22288_not-searchable
/utdanning/statistikker/barnehager/arkiv
22288
Flere barn med heldagsplasser
statistikk
2003-06-16T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere;Offentlig sektor;Svalbard
no
barnehager, Barnehager, barnehager, private barnehager, offentlige barnehager, ikke-kommunale barnehager, dekningsgrad, deltidsplasser, oppholdstid, minoritetsspråklige barn, flyktningebarnehager, familiebarnehager, åpne barnehager, barnehagepersonell, førskolelærereUtdanning, KOSTRA, Utdanning, Barnehager, Innvandring og innvandrere, Utdanning, Offentlig sektor, Svalbard
false

Barnehager2002

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flere barn med heldagsplasser

Av i alt 198 262 barn i barnehage hadde nær 67 prosent heldagsplass i barnehage, dvs. en avtalt oppholdstid på 33 timer eller mer per uke. Dette var en økning i bruk av heldagsplasser fra 2001 til 2002 på 2,5 prosentpoeng.

Totalt var det 65 872 barn med deltidsplass og 132 390 barn med heltidsplass i 2002. Dette er en nedgang på vel 4 prosent for deltidsplasser og en økning på nær 7 prosent for heltidsplasser. Størst økning er det i bruk av heltidsplasser for aldersgruppen 1-2 år der økningen er på over 8 prosent, eller vel 2 400 plasser.

5 600 nye plasser

Totalt hadde nærmere 198 300 barn i alderen 0-6 år plass i barnehage. Dette var en økning på vel 5 600 eller 3 prosent i forhold til 2001. I tillegg hadde 6 200 et tilbud i åpen barnehage. I alt hadde derfor vel 204 500 barn et barnehagetilbud. Vel 82 000 barn hadde plass i privat barnehage, mens 116 200 hadde plass i en offentlig barnehage. De private barnehagene står derfor for 41 prosent av det totale barnehagetilbudet.

Flest nye plasser for 3-5-åringer

Antall plasser for 3-5-åringene har økt med vel 3 200, mens antall småbarnsplasser for barn under 3 år har økt med inntil 2 400. Ved utgangen av 2002 hadde derfor over 82 prosent av alle 3-5-åringer en plass i barnehage. Totalt for aldersgruppen 1-5 år var dekningsgraden på nær 66 prosent, eller 2,6 prosentpoeng høyere enn året før. Dekningsgrad vil si antall barn i barnehage i prosent av alle barn i en bestemt aldersgruppe.

Dekningsgraden har økt for alle alderstrinnene i hovedmålgruppen (1-5 år). Størst økning var det for 3-åringene, hvor dekningsgraden fra 2001 til 2002 økte med nesten 3 prosentpoeng til nær 77 prosent. Størst dekningsgrad har 5-åringer, med 86 prosent. Dekningsgraden for barn under 1 år holder seg stabilt på omkring 2 prosent. Barn i åpen barnehage er ikke med i disse dekningsgradene.

Endring i bruk av heltids- og deltidsplasser

Antall heltidsplasser, det vil si med avtalt oppholdstid på 33 timer eller mer per uke, har økt med 8 500 til snaut 132 400 siden 2001, mens det har blitt over 2 900 færre deltidsplasser. På landsbasis var derfor 67 prosent av barnehageplassene heldagsplasser. Høyest andel heltidsplasser hadde Svalbard i tillegg til Oslo med omkring 90 prosent. Lavest andel heltidsplasser hadde Oppland med 42 prosent, men også dette er en økning på 4 prosentpoeng fra 2001.

Ansatte øker i takt med barnehageplasser

Ved utgangen av 2002 var det i underkant 55 900 ansatte som til sammen utførte 42 480 årsverk i barnehagene. Dette er en økning i ansatte på nær 4 prosent. Andelen ansatte med førskolelærerutdanning holder seg stabilt på 32 prosent.

Foreldrene betaler 28 prosent

Driften av de kommunale barnehagene finansieres gjennom statsstøtte, kommunale driftsmidler, men også gjennom foreldrebetaling. Ifølge nye tall for regnskapsåret 2002 som SSB har lagt ut på www.ssb.no/kostra, utgjorde foreldrebetalingen for de kommunale barnehagene på landsbasis (ekskl. Oslo) 28 prosent av de totale korrigerte brutto driftsutgiftene. For Oslo utgjorde foreldrebetalingen 27 prosent. En oppholdstime - korrigert for barnets alder og gjennomsnittlig oppholdstid - er beregnet til i gjennomsnitt å koste kommunene 36 kroner å produsere.

Kommunene hadde i 2002 vel 14 000 kroner i netto driftsutgifter i barnehagesektoren per innbygger 1-5 år. Dette tilsvarer 3,5 prosent av kommunenes totale nettodriftsutgifter. 80 prosent av bruttoutgiftene brukes på det ordinære barnehagetilbudet, mens 10 prosent brukes på tilrettelagte tiltak (f.eks. styrket tilbud for funksjonshemmede, spesialtilbud, tospråklig assistanse) og 9 prosent på lokaler.

Tabeller: