289728
/utdanning/statistikker/vgu/aar
289728
Menn dominerer de fleste yrkesfag
statistikk
2017-03-14T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere;Offentlig sektor
no
vgu, Videregående opplæring og annen videregående utdanning, videregående skoler, folkehøyskoler, fagskoler, elever, lærlinger, lærekandidater, utdanningsprogram, studieretninger, fagprøver, svenneprøver, kurstrinn, fullførte utdanninger, avbrutte utdanninger, innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldreUtdanning, Videregående utdanning, KOSTRA, Utdanning, Innvandring og innvandrere, Offentlig sektor
true
Statistikken viser antall elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere i videregående utdanning etter ulike kjennetegn, samt fullførte utdanninger.

Videregående opplæring og annen videregående utdanning

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

42 683

lærlinger eller lærekandidater i videregående opplæring i 2016

Videregående opplæring
20162015 - 20162012 - 2016
Endring i prosent
Elever200 73100
Lærlinger/lærekandidater42 683210
Elever og lærlinger/lærekandidater243 41412
Hvorav
Innvandrere27 242435
Norskfødte med innvandrerforeldre10 847923

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere i videregående utdanning, etter alder, utdanningsinstitusjon og kjønn.

Elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere i videregående utdanning, etter alder, utdanningsinstitusjon og kjønn.
2016
Alle aldre0-15 år16-18 år19-24 år25-29 år30-34 år35 år eller eldre
I alt261 606246181 59657 6328 3215 0068 805
Videregående skoler200 731198170 27020 2513 8412 5393 632
Lærebedrifter, lærlinger40 699110 03525 8952 7241 0171 027
Lærebedrifter, lærekandidater1 98404141 395953545
Annen videregående utdanning2 677472041 706340160220
Folkehøgskoler7 54006526 722811867
Arbeidsmarkedskurs6 951059021 0881 1783 778
Forkurs for ingeniørutdanning1 0240167611525936
 
Menn138 46210993 12335 3154 1312 2223 562
Videregående skoler99 4518485 16410 4661 5491 0261 162
Lærebedrifter, lærlinger28 60707 17818 6531 669568539
Lærebedrifter, lærekandidater1 3750298978631917
Annen videregående utdanning1 286251099021254976
Folkehøgskoler3 58603573 12055945
Arbeidsmarkedskurs3 277025525344971 692
Forkurs for ingeniørutdanning8800156441365431
 
Kvinner123 14413788 47322 3174 1902 7845 243
Videregående skoler101 28011485 1069 7852 2921 5132 470
Lærebedrifter, lærlinger12 09212 8577 2421 055449488
Lærebedrifter, lærekandidater6090116417321628
Annen videregående utdanning1 3912295804215111144
Folkehøgskoler3 95402953 60226922
Arbeidsmarkedskurs3 674033505546812 086
Forkurs for ingeniørutdanning144011171655

Tabell 2 
Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter utdanningsprogram, trinn og bostedsfylke

Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter utdanningsprogram, trinn og bostedsfylke
2016
I altAllmenfaglige studiereninger/studieforberedendeYrkesfaglige studieretninger/utdanningsprogram
EleverLærlingerLærekandidaterElever1Elever1Lærlinger2
1Elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkometanse er inkludert
2Elever med fagopplæring i skole er inkludert
I alt200 73140 6991 984124 06576 66640 699
Videregående trinn 176 5540040 31836 2360
Videregående trinn 267 3300033 43533 8950
Videregående trinn 356 84740 6991 98450 3126 53540 699
 
Bostedsfylke
Østfold11 2071 9583016 7544 4531 958
Akershus24 3133 23013017 0437 2703 230
Oslo19 4272 2904014 9574 4702 290
Hedmark7 5271 459464 2863 2411 459
Oppland7 5331 576703 9793 5541 576
Buskerud10 0552 0361596 2893 7662 036
Vestfold9 4961 8791566 0173 4791 879
Telemark6 8941 509854 0862 8081 509
Aust-Agder4 8441 125562 8511 9931 125
Vest-Agder7 4931 747634 6152 8781 747
Rogaland18 8584 5317511 0947 7644 531
Hordaland20 6694 55914712 3658 3044 559
Sogn og Fjordane4 4221 236912 4951 9271 236
Møre og Romsdal10 6652 213876 0544 6112 213
Sør-Trøndelag11 6302 7141697 1194 5112 714
Nord-Trøndelag5 5961 6451092 9822 6141 645
Nordland10 0242 645965 3204 7042 645
Troms - Romsa6 2341 445673 6802 5541 445
Finnmark - Finnmárku3 111836341 6011 510836
Uoppgitt fylke73366347825566

Tabell 3 
Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter utdanningsprogram/studieretning. Andel kvinner

Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter utdanningsprogram/studieretning. Andel kvinner
2016
EleverLærlinger/lærekandidater
I altAndel kvinnerI altAndel kvinner
I alt200 7315042 68330
Studieforberedende utdanningsprogram119 96155--
Studiespesialisering (Kunnskapsløftet)101 57256--
Idrettsfag (Kunnskapsløftet)12 17642--
Musikk, dans og drama (Kunnskapsløftet)6 21368--
Yrkesfaglige utdanningsprogram#176 6664240 69930
Bygg- og anleggsteknikk (Kunnskapsløftet)8 20058 2284
Design og håndverk (Kunnskapsløftet)3 925831 99991
Elektrofag (Kunnskapsløftet)10 65357 9316
Helse- og oppvekstfag21 266836 86183
Medier og kommunikasjon (Kunnskapsløftet)4 6464917657
Naturbruk (Kunnskapsløftet)4 495531 02131
Restaurant- og matfag (Kunnskapsløftet)3 813491 98548
Service og samferdsel (Kunnskapsløftet)8 025334 68835
Teknikk og industriell produksjon (Kunnskapsløftet)11 643107 81011
Lærekandidater..1 98431
Reform -94--0.

Tabell 4 
Elever , lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn. 1. oktober

Elever , lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn. 1. oktober
2016
I altElever1Lærlinger/lærekandidater2
Elever, lærlinger og lærekandidaterInnvandrere og norskfødte med innvadrerforeldreInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldre
1Elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse er inkludert.
2Elever med fagopplæring i skole er inkludert
I alt243 41438 08923 16910 0764 073771
Menn129 43319 52811 4725 1012 405550
Kvinner113 98118 56111 6974 9751 668221

Tabell 5 
Elever , lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring i prosent av registrert årskull 16-18 år, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn. 1. oktober

Elever , lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring i prosent av registrert årskull 16-18 år, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn. 1. oktober1
2016
Elever, lærlinger og lærekandidater
Befolkningen i altInnvandrere og norskfødte med innvandrerforeldreInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldre
1Elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkometanse og elever med fagopplæring i skole er inkludert.
Begge kjønn92,477,969,793,0
Menn91,874,765,892,4
Kvinner93,181,674,693,7

Tabell 6 
Elever i folkehøgskoler, langkurs, som fullførte eller avbrøt utdanningen, etter kjønn og alder

Elever i folkehøgskoler, langkurs, som fullførte eller avbrøt utdanningen, etter kjønn og alder
2015-2016
I altFullførtAvbrutt
I altMennKvinnerI altMennKvinner
I alt6 7856 4102 8463 564375178197
 
Under 19 år768684352332843153
19 år4 1734 0391 5192 5201346371
20 år eller eldre1 8441 6879757121578473

Tabell 7 
Elever i folkehøgskoler, langkurs, etter alder og bostedsfylke. 1.oktober

Elever i folkehøgskoler, langkurs, etter alder og bostedsfylke. 1.oktober
2016
I altUnder 19 år19 årOver 19 år
I alt7 5406524 3242 564
 
Østfold31537162116
Akershus83751519267
Oslo53430317187
Hedmark34630210106
Oppland29121166104
Buskerud39947222130
Vestfold38129215137
Telemark2442213587
Aust-Agder1741210953
Vest-Agder3139195109
Rogaland68847424217
Hordaland73350457226
Sogn og Fjordane188812258
Møre og Romsdal46042264154
Sør-Trøndelag50655278173
Nord-Trøndelag2261412191
Nordland36645206115
Troms - Romsa180219366
Finnmark - Finnmárku106244933
Uoppgitt fylke2535860135

Tabell 8 
Avlagte fag- og svenneprøver, etter type og resultat

Avlagte fag- og svenneprøver, etter type og resultat
Fag- og svenneprøveProsent bestått
I altLærlingerPraksiskandidaterElever1I altLærlingerPraksiskandidaterElever1
1Elever som har avlagt fag- og svenneprøve etter fullført opplæring i skole.
2003-200418 31011 4876 20761692929477
2004-200518 69411 9455 96778292939571
2005-200618 56612 0785 75173793949574
2006-200719 28012 8685 90350993939574
2007-200821 28814 5196 30046993939479
2008-200922 54215 3776 85730893929476
2009-201022 84915 3087 13141092929470
2010-201122 61814 9477 03563692929472
2011-201223 27914 5438 05268491909476
2012-201323 50315 3677 39674091909472
2013-201425 06515 5878 80167793939575
2014-201525 66915 6239 20684092929474
2015-201626 65215 6559 9081 08993929481

Tabell 9 
Fullførte utdanninger i videregående opplæring og annen videregående utdanning, etter kjønn og resultat

Fullførte utdanninger i videregående opplæring og annen videregående utdanning, etter kjønn og resultat1
2015-2016
I altFullført2Andel fullførtI alt mennAndel fullført mennI alt kvinnerAndel fullført kvinner
1Alle elever som var registrert på VKII/vg3 i løpet av perioden 1.10. - 30.09. , alle lærlinger og praksiskandidater som har gått opp til fag- og svenneprøve i løpet av perioden 1.10. -30.09. og privatister som har bestått
2Fullførte utdanninger betyr oppnådd vitnemål, studiekompetanse eller fag-/svennebrev
3For fagskoleutdanning er det kun innrapportert hvor mange kurs som er fullført for skoleåret 2012/2013
I alt3109 38490 8268354 2238255 16184
 
Videregående opplæring84 53470 8788441 9248342 61085
 
Videregående opplæring kurs II eller vg3/vitnemål57 88246 2028025 0587732 82482
Studieforberedende utdanningsprogram53 18842 3828023 5807729 60882
Studiespesialisering (Kunnskapsløftet)47 04937 1067920 4357626 61481
Idrettsfag (Kunnskapsløftet)4 0813 519862 462831 61991
Musikk, dans og drama (Kunnskapsløftet)2 0581 75785683811 37587
Yrkesfaglige utdanningsprogram4 5673 693811 417753 15084
Design og håndverk (Kunnskapsløftet)23821088289321088
Elektrofag (Kunnskapsløftet)38287437731100
Helse- og oppvekstfag (Kunnskapsløftet)1 3541 1318459581 29585
Medier og kommunikasjon (Kunnskapsløftet)2 0881 66280961741 12784
Naturbruk (Kunnskapsløftet)849662783327851778
Ikke utdanningsprogram i Kunnskapsløftet1271271006110066100
 
Avlagte fag-/svenneprøver26 65224 6769316 866939 78692
Yrkesfaglige utdanningsprogram26 65224 6769316 866939 78692
Bygg- og anleggsteknikk (Kunnskapsløftet)5 3544 878914 6379171789
Design og håndverk (Kunnskapsløftet)87974985908878985
Elektrofag (Kunnskapsløftet)2 8282 593922 7169211294
Helse- og oppvekstfag (Kunnskapsløftet)6 7946 286931 063925 73193
Medier og kommunikasjon (Kunnskapsløftet)96939738975897
Naturbruk (Kunnskapsløftet)525488934119411488
Restaurant- og matfag (Kunnskapsløftet)1 1631 047906308953392
Service og samferdsel (Kunnskapsløftet)3 7143 518952 425941 28996
Teknikk og industriell produksjon (Kunnskapsløftet)5 2995 024954 8569444398
Ikke utdanningsprogram i Kunnskapsløftet00.0.0.
 
Folkehøgskoler6 7856 410943 024943 76195
Arbeidsmarkedskurs15 41011 122728 002707 40874
Annen videregående utdanning2 6552 416911 273941 38288

Om statistikken

Statistikken gir tall for elever, lærlinger, lærekandidater samt deltakere i videregående opplæring og annen videregående utdanning.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Igangværende utdanning: Elever som er registrert ved en utdanningsinstitusjon eller registrerte lærlinger/lærekandidater.

Reform 94: Innebærer lovfestet rett til videregående opplæring for all ungdom mellom 16 og 19 år. Denne retten ble fra 2000 utvidet til å gjelde alle.

Kunnskapsløftet: Ny reform i videregående opplæring høsten 2006. Den nye reformen innebærer endringer i både innhold og struktur i videregående opplæring. Strukturmessig er det blant annet innført nye betegnelser på de ulike trinnene. Videregående trinn 1 (Vg1) erstatter grunnkurs (GK), videregående trinn 2 (Vg2) erstatter videregående kurs I (VKI) og videregående trinn 3 (Vg3) erstatter videregående kurs II (VKII). 15 studieretninger erstattes av 12 utdanningsprogram. Kunnskapsløftet ble innført i 2006 med start for Vg1 høsten 2006, fortsetter med Vg2 i 2007 og vil være gjennomgående for hele videregående opplæring høsten 2008 når Vg3 starter.

Studieretning (Reform 94)/utdanningsprogram (Kunnskapsløftet): Fellesbetegnelse for beslektede fag i videregående opplæring. En studieretning består av kurstrinnene GK, VKI og VKII, og et utdanningsprogram består av kurstrinnene Vg1, Vg2 og Vg3.

Allmennfag (Reform 94): Allmennfag inkluderer følgende studieretninger: Allmenne, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag.

Studieforberedende utdanningsprogram (Kunnskapsløftet): Studieforberedende utdanningsprogram består av utdanningsprogram for studiespesialisering, for musikk-dans-drama og for idrettsfag.

Yrkesfag (Reform 94): Yrkesfag inkluderer følgende studieretninger: Byggfag, elektrofag, formgivingsfag, hotell- og næringsmiddelfag, kjemi- og prosessfag, naturbruk, tekniske byggfag, helse- og sosialfag, mekaniske fag, trearbeidsfag, salg- og service og medier- og kommunikasjon. .

Yrkesfaglige utdanningsprogram (Kunnskapsløftet): Yrkesfaglige utdanningsprogram består av: Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon, for naturbruk, for helse- og sosialfag, for bygg- og anleggsteknikk, for service og samferdsel, for elektrofag, for design og håndverk, for restaurant- og matfag og for medier og kommunikasjon.

Lærekandidater: har inngått en opplæringskontrakt med en lærebedrift med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve.

Kompetanseprøve: prøve på et lavere nivå enn fag- eller svenneprøven der man prøves i forhold til de målene som er fastsatt for opplæringen.

Alternativ opplæring: Elever som ikke følger nevnte utdanningsprogram, men følger alternativ opplæringsplan.

Utdanningens art: Klassifisert etter den reviderte utdanningsstandarden NUS2000, som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Eierforhold: Skolene blir inndelt i statlige, fylkeskommunale, kommunale og private.

Hjemstedsfylke: Baseres på adresse per 1.10 det aktuelle året eller ved fylte 16 år.

Sosial bakgrunn: Mor eller fars utdanningsbakgrunn. Den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn.

Studiekompetanse: Elever som har fullført og bestått videregående opplæring på studieforberedende eller allmenfaglige studieretninger får studiekompetanse som kan gi grunnlag for opptak til høyere utdanning på universitet eller høgskole.

Studiekompetanse kan også oppnås på yrkesfaglige studieretninger.

Yrkeskompetanse: Yrkeskompetanse oppnås normalt etter to år i skole og to år i bedrift (i noen fag er det avvikende ordninger) i form av fag- eller svennebrev. Lærekandidater går ved slutten av kontraktstiden opp til en kompetanseprøve (prøve på et lavere nivå enn fag- og svenneprøve) som skal vise det nivået opplæringen har ført fram til. Yrkeskompetanse kan også oppnås etter tre år i skole i yrkesfaglige utdanningsprogrammer som ikke er lærefag, kompetansen er da dokumentert ved vitnemål. Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som fastsetter at hele opplæringen, eller en større del av opplæringen enn det som følger av læreplanen, skal skje i bedrift. I tillegg får praksiskandidater yrkeskompetanse gjennom fag- eller svennebrev .

Voksne elever i videregående opplæring: Voksne elever i ordinære løp og i opplæringstilbud tilpasset voksne.

Avsluttet utdanning: Utdanningsaktivitet som er fullført ved en utdanningsinstitusjon i den aktuelle perioden og lærlinger eller lærekandidater som har gått opp til fag- eller svenneprøve eller kompetanseprøve.

Fullført og bestått: Betyr at eleven har oppnådd vitnemål. Vitnemål blir gitt som dokumentasjon for bestått opplæringsløp som gir studie- og/eller yrkeskompetanse. For å få vitnemål må alle fag og eksamener som skal stå på vitnemålet i samsvar med læreplanverket, være bestått, med mindre det kan gjøres unntak fra dette kravet med hjemmel i § 1-11 til § 1-13, § 3-20 til § 3-23, § 3-44 og § 23-1 i forskrift til opplæringsloven. For folkehøgskoler og annen utdanning på videregående nivå betyr fullført at kurset eller utdanningen er gjennomført.

Bostedsfylke: Baseres på adresse per 1.10 det aktuelle året.

Skolefylke/læreplassfylke: Baseres på skolens eller lærestedets adresse per 1.10. det aktuelle året.

Innvandrere: Elever med innvandringsbakgrunn defineres her som førstegenerasjonsinnvandrere og personer som er født i Norge med to utenlandske foreldre.

Folkehøgskole: Er en fri og allmenndannende skole som har også et klart integrerende mål. Folkehøgskolen er pensum- og eksamensfri.

Langkurs, folkehøgskole: Et kurs av en varighet på 16,5 til 33 uker.

Standard klassifikasjoner

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970 og ble sist oppdatert i 2000 (NUS2000).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Videregående opplæring og annen videregående utdanning
Emne: Utdanning

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdanningsstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken gir tall for fylker og på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Data rapporteres til UNESCO, OECD, og Eurostat (U-O-E).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Bakgrunn

Formål og historie

Det er et stort behov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med statistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter for elever, lærlinger og lærekandidater innenfor videregående opplæring og elever og studenter i annen utdanning på videregående nivå. Statistikken er individbasert og bygger på data over den enkelte elev/lærling/lærekandidat/student. Det vil si at det er knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Voksne søkere og deltakere i videregående opplæring som innrapporteres på individnivå inngår også.

Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken individbasert på begynnelsen av 1970-tallet. Data om igangværende utdanning er blitt innhentet hvert år fra 1974.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet (KD), Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Finansdepartementet (FIN). Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som Eurostat, OECD og UNESCO.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Samling av data for videregående opplæring og annen utdanning på videregående nivå benyttes som grunnlagsdata for KOSTRA. Tall for videregående opplæring benyttes også i Utdanningsdirektoratets nettside Skoleporten

Statistikken over elever, lærlinger, lærekandidater og elever ved folkehøgskolenes langkurs blir slått sammen med de andre skoleslagene og inngår i datagrunnlaget for Nasjonal utdanningsdatabase.

Forskningsinstitusjonen NIFU STEP har publisert gjennomstrømningsanalyser, blant annet med data fra SSB.

Statistikk og videregående opplæring rapporteres til OECD i henhold til International Standard Classification of Education (ISCED97). Denne standarden ble vedtatt av UNESCO i 1997 og erstattet den internasjonale utdanningsstandarden fra 1976. Norge er forpliktet til å bruke ISCED97 i alle internasjonale leveringer til UNESCO, OECD og Eurostat. SSB startet dataleveringene etter ISCED 97 våren 1999. UOE (UNESCO, OECD, EUROSTAT) er et sett med omfattende innsamlingstabeller for utdanningsdata, som hentes inn en gang i året. Disse inngår i et samarbeid mellom de internasjonale organisasjonene OECD, UNESCO og Eurostat (EU).

Lovhjemmel

Statistikklovens § 2-2 og 2-3, og Finansdepartementets delegasjonsbrev av 13. februar 1990

EØS-referanse

Data leveres i henhold til EU rettsakt 1925/99 3711/91

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter opplysninger om igangværende utdanning per 01.10. og avsluttet utdanning for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring under opplæringsloven, samt annen utdanning på videregående nivå: fagskoler, folkehøgskoler, arbeidsmarkedskurs og annen utdanning på videregående nivå. Fra 2004 inngår også en årlig innsamling av voksne i videregående opplæring i tilbud tilrettelagt for voksne.

Datakilder og utvalg

Innenfor videregående opplæring og fylkeskommunal fagskoleutdanning, er fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) den viktigste kilden, foruten særskilte registreringssystemer for voksne i fylkeskommunene. Datagrunnlaget er spesifiserte uttrekk fra systemene. For folkehøgskolene og andre utdanningsområder rapporterer de enkelte lærestedene sine elevtall elektronisk til SSB. Fra 2012 er godkjente nettskoler inkludert.

Statistikken er basert på full telling, det benyttes derfor ikke utvalg i denne statistikken

Datainnsamling, editering og beregninger

Datagrunnlaget for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring er registerdata, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO, i noen tilfeller også egne registreringssystemer for voksne i videregående opplæring. Hovedfunksjonen til VIGO er å administrere inntak til de ulike kurstrinnene i videregående opplæring og å administrere retten til videregående opplæring for innbyggerne i den enkelte fylkeskommune. Elever ved alle fylkeskommunale skoler er registrert og følges opp i VIGO. I tillegg integrerer VIGO data om elever ved frittstående skoler og statlige skoler med virksomhet under opplæringsloven gjennom egne innsamlingsprosedyrer. VIGO omfatter også fagopplæring, det vil si personer som er i lære i bedrift (lærlinger/lærekandidater) og som går opp til fagprøve/kompetanseprøve. Oversikt over lærlinger/lærekandidater og fagprøver/kompetanseprøver blir sendt fra fagopplæringskontoret i fylket. Data fra VIGO er hentet inn med totrinnshjemmel: opplæringsloven og statistikkloven. For folkehøgskoletallene skjer rapporteringen ved levering av data på cd/diskett. De fleste folkehøgskolene bruker administrativ datasystem NAVI som er utviklet av firmaet Waade Information System (WIS).

SSB mottar også utdanningsdata fra administrative organer som Arbeidsdirektoratet og i tillegg fra andre utdanningsinstitusjoner, med hjemmel i statistikkloven.

Det gjennomføres maskinelle kontroller av utdanningsdata etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter fjerning av identiske dubletter, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen. Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot BEBAS (befolkningsbasen) for å finne korrekte opplysninger.

Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandreropplysninger. Det gjennomføres også kontroller under og etter revisjon og påføring av nye variable for å sikre at tilførte variable blir korrekt plassert og at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Statistikken er basert på opptellinger av antall registrerte elever/lærlinger/lærekandidater per 01.10, avsluttede utdanningsaktiviteter/fag- og svenneprøver/kompetanseprøver i løpet av forrige skoleår og for voksne registrert status i opplæringsløpet pr. 30. september i innsamlingsåret.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1974. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad.

Fra og med skoleåret 1989/90 ble lærlinger registrert i utdanningsstatistikken. Tidligere var bare tall for elever i lærlingskoler med. Fra og med 1989 er ikke elever i lærlingskoler medregnet. Til og med årgangen 1996/97 ble bare fullførte fagprøver rapportert til SSB. Fra og med 1997/98 er også personer som ikke bestod fagprøven med i datagrunnlaget. Fra og med 2006 er lærekandidater med i datagrunnlaget.

Det er iverksatt særskilte tiltak for å forbedre innrapportering av all videregående opplæring, spesielt for voksne som søker og følger spesielt tilrettelagte tilbud for voksne. Som følge av dette har det i en overgangsperiode vært uoversiktlig å presentere et godt totalbilde av omfanget av elever i og resultater fra videregående opplæring. Dette gjelder spesielt kompetanse som dokumenteres gjennom vitnemål. Etter hvert som standardiserte innsamlingsrutiner innarbeides vil sammenlignbarheten over tid bedres.

Folkehøgskole: Elektronisk rapportering fra folkehøgskolene kom i gang fra 2001. Fra og med dette året, kan statistikk over antall elever på langkurs og antall elever som har avsluttet eller avbrøt langkurs sammenliknes med tidligere år. Statistikk over søkere på langkurs er ny statistikk.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan bl.a. oppstå ved innsamling av data ved at de enheter som undersøkes ikke alltid er helt identiske med den masse av enheter som ønskes undersøkt. Det kan også oppstå feil ved koding av de data som hentes inn.

Når datagrunnlaget er uttak av data fra administrative registre forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og uttaksfeil i samme forstand som ved skjemainnhenting av opplysninger. Den sentrale kilde til usikkerhet og feil ved slike uttak er hvorvidt data i registrene er av den karakter som er forutsatt gjennom spesifikasjonen for uttaket. Dersom det er uoverensstemmelser eller manglende forståelse av definisjonene av de opplysninger som ligger i kildesystemet, vil skjevheter som skyldes definisjoner forplante seg i datagrunnlaget for statistikken.

For den sentrale delen av datagrunnlaget, er det grunn til å anta en relativt god overensstemmelse mellom kravspesifikasjonene for uttrekk og karakteristika ved data som ligger i registrene. Person-, kurs- og skoleopplysningene har god kvalitet i avgiversystemene. Likevel kan det være mangler på utvalgte områder i registrene, og i slike tilfeller videreføres feil i statistikkgrunnlaget dersom rutinene for kontroll og korrigering ikke er tilstrekkelig presise. Slike mangler er hovedsakelig relatert til utilstrekkelig registrering og/eller ajourhold i avgiverregister, eller til ikke-standardisert anvendelse av kodeverk som ikke blir korrigert gjennom SSBs revisjonsrutiner.

Måling av resultater er avgjørende for tall om avsluttede utdanningsaktiviteter, direkte overgang mellom grunnskole og videregående utdanning og mellom videregående opplæring og høyere utdanning og for gjennomstrømningsstatistikken. Data for resultater kan inneholde målefeil som følge av at registrering og kontroll av resultater fra kurs til en viss grad er avhengig av manuelle rutiner. Dette søkes korrigert gjennom sterk fokus på kvalitetssikring av disse opplysningene både i avgiversystemene og i forbindelse med mottak og revisjon av data.

Folkehøgskole er en pensumfri skole, og det er oftest problematisk å kunne registrere et kurs med en enkel emnekode. Derfor er det alltid en viss usikkerhet om noen av rapporterte emnekoder er riktige selv om de er gyldige. Oppgavegiverne kan gi mangelfulle eller feilaktige opplysninger. SSB sin offisielle telledato for elever i utdanning er 1. oktober i rapporteringsåret. For elever som har fullført eller avbrøt en utdanning, er telleperioden f.o.m. 1.10. i året før til 30.09 i tellingsåret. Dataleverandøren kan ha valgt å nytte en annen dato for telling, noe som kan føre til at statistikken over elever under opplæring ikke blir helt korrekt.

Andre feil kan være at de samme elevene blir rapportert til SSB flere ganger og at personer som blir innrapportert som elever egentlig skulle ha blitt innrapportert som personer som har avsluttet eller avbrutt en utdanning. I tillegg er det mulig at elever som har avsluttet utdanningen sin, ikke har blitt rapportert til SSB i samsvar med det kodeverket SSB har for avsluttet utdanning.

Utdanningsstatistikken er ikke basert på utvalgstrekking, og SSB forsøker så langt det er mulig å få med alle personer som statistikken per definisjon skal omfatte.

Registerfeil kan forekomme pga. feil eller mangelfulle opplysninger fra søkeren eller eleven, eller feilaktig innrapportering fra oppgavegiveren. En del av disse feilene kan imidlertid bli oppdaget ved kontroll- og revisjonsrutinene.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB