre kontrollert ved hjelp av et spesialverktøy fra Eurostat som tester for valide verdier på enkeltvariabler, logisk konsistens mellom variabler samt særlig lave/høye verdier på ulike andre testindikatorer.

Beregningen av vektene for estimering av totaler for hele populasjonen av individerer i AES er foretatt i flere trinn.

Det tas utgangspunkt i vekter basert på antall respondenter i nettoutvalget i forhold til antall personer i populasjonen innen hver av de fem alderkategoriene som ble benyttet i utvalgstrekkingen.

Deretter justeres disse vektene gjennom kalibrering mot kjente populasjonstotaler for antall personer i syv landsdeler og i 30 undergrupper av befolkningen (fem alderskategorier, kjønn , tre utdanningsnivå (grunnskole eller ingen fullført utdanning, videregående skoles nivå, universitets- og høgskolenivå)). Dette gjøres slik at de estimerte populasjonstallene for antall personer samsvarer med de kjente totalene i hver av de 7 landsdelene og i de 30 etterstrataene som er benyttet.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

AES i Norge gir som nevnt mulighet for å sammenligne enkelte indikatorer med resultater fra Lærevilkårsmonitorene. Det er gjennom spørsmålsformulering, koding og definisjonsbruk særlig lagt opp til å sikre sammenlignbarhet for hovedindikatorer i Lærevilkårsmonitoren som læringsintensitet i det daglige arbeid, deltagelse i formell utdanning, videreutdanning og kurs og annen opplæring og tilbydere av ikke-formell opplæring. Utvalgte spørsmål fra Arbeidskraftsundersøkelsen er tatt med i AES for å sikre at sysselsatte defineres på samme måte som i Lærevilkårsmonitoren.

Eurostat har publisert internasjonalt sammenlignbare tall for de ulike deltakerlandene i 2008 og planlagt publisering av AES 2011 i 2013. AES i Norge er utformet for å sikre at resultater fra undersøkelsen kan inkluderes i den internasjonale publiseringen.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Av et bruttoutvalg på 5000 i AES 2007 var det 84 avganger, 1586 som ikke svarte og 3330 respondenter. Dette gir en netto svarprosent i undersøkelsen på 67,7. Det var bruttoutvalg på 6000 i 2012 og 3336 respondenter. Dette gir en netto svarprosent i undersøkelsen på 55,6%.

Andelen personer vi står igjen med etter at avganger er fjernet kalles bruttoutvalg. Bruttoutvalget er det utvalget vi faktisk forsøker å intervjue. Andelen personer vi oppnådde intervju med kalles nettoutvalget. Den andelen som består av differansen mellom brutto- og nettoutvalget kalles frafall. Frafall kan føre til skjevhet mellom bruttoutvalget og nettoutvalget når fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes blant de som svarte, enn blant de som ble forsøkt intervjuet. Skjevhet innebærer at nettoutvalget ikke er statistisk representativt for målgruppen. Skjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. På den annen side gir godt samsvar mellom fordelingene i nettoutvalget og bruttoutvalget for ett eller flere kjennemerker ingen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker.

Utvalgsusikkerhet er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del (et utvalg) av alle personer i populasjonen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for hvor stor utvalgsusikkerheten er. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på, men det er laget en tabell som kan tolkes som gjennomsnittlige standardavvik.

Hvis standardavviket var kjent, kunne en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en estimert størrelse (den verdien en ville ha fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. Kaller en den estimerte verdien M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M ± 2 standardavvik med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien av estimatet.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB