Innhold
Om statistikken
Administrative opplysninger
-
Navn og emne
-
Navn: Studenter ved universiteter og høgskoler
Emne: Utdanning
-
Neste publisering
-
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for utdanningsstatistikk
-
Regionalt nivå
-
Statistikken er presentert på nasjonalt nivå i den årlige publiseringen. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall også på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Statistikken publiseres både som foreløpige tall, og som endelige tall. Foreløpige tall publiseres i januar, og er i en noe enklere form ved at kontroll- og revisjonsprosessen er mindre og ved at studenter i utlandet ikke er inkludert. De endelige tallene publiseres i mai og gjennomgår en mer omfattende kontroll- og revisjonsprosess. Da er også gradsstudenter i utlandet inkludert.
-
Internasjonal rapportering
-
Det rapporteres data til OECD, UNESCO og Eurostat.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på data om den enkelte student.
De årlige studentfilene ligger til grunn for statistikk om studenter ved universiteter og høgskoler, og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger.
Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av innhentede opplysninger om studenter ved universiteter og høgskoler.
-
Brukere og bruksområder
-
Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (EU, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Filene for universiteter og høgskoler blir i etterkant slått sammen med de andre skoleslagene, og inngår i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Se punkt 2.1.
-
Lovhjemmel
-
Statistikklovens § 2-1 og § 3-2, og Finansdepartementets delegasjonsbrev av 13. februar 1990.
-
EU-regulering
-
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 452/2008 om utarbeiding og utvikling av statistikk over utdanning og livslang læring.
Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.
Produksjon
-
Omfang
-
Statistikken omfatter utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole.
Universiteter: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges landbrukshøgskole (2005)), Universitetet i Tromsø (inkludert Høgskolen i Tromsø fra 1. januar 2009), Universitetet i Stavanger (tidligere Høgskolen i Stavanger (2005)), Universitetet i Agder (tidligere Høgskolen i Agder (2007)) og Universitetet i Nordland (tidligere Høgskolen i Bodø (fra 1. januar 2011)).
Vitenskapelige høgskoler: Norges Handelshøyskole, Det Teologiske Menighetsfakultetet, Norges veterinærhøgskole, Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo (tidligere Arkitekthøgskolen i Oslo), Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Handelshøyskolen BI, Misjonshøgskolen i Stavanger og Høgskolen i Molde - vitenskaplig høgskole i logistikk (f.o.m. 1. januar 2010).
Høgskolene er inndelt i tre hovedgrupper: (1) Statlige høgskoler, (2) Militære høgskoler og (3) Andre høgskoler. Den siste gruppen omfatter Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Politihøgskolen og private høgskoler.
Statistikken omfatter alle personer registrert som studenter ved institusjonene, med 1. oktober som tellingstidspunkt.
En person er kun registrert på én utdanningsaktivitet i statistikken selv om vedkommende er registrert på flere utdanningsaktiviteter ved lærestedet (lærestedene). Utdanningsaktiviteten som registreres velges ut fra flere kriterier. Blant annet så beholdes utdanning på høyeste utdanningsnivå fremfor andre. Utdanningsaktivitet på vitenskapelig høgskole velges fremfor utdanning ved andre skoleslag. Studentens utdanningsaktivitet som er registrert som en heltidsaktivitet velges fremfor deltidsaktiviteter, og dersom en student er registrert på flere deltidsaktiviteter, velges den med høyest klassetrinn.
Informasjonen om studenter i utlandet gjelder studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter).
-
Datakilder og utvalg
-
Innen høyere utdanning er universitetene og høgskolenes administrative systemer M-STAS (Mikromaskinbasert- STudieAdministativt System) og FS (Felles Studentsystem) de mest sentrale datakildene. Enkelte læresteder benytter egne datasystemer. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er også med på å danne grunnlaget for statistikken.
Opplysninger om studenter i utlandet hentes inn fra Lånekassa.
-
Datainnsamling, revisjon og beregninger
-
Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsdata fra de ulike utdanningsinstitusjonene og Lånekassa. SSB henter inn opplysninger direkte fra universitetene og høgskolene som benytter M-STAS (Mikromaskinbasert- STudieAdministativt System) og FS (Felles Studentsystem). Enkelte læresteder benytter egne datasystemer.
Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført maskinell mottakskontroll av utdanningsdataene. Da sjekkes det først for innrapportering av helt like records (observasjoner). Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene, og sammenlikner med fjorårets data. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier. I grovkontrollen sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet studenter mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets data. Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BEBAS-Navnebasen for å finne de korrekte fødselsnummer. Gyldighetskontrollen sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidelsen av data. Til slutt fjernes dubletter, som betyr at en student kun telles én gang selv om studenten er registrert ved flere utdanningsaktiviteter eller utdanningsinstitusjoner (se også kapittel 3.1.).
Statistikken er basert på opptellinger av antallet studenter i høyere utdanning (jf. Kapittel 3.1. og 3.5.).
-
Konfidensialitet
-
Hovedregelen er at tall ikke offentliggjøres hvis færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Startåret for innsamling av individbasert statistikk om studenter er 1974, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad. For enkelte årganger er totalsummen for antall studenter på skoleslag ikke sammenlignbare på grunn av at enkelte studieinstitusjoner har endret skoleslag.
Definisjoner
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Igangværende utdanning: Studenter som er registrert ved en utdanningsinstitusjon.
Skoleslag: Ved gruppering av skoleslag benyttes den inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 1994. Utdanningsaktivitet: Klassifisert etter den reviderte utdanningsstandarden NUS2000 som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.
Heltid/deltid: For studentene ved universitetene og noen høgskoler er deltid definert som studenter med mindre enn 70 % studieprogresjon. For en del høgskoler er deltid knyttet til utdanninger/kurs som er organisert som deltidsstudier.
Skolefylke/kommune: Det fylket/kommunen lærestedet har adresse.
Bostedsfylke ved 16 år: Det fylket personen var registrert bosatt i ved 16 års alder.
Alder: Beregnes per 31.desember.
Foreldrenes utdanningsnivå: Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier: (1) Utdanning på grunnskolenivå , (2) Videregående utdanning , (3) Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år) og (4) Lang høyere utdanning (mer enn 4 år) . Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er 'kort høyere utdanning' betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen Uoppgitt . Se også definisjoner av utdanningsnivået .
-
Standard klassifikasjoner
-
Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering (NOS C 182). NUS2000 (NOS C 617) og NOS C 182 er tilgjengelig via SSBs standardbase
Feilkilder
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av data ved at de enheter vi undersøker ikke alltid er helt identiske med den masse av enheter vi ønsker å undersøke. Det kan også oppstå feil ved koding av de data som hentes inn.
Feil kan skyldes at egenopplysningene fra studentene ikke er korrekte. De fleste feil i utdanningsstatistikken kan føres tilbake til grunnlagsmaterialet for statistikken. Når datamaterialet bygger på opplysninger gitt av den enkelte student er mulighetene for feil særlig aktuelt. For studenter ved universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet omfatter statistikken studenter som har betalt semesteravgift. Tallet på registrerte studenter vil dermed avvike noe fra det reelle studenttallet, fordi en del av de personene som har betalt semesteravgift ikke er aktive studenter. Det foreligger ikke materiale som kan gi grunnlag for å anslå hvor stort avvik dette medfører. Materialet som bygger på egenopplysninger fra studentene kan også inneholde en del mangler og feil i kjennemerkene.
Opplysninger om studenter i utlandet hentes inn fra Lånekassa. Dersom personer tar utdanning i utlandet uten at de har et kundeforhold til lånekassa, kommer ikke disse med i statistikken. Det foreligger ikke materiale som kan anslå hvor mange personer det dreier seg om.
SSBs offisielle tellingsdato for studenter som er i gang med utdanning, er 1. oktober. Om dataleverandørene bruker en annen tellingsdato, kan dette medføre at studentstatistikken ikke blir helt korrekt. Andre mulige feil er at personer er blitt rapportert som studenter mens de egentlig skulle ha blitt innrapportert som personer som har avsluttet en utdanning.
Se punkt 5.1.
