308714
/utdanning/statistikker/vol/hvert-5-aar
308714
statistikk
2017-10-25T08:00:00.000Z
Utdanning
no
vol, Voksnes læring, Adult Education Survey (AES), formell utdanning, ikke-formell opplæring, etterutdanning, videreutdanning, voksenopplæring, utdanning, kursVoksenopplæring , Utdanning
true

Voksnes læring

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

60 %

deltok på utdanning og opplæring

Deltakelse i formell utdanning eller ikke-formell opplæring siste 12 måneder i befolkningen 25-64 år, etter kjønn, alder og utdanningsnivå. Prosent.
20122017
Alle 25-64 år6160
 
Kjønn
Menn6160
Kvinner6260
 
Aldersgruppe
25-34 år7269
35-49 år6664
50-64 år5050
 
Utdanningsnivå
Grunnskolenivå eller ingen fullført utdanning4440
Videregående skole-nivå6060
Høgskole- og universitetsnivå7876

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Deltakelse i formell utdanning siste 12 måneder i befolkningen 25-64 år, etter kjønn, alder og utdanningsnivå. Prosent.

Deltakelse i formell utdanning siste 12 måneder i befolkningen 25-64 år, etter kjønn, alder og utdanningsnivå. Prosent.
20122017
Alle 25-64 år912
 
Kjønn
Menn810
Kvinner1014
 
Aldersgruppe
25-34 år1927
35-49 år89
50-64 år35
 
Utdanningsnivå
Grunnskolenivå eller ingen fullført utdanning610
Videregående skole-nivå711
Høgskole- og universitetsnivå1316

Tabell 2 
Deltakelse i ikke-formell opplæring siste 12 måneder i befolkningen 25-64 år, etter kjønn, alder og utdanningsnivå. Prosent.

Deltakelse i ikke-formell opplæring siste 12 måneder i befolkningen 25-64 år, etter kjønn, alder og utdanningsnivå. Prosent.
20122017
Alle 25-64 år5755
 
Kjønn
Menn5855
Kvinner5755
 
Aldersgruppe
25-34 år6255
35-49 år6261
50-64 år4948
 
Utdanningsnivå
Grunnskolenivå eller ingen fullført utdanning4033
Videregående skole-nivå5855
Høgskole- og universitetsnivå7371

Tabell 3 
Deltakelse i opplæring i betalt arbeidstid siste 12 måneder i befolkningen 25-64 år, etter kjønn, alder og utdanningsnivå. Prosent

Deltakelse i opplæring i betalt arbeidstid siste 12 måneder i befolkningen 25-64 år, etter kjønn, alder og utdanningsnivå. Prosent
20122017
Rettet 26. oktober 2017.
Alle 25-64 år4645
 
Kjønn
Menn4746
Kvinner4544
 
Aldersgruppe
25-34 år4845
35-49 år5149
50-64 år3940
 
Utdanningsnivå
Grunnskolenivå eller ingen fullført utdanning2924
Videregående skole-nivå4845
Høgskole- og universitetsnivå6160

Om statistikken

Undersøkelsen om voksnes læring (Adult Education Survey) gjennomføres hvert femte år. Formålet med undersøkelsen er å gi informasjon om omfang av deltakelsen i formell utdanning og ikke-formell opplæring, nivå og fagområder, og deltakelsesmønstre i voksnes læringsaktivitet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

I valg av sentrale begreper og definisjoner i AES har Statistisk sentralbyrå vært forpliktet til å oppfylle de krav som Eurostat setter til innholdet i AES.

Utdanning refererer til formell utdanning som definert nedenfor.

Formell utdanning omfatter all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. Dette inkluderer grunnskole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på videregående skolenivå (inkludert lærlingepraksis og praksiskandidatkurs), offentlig godkjent fagskoleutdanning, utdanning som gir studiepoeng ved høgskole eller universitet og godkjent videreutdanning som gir spesialisering for profesjoner (for eksempel spesialisering innen medisin).

Opplæring brukes synonymt med definisjonen av ikke-formell opplæring.

Ikke-formell opplæring omfatter kurs, seminarer og konferanser der opplæring er hovedformålet med deltagelse, samt privattimer og forelesninger/foredrag som ikke inngår i en formell utdanning. I tillegg inkluderer ikke-formell opplæring planlagte perioder med organisert veiledning i arbeidssituasjon av en kollega, instruktør eller veileder, på engelsk kalt ’guided on-the-job training’.

Uformell læring brukes om den kunnskapen man tilegner seg på egen hånd, utenom organiserte utdannings- og opplæringsopplegg. Denne læringen må være planlagt, i så måte at man må ha et bevisst ønske om læring og mål for seg selv når det gjelder innsats og/eller utbytte. Dette skiller uformell læring fra tilfeldig læring, den typen kunnskap vi tilegner oss hver dag, uten kanskje å tenke så mye over det.

Nærmere diskusjon og eksempler på skillet mellom formell, ikke-formell og uformell læring finnes i Eurostats

Classification of learning activities- Manual.

Standard klassifikasjoner

Næringer er kodet etter Standard for næringsgruppering 2002 (SN2002) til og med 2007, og SN2007 fra og med 2008, som bygger på EU sin standard for næringsgruppering NACE rev.1.1.

Personers høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i norsk utdanningsdatabase NUDB. Det er de "nye nivådefinisjonene av befolkningens utdanningsnivå" som brukes.  

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Voksnes læring
Emne: Utdanning

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdanningsstatistikk

Regionalt nivå

Tall for landsdeler og nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

AES i Norge ble først gjennomført i perioden mai-august 2007. Referanseperioden er de siste 12 måneder før intervjutidspunktet. Lignende undersøkelser er planlagt gjennomført ca. hvert femte år. Datafangsten for den andre runden av AES ble gjennomført i 2011. Den tredje runden av undersøkelsen gjennomføres i 2016/2017.

 

Internasjonal rapportering

AES mikrodata leveres til Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med data som har gått igjennom koplings-, omkodings- og estimeringsprogram blir lagret i kryptert form. Anonymiserte mikrodata er oversendt Eurostat.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med AES er å gi informasjon om blant annet omfanget av ulike læringsformer, nivå og fagområder, motivasjon og hindre for deltagelse i opplæring, jobbrelatert læring, finansiering av opplæring og deltakelsesmønstre i voksnes læringsaktivitet. Både i Norge og internasjonalt satses det mye på å realisere målsetninger om livslang læring. I EU er mulighetene for livslang læring identifisert som en av nøkkelfaktorene for å nå Lisboa- prosessens målsetning om å gjøre Europa til den mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte og dynamiske økonomien i verden innen 2010. Livslang læring inkluderer i dag et bredere kompetanseperspektiv enn for noen år tilbake. Det legges vekt på realkompetanse både i form av formell utdanning, ulike kurs og seminarer og mer uformell læring på jobb og fritid.

Brukere og bruksområder

Ved å gi de relevante myndigheter og andre interesserte informasjon om både etter- og videreutdanning samt voksnes læring i videre forstand er AES med å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utforming av kompetansepolitikk i Norge så vel som på europeisk nivå.

Viktige brukere er Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, internasjonale organisasjoner, fagforeninger, forskere og media.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Denne statistikken inngår i statistikken over voksenopplæringen og annen undervisning i Norge.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-1 (AES) .

EØS-referanse

EU-forordning 1175/2014 fra 30.10.2014.

Produksjon

Omfang

AES er en individbasert undersøkelse som i Norge dekker alle personer (med unntak av personer som er bosatt på institusjon) i alderen 25-64 år i 2017-undersøkelsen. I 2012 ble det norske utvalget utvidet til å omfatte personer i alderen 18-69 år, mens utvalget omfattet alderen 22-66 år i 2007. Utvidelsen av populasjonen ble gjort med tanke på sammenlignbarheten med resultater fra tidligere og fremtidige Lærevilkårsmonitorer, men det er kun resultater for befolkningen i alderen 25-64 som har blitt publisert av SSB og Eurostat.

 

Datakilder og utvalg

AES-data er samlet inn gjennom en representativ utvalgsundersøkelse blant enkeltpersoner. Ulike metoder for datainnsamling ble benyttet i de ulike rundene av AES-undersøkelsen.

Besøksintervju og telefonintervju er benyttet i 2007-undersøkelsen. Ettersom AES-undersøkelsen ble planlagt som en besøksundersøkelse ble utvalget trukket etter SSBs utvalgsplan for besøksundersøkelser. Utvalgsplanen innebærer en totrinns trekking der 109 faste utvalgsområder er trukket ut. Fra disse utvalgsområdene trekkes så personer til å delta i SSBs besøksundersøkelser.

I 2007-undersøkelsen ble 5 000 personer i alderen 22-66 år trukket ut. Utvalget ble trukket stratifisert etter alder i gruppene 22-24 år, 25-34 år, 35-49 år, 50-64 år, 65-66 år. Dette ble primært gjort for å sikre nok observasjoner innen de alderskategorier som benyttes i den internasjonale rapporteringen (25-34 år, 35-49 år, 50-64 år). SSBs utvalgsplan for besøksundersøkelser er designet slik at den skal være selvveiende, men på grunn av stratifiseringen vil dette ikke helt være tilfellet for denne undersøkelsen. Årsaken til dette er at utvalgsplanen ikke tar hensyn til at alderssammensetningen vil variere fra utvalgsområde til utvalgsområde.

 For AES 2012 ble 6,000 personer i alderen 18-69 trukket ut. Undersøkelsen ble tilrettelagt som en telefonintervjuundersøkelse med muligheter for å gjennomføre besøksintervju etter ønske fra respondentene.

 I 2017 ble 5 000 personer i alderen 25-64 år trukket ut, og webskjema og telefonintervju brukt som datainnsamlingsmetode. Utvalget ble delt inn i ulike grupper. Noen av gruppene fikk først tilbud om å ta webundersøkelsen, og ble senere tilbudt telefonintervju dersom de ikke hadde svart på webskjemaet. I den andre gruppen var rekkefølgen motsatt. Respondentene ble kontaktet på telefon, men fikk senere mulighet om å ta webundersøkelsen dersom de ikke ville delta på telefonintervjuet.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

For AES er ulike innsamlingsinstrument benyttet i datainnsamlingen i de tre rundene. I 2007 ble det brukt besøksintervju med elektronisk skjema og telefonintervju med elektronisk skjema. I 2012 ble det brukt telefonintervju med elektronisk skjema, med mulighet for besøksintervju etter ønske fra respondenten. Webskjema og telefonintervju med elektronisk skjema ble brukt i 2017.

Oppgavegiver er den samme som observasjonsenheten. Personer som ikke svarer eller ikke lenger er en del av populasjonen grunnet avgang erstattes ikke med å ta inn nye personer i utvalget.

Under selve intervjuet, som ved bruk av webskjema eller ved intervju der PC-basert spørreskjema brukes, er det lagt inn flere maskinelle rutiner for å forebygge feil svar og/eller feil registrering av svar, f.eks. når det gjelder antall arbeidstimer i løpet av uka. I noen tilfeller får intervjueren eller respondenten "advarsler" ved registrering av svar, mens det i andre tilfeller er lagt inn maksimums- eller minimumsverdier. For AES er dataene videre kontrollert ved hjelp av et spesialverktøy fra Eurostat som tester for valide verdier på enkeltvariabler, logisk konsistens mellom variabler samt særlig lave/høye verdier på ulike andre testindikatorer.

Beregningen av vektene for estimering av totaler for hele populasjonen av individer i AES er foretatt i flere trinn. Det tas utgangspunkt i vekter basert på antall respondenter i nettoutvalget i forhold til antall personer i populasjonen innen hver av de fem alderskategoriene som ble benyttet i utvalgstrekkingen. Deretter justeres disse vektene gjennom kalibrering mot kjente populasjonstotaler for antall personer i syv landsdeler og i 30 undergrupper av befolkningen (fem alderskategorier, kjønn, tre utdanningsnivå (grunnskole eller ingen fullført utdanning, videregående skoles nivå, universitets- og høgskolenivå)). Dette gjøres slik at de estimerte populasjonstallene for antall personer samsvarer med de kjente totalene i hver av de 7 landsdelene og i de 30 etterstrataene som er benyttet.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

AES i Norge gir mulighet for å sammenligne enkelte indikatorer med resultater fra Lærevilkårsmonitorene og statistikken «Livslang læring», som bygger på Lærevilkårsmonitoren. Det er lagt opp til å sikre sammenlignbarhet for hovedindikatorer i Lærevilkårsmonitorene og AES. Merk at definisjonen av ikke-formell opplæring i Lærevilkårsmonitoren ikke inkluderer organisert veiledning i arbeidssituasjon.

Eurostat har publisert internasjonalt sammenlignbare tall for de ulike deltakerlandene i 2008 og 2013. AES i Norge er utformet for å sikre at resultater fra undersøkelsen kan inkluderes i den internasjonale publiseringen. Internasjonale resultater fra 2017-undersøkelsen publiseres av Eurostat i begynnelsen av 2018.

 

 

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

 

I 2017 var det et bruttoutvalg på 5000 personer. Bruttoutvalget er det utvalget vi faktisk forsøker å intervjue. 2723 respondenter svarte på undersøkelsen. Dette som gir en netto svarprosent på 54,5%. Det var et bruttoutvalg på 6000 i 2012 og 3336 respondenter svarte. Netto svarprosent i undersøkelsen var dermed på 55,6%. I 2007 var bruttoutvalget på 5000 personer og 3330 respondenter svarte. Dette gir en netto svarprosent i undersøkelsen på 67,7%.

Andelen personer vi oppnådde intervju med kalles nettoutvalget. Den andelen som består av differansen mellom brutto- og nettoutvalget kalles frafall. Frafall kan føre til skjevhet mellom bruttoutvalget og nettoutvalget når fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes blant de som svarte, enn blant de som ble forsøkt intervjuet. Skjevhet innebærer at nettoutvalget ikke er statistisk representativt for målgruppen. Skjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. På den annen side gir godt samsvar mellom fordelingene i nettoutvalget og bruttoutvalget for ett eller flere kjennemerker ingen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker.

Utvalgsusikkerhet er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del (et utvalg) av alle personer i populasjonen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for hvor stor utvalgsusikkerheten er. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på.

Hvis standardavviket var kjent, kunne en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en estimert størrelse (den verdien en ville ha fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. Kaller en den estimerte verdien M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M ±2 standardavvik med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien av estimatet.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB