85164_not-searchable
/utdanning/statistikker/vgogjen/arkiv
85164
Stabil gjennomstrømning i videregående
statistikk
2012-05-30T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
vgogjen, Gjennomføring i videregående opplæring, oppnådd studiekompetanse, oppnådd yrkeskompetanse, gjennomføringsgrad, elever, foreldrenes utdanningsnivå, allmennfaglig studieretning, yrkesfaglig studieretning, innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, grunnskolepoeng, normert tid, fullført videregående opplæringUtdanning, Videregående utdanning, Innvandring og innvandrere, Utdanning
false

Gjennomføring i videregående opplæring2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Stabil gjennomstrømning i videregående

Gjennomstrømningen i videregående opplæring holder seg stabil på 70 prosent. Elevenes karakterer fra grunnskolen, sammen med foreldrenes utdanningsnivå, betyr mye for gjennomstrømningsresultatene.

Gjennomstrømning innebærer oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter påbegynt videregående opplæring. Gjennomstrømningen i videregående opplæring har holdt seg stabil i løpet av de årene denne statistikken har eksistert. Statistikken omfatter kullet som startet i videregående opplæring i 1994, og fram til kullet som startet i 2006. Gjennomstrømningen var på 68 prosent for 1994-kullet, mens den var på 72 prosent for 1998-kullet. I de tre kullene i 2002, 2004 og 2006 var gjennomstrømningen på 69 prosent. For innvandrere er gjennomstrømningen rundt 20 prosentpoeng lavere, altså på rundt 50 prosent.

62 000 elever startet grunnkurs i 2006. I likhet med tidligere kull i videregående opplæring oppnådde i gjennomsnitt nesten syv av ti av disse studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Halvparten fullførte med studiekompetanse, 20 prosent med yrkeskompetanse, mens vel 30 prosent ikke oppnådde noen formell kompetanse. Av de som ikke oppnådde noen kompetanse, var 5 prosent fortsatt i videregående opplæring, 7 prosent hadde gjennomført Vg2 eller gått opp til fagprøve, men ikke bestått. 18 prosent hadde sluttet underveis.

Forskjeller mellom utdanningsprogrammene

En stor andel av elevene som begynner på studieforberedende utdanningsprogram, fullfører videregående opplæring. 32 000 elever startet på studieforberedende utdanningsprogram i 2006, og 83 prosent av disse fullførte i løpet av fem år. Drøyt 80 prosent av disse fullførte med studiekompetanse. 7 prosent av elevene gjennomførte hele utdanningsløpet, men hadde strøket i ett eller flere fag. 2 prosent befant seg fortsatt i videregående opplæring, og 7 prosent hadde sluttet i løpet av opplæringsløpet.

50 prosent av elevene som startet på grunnkurs i videregående opplæring i 2006, begynte på en yrkesfaglig studieretning. Om lag 30 prosent av disse elevene fullførte utdanningen med en yrkeskompetanse eller et fagbrev. 25 prosent fullførte med studiekompetanse, mens 45 prosent av elevene på de yrkesfaglige studieretningene oppnådde ingen formell kompetanse i løpet av fem år. 28 prosent av disse elevene hadde sluttet i løpet av opplæringsløpet, mens 9 prosent fortsatt befant seg i videregående opplæring. 7 prosent hadde gjennomført hele utdanningsløpet, men strøk i ett eller flere fag.

Direkte overgang til videregående gir lavest frafall

Det er en markant forskjell i gjennomføringsgrad blant de som starter studieforberedende utdanningsprogram det året de fyller 16 år, og blant elever som starter når de er 17 år eller eldre. For elever som startet på grunnkurs det året de fylte 16 år, har 84 prosent studiekompetanse i løpet av fem år. For de som startet det året de fylte 17 år, har kun 42 prosent oppnådd studiekompetanse innenfor samme periode.

Sammenheng mellom grunnskolepoeng og gjennomstrømningsresultater

Ni av ti elever med høyest poengsum fra grunnskolen, og som startet på videregående opplæring i 2006, oppnådde studie- eller yrkeskompetanse på normert tid. Nesten alle disse elevene og lærlingene gjennomførte utdanningen i løpet av fem år. Blant de elevene som gikk ut av grunnskolen med færre enn 40 grunnskolepoeng, oppnådde kun halvparten eller færre en formell kompetanse. For eksempel var det bare en av tre blant elevene og lærlingene med 30 til 34 grunnskolepoeng som fullførte. Over 40 prosent av disse sluttet underveis i utdanningsløpet.

Sosial bakgrunn og kjønn gir utslag

Gutter har i gjennomsnitt dårligere gjennomstrømningsresultater i videregående opplæring enn jenter. Av de som startet videregående opplæring i 2006, var det 74 prosent av jenter og 65 prosent av gutter som oppnådde studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Blant innvandrere er kjønnsforskjellene enda større, 40 prosent av innvandrermennene har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år, mot 60 prosent av innvandrerkvinnene.

Forholdet er et annet dersom vi sammenligner jenter og gutter innenfor ulike grunnskolepoengsintervaller. For elever med de beste karakterene fra grunnskolen var det tilnærmet ingen kjønnsforskjeller. Fordi det riktignok er flere jenter i gruppene med høye grunnskolepoeng, har jenter i snitt bedre gjennomstrømningsresultater. Elever i intervallene 30-34 og 35-39 grunnskolepoeng skilte seg ut ved at guttene hadde høyere kompetanseoppnåelse enn jentene. Andelene som oppnådde studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år, var her 10 prosentpoeng høyere for gutter enn for jenter.

Ikke overraskende spiller foreldrenes utdanningsnivå positivt inn på gjennomstrømningen. Når foreldrene har lang høyere utdanning fullfører ni av ti elever innen fem år. Når foreldrenes høyeste utdanning er videregående skole, er det samme tallet på 65 prosent.

Fylkesvise forskjeller

Sogn og Fjordane var det fylket som hadde høyest gjennomstrømningsandel for elevene som startet på videregående opplæring i 2006. 77 prosent av elevene oppnådde studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Akershus, Oslo, og Rogaland ligger like rett etter med henholdsvis 75, 74 og 73 prosent. Dårligst ut kommer de tre nordligste fylkene, samt Østfold, der gjennomstrømningsprosenten varierer fra 48 til 66 prosent.

Gjennomstrømningen defineres her ved de som har oppnådd studie eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter påbegynt videregående opplæring. I tillegg kommer de elevene som fremdeles var i videregående opplæring etter fem år. Disse elevene har enten hatt et opphold og har kommet tilbake eller de tar opplæringen over lengre tid. En annen gruppe er de elevene som har fullført hele løpet, men som ikke har bestått i alle fag. Elever som har individuelle opplæringsplaner som ikke fører fram til yrkes- og studiekompetanse etter ordinære læreplaner, men som oppnår den kompetansen de har planlagt etter egne planer, vil også gjenfinnes i de to sistnevnte kategoriene hvis de ikke har sluttet underveis i løpet av femårsperioden.

Tabeller: