15470_om
statistikk
2013-02-19T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
true

Nasjonale prøver2012

Innhold

Om statistikken

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Nasjonale prøver
Emne: Utdanning

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdanningsstatistikk

Regionalt nivå

Tall for fylkesnivå og nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Bakgrunn

Formål og historie

Nasjonale prøver på 5. og 8. årstrinn er blitt gjennomført årlig siden 2007. Høsten 2010 ble det også gjennomført nasjonale prøver i lesing og regning på 9. årstrinn.

Prøvene avholdes på begynnelsen av 5. og 8. årstrinn, men tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for 4. og 7. årstrinn. Elevene på 9. årstrinn gjennomfører de samme prøvene som elevene på 8. trinn.

Det gjennomføres tre prøver på 5. og 8. trinn, i lesing på norsk, regning og lesing på engelsk. Som nevnt avholdes det kun prøver i lesing og regning på 9. årstrinn. Fra og med høsten 2010 er prøvene i regning og lesing på engelsk blitt avholdt elektronisk.

Skolene, kommunene og de nasjonale myndighetene bruker informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen.

Prøvene i lesing på norsk og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing på norsk og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Lesing på engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Derfor skiller prøvene i lesing på engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at den tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag &– engelsk.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementer og direktorater er spesielt Kunnskapsdepartementet (KD) og Utdanningsdirektoratet.

Sammenheng med annen statistikk

Denne statistikken kan sees i sammenheng med statistikk over elever i grunnskole.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-2.

EU-regulering

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Nasjonale prøver gjennomføres på 5., 8. og fra 2010 9. trinn i grunnskolen. Prøvene er obligatoriske for alle elever på disse trinnene, jf. forskriften til opplæringsloven av 23. juni 2006, § 2-4, og forskriften til privatskoleloven av 14. juli 2006, § 2-4. Skolen kan etter gitte vilkår fatte vedtak om fritak fra plikten til å delta i nasjonale prøver.

Statistikken omfatter elever i grunnskolen som har gjennomført nasjonale prøver i engelsk, lesing og/eller regning. Elever på disse trinnene som er fritatt fra deltagelse, eller av annen grunn ikke har gjennomført de nasjonale prøvene er ikke inkludert.

Utdanningsdirektoratet har publisert tall for elever som er fritatt fra deltagelse eller av annen grunn ikke har gjennomført nasjonale prøver på deres nettsider Skoleporten.

I statistikken for Nasjonale prøver 2011 er det publisert tall for prøvedeltagelse på regning 5. trinn som viser andelen elever som har tatt prøven i forhold til det tilsvarende elevtallet i GSI per 1. oktober.

Datakilder og utvalg

Resultatene fra nasjonale prøver rapporteres inn gjennom prøveadministrasjonssystemet PAS som er eid av Utdanningsdirektoratet.

SSB mottar årlig et spesifisert uttrekk av data for de nasjonale prøvene fra Utdanningsdirektoratet, med hjemmel i statistikkloven.

Statistikken for nasjonale prøver er ikke basert på utvalgstrekking.

Datainnsamling, revisjon og beregninger

Rektor på den enkelte skole er ansvarlig for at resultatene for nasjonale prøver registreres i prøveadministrasjonssystemet PAS. Data for nasjonale prøver oppbevares i PAS i en tidsbegrenset periode. Før data for nasjonale prøver pseudonymiseres mottar SSB årlig et spesifisert uttrekk av dataene, med hjemmel i statistikkloven. Disse dataene gjennomgår deretter kontroll og revisjon, før de langtidslagres hos SSB til bruk i offisiell statistikk.

Det gjennomføres maskinelle kontroller av data etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter dublettkontroll, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale, og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen. Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot BEBAS (befolkningsbasen) for å finne korrekte opplysninger.

Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel opplysninger om innvandringsbakgrunn og foreldres utdanningsnivå. Det gjennomføres også kontroller under og etter revisjon og påføring av nye variable for å sikre at tilførte variable blir korrekt plassert, og at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Statistikken er basert på opptellinger (innenfor hvert mestringsnivå for hver av de nasjonale prøvene) av antall elever med de angitte egenskapene, f.eks. kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Andeler på de ulike mestringsnivåene beregnes ved å dividere antall elever på mestringsnivået med antallet elever på alle mestringsnivåer.

Konfidensialitet

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ettersom poenggrensene for mestringsnivåene på nasjonale prøver er fastsatt slik at fordelingen på nivå i 2008 blir tilnærmet lik fordelingen for 2007, er det viktig å understreke at endringer over tid for en gruppe elever ikke bør sees på som en absolutt endring. Mindre andel elever på nivå 1 og flere på nivå 3 i et gitt fylke er ikke nødvendigvis et uttrykk for at elevenes ferdigheter har bedret seg i absolutt forstand. Det kan antas at det underliggende ferdighetsnivået på landsplan endrer seg lite på ett år, men særlig hvis man gjør sammenligninger over flere år er det viktig å ha i tankene at forbedring relativt til det nasjonale nivået også kan skyldes at det underliggende ferdighetsnivået i landet som helhet har gått ned. Man bør med andre ord være varsom med å tolke framgang i resultater som annet enn framgang i forhold til andre grupper eller i forhold til den fastsatte fordelingen på nasjonalt nivå.

Selv om fordelingen på de ulike mestringsnivåene holdes tilnærmet fast fra ett år til et annet, er det visse variasjoner (se tabeller pkt. 4.1.) som man bør ta hensyn til når det gjøres sammenlikninger over tid. Dersom det i en gruppe er 3 prosentpoeng flere elever på mestringsnivå 5 i engelsk på 8.trinn i 2008 enn i 2007, må man ta hensyn til at det er blitt 0,8 prosentpoeng flere elever på dette nivået på nasjonalt nivå (se tabeller pkt. 4.1.). Forbedringen relativt til nasjonalt nivå i andelen elever på mestringsnivå 5 er med andre ord på 2,2 prosentpoeng, ikke 3 prosentpoeng.

Fra og med de nasjonale prøvene høsten 2010 er det mulig å sammenligne resultatene til elevene på 8.trinn med de samme elevenes resultater på 5.trinn tre år tidligere. For en del elever har vi ikke resultater fra 5.trinn tre år tidligere. Dette kan skyldes at det hadde frittak/ikke møtte til prøvene på 5.trinn, har kommet til landet etter 5.trinn eller har feil i fødselsnummer som gjør at vi ikke får koblet de to årgangene. Ved sammenligninger mellom 5. og 8.trinn er det også viktig å huske at mestringsnivåskalaen har tre nivåer på 5.trinn og fem nivåer på åttende trinn.

Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn ble avlyst i 2011, det finnes derfor ikke resultat fra denne prøven dette året.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Mestringsnivå -- Inndelingen i mestringsnivå følger Utdanningsdirektoratets retningslinjer. Skalaen med ulike mestringsnivå har tre nivåer for 5.trinn og fem nivåer for 8.trinn og 9. trinn. Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter sin poengsum på prøvene. På bakgrunn av innholdet i mestringsbeskrivelsene (se nedenfor) og statistiske analyser fastsatte Utdanningsdirektoratet i 2007 prosentfordelingen mellom de ulike mestringsnivåene. Poenggrensene mellom de ulike mestringsnivåene ble i 2008 fastsatt med utgangspunkt i å skulle gi tilnærmet samme gjennomsnittlig mestringsnivå og fordeling på nivåer som i 2007 (se også pkt.6.1 angående sammenlikning over tid). På 9.trinn nyttes samme poenggrenser som på 8.trinn. For mer infromasjon on poenggrensene mellom de ulike mestringsnivåene henvises det til Utdanningsdirektoratets hjemmeside

Til hvert mestringsnivå er det av Utdanningssdirektoratet laget en beskrivelse av hva som kjennetegner ferdighetene til elevene på dette nivået. Beskrivelsene må ikke tolkes som en absolutt eller uttømmende beskrivelse av den enkelte elev, men som en generell beskrivelse av ferdighetene til alle elever på dette nivået på skalaen.

*Mestringsnivåene for lesing på 5. trinn*

Den typiske elev på dette nivået kan:

*Mestringsnivå 1*

Finne

• lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon

Tolke

• trekke enkle slutninger og kombinere informasjon fra flere steder i teksten

Reflektere

• bruke personlige meninger til å kommentere tekstens innhold

*Mestringsnivå 2*

Finne

• lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med klart konkurrerende informasjon

Tolke

• oppfatte hovedtemaet og forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt i teksten

Reflektere

• identifisere formelle trekk ved tekster og ta stilling til eller vurdere tekstens innhold

*Mestringsnivå 3*

Finne

• skille sterkt konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven

Tolke

• forstå motsetningsfylt innhold og komplekse sammenhenger i teksten

Reflektere

• bruke kunnskap om språk og tekst til å identifisere og forholde seg til mer komplekse trekk ved tekstens form og innhold

*Mestringsnivåene for engelsk på 5. trinn*

Den typiske elev på dette nivået kan:

*Mestringsnivå 1*

• kjenne igjen og forstå en del vanlige engelske ord og uttrykk når emnet har med personlige og hverdagslige temaer å gjøre

• forstå en del engelske ord som ligner på norske ord

• forstå noen svært korte og enkle setninger

• få mening ut av noen svært korte og tydelige tekster

*Mestringsnivå 2*

• kjenne igjen og forstå vanlige engelske ord og uttrykk når emnet har med dagligliv, fritid og interesser å gjøre

• forstå enkle setninger

• finne hovedinnhold i tekster som består av flere setninger med enkelt språk

• finne enkel og tydelig informasjon i korte tekster, ev. med støtte i bilder

*Mestringsnivå 3*

• forstå mange vanlige engelske ord og uttrykk når emnet har med dagligliv, fritid og interesser å gjøre

• forstå en del ord som har med følelser og sinnsstemning å gjøre

• finne hovedpoeng og informasjon i korte og klart strukturerte tekster, når språket er ganske enkelt

• forstå betydningen av noen ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i, når språket ellers er ganske enkelt

• koble informasjon som er uttrykt på ulike måter, når språket er ganske enkelt

*Mestringsnivåene for regning på 5. trinn*

Den typiske elev på dette nivået kan:

*Mestringsnivå 1*

• utføre enkle regneoperasjoner med hele tall

• sammenligne tall og størrelser

• foreta enkle tidsberegninger

• finne informasjon i tabeller, lese og lage enkle diagram

*Mestringsnivå 2*

• utføre regneoperasjoner med hele tall

• utføre enkle regneoperasjoner med desimaltall og brøker

• lese av skalaer og beregne intervall

• finne og bearbeide informasjon i tabeller og ulike diagram

*Mestringsnivå 3*

• velge riktig regneart og metode for å løse oppgaver med praktisk kontekst

• foreta omregning mellom ulike måleenheter

• presentere og tolke tallmateriale i tabeller og diagrammer

• gjøre overslag og være i stand til å vurdere rimeligheten av egne svar

• løse sammensatte oppgaver

*Mestringsnivåene for lesing på 8. trinn*

Den typiske elev på dette nivået kan:

*Mestringsnivå 1*

Finne

• lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon

Tolke

• trekke enkle slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten

Reflektere

• bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst

*Mestringsnivå 2*

Finne

• lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med noe konkurrerende informasjon

Tolke

• trekke slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst på bakgrunn av informasjon som ikke er tydelig uttrykt

Reflektere

• bruke personlige erfaringer eller holdninger til å vurdere form eller innhold i en tekst

*Mestringsnivå 3*

Finne

• lokalisere elementer flere steder i en tekst som inneholder klart konkurrerende

Tolke

• definere et ikke tydelig uttrykt tema i en tekst eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av en tekst

Reflektere

• bruke personlige erfaringer eller formell kunnskap til å gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst

*Mestringsnivå 4*

Finne

• lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst og vurdere hvilke av dem som er relevante

Tolke

• forstå hvordan ikke tydelig uttrykte elementer i en tekst henger sammen, eller hvordan disse henger sammen med teksten som helhet

Reflektere

• gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon

*Mestringsnivå 5*

Finne

• lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst, og skille relevant informasjon fra sterkt konkurrerende informasjon

Tolke

• forstå tvetydigheter, meningsinnhold som står i motsetning til det forventede, eller meningsinnhold som er negativt uttrykt i en tekst

Reflektere

• vurdere form eller innhold i en tekst kritisk og analytisk, eller å utforme hypoteser ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon i en tekst

*Mestringsnivåene for engelsk på 8. trinn*

Den typiske elev på dette nivået kan:

*Mestringsnivå 1*

• kjenne igjen og forstå en del vanlige engelske ord og uttrykk når emnet har med dagligliv, fritid og interesser å gjøre

• forstå en del engelske ord som ligner på norske ord

• forstå enkle setninger

• finne hovedinnhold i tekster som består av flere setninger med enkelt språk

• finne enkel og tydelig informasjon i korte tekster

*Mestringsnivå 2*

• forstå mange vanlige engelske ord og uttrykk når emnet har med dagligliv, fritid og interesser å gjøre

• finne hovedpunkter og informasjon i korte og klart strukturerte tekster, når språket er ganske enkelt

• kjenne igjen ulike teksttyper

• forstå betydningen av noen ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i når språket ellers er ganske enkelt

*Mestringsnivå 3*

• beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

• forstå en del ord som har med følelser og sinnsstemning å gjøre

• forstå hovedpunkter og en del detaljer selv i lengre tekster når språket er ganske enkelt

• forstå hva en kort tekst handler om selv når språket er ganske vanskelig

• forstå betydningen av noen ukjente ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i

*Mestringsnivå 4*

• beherske et ordforråd som dekker en del situasjoner ut over det dagligdagse

• forstå hovedpunkter og en del detaljer selv i lengre tekster når språket ikke er spesielt enkelt

• forstå betydningen av en god del ukjente ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i

• forstå hovedhensikten en tekst har (underholde, informere osv), selv når språket er ganske vanskelig

• trekke slutninger (lese mellom linjene) for å forstå hovedpunkter i tekster når språket ikke er særlig enkelt

*Mestringsnivå 5*

• beherske et ordforråd som dekker en rekke ulike emner

• forstå hovedpunkter og detaljer i de fleste tekster det er naturlig for en på samme alder å lese, selv når språket er ganske avansert eller idiomatisk

• forstå betydningen av de fleste ukjente ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i

• trekke slutninger (lese mellom linjene) for å forstå hovedpunkter og detaljer i tekster med ganske avansert eller idiomatisk språk

*Mestringsnivåene for regning på 8. trinn*

Den typiske elev på dette nivået kan:

*Mestringsnivå 1*

• utføre enkle regneoperasjoner med hele tall

• kjenne igjen enkle brøker

• gjøre undersøkelser ved telling

• sammenligne enkle størrelser og beregne enkle tidsintervaller

• lese av enkle tabeller og diagrammer

*Mestringsnivå 2*

• utføre enkle regneoperasjoner med desimaltall

• løse enkle prosentoppgaver og enkle oppgaver med brøk

• kjenne igjen noen måleenheter og regne med størrelser som har samme enhet

• finne omkrets og areal av enkle figurer

• lese av ulike typer tabeller og tegne enkle diagrammer

*Mestringsnivå 3*

• utføre regneoperasjoner med hele tall og i ganske stor grad være i stand til å regne med desimaltall

• løse oppgaver som krever regning med prosent og til en viss grad være i stand til å regne med brøk

• gjøre overslag

• løse enkle sammensatte problemer som krever mellomregning

• lese informasjon fra og tegne ulike typer diagrammer

• til en viss grad vurdere rimeligheten av egne svar

*Mestringsnivå 4*

• løse sammensatte problemer som krever regning med hele tall, desimaltall, brøk og prosent

• foreta enkle omgjøringer og utføre beregninger med måleenheter

• tolke og analysere tabeller og diagrammer

• til en viss grad analysere og reflektere over egne svar

*Mestringsnivå 5*

• løse ulike sammensatte problemer som krever effektive metoder og valg av riktig regneart

• foreta omgjøringer mellom ulike representasjoner av tall og størrelser

• vurdere, analysere og sammenligne datamateriale

• i alle sammenhenger analysere og reflektere over egne svar

Trinnstørrelse 5.trinn -- Viser til hvor mange elever det er total på femte trinn ved elevens skole. Kun elever som har besvart én eller flere av de nasjonale prøvene er talt med.

Standard klassifikasjoner

Foreldres høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i norsk utdanningsdatabase NUDB. Det er de nye nivådefinisjonene av befolkningens utdanningsnivå som benyttes.

Sosial bakgrunn henviser til foreldrenes høyeste fullførte utdanning. Den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn/foreldrenes høyeste fullførte utdanning.

Innvandringskategori er kodet etter Standard for innvandringskategori 2008 . Kategoriene A, D, E, F og G inngår i den øvrige befolkningen .

Sentraliteten i elevens skolekommune er kodet etter Standard for sentralitet 2008 .

Feilkilder

Feilkilder og usikkerhet

Når datagrunnlaget er uttak av data fra administrative registre forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og uttaksfeil i samme forstand som ved skjemainnhenting av opplysninger. Den sentrale kilde til usikkerhet og feil ved slike uttak er hvorvidt data er korrekt registrert inn eller om registrene er av den karakter som er forutsatt gjennom spesifikasjonen for uttaket. Dersom det er uoverensstemmelser eller manglende forståelse av definisjonene av de opplysninger som ligger i kildesystemet, vil skjevheter som skyldes definisjoner forplante seg i datagrunnlaget for statistikken.

For den sentrale delen av datagrunnlaget er det grunn til å anta lite problemer med utilstrekkelig registrering, og en god overensstemmelse mellom kravspesifikasjonene for uttrekk, og karakteristika ved data som ligger i registrene.

Statistikken for nasjonale prøver er ikke basert på utvalgstrekking.

Tilbakemelding

Fant du det du lette etter?