Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, 2011

Med lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) ble introduksjonsprogram og -stønad til nyankomne innvandrere innført som obligatorisk ordning for kommunene fra og med 1. september 2004. Før ordningen ble gjort obligatorisk, hadde et økende antall kommuner ulike former for prøveordninger.

Introduksjonsloven fastsetter rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere som omfattes av persongruppene som nevnt i introduksjonsloven § 2. Deltakelse i introduksjonsprogrammet gir den enkelte krav på å motta introduksjonsstønad. Med virkning fra 1. september 2005 fastsetter introduksjonsloven rett og/eller plikt til delta i 300 timer med opplæring i norsk og samfunnskunnskap. De som har rett til 300 timer med opplæring i norsk og samfunnskunnskap kan ved behov få tilbud om ytterligere 2700 timer opplæring i norsk. Opplæringen må gjennomføres i løpet av 5 år. Formålet med introduksjonsloven er å styrke innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlending med flyktningliknende bakgrunn mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering. Introduksjonsprogrammet skal tilpasses den enkeltes behov for kvalifisering og kan som hovedregel vare inntil to år. Programmet kan i særlige tilfeller vare i inntil tre år. Målet med introduksjonsprogrammet er å gi nyankomne innvandrere grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, samt å forberede for deltakelse i yrkeslivet og/eller utdanning.

Forskjell på sosialhjelp og introduksjonsstønad

Sosialhjelp kommer inn der annen privat og offentlig forsørging ikke strekker til. Sosialhjelpen er ment å være en ytelse (som varer kort tid). Et viktig vilkår for utbetalingen er derfor at alle andre løsninger er prøvd før sosialhjelpen blir utbetalt. Sosialhjelpsloven har et todelt formål: inntektssikring og rehabilitering. Sosialhjelpsutbetalingen er basert på en skjønnsmessig vurdering og blir sett i forhold til både inntekten til søkeren og den totale inntekten til familien, samt hvem søkeren forsørger og hvilke utgifter ytelsen skal dekke. Sosialhjelp blir normalt gitt i form av kontantstønad, men kan i særlige tilfelle bli gitt i form av lån eller rekvisisjoner. Sosialtjenesten kan også i særlige tilfeller yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon dersom vilkårene for sosialhjelp ellers ikke er oppfylte.

Introduksjonsstønaden er derimot en individuell stønad som blir gitt til nyankomne utlendinger med flyktningliknende bakgrunn mellom 18 og 55 år og som har behov for grunnleggende kvalifisering. Programmet skal som hovedregel vare i inntil to år, og innholdet skal være individuelt tilrettelagt og inneholde norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknyting til yrkeslivet. Introduksjonsstønad er den ytelsen deltakeren i introduksjonsprogrammet får fra kommunen, til dekking av livsopphold i programperioden. Stønaden er på årsbasis lik to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2 G). Deltakere under 25 år får 2/3 stønad. Stønaden er skattepliktig, og dersom deltakeren har fravær fra opplæring og tiltak, uten gyldig grunn, blir vedkommende trukket i stønaden time for time. Stønaden er lik for alle og ikke behovsprøvd. Dette vil si at den ikke blir avkortet mot barnetrygd, kontantstøtte og så videre. Ytelser fra folketrygden som sykepenger og dagpenger blir likevel avkortet.

Statistikken forventes brukt av presse, forskningsmiljøer, offentlig forvaltning.

KOSTRA - kommune Stat Rapportering - hovedside: http://www.ssb.no/emner/00/00/20/kostra/

Innvandrerbefolkningen: http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/

Befolkningsstatistikk. Flyktninger: http://www.ssb.no/emner/02/01/10/flyktninger/

Opplysningene om introduksjonsordningen hentes inn av Statistisk sentralbyrå, jamfør lov av 4. juli 2003 Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Statistisk sentralbyrå vil med hjemmel i Lov om offisiell statistikk av 16. juni 1989 nr 54, om offisiell statistikk § 2-2 benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

Ikke relevant

Ikke relevant

Statistikken er basert på registrering av deltakere i introduksjonsordningen i KOSTRA-skjema 11B. Filene er deretter koblet til befolkningsfiler av 31.12. rapporteringsåret.

Fulltelling, det vil si at alle de kommuner som har deltakere i ordningen er ment å rapportere til SSB.

Data er innsamlet fra kommunene gjennom KOSTRA. De fleste kommuner har egne fagsystemer hvor data hentes fra, mens noen kommuner rapporterer inn på elektronisk skjema. Etter foreløpig publisering 15. mars mottar kommunene oversiktstabeller og feillister for sine respektive kommuner og kommenterer på disse. Reviderte tall publiseres i KOSTRA 15. juni. Videre er alle deltakere med gyldig fødselsnummer koblet til befolkningsfiler av 31.12 ved utgangen av rapporteringsåret. Det er bare laget statstikk over personer som er bosatt i Norge ved utgangen av året.

Det gjennomføres fødselsnummerkontroller, samt logiske sumkontroller. I tillegg til de kontrollene som blir utførte i DSF, utfører SSB kontroller for statistiske formål

Ikke relevant

2006 er første året statistikken offentliggjøres.

Deltaker

Person som i løpet av referanseåret har vært registrert av en kommune som deltaker på et eller flere av kursene i introduksjonsprogrammet.

Kurs

Det sentrale kurset i ordningen er norsk med samfunnskunnskap . Samfunnskunnskapsdelen skal være på et språk deltakeren forstår.

I tillegg til vanlig norskundervisning tilbys også tiltak som er utenom tradisjonell klasseromsundervisning, for eksempel språkpraksis på en arbeidsplass. Språkpraksis er en del av norskopplæringen hvor deltakerne deler av uka utplasseres på en arbeidsplass for å få praktisere norsk språk i autentiske omgivelser.

Tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet kan være arbeidspraksis eller andre tiltak i regi av NAV/Aetat, yrkesprøving , dataopplæring osv. Yrkesprøving er en metode for realkompetansevurdering som dokumenterer både teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter.

Innvandrerbefolkningen består av personer med to utenlandsfødte foreldre: førstegenerasjonsinnvandrere som har innvandret til Norge, og personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet.

Flyktning

De som ifølge Utlendingsdirektoratets flyktningregister har flyktningstatus og har fått oppholdstillatelse i Norge.

Fødeland er hovedsaklig mors bosted da personen ble født.

Landbakgrunn er eget, eventuelt mors, eventuelt fars utenlandske fødeland. Personer uten innvandringsbakgrunn har kun Norge (000) som landbakgrunn. Når begge foreldre er født i utlandet, er de i de aller fleste tilfelle født i samme land. I tilfeller der foreldrene har ulikt fødeland, er det altså mors fødeland som blir valgt.

Kommune er i denne sammenhengen bostedskommunen til programdeltakeren.