Minoritetsspråk i Norge

I dag finnes det ingen offisiell samordnet språkstatistikk i Norge. Det er heller ingen offentlig registrering av hvilket språk innbyggerne i Norge snakker, eller hvor mange som snakker de ulike språkene.

I dette notatet gjennomgås eksisterende og mulige framtidige datakilder over minoritetsspråk, både internt i SSB og eksternt. Vi konsentrerer oss om de viktigste kildene i henhold til kvalitet og omfang på registreringen. Det er fire administrative systemer/ registre som utpeker seg som relevante når det gjelder eksisterende språkregistrering:

1. Nasjonalt introduksjonsregister (NIR)

2. Grunnskolens informasjonssystem (GSI)

3. Datasystem for utlendingsforvaltning (DUF)

4. Det sentrale folkeregisteret (DSF)

Notatet gir en gjennomgang av disse registrene og beskriver språkvariablene. Deretter vurderes de fire administrative systemene/registrene i forhold til datakvalitet og potensial for å lage språkstatistikk på et befolkningsnivå. Det gjøres en del systematisk registrering av språk i noen etater, og disse kildene gir nyttig informasjon om utbredelsen av minoritetsspråk på et befolkningsnivå. Samtidig er det flere svakheter ved rapporteringen. De kan oppsummeres i fire hovedpunkter: 1) Relevans: Registrering av språk er en lite prioritert oppgave i etatene, og dette påvirker kvaliteten. 2. Datakvalitet: Det finnes ingen standard for hvordan språk skal rapporteres. 3. Kodeverk: Der foreligger ikke et nasjonalt standardisert kodeverk som benyttes på tvers av registrene. 4. Dekningsgrad: Samlet gir registrene kun opplysninger om språk for en liten del av befolkningen.

På bakgrunn av denne gjennomgangen er konklusjonen at det er vanskelig å hente ut god og tilstrekkelig informasjon om språksituasjonen i Norge fra de eksisterende registrene. I notatet diskuteres også alternative fremgangsmåter for å samle inn denne informasjonen.