104893_om_not-searchable
/utdanning/statistikker/piaac/hvert-10-aar
104893_om
statistikk
2013-10-08T11:00:00.000Z
Utdanning
no
true

Leseferdigheter og tallforståelse2011-2012

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Leseferdigheter og tallforståelse
Emne: Utdanning

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdanningsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

 

Leseferdighet (Literacy)

 

  • Evne til å forstå, vurdere og bruke skrevet tekst for å delta aktivt i samfunnet, oppnå egne mål og utvikle egen kunnskap og egne evner
  • Dekker et spekter av ferdigheter som går fra å kunne dekode skrevne ord og setninger, til å kunne forstå, tolke og evaluere komplekse tekster
  • Omfatter ikke skriveferdighet

 

Tallforståelse (Numeracy)

 

  • Evne til å tilegne seg, bruke, tolke og formidle matematisk informasjon og ideer, for å kunne håndtere en rekke ulike situasjoner i hverdagslivet som krever matematiske beregninger
  • Omfatter evne til å kunne utlede og bruke matematisk innhold, informasjon eller ideer som er fremstilt på en rekke ulike måter, blant annet som tekst og grafikk

 

Problemløsing i IKT-miljø (Problem Solving in Technology-Rich Environments)

 

  • Evne til å bruke digital teknologi, kommunikasjonsverktøy og nettverk for å finne informasjon, kommunisere med andre og utføre praktiske oppgaver
  • Evne til å løse oppgaver knyttet til privatliv, arbeid og deltakelse i sosiale sammenhenger ved å definere mål og lage planer, samt å fremskaffe og bruke informasjon ved hjelp av datamaskiner og datanettverk (Internett)

 

Nivå (antall poeng)

 

Leseferdigheter

 

Tallforståelse

 

Problemløsning i IKT-miljø

 

Ikke klassifisert

 

   

Voksne i denne kategorien rapporterte at de ikke hadde noen erfaring med pc, eller de "strøk" på en test som måler grunnleggende IKT-ferdigheter, som for eksempel å bruke en pc-mus og å kunne bla nedover en internettside. Disse tok en papirbasert variant av problemløsningstesten. En viss andel avslo også å ta testen av grunnleggende IKT-ferdigheter, selv om de rapporterte noe erfaring med PC. Også disse fikk en papirbasert test i stedet.

 

Under nivå 1

(Lavere enn 176)

 

Oppgavene på dette nivået krever at leseren kan finne en enkel opplysning i teksten som er identisk eller synonym med det det spørres etter. Teksten er kort og kjent, og ikke digital. Det er sjelden distraherende opplysninger (opplysninger som kan være et sannsynlig, men galt svar). Det kan bli krevet at leseren skal finne informasjon i en kort prosatekst, men da er gjerne den aktuelle informasjonen lett synlig og i dokumenttekst-format. Bare et grunnleggende ordforråd er nødvendig på dette nivået, leseren trenger ikke forstå oppbygging av setninger eller avsnitt for å forstå helheten.

 

 

Oppgavene på dette nivået krever at leseren kan utføre enkle oppgaver som å telle, sortere, utføre enkle aritmetiske operasjoner med hele tall eller penger, eller å gjenkjenne kjente romlige fremstillinger hvor det matematiske innholdet er både tydelig og visuelt med få distraktorer.

 

Oppgavene på dette nivået er veldefinerte problemer der løsningen kun involverer en funksjon innen et generisk grensesnitt, for å oppfylle et tydelig kriterium som verken krever kategoriske resonnementer eller slutninger, eller omforming av informasjon. Få steg kreves og ingen delmål må utvikles.

 

Nivå 1

(176-225)

 

I oppgavene på dette nivået skal man lese relativt korte, digitale eller trykte tekster som enten er kontinuerlige eller ikke-kontinuerlige, eller blandede tekster for å finne en enkel opplysning i teksten som er identisk eller synonym med det det spørres etter. Noen oppgaver kan kreve at leseren må fylle inn personlige opplysninger i et dokument. Lite, om noe, distraherende opplysninger er til stede. Noen oppgaver kan kreve at man må forholde seg til eller kombinere flere opplysninger. Man må kunne gjenkjenne basisord for å forstå innholdet i setninger. Man må også kunne lese avsnitt med tekst.

 

 

Oppgavene på dette nivået krever at leseren kan utføre enkle matematiske operasjoner fra kjente kontekster, hvor det matematiske innholdet er tydelig med lite tekst og få distraktorer. Oppgavene krever vanligvis ett-trinns operasjoner, eller operasjoner der leseren kan utføre enkle oppgaver som å telle, sortere, utføre enkle aritmetiske utregninger med hele tall eller forstå vanlige og enkle prosenter slik som 50 prosent. Leseren må også kunne identifisere enkle grafiske og romlige fremstillinger.

 

 

Oppgavene på dette nivået krever at man kan bruke utbredte og kjente hjelpemidler som et e-postprogram eller en nettleser. Det kreves lite navigering for å få tilgang til informasjonen, eller kun få kommandoer for å løse problemet. Problemet kan løses uavhengig av leserens forståelse for ulike verktøy og funksjoner (for eksempel en sorteringsfunksjon). Oppgavene inneholder få trinn og et minimalt antall operatører. Leseren kan lett identifisere målet med oppgaven ut fra oppgaveteksten. Leseren trenger ikke å samordne informasjon.

 

Nivå 2

(226-275)

 

På dette nivået kan tekstene være enten digitale eller trykte. Tekstene kan være prosa- eller dokumenttekster, eller blandet. Oppgavene krever at leseren må sammenligne tekst og informasjon, og kan kreve bearbeiding og at man kan trekke enkle slutninger. Noe distraherende informasjon er til stede. Noen oppgaver krever at leseren sammenligner eller, stiller opplysninger opp mot hverandre for så å trekke enkle slutninger. I digitale tekster betyr det å kunne navigere i teksten for å finne aktuell informasjon.

 

På dette nivået kreves det at leseren kan gjenkjenne og forstå grunnleggende matematiske begreper satt inn i forskjellige kjente kontekster der det matematiske innholdet er tydelig eller visuelt, og med få distraktorer. Oppgavene krever to- eller flertrinnsoperasjoner eller operasjoner som innebærer å regne med hele tall og kjente desimaler, prosenter og brøker; å utføre enkle måleoperasjoner og romlige fremstillinger, beregning og tolkning av relativt enkel statistikk i tekster, tabeller og grafer.

 

 

På dette nivået krever oppgavene bruk av både generiske og mer spesifikke teknologiske applikasjoner. For eksempel kan det være at leseren må ta i bruk et ukjent nettbasert skjema. Noe navigering mellom sider og applikasjoner er nødvendig for å løse problemet. Bruk av verktøy/funksjoner (for eksempel en sorteringsfunksjon) vil forenkle oppgaveløsingen. Oppgaven kan innebære flere trinn og flere operasjoner. Målet med oppgaven må defineres av leseren, selv om kriteriene som skal møtes er nokså tydelige. Det stilles høyere krav til vurderinger underveis. Noen overraskende resultater og blindspor underveis kan forekomme. Det vil også være distraktorer underveis.

 

Nivå 3

(276-325)

 

 

Tekstene på dette nivået er ofte lange og fyldige (teksttette). Det er tekster av ulike format; prosatekster, dokumenttekster, blandede eller multiple tekster som går over mange sider. Å forstå tekst og retoriske strukturer blir mer sentralt for å mestre oppgaver på dette nivået, spesielt for å kunne navigere i komplekse digitale tekster. Oppgavene krever at leseren finner frem til rett informasjon på grunnlag av enkle logiske slutninger. Det kan være nødvendig å benytte informasjon fra flere deler av teksten. Leseren må også integrere eller sammenligne informasjon i ulike avsnitt eller seksjoner av teksten. Det er også mange distraherende opplysninger som leseren må ignorere, men de er ikke mer fremtredende enn annen informasjon. Noen oppgaver krever at leseren integrerer fra ett eller flere oppsett (tabeller eller lignende) eller leser igjennom dokumentet flere ganger for å finne fram til flere opplysninger.

 

 

Oppgavene på dette nivået krever at leseren viser forståelse for matematisk informasjon fremstilt i flere former, og som ikke fremkommer tydelig. Informasjonen kan være i mer ukjente kontekster og komplekse fremstillinger. Oppgavene må gjerne løses i flere trinn og med ulike metoder. Ferdigheter det spørres etter krever forståelse for tall og rom, kjennskap til matematiske figurer og forhold, tolkning av proporsjoner, data og statistikker som er presentert i både numeriske og verbale former.

 

 

På dette nivået krever oppgavene bruk av både generiske og mer spesifikke teknologiske applikasjoner. Noe navigering mellom sider og applikasjoner er nødvendig for å løse problemet. Bruk av verktøy/funksjoner (for eksempel en sorteringsfunksjon) er nødvendig for å ha fremdrift i oppgaveløsingen. Oppgaven kan innebære flere trinn og flere operatører. Målet med oppgaven må defineres av leseren, og kriteriene som skal møtes er ikke så tydelige. Det stilles høye krav til vurderinger underveis. Noen overraskende resultater og fremdriftsproblemer/blindspor underveis vil forekomme. Oppgaven krever at man vurderer informasjonens relevans og pålitelighet underveis for å forkaste eventuelle distraktorer. Leseren må hele tiden gjøre vurderinger og evalueringer underveis.

 

Nivå 4

(326-375)

 

 

For å løse oppgavene må leseren integrere eller sammenligne flere opplysninger, noen ganger med utgangspunkt i ganske komplekse og lange tekster. Tekstene er av ulike formater. Oppgavene kan ofte kreve at leseren foretar mer kompliserte logiske slutninger som krever en viss bakgrunnskunnskap for å løse oppgaven riktig. Noen ganger må leseren ta betingede opplysninger fra dokumentet med i betraktning. Distraherende opplysninger er til stede og er ofte like fremtredende som den korrekte informasjonen

 

 

På dette nivået kreves det at leseren forstår en hel del matematisk informasjon av mer abstrakt art og som er fremstilt på forskjellige måter og i ulike kontekster. For å løse disse oppgavene må leseren foreta flere operasjoner og velge relevante metoder. Oppgavene krever mer kompleks resonnering og evne til tolkning, i tillegg til å forstå og arbeide med proporsjoner og formler eller gi svar ved hjelp av forklaringer.

 

 

Ikke relevant

 

Nivå 5

(376-500)

 

 

Oppgavene krever at leseren leter etter opplysninger i en fortettet tekst. Noen ganger forutsettes det at det kan trekkes logiske slutninger på et høyt nivå. Leseren må også være kritisk til ulike kilders pålitelighet og trekke ut nøkkelinformasjon fra flere steder. Det kan ofte være nødvendig med spesialisert bakgrunnskunnskap.

 

 

For å løse oppgaver på dette nivået må leseren forstå komplekse fremstillinger og abstrakte og formelle matematiske og statistiske begreper, som igjen kan være satt inn i komplekse kontekster. Leseren må kunne integrere flere typer matematisk informasjon, trekke slutninger eller gi svar ved hjelp av en matematisk forklaring.

 

 

Ikke relevant

 

Standard klassifikasjoner

Utdanningsnivå er kodet etter ISCED97 . Yrke er kodet etter ISCO08 . Næring er kodet etter ISIC4

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

PIAAC ble gjennomført i Norge i perioden august 2011 til april 2012. Lignende undersøkelser planlegges gjennomført ca. hvert tiende år

Internasjonal rapportering

Data leveres til OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsfiler lagres permanent. Nasjonal fil sendes til OECD, NSD og Nordisk PIAAC-database

Bakgrunn

Formål og historie

PIAAC er den hittil mest omfattende internasjonale undersøkelsen av voksnes lese- og tallforståelse. Formålet med undersøkelsen er å samle inn sammenlignbare data om ferdighetsnivået i den voksne befolkningen på områdene leseferdigheter, tallforståelse og problemløsing i IKT-miljø. I PIAAC ble disse ferdighetene ble målt ved at svarpersonene besvarte tester i form av øvelser på PC eller i papirskjemaer.

I tillegg til å måle ferdighetene gjør PIAAC-undersøkelsen det mulig å se disse i sammenheng med en rekke bakgrunnsvariabler, blant annet arbeidserfaring, utdanningsnivå og ulike demografiske kjennetegn. Undersøkelsen vil kunne brukes til å kartlegge behov for utvikling av skole og voksenopplæring, og utfordringer knyttet til behovene for kvalifisert arbeidskraft. Disse opplysningene ble samlet inn gjennom et bakgrunnsintervju som ble gjennomført umiddelbart før øvelsene, og senere supplert med registerinformasjon.

I tillegg til at resultatene kan sammenlignes med de andre PIAAC-deltakerlandene, er de også sammenlignbare med to tidligere undersøkelser om lese- og tallforståelse blant voksne som er gjennomført i Norge. OECDs første undersøkelse om leseferdigheter, The International Adult Literacy Survey (IALS), ble gjennomført i Norge i 1998. En påfølgende OECD-undersøkelse om leseferdigheter, The Adult Literacy and Life Skills Survey (ALL), ble gjennomført i 2003.

Brukere og bruksområder

Ved å gi kunnskap om ferdighetsnivået i den voksne befolkningen, er PIAAC med på å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utforming av kompetansepolitikk både i Norge og internasjonalt. Viktige brukere er OECD, Kunnskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet , Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet, internasjonale orgasniasjoner, forskere, fagforeninger og media.

Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant

Lovhjemmel

Statistikklovens § 2-1

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken dekker bosatte personer, med unntak av personer som er bosatt på institusjon, i alderen 16-65 år.

Datakilder og utvalg

Trekkepopulasjonen for PIAAC besto av bosatte personer mellom 16 og 65 år. Personer uten bopel og personer som bodde i kollektive boenheter (for eksempel helseinstitusjoner, fengsler, militærleire), var ikke med i målpopulasjonen.

Populasjonen ble delt i 10 strata etter utdanning og alder. Utdanning var delt i tre kategorier: grunnskole, videregående utdanning og universitetsutdanning. I tillegg var det en kategori for manglende utdanning. Alder er delt i kategoriene 16-29 år, 30-44 år og 45-65 år. Strataene ble dannet ved å krysse utdannings- og aldersgruppene, unntatt for gruppen med manglende utdanning. I hvert stratum ble det deretter trukket et tilfeldig utvalg i ett trinn. Det er dermed samme trekksannsynlighet i alle strata, det vil si at det er trukket et selvveiende utvalg.

Det ble trukket et utvalg på 8 506 personer, samt reserveutvalg på 1 705 personer. Det ble ikke behov for å benytte reserveutvalget.

Datainnsamling, editering og beregninger

Innsamlingsinstrumentet besto av to hoveddeler. Først gjennomførte intervjueren et bakgrunnsintervju på sin bærbare PC. Når bakgrunnsintervjuet var ferdig startet testdelen, der respondenten ble bedt om å gjennomføre øvelser på PC-en eller papir. Besvarelsene brukes til i beregningen av respondentenes skår på det ferdighetsdomenet testen måler. For detaljert informasjon om PIAAC-bakgrunnsintervjuet og øvelsene, samt om beregning av skårer for øvelsene, se PIAAC technical report , som er tilgjengelig på http://www.oecd.org/site/piaac .

Bakgrunnsintervjuet var inndelt i 10 temaer, med spørsmål om forhold som på ulike måter antas å påvirke ferdighetene som PIAAC måler

  • A Generell informasjon (Alder, kjønn)
  • B Deltakelse i utdanning og opplæring
  • C Nåværende status og historikk på arbeidsmarkedet
  • D Nåværende arbeidsforhold
  • E Siste arbeidsforhold
  • F Oppgaver IO utfører/utførte på jobb
  • G Lese- tall- og IKT-ferdigheter IO bruker/brukte på jobb
  • H Lese- tall- og IKT-ferdigheter IO bruker i dagliglivet
  • I ”Om deg selv” – holdninger, fritidsaktiviteter, helse
  • J Bakgrunnsinformasjon – husholdning, morsmål, foreldre

I øvelsesdelen ble ferdigheter innen de fire domenene målt. For leseferdighet, tallforståelse og problemløsing ble ferdighetene målt både ved hjelp av PC og papir-øvelseshefter. Lesekomponent-domenet ble kun målt ved hjelp av papir-øvelseshefter.

Dataene ble samlet inn i form av personlig intervju (bakgrunnsspørreskjemaet) og selvutfylling (testdelen), og intervjuene ble gjennomført av SSBs intervjuerkorps. Svarpersonene fikk tilbud om å gjennomføre intervjuet enten i eget hjem, i SSBs lokaler, eller på et annet egnet sted. I forkant av intervjuet ble et informasjonsbrev sendt ut med lovnad om et gavekort på 500 kroner til alle som fullførte intervjuet. Telefonbrev for å innhente telefonnummer ble også sendt ut. Det var mulig for respondenter å kontakte SSB sentralt for å avtale tid og sted for intervju.

Datainnsamlingen foregikk i perioden 15. august 2011 til 8. mai 2012. På grunn av utvalgets størrelse og intervjulengden, ble utvalget delt inn 15 ulike puljer som mottok informasjonsbrev og ble gjort tilgjengelig på ulike tidspunkt. Feltperioden var delt inn i en ordinær fase ut 2011, og en oppfølgingsfase til og med 31. mars 2012.

Alle øvelser i PIAAC ble skåret, altså gitt en poengsum, som siden ble brukt til å beregne ferdighetsnivåer. Øvelser gjennomført på PC ble automatisk skåret av intervjuprogrammet. Basisøvelsene på papir ble skåret av intervjuerne, som også tok tiden på hver enkelt besvarelse i lesekomponent-øvelsene. Papirskjemaene med hovedøvelser ble sendt inn postalt, og skåret av et team med ansatte i SSB. Skåringsteamet fikk om lag 1 500 papirskjemaer til behandling, medregnet 180 anker-skjemaer på engelsk som ble brukt for å sikre lik skåring i alle deltakerlandene. På toppen av dette kom registrering av svarene fra ca. 470 lesekomponent-skjemaer. Samtlige skjemaer ble skåret/registrert av to uavhengige skårere.

Datamaterialet gjennomgikk også revisjon for å fjerne tastefeil og svar som skyldtes tekniske problemer. Denne revisjonsprosessen var et samarbeid mellom SSB og PIAAC-Konsortiet, som besto av ulike organisasjoner med ekspertise på dette feltet.

Siden trekksannsynligheten var ulik for ulike alders- og utdanningsgrupper, var det beregnet utvalgsvekter. Vekting og kalibrering kan også benyttes for å justere for de skjevhetene som oppstår mellom bruttoutvalg og nettoutvalg fordi ikke alle i utvalget ønsker eller har mulighet til å delta. PIAAC har egne krav til slik vekting og kalibrering.

Kravene er beskrevet i PIAAC Weighting and Variance Estimation Plan , og omfatter følgende operasjoner:

  • Utvalgsvekting/designvekting grunnet stratifisert utvalgstrekking (invers trekksannsynlighet).
  • Avgangsvekting for den delen av frafallet der det er ukjent om frafallet egentlig er avgang
  • Vekting for frafall som ikke er leseferdighet-relatert.
  • Vekting for leseferdighetsrelatert frafall. Dette var ikke nødvendig for Norges del ettersom kjønn og alder var kjent for hele utvalget.
  • Trimming. Dette ble heller ikke utført, ettersom ingen vekter gikk over grensen.
  • Kalibrering. Det er kalibrert mot registertotaler for kjønn (2 x 5 = 10 grupper) og landsdel (7 grupper).

 I PIAAC-vektingen tar man utgangspunkt i utvalgsvektene, og justerer så disse med de ulike faktorene beskrevet i tabellen under. Personene deles inn i følgende grupper:

  • I: Tilhører ikke undersøkelsespopulasjonen
  • U: Ukjent om personen tilhører undersøkelsespopulasjonen
  • R: Respondent
  • NR: Frafall som ikke er ferdighetsrelatert
  • L: Ferdighetsrelatert frafall
  • D: Person med funksjonshemning

piaac-1

 

 

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Resultater fra Norge kan sammenlignes med tall fra andre land som har deltatt i PIAAC. 24 land deltok i den første runden, som hadde datafangstperiode i 2011-2012. PIAAC er delvis en videreføring av IALS og ALL, og det er foretatt omberegninger av datamaterialet fra de to tidligere undersøkelsene for leseferdighet (IALS og ALL) og tallforståelse (ALL), slik at resultatene skal være mer sammenlignbare over tid.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Svarprosenten var 62 %, og frafall kan dermed bidra til skjevheter i estimatene.

 

Bruttoutvalg

 

Nettoutvalg (intervju)

 

Netto – brutto

 

Kjønn

 

     

Mann

 

51,8

 

51,7

 

-0.1

 

Kvinne

 

48,2

 

48,3

 

0.1

 

       

Alder

 

     

15-24

 

17,5

 

19,3

 

1,8

 

25-34

 

19,5

 

18,6

 

-0,9

 

35-44

 

21,9

 

21,8

 

-0,1

 

45-54

 

21,2

 

21,1

 

-0,1

 

55 og eldre

 

19,8

 

19,1

 

-0,8

 

       

Landsdel

 

     

Oslo og Akershus

 

23.9

 

22.2

 

-1.8

 

Hedmark og Oppland

 

7.7

 

8.1

 

0.4

 

Østlandet ellers

 

19.7

 

19.6

 

-0.1

 

Agder og Rogaland

 

14.2

 

14.9

 

0.7

 

Trøndelag

 

8.6

 

9.7

 

1.1

 

Vestlandet

 

16.8

 

15.6

 

-1.2

 

Nord-Norge

 

9.2

 

9.9

 

0.7

 

Utvalget til PIAAC besto av personer bosatt i Norge i alderen 15-64 år. Gjennom utvalgsundersøkelser kan vi anslå ferdighetsnivået i en stor gruppe (populasjonen) ved å måle nivået bare i et mindre utvalg som er trukket fra populasjonen. Det gir store besparelser sammenlignet med om vi skulle gjennomført målingen i hele populasjonen, men samtidig får vi en viss usikkerhet i anslagene. Denne usikkerheten kan vi beregne når vi kjenner sannsynligheten for at hver enkelt enhet i populasjonen skal bli trukket til utvalget. 

Metoden som brukes til å beregne et anslag (estimatet), kalles en estimator. Det er to aspekter ved en estimator som er viktige. For det første bør estimatoren gi omtrent korrekt verdi ved gjentatte forsøk. Det vil si at den "treffer målet" i den forstand at ved gjentatt trekking av utvalg, vil gjennomsnittsverdien av estimatene være sentret rundt den sanne populasjonsverdien; estimatoren er forventningsrett . I tillegg trenger vi et mål på hvor stor variasjon rundt populasjonsverdien estimatene har ved gjentatt trekking av utvalg. Det er denne variasjonen som er den statistiske usikkerheten til estimatet, og det vanlige målet er standardfeilen, SE (fra det engelske begrepet "standard error"), til estimatet. SE er definert som det estimerte standardavviket til estimatoren. SE forteller dermed hvor mye et anslag i gjennomsnitt vil avvike fra den sanne verdien.

 

Som en illustrasjon: La oss si vi ønsker å estimere prosentandelen kvinner, P 0, i en befolkning (populasjon) med størrelse N . Anta utvalget av størrelse n er trukket tilfeldig, det vil si at alle enheter har samme sannsynlighet n / N for å bli med i utvalget. La P være prosentandelen kvinner i utvalget. Da er P en forventningsrett estimator for P 0 og standardfeilen er gitt ved:

piaac-2

Etimeringsfeilen vi begår er forskjellen mellom P og P 0 . Denne er selvfølgelig ukjent, men vi kan gi et anslag, feilmarginen , på hvor stor den med en gitt sannsynlighet kan være. Feilmarginen er definert som 2· SE. Intervallet

 ( P – 2· SE , P +SE )

er et 95 prosent konfidensintervall. Det betyr at sannsynligheten for at intervallet dekker den sanne verdien P 0 er 0,95 (95 prosent). Eller sagt på en annen måte, ved gjentatte utvalg så vil 95 prosent av intervallene dekke den sanne verdien P 0 . Vi sier da et det er 95 prosent sikkerhet for at det beregnede intervallet dekker den sanne verdien.

En detaljert redegjørelse for beregning av feilmarginer for ferdighetsnivåene i PIAAC er utenfor rammene for denne dokumentasjonsrapporten. Vi viser her til kapittel 14, 15 og 18 i PIAAC Technical Report som er tilgjengelig på http://www.oecd.org/site/piaac .

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB