Fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler, 2010/2011

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med statistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på data om den enkelte student.

De årlige filene med avsluttet utdanning ligger til grunn for statistikk om fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler. Filene med avsluttet utdanning brukes til å bygge opp registeret over utdanningsnivået for befolkningen 16 år og over, og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Tidligere ble opplysninger om utdanningsnivå innhentet kun ved folketellingene. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Finans- og tolldepartementet og Barne- og familiedepartementet. Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som EU, OECD og UNESCO.

Filene for universiteter og høgskoler blir i etterkant slått sammen med de andre skoleslagene, og til sammen danner de årgangsfilene for fullførte utdanninger.

Statistikklovens § 2-2 og §2-3, og Finansdepartementets delegasjonsbrev av 13. februar 1990.

Data leveres i henhold til EU-rettsakt 1925/1999 , 3711/91 .

Statistikken omfatter utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole.

Universiteter: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger (tidligere Høgskolen i Stavanger (2005)), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges landbrukshøgskole (2005)), Universitetet i Tromsø (inkludert Høgskolen i Tromsø fra 1. januar 2009) og Universitetet i Agder (tidligere Høgskolen i Agder (2007)).

Vitenskapelige høgskoler: Høgskolen i Molde (vitenskapelig høgskole i logistikk fra 2010), Norges Handelshøyskole, Det Teologiske Menighetsfakultetet, Norges veterinærhøgskole, Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo (tidligere Arkitekthøgskolen i Oslo), Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen.

Høgskolene er inndelt i tre hovedgrupper: (1) Statlige høgskoler, (2) Militære høgskoler og (3) Andre høgskoler. Den siste gruppen omfatter Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Politihøgskolen og private høgskoler.

Hovedregelen er at alle fullførte (beståtte) universitets- og høgskoleutdanninger som har en varighet på to år eller mer inngår i statistikken. Hovedtall omfatter imidlertid ikke fullførte doktorgrader. Alle registrerte fullførte utdanninger i perioden 1.okt - 30 sept. utgjør en årgang.

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra de enkelte universitetene og høgskolene. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er med på å danne grunnlaget for statistikken. Opplysninger om doktorgrader hentes inn fra NIFU (Norsk Institutt for studier av Innovasjon, Forskning og Utdanning).

Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsdata fra de ulike utdanningsinstitusjonene. SSB henter inn opplysninger direkte fra universitetene og høgskolene som benytter M-STAS (Mikromaskinbasert STudieAdministativt System) og FS (Felles Studentsystem). Enkelte læresteder benytter egne datasystemer.

Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført maskinell mottakskontroll av utdanningsdataene. Ugyldige dubletter fjernes. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene, og sammenlikner med fjorårets data. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier. I grovkontrollen sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet fullførte utdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets data. Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BEBAS-Navnebasen for å finne de korrekte fødselsnummer. Gyldighetskontrollen sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidelsen av data. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger. I tillegg omkodes også enkelte variabler, som for eksempel alder per 31.12.

Statistikken er basert på opptellinger av antallet fullførte utdanninger.

Hovedregelen er at man ikke kan offentliggjøre tall hvis færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Startåret for innsamling av individbasert statistikk om fullførte utdanninger var i 1973/74, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad.

Fullført/ikke fullført: En person regnes som å ha fullført en utdanning når utdanningsinstitusjonen har utstedt vitnemål eller på en annen måte har godkjent at han/hun har oppfylt de krav som stilles for gjennomføring av vedkommende utdanning.

Foreldrenes utdanningsnivå: Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier: (1) Utdanning på grunnskolenivå , (2) Videregående utdanning , (3) Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år) og (4) Lang høyere utdanning (mer enn 4 år) . Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er 'kort høyere utdanning' betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen Uoppgitt . Se også definisjoner av utdanningsnivået .

Utfall: Angir resultatet for avsluttet utdanning.

Skoleslag: Ved gruppering av skoleslag benyttes den inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 1994.

Eierforhold: Deler skolene inn i statlig, fylkeskommunal/kommunal og privat.

Skolefylke/kommune: er fylket/kommunen der lærestedet har adresse.

Alder: beregnes per 31.desember.