Karakterer og grunnskolefravær kan påvirke fraværet i videregående

De senere årene har fravær i videregående skole fått økt oppmerksomhet. Fra og med 1. august 2016 ble en fraværsgrense igjen innført i videregående skoler. Den skal bidra til å minske fraværet og motivere elevene til jevn innsats. Oppmerksomheten rundt fravær har blant annet sammenheng med at elever ikke gjennomfører, og at flere faller fra. Ifølge SSBs gjennomføringsstatistikk fullfører omtrent tre av fire elever videregående med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år.

Søkelyset settes ofte på de utsatte gruppene i videregående skoler, for eksempel er gjennomføring i snitt mindre for gutter enn for jenter, og for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram sammenlignet med elever på studieforberedende utdanningsprogram. Dessuten er gjennomføringen mindre for enkelte innvandrergrupper i forhold til den øvrige befolkningen. Denne artikkelen belyser hvordan fraværet er for ulike elevgrupper, og hva sosial bakgrunn, kjønn, innvandrerbakgrunn, grunnskolepoeng og grunnskolefravær har å si.

Nedgang i fraværet etter innføringen av fraværsgrensen

Fraværet i videregående skole har gått ned de siste årene, se figur 1. For skoleåret 2016/17 var medianen for dagsfravær per elev på tre dager, som innebærer en nedgang på fire dager fra fire år tidligere. Medianen for timefravær per elev var i 2016/17 på åtte timer, som er syv timer mindre enn i 2012/13. Etter gjeninnføringen av fraværsgrensen ble nedgangen i fraværet større enn i tidligere år. Fraværet i 2016/17 har gått ned med henholdsvis to dager og fire timer sammenlignet med 2015/16.

Dette tyder på at fraværsgrensen har bidratt til en nedgang i det vitnemålsførte fraværet, men det er for tidlig å trekke konklusjoner om årsaks- og virkningsforhold og hvorvidt fraværet i årene fremover vil stabilisere seg på et lavere nivå enn tidligere.

Størst dagsfravær i Aust-Agder og Sør-Trøndelag

Dagsfraværet i de fleste fylker ligger på tre dager for skoleåret 2016/17, se figur 2. Aust-Agder og Sør-Trøndelag har det høyeste dagsfraværet på fire dager, og Rogaland har det laveste: to dager. Timefraværet er størst i Oslo med 14 timer, mens Sogn og Fjordane, Telemark og Oppland har minst timefravær, seks timer. I en regresjonsanalyse av fravær med alle fylker som forklaringsvariabler blir forskjellen blant fylkene mindre når grunnskolepoeng og grunnskolefravær også er tatt hensyn til. Dette tyder på at ulikt elevgrunnlag er en mulig årsak til noe av fylkesvariasjonen i fraværet.

Minst fravær første året i videregående skole

Når vi sammenligner kurstrinnene, har elevene det første året på videregående (vg1) både minst dagsfravær og timefravær, henholdsvis tre dager og syv timer i median på landsbasis. De ett år eldre elevene, på vg2, har et like høyt median dagsfravær som elevene på vg1, mens timefraværet er en time mer. Avgangselevene på vg3 har det største fraværet: fire dager og elleve timer. For elevene samlet sett er det vanskelig å sammenligne vg3 med de to foregående årene. Dette skyldes at de fleste elevene på yrkesfag er ute i lære etter vg2, og fravær i læretiden blir ikke oppført på vitnemålet. Når det gjelder studieforberedende og utvalgte andre retninger der elevene går både vg1, vg2 og vg3 i skole, er det mulig at manglende motivasjon for enkelte elever vil kunne tilta i løpet av skoleløpet, som dermed kan bidra til større fravær på vg3 enn vg1.

Stor variasjon etter utdanningsprogram

Samlet sett har yrkesfaglige utdanningsprogram mindre timefravær enn studieforberedende utdanningsprogram, men dagsfraværet er det samme. Sett sammen med kurstrinn er mønsteret likt. Fordi mange elever på yrkesfaglig vg3 går ut i lære, har vi valgt å se nærmere på fraværet i vg1 og vg2 fordelt etter utdanningsprogram. I læretiden er lærlinger arbeidstakere og må følge arbeidslivets regler om egenmelding og sykemelding ved fravær.

Det er stor variasjon i fraværet avhengig av utdanningsprogram. For eksempel har medianeleven på vg1 elektrofag to fraværsdager og fire fraværstimer, mens elever på vg1 medier og kommunikasjon studieforberedende har fire fraværsdager og tolv fraværstimer, som figur 3 viser. Fraværet er ulikt på flere av utdanningsprogrammene når vi sammenligner kurstrinn, det vil si elever som går henholdsvis første eller andre året i videregående skole. For eksempel har elever på vg1 naturbruk i median 3 dager og 6 timer fravær på vg1, mens elever på vg2 har 2 dager og 8 timer fravær, se figur 4. Det kan være bakenforliggende årsaker til at fraværet er ulikt mellom utdanningsprogram. For eksempel har utdanningsprogrammene forskjellig krav til karakterer før elevene blir tatt opp på skolen. Dette kan føre til at man får elever med ulike skolefaglige forutsetninger for videregående utdanning.

Sosial bakgrunn påvirker fraværet

I skoledebatten blir gutter noen ganger trukket frem som «skoletaperne» og jenter som «vinnerne» (se f.eks. VG, 2017; Universitetet i Bergen, 2016). Færre gutter enn jenter fullfører videregående, og vår analyse av fravær viser at gutter har et større timefravær enn jenter. Elever med innvandrerbakgrunn har større fravær enn øvrige elever, som har tre fraværsdager og åtte fraværstimer. Blant norskfødte elever med innvandrerforeldre er det bare timefraværet, tolv timer, som er større enn hos elever uten innvandrerbakgrunn. Innvandrere har både det største dags- og timefraværet, med en median på fire fraværsdager og tolv fraværstimer.

Det er også forskjeller i elevenes fravær etter sosial bakgrunn. Elever med foreldre som har universitets- eller høyskoleutdanning, har færre fraværsdager og timer enn elever med foreldre som har grunnskole som høyeste utdanning. Dette kan også henge sammen med at foreldres utdanningsnivå er en medvirkende årsak til elevenes resultater og oppmøte tidligere i skoleløpet. Grunnskolepoeng og grunnskolefravær har mye å si for elevenes forutsetninger ved overgangen til videregående skole.

Fraværet synker med økende grunnskolepoeng

Vår analyse av fraværsdata underbygger at det er en sammenheng mellom grunnskolepoeng og fravær i videregående. Elevene med 10–24 grunnskolepoeng har det største fraværet, 7 fraværsdager og 20 fraværstimer i median. Dette er for eksempel betydelig mer enn fraværet hos elevene med 50 eller flere grunnskolepoeng som har en median på to fraværsdager og 4–5 fraværstimer.

Elever med få grunnskolepoeng kan mangle visse faglige forutsetninger for videregående skole som kan gjøre overgangen fra grunnskole til videregående mer utfordrende. Dette kan påvirke elevenes motivasjon og deres deltakelse i skolen fremover. Samtidig kan grunnskolepoeng ha en sammenheng med grunnskolefravær. Har eleven et stort fravær i grunnskolen, kan dette føre til at han eller hun går glipp av undervisning, og dette kan føre til dårligere karakter i ett eller flere fag.

Jo mer fravær på ungdomsskolen, desto mer på videregående

Det er derfor ikke overraskende at vi også finner en klar sammenheng mellom grunnskolefravær og fravær i videregående skole. I figur 6 har vi sett på dagsfravær i grunnskolen ved å sammenligne det elevene hadde av fravær i tiende klasse på grunnskolen. For eksempel har en elev som har to dager fravær i grunnskolen, to fraværsdager og fem fraværstimer i videregående. En elev med 50–99 dager fravær i grunnskolen har 11 dager og 21 timer fravær på videregående. Vi ser det samme mønsteret for timefravær i grunnskolen.

Det ser også ut til å være en sammenheng når det gjelder type fravær. Elever med større dagsfravær i grunnskolen er i større grad borte mange dager på videregående. Det samme kan sies for timefraværet. Det kan være at årsaken til fraværet er den samme i videregående som i grunnskolen, og dermed er det en større sannsynlighet for at eleven har samme type fravær.

Flere forhold påvirker fraværet i videregående skole

Ofte er det en sammenheng mellom forholdene vi har sett på til nå. For eksempel kan man tenke seg at grunnen til at innvandrere har mer fravær, til dels er fordi de har et dårligere utgangspunkt når det gjelder utdanning enn den øvrige befolkningen. Det meste av undervisningen foregår på norsk, og personer som nylig har innvandret, må lære seg språket for å følge med på undervisningen og lese pensum. Elevene som ikke behersker norsk, får dermed en dobbelt utfordring i videregående skole (Bakken, 2003).

For å belyse hva som har effekt på fraværet i videregående skole, må vi kontrollere for andre forhold som kan påvirke fraværet. Vi har derfor benyttet oss av regresjonsanalyse for å kontrollere for dette. Først har vi kjørt en modell der sosial bakgrunn, kjønn, innvandrerbakgrunn, geografi og utdanningsprogram er forklaringsvariabler. Deretter har vi utvidet modellen ved å legge til variabler som fanger opp elevenes forutsetninger fra grunnskolen: grunnskolepoeng og grunnskolefravær.

Modellene er ikke utfyllende, og det kan være andre forhold som påvirker fraværet i videregående skole. Det kan for eksempel være omstendigheter rundt årsaken til fraværet som ikke er mulig å fange opp gjennom våre data, slik som skoletrøtthet, forholdet mellom lærer og elev, mangel på følelse av tilhørighet, forekomst av mobbing, m.m. (Kjærnsli og Rohatgi, 2016). Dette er mulig å belyse, for eksempel i spørreskjema til elever, lærere eller skoleledere.

Foreldres utdanningsnivå har en sammenheng med fravær

Regresjonsmodellen (modell 1) som bare inneholder variabler for sosioøkonomiske forhold, geografi og utdanningsprogram, forklarer lite – henholdsvis 3 prosent for dagsfravær og 6 prosent for timefravær – av variasjonen i elevenes dags- og timefravær det første året på videregående. Det er likevel en klar retning i sammenhengen mellom flere av forklaringsvariablene og fraværet, og disse er i stor grad utsagnskraftige (statistisk signifikante), slik det kommer frem i tabell 1 og 2.

Jenter har et større dagsfravær enn gutter i modell 1, men et mindre timefravær når vi kontrollerer for andre faktorer. Dette underbygger at de to typene av fravær skiller seg fra hverandre, og at de i noen tilfeller kan knyttes opp mot ulike årsaksmønstre. Både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har mer timefravær enn den øvrige befolkningen i modell 1. Tendensen er imidlertid annerledes for dagsfraværet: Norskfødte med innvandrerforeldre har et mindre fravær enn den øvrige befolkningen når vi tar hensyn til de andre kjennetegnene i modellen, mens innvandrere ikke skiller seg signifikant fra elever uten innvandrerbakgrunn.

Modellen viser også en negativ sammenheng mellom foreldres utdanning og de to typene av fravær i videregående skole. Har foreldrene høyere utdanning, er barna deres mer til stede. Elever i skolefylket Oslo har, når alt annet er likt, mer dags- og timefravær enn elever som går på skole i andre fylker i landet. Det er også en sammenheng mellom utdanningsprogram og fravær i videregående. Med unntak av elektrofag samt bygg- og anleggsteknikk er både time- og dagsfraværet på vg1 statistisk signifikant høyere på de andre utdanningsprogrammene enn det vi finner på studiespesialisering, kontrollert for kjønn, sosial bakgrunn, geografi og innvandrerbakgrunn.

Klar sammenheng mellom fraværet og grunnskolekarakterene

Den andre regresjonsmodellen brukes for å kartlegge sammenhengene når grunnskolepoeng er tilføyd. Modellen kan forklare langt mer enn modell 1, og enkelte av sammenhengene er endret. Fravær i videregående har en klar statistisk sammenheng med grunnskolepoeng, kontrollert for de andre kjennetegnene i modellen. Jo flere grunnskolepoeng, desto mindre fravær på videregående.

Sammenhengen mellom kjønn og timefraværet er endret når grunnskolepoeng er med. Fra karakterstatistikken for grunnskolen vet vi at jenter i snitt har flere grunnskolepoeng enn gutter. Jentene i modell 1 har mindre timefravær enn guttene. Når begge kjønn har det samme utgangspunktet (samme grunnskolepoeng), viser modell 2 at jentene har flere fraværstimer enn gutter.

Både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har et mindre dagsfravær enn den øvrige befolkningen når vi i modell 2 tar høyde for forskjeller i grunnskolepoeng. Sammenhengen mellom innvandrerbakgrunn og timefravær er fremdeles positiv – mer timefravær enn hos elever i den øvrige befolkningen. Men sammenhengen svekkes noe sammenlignet med modell 1. Når vi tar hensyn til grunnskolepoeng, finner vi også at dagsfraværet til elever med foreldre som har universitets- eller høyskoleutdanning, ikke lenger skiller seg statistisk signifikant fra dagsfraværet til elevene som har grunnskoleutdannede foreldre.

Også øvrige sammenhenger mellom foreldres utdanningsnivå og fravær på vg1 er mindre markante enn i modell 1. Når vi har tatt med grunnskolepoeng, har sammenhengen mellom utdanningsprogrammene og fravær i videregående skole i enkelte tilfeller endret retning. For eksempel hadde elever på naturbruk et større timefravær enn elever på studiespesialiserende i den første modellen, men når det er kontrollert for grunnskolepoeng, har disse elevene et mindre fravær enn elever på studiespesialiserende. Dette kan tyde på at grunnskolepoeng er en bakenforliggende årsak til det store fraværet på enkelte utdanningsprogrammer i videregående skole.

Grunnskolefravær styrker forklaringen

I den tredje regresjonsmodellen er dags- og timefravær i grunnskolen inkludert. Dette styrker modellens forklaringskraft ytterligere. Sammenlignet med modell 2 endres ikke retningen på sammenhengen mellom forklaringsvariablene og fraværet, men i enkelte tilfeller endres styrken og den statistiske signifikansen. Fravær i grunnskolen har en sammenheng med fraværet i videregående skole. Elever med mye fravær i grunnskolen har i større grad et betydelig fravær i videregående skole enn elever med null fravær. Grunnskolepoeng og grunnskolefravær henger til en viss grad sammen. Derfor er fraværsforskjeller i videregående mellom elever med ulikt antall grunnskolepoeng noe mindre, men fremdeles signifikant, når vi tar hensyn til at de i gjennomsnitt også har ulikt fravær fra grunnskolen.

Kjønns- og geografiforskjeller i fravær på vg1 reduseres ytterligere når vi kontrollerer for grunnskolefravær. Sammenhengene mellom utdanningsprogrammene og fravær i videregående endres bare i mindre grad sammenlignet med modell 2, men jevnt over blir fraværsforskjellene mellom utdanningsprogram noe mindre når vi tar hensyn til elevenes grunnskolefravær.

Tabell 1. Sammenhengen mellom dagsfravær i videregående skole trinn 1 og kjønn, innvandrerbakgrunn, foreldres utdanningsnivå, fylke, utdanningsprogram, grunnskolepoeng og grunnskolefravær. Logistisk regresjon. 2016/17

Til tabellen

Tabell 2. Sammenhengen mellom timefravær i videregående skole trinn 1 og kjønn, innvandrerbakgrunn, foreldres utdanningsnivå, fylke, utdanningsprogram, grunnskolepoeng og grunnskolefravær. Logistisk regresjon. 2016/17

Til tabellen

Før og etter fraværsgrensen

Når vi lager den samme regresjonen for skoleåret 2015/16, ser vi i stor grad de samme mønstrene som for skoleåret 2016/17. En forskjell er at innvandrere har mer timefravær enn den øvrige befolkningen i modell 3, og at noen sammenhenger ikke er statistisk signifikante. Forskjellen mellom elevene er større i analysene for 2015/16, særlig kan vi se dette når det gjelder grunnskolepoeng og enkelte av utdanningsprogrammene. Disse forskjellene mellom elevgrupper ser altså ut til å ha minket noe i 2016/17.

En mulig årsak er at elevgrupper med høyt fravær er mindre borte fra opplæringen for å få komme under 10 prosent fravær i enkeltfagene, slik at de kan få vurdering eller standpunktkarakter. Det er vanskelig å si om fraværsgrensen er årsaken til nedgangen i fraværet i videregående skole, uten å ha sammenlignet lenger bakover og fremover i tid.