Studenter i høyere utdanning kommer i alle aldre, og de studerer på heltid, deltid og over nett. Noen har studiene som hovedaktivitet, andre tar utdanning ved siden av jobb.

Statistisk sentralbyrå har tidligere gjennomført levekårsundersøkelser blant studenter i 1998, 2005 og 2010. I 2021-undersøkelsen er det gjennomført en bred kartlegging av studentenes studiehverdag, bolig og bosituasjon, fysiske og psykiske helse, arbeidsforhold og økonomi. Studenter i høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolestudenter) er inkludert i levekårsundersøkelsen for første gang.

Universitets og høgskolestudentene består i stor grad av unge studenter i heltidsutdanning, og kvinner utgjør 61 prosent av studentene. I fagskolene er flertallet deltidsstudenter (64 prosent), og halvparten av studentene er eldre enn 30 år. Menn er i knapt flertall blant fagskolestudentene.

Fagskolestudentene bruker mest tid på studiene i uken. 6 av 10 heltidsstudenter i fagskolene var på undervisningsstedet stort sett hver dag i 2021, mot 3 av 10 universitets- og høgskolestudenter. Fagskolestudentene har i større grad hatt fysisk undervisning høsten 2021 (78 prosent) enn universitets- og høgskolestudentene (66 prosent). Mens halvparten av fagskolestudentene kjører til undervisningsstedet, reiser halvparten av universitets- og høgskolestudentene kollektivt. 17 prosent av mannlige studenter er forsinket i studiet sitt.

Det er mest vanlig at studentene leier boligen de bor i, og 8 av 10 studenter i alderen 18-21 år leier bolig. Boligproblemer rammer oftest leiere, og 6 av 10 studenter som leier har ett eller flere problemer med boligen (f.eks. fukt, støy). Universitets- og høgskolestudenter leier oftere bolig gjennom en studentsamskipnad sammenlignet med fagskolestudentene. Eldre studenter eier oftere bolig. Blant studentene som eier bolig, har 1 av 3 har fått hjelp av foreldre eller svigerforeldre for å finansiere boligkjøpet.

Siden 2010 har andelen studenter som vurderer egen helse som god blitt betydelig mindre (fra 89 til 69 prosent). 3 av 10 studenter i 2021 har lav tilfredshet med livet, og aleneboende studenter er spesielt utsatt. Unge heltidsstudenter sliter i størst grad med psykiske plager og ensomhet, og igjen er aleneboende spesielt utsatte. Deltidsstudentene, som ofte er eldre, har mindre slike plager. Kvinnelige studenter har oftere langvarige helseproblemer enn menn (17 vs. 9 prosent) og oftere symptomer på psykiske plager (36 vs. 26 prosent).

Flertallet av studentene jobbet høsten 2021, med 9 av 10 deltidsstudenter og mer enn 6 av 10 heltidsstudenter. Universitets- og høgskolestudenter i heltidsutdanning bruker flere timer på betalt arbeid i uken enn tilsvarende fagskolestudenter. 55 prosent av heltidsstudentene med jobb oppgir at de jobber for å dekke nødvendige utgifter til mat og bolig. Mange har også jobb fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til (48 prosent). 8 av 10 fagskolestudenter med jobb har en studierelevant jobb. Sommerjobb er mest utbredt blant de yngste studentene.

Nærmere 9 av 10 deltidsstudenter har arbeidsinntekt som sin viktigste inntektskilde. Blant heltidsstudentene oppgir flesteparten at Lånekassen er deres hovedinntektskilde (63 prosent). 8 av 10 heltidsstudenter og 3 av 10 deltidsstudenter mottar lån og/eller stipend fra Lånekassen. 2 av 10 heltidsstudenter får penger fra foreldrene sine. Studentene har lite økonomisk romslighet, og 47 prosent av studentene har ikke råd til å klare en uforutsett utgift på 20 000 kroner. Enslige studenter med barn er gruppen med størst betalingsproblemer. Fagskolestudenter har i større grad enn universitets- og høgskolestudenter betalingsproblemer.