Rapporter 2019/39

Utdanningsløpet til personer født i 1975, 1985 og 1995

Det norske utdanningssystemet har blitt endret gjennom flere reformer i løpet av de siste tiårene. Men hvordan har utdanningsløp og utdanningsvalg til elever og studenter endret seg over tid?

Denne rapporten følger personer født i 1975, 1985 og 1995 og belyser deres utdanningsløp fra avsluttet grunnskole til høyere utdanning. Rapporten ser også nærmere på overgang til arbeidsmarkedet og inntektssituasjon etter endt utdanning.

En underliggende hensikt med reformene har vært å gi flere tilgang til og øke gjennomføring av både videregående opplæring og høyere utdanning. Vi ser at deltagelse og gjennomføring i videregående opplæring har økt, flere tar høyere utdanning og en større andel oppnår en grad på universitets- og høgskolenivå.

De fleste personene som har avsluttet grunnskole begynner også i videregående opplæring, både i 1975-, 1985- og i 1995-kullet. Før innføringen av rett til videregående opplæring var det vanligere å ha et opphold mellom grunnskole og videregående opplæring, mens blant personer født i 1995 hadde nesten alle direkte overgang.

Med innføringen av Reform 94 og deretter Kunnskapsløftet ble det flere studieforberedende utdanningsprogrammer. I tråd med dette har andelen elever som startet på et studieforberedende utdanningsprogram økt over tid. Selv om andelen menn som velger studieforberedende har økt over tid, er det valg av yrkesfaglige programmer som dominerer blant menn i alle kullene.

Det har blitt vanligere å fullføre videregående opplæring før fylte 24 år, men det er særlig for personer som startet på et yrkesfaglig utdanningsprogram vi finner en slik økning på tvers av kullene, fra 54 prosent blant personer født i 1975 til 70 prosent i 1995-kullet. Dette kan henge sammen med styrket rett til videregående opplæring og flere muligheter for påbygg vg3/VKII.

Det har over tid blitt vanligere å ta utdanning utover videregående opplæring. Fra og med studieåret 1999/2000 var fylkeskommunene forpliktet til å tilby fagskoleutdanning, og fagskoleutdanningen har siden vokst i omfang.

Blant personer med oppnådd studiekompetanse før fylte 22 år, har en stor andel vært registrert i høyere utdanning før de fyller 24 år. Andelen er størst blant personer født i 1995, og det har også blitt mer vanlig å ha direkte overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning. I 1975-kullet er det 36 prosent som har direkte overgang, sammenlignet med 46 prosent i 1995-kullet.

For personer født i 1975 og i 1985 har vi også datagrunnlag for å se på hvor mange som har fullført en grad innen 8 år etter første gangs registrering i høyere utdanning. For 1985-kullet er det både vanligere at studentene har fullført og et større innslag av høyere grader (master og lignende).

Ser vi på overgang til arbeidsmarkedet finner vi at andelen i heltidsarbeid er større blant de unge i 1985- og 1995-kullet sammenlignet med 1975-kullet. Samtidig utjevner forskjellene seg når årskullene blir eldre. Vi ser også at 1985-kullet har høyere median yrkesinntekt enn 1975-kullet. Utviklingen i yrkesinntekten er nærmest parallell frem til fylte 26 år, men forskjellene mellom 1985- og 1975-kullet blir deretter større i favør det førstnevnte kullet.

Om publikasjonen

Tittel

Utdanningsløpet til personer født i 1975, 1985 og 1995

Ansvarlig

Anna-Lena Keute, Biljana Perlic og Henning Holgersen

Serie og -nummer

Rapporter 2019/39

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Oppdragsgiver

Kunnskapsdepartementet

Emner

Høyere utdanning, Grunnskoler, Utdanningsnivå, Videregående utdanning, Fagskoleutdanning

ISBN (elektronisk)

978-82-587-1039-1

ISBN (trykt)

978-82-587-1038-4

ISSN

0806-2056

Antall sider

63

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt